Garden ligg vest av Indre Jårvik, mot syd grensar han til Hamra og Lovraslåtta, mot nord til Sandsfjorden.
Ytre Jårvik var som Indre Jårvik krongods. Ytre og Indre Jårvik vart frå gamalt av rekna som eit bruk. Det som er skrive om Indre Jårvik gjeld òg for Ytre Jårvik. Hadle Larsson Hamra kjøpte desse to bruka ikr. 1690 av oberst Fredrik Gersdorf. Kona til Hadle Hamra hadde før vore gift med Halvar Hamra og hadde med han ei dotter, Inger Halvarsdotter, g. m. Peder Larsson Røykjenes i Vats. Peder Larsson var frå Landsnes. I arveskiftet etter Siri Osmundsdotter Hamra ikr. 1710 skulle Ytre Jårvik saman med anna gods falla til eldste dotter hennar, Inger Halvarsdotter. Ho var død då, så hennar arvepart tilfalt sonen, Lars Pederson Røykjenes. Lars Pederson var då soldat i Kongens teneste og døydde som soldat nokre år etter. Faren Peder Røykjenes arva son sin.
I 1722 selde Peder Røykjenes Ytre Jårvik 18 m. sm. til Kristen Gudmundson Bergeland. I arveskiftet etter Kristen Bergeland i 1758 vart Ytre Jårvik saman med anna jordegods utlagt dottera, Anna Kristensdotter, g. m. Ola Gudmundson Håland i Erfjord. I 1769 selde Ola Råland Ytre Jårvik til oppsitjaren der, Jakob Øysteinson, for 100 rd. Skjøte dat. og tgl. 2. nov. 1769. Frå då har brukar og eigar vore same mann.
Etter matrikkelen frå 1668 har Ytre Jårvik matr.nr. 85, 1 pd. sm., de Gjedders gods. Sår 1 tn. korn. Før hest og 5 kyr. Der er eindel sag og hustømmer, nok av brennevedskog. Ein kvernstad til eige bruk. Vart sett i landskyld 1 pund smør, leidang 3 kalvskinn, tiende 1 spann korn, småreidsla 3 skilling.
Om matrikkelutkastet frå 1723 sjå Indre Jårvik.
I ny matrikkel 1838 får Ytre Jårvik matr.nr. 23, løpenr. 87. Den gamle matrikkelskylda 18 m. sm. vart då til 1 dl. 3 ort 6 sk.
Etter matrikkelen 1851 får Ytre Jårvik matr.nr. 2 løpenr. 2.
I førebuinga til ny matrikkel som tok til i 1863 vart Ytre Jårvik vurdert
såleis: Ytre Jårvik matr.nr. 2, eigar Lars Jårvik, skyld 1 dl. 3 ort 6 sk.
Sår 4 tn. havre og haustar 17 tn. 4 tn. poteter og haustar 17 tn. Før 1
hest, 3 kyr, 1 ungnaut og 30 sauer. På husmannsplassane sår dei 1/8 tn.
havre og 2 5/8 tn. poteter, haustar 3 ¾ og 10 ½ tn. Før 1 ku og 1 ungnaut.
På Ytre Jårvik var det 12 mål åkerland og 25 mål engslått. Innmarka
vurdert til 309 spd. Frådrag for lite dyrkningsjord. På husmannsplassane var
det 12 mål jord som vart vurdert til 43 spd. Tillegg for lett åkoma til 34
spd. Frådrag for tung å vinna 34 spd. Tillegg for beite 125
spd. Skogen til 330 spd. Vassfall 10 spd. Heile brukets verdi 795 spd. Framlegg til ny matr.skyld 2 dl. 31 skilling.
Resultatet vart matrikkelen av 1886: Ytre
Jårvik gardsnr. 33, bruksnr. 1. Ny matr.skyld 4 mark 5 øre. Likeeins i 1906.
Ytre Jårvik har alltid vore einmannsbruk, bortsett frå nokre år i midten av 1800 talet då garden vart delt i to bruk, men vart snart etter slått saman til eit bruk att.
Frå første halvpart av 1600 talet ser det ut til det er same brukar båe Jårvikgardane. Først ikr. 1640 kan me skilja mellom brukarane i Ytre og Indre Jårvik. Om dei første brukarar sjå Indre Jårvik.
59 år i 1666, bygslar 18 m. sm. i Jårvik i 1638. I lensrekneskapen
1639/40 står det: «Den 12. desember
har jeg leiet Henrik Ottøen 18 m. sm. i Jårvik og gården å oppbygge. Gav
6.rd» I tredjeårsbygsla seinare betalar Henrik Ottøy for både Ytre og
Indre Jårvik ½ l. sm. Truleg har Henrik Erikson helst budd på Ottøy og har
nytta lotbrukarar i Jårvik. I 1666 bur han i Ytre Jårvik, men i 1670 er han
attende i Ottøy. Det året skriv lensherre Below til han at eigarane av
Ottøy ikkje vil ha han buande der, og ber han flytta til sin eigen leigegard
Jårvik. Om Henrik Erikson sjå Ottøy.
brukte Ytre Jårvik etter Henrik Erikson. Han er gift med ei søster av
Anfinn Knutson i I. Høyvik.
Me kjenner ikkje mykje til barna etter Kjell Jårvik. Ein son var Gunnar Kjellson som budde i Stavanger. Han døydde på Hidlekalven då han med kona var på reis attende til Stavanger i 1729. I kyrkjeboka for Sjernarøy står det 24. sept. 1729: «Gravlagt Gunnar Kjellsen, født i Liarvik (Jårvik) a Jelse sogn. Kom i ekteskap med sin etterlevende enke Elen Andersdtr. og har bodd med henne i Stavanger i 25 år 8 md. og 3 uker. Har avlet tilsammen 4 drengebarn. De 3 er i Guds gjemme. Har levet her i verden 55 år 2 md. 3 uker. Døde på Hidlekalven da han med sin hustru var på reis til Stavanger!»
f. ikr. 1663, bygsla Ytre Jårvik ikr. 1696. Han var frå Midvik i Sand,
men far hans, Svein Olson, var frå Bergenhus len og var litt av ein farande
fant, Store Svein var han og kalla. Etter at sonen kom til Jårvik fekk faren
bu i Grønnevik u. Jårvik.
I 1706 stemner Sr. Gunbjørnsen Store Svein og son hans Per Jårvik fordi dei hadde stole tømmer frå han. Truleg var det rektømmer som er kome rekande frå Sand. 5 stokkar hadde dei drege på land i Midvik og den 6. flaut på sjøen, vitnar Per og Ola Sand. Då dei ei stund etter kom til Midvik hadde dei skore opp alle 6 stokkane til stavbutt.
Per Sveinson gift 1696 med Malena Persdotter. Barn:
Per Sveinson er flytt frå Jårvik før 1710.
bygsla Ytre Jårvik i 1710 av Ola Olson Hamra. (Ola Olson var gift med enka
etter Hadle Hamra).
I ekstraskattelista frå 1711 er han oppført med kona, men ingen barn. Han
brukte garden til 1726. Då har han levert garden til Ove Nilsson og sett seg
i folga. I 1727 stemnde han Ove til tinget. Det er eit naust og kvernhus som
Ola Jonson sjølv har sett opp og som han meinte han åtte, men Ove har teke
dei i bruk og vil ikkje betala for dei. Dessutan har ikkje Ove betalt folga
korkje for 1726 eller 1727. Det var 2 tn. havrekorn og for til 1 ku og 6
sauer.
Ove møtte ikkje på tinget og saka vart utsett. Truleg er det kome til
forlik, saka kom ikkje opp att.
f. 1690, son av Nils Person som ei tid hadde bruka ein part av Fuglestein
og seinare budde på Flåta u. Erøy, kom til Jårvik i 1726.
Ove Nilsson gifte seg i 1716 med Kari Torresdotter. Dei budde i Lervik u. Erøy. Ho døydde i 1723 og let då etter seg barna:
Ove gifte seg oppatt i Sjernarøy i 1725 med Berta Persdotter. Ho tente då på Nesheim. I annet ekteskap ei dotter d. Kari f. 1727. Ove Nilsson er ofte kalla Ove snekker. Han døydde i 1732.
gifte seg med enka i Ytre Jårvik Berta
Persdotter i 1733. I 1734 får han bygselbrev på 18 m. sm. i Jårvik av
Kristen Bergeland.
Elling Jårvik møtte som lagrettesmann i 1735 og 1736, seinare ser me ikkje meir til han og han er truleg flytt frå Jårvik før 1740.
f. 1716, son av Nils Olson Indre Jårvik, bygsla Ytre Jårvik etter Elling
Olson. Han gifte seg ikr. 1740 med Magnhild
Sjursdotter. Ho døydde i 1761, 62 år gamal. Ho let då etter seg sonen
Nils Larsson, f. 1746. Nils budde seinare på Skeie i Sand og var g. m.
Sigborg Olsdotter Prestegards Nådland.
Lars Nilsson gifte seg oppatt i 1762 med Kari Mortensdotter Holmane u. Ropeid. Ho hadde før tent i Indre Jårvik hjå mor og stefar til Lars.
Under Indre Jårvik er nemnd at Lars Ytre Jårvik kjøpte Indre Jårvik i
1759 til sonen Nils Larsson. Men Lars Nilsson bygsla I. Jårvik til Lars
Levardson med det atterhald at når Lars Nilsson eller sonen ville overta
bruket skal Lars Levardson flytta der i frå og få att dei 10 rd. han hadde
betalt i førstebygsel. Indre Jårvik vart seinare seld til Lars Levardson.
Lars Nilsson vart grl. 18. nov. 1768. Han let då etter seg enka Kari Mortensdotter og barna:
Enka Kari Mortensdotter g. 2. g. m. enkemann Jakob Øysteinson Israelneset.
f. 1732, frå jelsaneset, hadde
før budd i Israelneset, då g. 1757 m. Liva Olsdotter. Ho døydde i 1769.
Jakob gifte seg då same året med enka i Ytre Jårvik Kari
Mortensdotter og flytte til Jårvik.
I 1769 får Jakob kjøpa Ytre Jårvik av Ola Gudmundson Håland som då åtte garden. Prisen var 100 rd.
Jakob Øysteinson hadde tri barn med Liva Olsdotter:
Med Kari Mortensdotter hadde han barna:
Jakob Øysteinson døydde i 1788. Han let då etter seg dei to sønene i første ekteskap, enka Kari Mortensdotter og dei tri døtrene hennar, Liva, Ingeborg og Kari.
Enka Kari Mortensdotter g. 3. g. m. enkemann Osmund Olson Kalvikneset. Det er skifte etter Kari Mortensdotter i 1803.
f. 1759, eldste son av Jakob Øysteinson, overtok Jårvik Ytre i 1785.
Kjøpesumen var den same som faren hadde gjeve, 100 rd., og dessutan folga til
foreldra.
Ola Jakobson gift 1789 med Anna Torgilsdotter Kjølvik. Ola og Anna sat med garden til 1829. Då let dei sonen Jakob få skjøte og sette seg i folga. Barn:
Anna Torgilsdotter døydde i 1833, 73 år gamal, Ola Jakobson i 1847, 88 år gamal.
f. 1790, får skjøte på Ytre Jårvik i 1829. Han betalte 200 spd. og
folga til foreldra.
Jakob Olson vart g. 1830 m. Marta Andersdotter Nevøy, dotter av Anders Jonasson Nevøy. Ho var då 28 år gamal. Kjenner berre ei dotter
I 1853 delte Jakob Olson garden i to like partar med ei skyld på 4 ort 3 sk. på kvar. Han selde den eine parten til Knut Torbjørnson Lovraslåtta for 525 spd. Den andre parten til broren Torbjørn Torbjørnson Lovraslåtta for same pris.
Jakob Olson døydde hjå dotter si i Høyvik i 1875, 85 år gamal. Marta Andersdotter bur og hjå dotter si i 1875, bur i Seljestadstova.
Lovraslåtta, f. 1812, son av Torbjørn Sveinson, vart i 1842 g. m. Brita
Larsdotter Føljesvoll, f. 1809. Dei budde ei tid på Lovra, hadde eit
bruk der, men kjøpte halvparten av Ytre Jårvik i 1853. I 1863 kjøpte han av
bror sin halvparten av hans bruk i Ytre Jårvik (sjå nr. 12). I 1865 selde
han til Lars Haldorson Kjølvik. Knut og kona reiste då til Amerika.
Lovraslåtta, f. 1814, kjøpte i 1853 andre halvpart av Jårvik Ytre.
Torbjørn delte bruket sitt i 1863 1 to like partar. Den eine selde han til
søsterson sin Torbjørn Omundson, den andre parten selde han til bror sin
Knut (nr. 11). Pris for kvart bruk 200 spd.
Torbjørn kjøpte då Gjerde på Jelsa, men makebyter straks etter med enka i Indre Jårvik og flytte dit. I 1865 selde han I. Jårvik til Lars Larsson Føljesvoll og reiste med kona til Amerika. Kona var Marta Henriksdotter As i Erfjord, f. 1798.
f. 1830, son av klokkaren Omund Thomson og kona Sønnøve Torbjørnsdotter
Lovraslåtta, vart i 1857 g. m. Helga
Hansdotter Lovraslåtta. Dei budde først i Lovraslåtta der far til Helga
då var husmann. I 1863 får han kjøpa 11, av Ytre Jårvik av morbror sin.
I Jårvik budde dei i to år. Selde så bruket sitt til Lars Haldorson Kjølvik. Torbjørn Omundson reiste til Hjelmeland og kjøpte eit bruk der.
Kjølvik, f. 1822, son av Haldor Larsson Kjølvik, vart i 1848 g. m. Ragnhild
Kristoffersdotter Hervik i Tysvær, f. 1819, stedotter til Holger
Bjørnson Askvik.
Lars og Ragnhild budde dei første åra på eit bruk av Randistova på
Hebnes, Myra. I 1865 kjøpte han Ytre Jårvik av dei to oppsitjarane som då
budde der. For Knut Torbjørnson sin part gav han 900 spd. For Torbjørn
Omundson sin part 280 spd.
Lars Haldorson tok del i det politiske liv i bygda og var ei tid varaordførar, møtte og eit år på fylkestinget. Barn:
I 1884 skjøtte Lars Haldorson garden over på sonen Kristoffer Larsson.
f. 1855, får skjøte på Ytre Jårvik i 1884. Kjøpesum 3 200 kr. og folga
rekna i 5 år til 800 kr.
Kristoffer Jårvik g. m. Berta Ragnhilde Andersdotter Lovra, f. 1857. Barn:
f. 1891, g. m. Hilda Gautesdotter Soland,
er bonde i Jårvik etter faren.
Plassen ligg i skiftet mellom Jårvik og Hamra i Erfjord. Både Hamra og Jårvik eig i Aredalen. Det er mogeleg at det har vore to husmenn ei tid i Åredalen, då ein under Jårvik og ein under Hamra. Men oftast budde det berre ein mann som bygsla plassen av Jårvik og Hamra. I Erfjordboka har Magnus Våge teke med husmennene i Aredalen. Eg tek difor her berre dei som seinare har hatt tilknytning til Jelsa.
Tyskevik u. Hamra, g. 1810 m. Brita
Gautesdotter Jelsavågen, budde først ei tid i Tyskevik, men flytte
seinare til Aredalen. Kjenner ein son til Knut og Brita:
Dessutan hadde Brita ei dotter med Lars Hadleson Hamra:
Knut Knutson døydde i Aredalen 1855, 85 år gamal.
f. 1815 (17 a), g. 1837 m. Kirsti
Larsdotter, f. 1808, truleg dotter til Lars Larsson Jårvik Indre (sjå
der nr. 9 c), busette seg i Aredalen. Barn:
Knut Knutson døydde i 1850, 35 år gamal, Kirsti Larsdotter i 1862, 54 år gamal.
f. 1840, son av klokkar Omund Thomsen på Jelsa, g. 1864 m. Ragna
Reinertsdotter Tengesdal i Sand, busette seg i Åredalen, I 1875 fødde
dei i åredalen 1 hest, 2 kyr, 1 ungnaut, 23 sauer og 24 geiter. Sådde 1 tn.
havre og 2 tn. poteter.
Ragna døydde i 1877 og let etter seg barna:
Bjørn Omundson g. 2. g. 1878 m. Anna Olsdotter Tengesdal. Barn:
Bjørn og Anna flytte frå Aredalen i 1880, kjøpte då Østabø i Sand og busette seg der.
Foss i Suldal, f. ikr. 1814, var g. m. Kari
Jakobsdtr. Ramsfjell i Hjelmeland. I 1859 kjem til dei Jelsa og bygsla då
Grønnevik u. Jårvik. Barn me kjenner:
Kari Jakobsdotter budde som enke i Grønnevik i 1875.
f. 1811 i Bjørnevik i Sand, g. 1836 m. Anne
Margrete Olsdotter Jårvik, dotter av Ola Jakobson Jårvik Ytre. Dei slo
seg ned på Eikeflåta og rydda seg ein plass der. Barn:
Tore Torkelson døydde i 1874, 64 år gamal. I 1875 bur Anna Margrete Olsdotter som enka på Eikeflåta og lever av å spinna garn. Ho har dottera Anna heime.
Øvrebø, f. 1852, g. m. Anne Oline
Johannesdotter Kvernevik u. Berakvam, f. 1868, bygsla Eikeflåta i 1894.
Per bur på Eikeflåta i 1900, er husmann, tømmerhoggar og bøkker. Barn:
Anne Oline Johannesdotter døydde på Jelsa hjå dotter si Serina i 1960, 93 år gamal.