Garden ligg aust av gardsnr. 28 på nordsida av Sandsfjorden. Åserød Ytre var bondegods på 2 pund smør i skyld.
Jon Jonson Tøtland i Hjelmeland hadde ikr. 1603 kjøpt Ytre Åserød av Torbjørn Tysk på Nedstrand går det fram av eit oppgjer på tinget i Hjelmeland 23. nov. 1619.
«Jon Foss tiltalte Torbjørn Thydsch
på Nedstrand for et kjørlag smaler han ham har skyldig været på en 16 års
tid, samt med 1 mark årlig leie derav. Imot hvilket Torbjørn svarte og
vedgikk skylden, berettet derhos at Jon Tøtland hadde kjøpt Åserød av ham,
og i samme betaling lovede han å utlegge samme smaler til hans far Jon Foss,
og det er for en seksten år siden. Er for rette avsagt at forn.te Torbjørn
tydsch bør betale forn.te Jon Foss samme kjørlag smaler med sin leie innen
månedsdag heretter, og han siden å stevne og kalle Jon Tøtland for hvis
løfte han skal ha lovet og ikke etterkommet. Siden gåes derom hvis rett
er.»
I 1617 står Jon Tøtland som eigar av ½ 1. sm. i Åserød. I leidang betalte han 1 geitskinn og 1 skilling. Matr.skylda er her oppført med ½ 1. sm. kanskje ved ei feilskriving. Alltid seinare er Ytre Åserød oppført med 2 pd. sm. i skyld.
I skiftet etter Jon Tøtland i 1628 gjekk godset i Åserød over til Lars Larsson Opsal i Vikedal som var gift med dotter til Jon Tøtland, Marita Jonsdotter.
Lars Larsson Opsal pantset godset i Åserød, 2 pd. sm., til Johannes Asmundson Stokka i Vats for eit lån på 60 rd. Pantebrevet dat. Opsal 4. okt. 1635. Pantet vart nok aldri innløyst, så Åserød kom frå då av til å høyra til Stokkagodset.
Då dotter til Johannes Stokka, Kari Johannesdotter, gifte seg med Ola Åsmundson Vormestrand har ho nok fått Åserød i heimanfylgje. Ola Vormestrand eig seinare Åserød.
I skiftet etter Ola Åsmundson Vormestrand arva dotter hans Eli Olsdotter m. a. godset 2 pd. sm. i Åserød. Eli Olsdotter var g. m. Stein Sivertson Jelsa, soneson til lensmann Stein Jelsa. Dei selde godset i Ytre Åserød i 1694 til Hadle Larsson Hamra i Erfjord.
Ei dotter til Hadle Hamra, Birgit Hadlesdotter, arva Åserød etter faren. Ho var g. m. Lars Danielson Gismarvik. Lars Danielson brukte og Ytre Åserød ei tid etter 1700 talet. Me kan difor seia at etter 1700 talet har brukar og eigar for det meste vore same person. Før hadde det berre vore leiglendingar på garden. Men også etter at Lars Danielson var flytt frå garden sette han inn leiglendingar. Både i 1711 og 1715 bur det leiglendingar i Ytre Åserød.
Lars Danielson Hamra, som han då kalla seg, selde Ytre Åserød i 1723 til Ola Olson frå Vikedal. Han brukte garden sjølv til han selde Ytre Åserød til oppsitjaren i Indre Åserød i 1728. (Sjå brukarar).
Etter matrikkelen 1668: Ytre Åserød, ½ 1. sm. odelsgods. Sår 2 tn. korn. Før hest og 6 naut. Har kvernstad og brenne det huset treng. Vert som før sett i ½ 1. sm. i landskyld, leidang 1 geitskinn og 3 kalvskinn, tiende 2 spann korn, småreidsla 4 skilling.
I det sjømilitære manntal 1706: Ytre Åserød 2 pd. sm. 1/9 soldatlegd. Bondegods. Lars Danielson Gismarvik i Avaldsnes eig og brukar garden.
Etter matrikkelutkastet 1723: Ytre Åserød, 2 pd. sm. Sjølegd (militært). Skog til husvøling. Tung å vinna. Ola sår 3 tn. og haustar 12 tn. korn. Før hest, 6 naut og 12 sauer.
Etter gamalt var matr.nr. på Ytre Åserød 75. 1 matrikkelen frå. 1838 får Ytre Åserød matr.nr. 90, løpenr. 27. Den gamle skyld 2 pd. sm. vart då sett til 2 dl. 4 ort 11 skilling. I 1851 matr.nr. 75, løpenr. 180.
I førebuinga til ny matrikkel 1863 vart Ytre Åserød vurdert såleis:
Ytre Åserød, matr.nr. 75, eigar og brukar Jakob Jakobson, gamal skyld 2 dl. 4 ort 11 sk. Sår 4 tn. og haustar 20 tn. havre, 3 ½ tn. poteter og haustar 16 tn. Før hest, 5 kyr, 2 ungnaut og 20 sauer. 9 ½ mål åkerland, 16 ½ mål engslått. På husmannsplassane sår dei 1 ½ tn. havre og haustar 6 tn. 2 tn. poteter og haustar 10 tn. Før 1 ku, 1 ungnaut og 8 sauer. Innmarka vurdert til 385 spd. Husmannsplassar 8 mål vurdert til 53 spd. Tillegg for lett å koma til 85 spd. Tillegg for lett å bruka 43 spd. Beite vurdert til 103 spd. Skogen til 286 spd. Vassfall 9 spd. Heile bruket vurdert til 965 spd. Framlegg til ny skyld 2 dl. 89 skilling.
Resultatet var matrikkelen av 1886: Ytre Åserød, gardsnr. 29 av skyld 4
mark 39 øre.
Matrikkelen av 1906 var utan forandring som i 1886.
Ytre Åserød har alltid vore einmannsbruk. I slutten av 1800 talet kom det til eindel husmenn og strandsitjarar.
Det er heller lite me veit om brukarane i Ytre Åserød på 1600 talet. Det
er berre namnet på dei fleste me har. Det var leiglendingar på bondegods og
hadde ofte ingen bygselsetel.
er nemnd i lensrekneskapen frå 1603 til 1611.
er og nemnd i 1603.
er nemnd i 1611 (saman med Paul). Likeeins i 1617 og 1620.
nemnd frå 1625 til 1629.
nemnd frå 1633. Han bur der òg i 1645 med kona, 1 dreng og 1 gjenta.
Likeeins brukar han Ytre Åserød i 1649.
bur og brukar Ytre Åserød i 1666. Han var då 43 år gamal.
f. ikr. 1630, var komen til
Ytre Åserød ikr. 1670. Han eig i 1670 21 m. sm. i Vormestrand, så han må
vera av Kristenfolket på Vormestrand. Kristen bur der òg i 1701, har då
ingen søner.
Kristen var gift med ei enka, Birgit Osmundsdotter. Det er skifte etter henne i 1686. Ho let då etter seg barna:
Truleg har Kristen vore gift før. Det er mogeleg at Halvar Kristenson, f.
ikr. 1666 i Stavanger, men i 1706 busett Hamborneset u. Jårvik, er son hans.
Gismarvik i Avaldsnes, f. ikr. 1662, hadde arva Ytre Åserød med andre
kona si, Birgit Hadlesdotter Hamra. Lars budde først i Gismarvik der Birgit
Hadlesdotter døydde. I 1706 bur han i Ytre Åserød.
Lars Danielson var første gong g. m. Siri Gudmundsdotter Ile i Vats. Med henne hadde han barna:
Lars Danielson gifte seg andre gongen med Birgit Hadlesdotter Hamra. Dei budde då på Gismarvik. Barn med henne:
Lars Danielson gifte seg tredje gongen med Lukretia Olsdotter Kjøllevik i Strand. Dei var i ætt i 2. og 3. ledd. Med henne ein son
I Ytre Åserød budde han til ikr. 1711. Då døydde vermor hans på Hamra og Lars Danielson flytte dit.
sette Lars Danielson inn som leiglending i Ytre Åserød i 1711. Der bur
han same året med kona og to barn. Mange år budde han ikkje der.
bur der i 1715. Kjenner ikkje noko til han.
f. 1696 på Førland i Vikedal, kjøpte Ytre Åserød av Lars Hamru i 1723.
Han gav 120 rd. for garden. Skjøte dat. 3. jan. og tinglese 17. mars 1723.
Ola Olson busette seg i Ytre Åserød og brukte garden til 1728. Då selde han til Tormod Indre Åserød for 140 rd. Ola Olson fekk same år skjøte på odelsretten og bunestadrett over 1 ½ 1. sm. i Byrkjeland i Imsland og flytte dit.
Ola Olson var g. m. Katrina Johannesdotter Byrkjeland, dotter til Johannes Ormson Barn:
Det er skifte etter Ola Olson i 1749. Enka Katrina Johannesdotter gifte seg oppatt med Bjørn Tormodson Våga. Skifte etter Katrina på Våga i 1759.
Tormod Johannesson Indre Åserød kjøpte ytre Åserød i 1728. Då var
ingen av sønene hans så vaksne at dei kunne overta Y. Åserød og garden
vart nokre år leigd bort.
er brukar av Y. Åserød i 173 1. Truleg den same som det er skifte etter
på Bratland i 1736. Han let då etter seg barna:
I. Åserød, f. 1719, overtok Y. Åserød då han vart vaksen nok til det,
truleg ikr. 1735. Han bruka Y. Åserød til 1755. 1 skiftet etter mor hans i
1758 får Johannes Tormodson skjøte på 1. Åserød og flytte dit. Sjå
Indre Åserød.
f. 1723, bror til Johannes, overtek samstundes (1758) Ytre Åserød.
I skiftet etter mora si i 1758 arva han 1 pd. sm. i Ytre Åserød. I 1762 skjøter broren, Johannes I. Åserød, 1 pd. sm. i Y. Åserød over til Sevat. Sevat brukar og eig Ytre Åserød og. dessutan 1/3 av I. Åserøds bordsag.
Sevat vart ikr. 1752 g. m. Anna Osmundsdotter Kjølvik, f. 1727 (Kjølvik 9 a og 10). Dei brukte då ein part av Kjølvik fram til 1758 då dei flytte til Y. Åserød. Barn:
Anna Osmundsdotter Åserød døydde i 1789. Sevat Tormodson i 1802. 1 skiftet etter Sevat er det barna til dei to brørne hans som er arvingar.
frå Romsbotn, f. ikr. 1750, vart i 1780 g. m. Anna Senatsdotter Åserød. Dei overtok Ytre Åserød same året.
Anna arva etter mor si 1 pd. sm. i garden. Resten, 1 pd. sm., åtte faren. Men
Anna og Ola brukte heile garden. To barn hadde dei, Sevat og Lars, men dei
døydde som spebarn.
Ola Osmundson døydde i 1791, og enka Anna Sevatsdotter gifte seg året
etter med Jakob jakobson Hebnes. Då kjem den ætt inn på Ytre Åserød som
set på garden den dag i dag.
Hebnes, f. 1764, (sjå Hebnes Litlestova nr. 10), vart i 1792 g. m. enka
Anna Sevatsdotter Y. Åserød. Ekteskapet var barnlaust. Då Anna Senatsdotter
døydde i 1799 var faren Sevat Tormodson einaste arving utanom enkemannen
Jakob Jakobson. Jakob arva ½ pd. sm. i buet etter kona: Men same året
skjøter verfaren Sevat Tormodson 1 ½ pd. i Åserød over på Jakob jakobson
som frå 1799 eig heile garden. Fjerdeparten av 1. Åserøds bordsag fylgde
med i handelen. Seinare, i 1815, kjøpte Jakob endå ein part i Åserød sag,
så han då åtte tredjeparten i saga.
Jakob Jakobson gifte seg oppatt i 1800 med Astrid Trulsdotter Nevøy, f. 1782, dotter til Truls Hadleson Kalvik (sjå Kalvik nr. 6 d). Barn:
Det er skifte etter Jakob Jakobson i 1815. Han let då etter seg enka Astrid Trulsdotter og dei ovanfor nemnde barn. Av fast gods i buet var 2 pd. sm. i Ytre Åserød og 1/3 av 1. Åserød bordsag, alt vurdert til 1033 rd. Av lausøyra elles let han etter seg 1233 rd. Buet var samla på 2 266 rd. Det faste jordegods vart utlagt enka 1 pd. sm., sonen Jakob 8 m. sm. og kvar av døtrene 4 m. sm.
Enka gifte seg oppatt i 1816 med Paul Knutson Østerhus.
Østerhus i Erfjord, f. 1792, vart i 1816 g. m. enka Astrid Trulsdotter. Paul var halvbror til Johannes Knutson som var
gift med dotter til Astrid (16 a). Barn:
Paul og Astrid gav frå seg garden i 1829 og sette seg i folga. Paul var då 37 år og Astrid 48 år. Astrid Trulsdotter døydde i 1863. Skifte 11. juli same år. Då gifte folgemann Paul Knutson seg oppatt med enka Helga Knutsdotter Underbakke i Suldal. Paul Knutson døydde i 1880, hadde då vore folgemann i over 50 år. På sine gamle dagar var han blind.
f. 1807, overtok farsgarden sin i 1829. Han får då skjøte av stefaren
Paul Knutson og av verbroren Johannes Knutson på 1 pd. 4 m. sm. i Y. Åserød
og 7/36 av 1. Åserød bordsag for 200 spd. Sjølv hadde han arva etter faren
8 m. sm. i Y. Åserød og 1/18 av I. Åserød bordsag. I 1844 får han skjøte
på resten av søstrene Torborg, Brita og Astrid på 12 m. sm. for 100 spd.
Han åtte då heile garden og 1/3 av bordsaga.
Jakob Jakobson vart i 1830 g. m. Guro Torgilsdotter Ropeid, f. 1808. Ho døydde 13. des. 1842. Det er skifte etter henne 15. januar 1844. 1 skiftet vart garden Y. Åserød og 1/3 av 1. Åserød bordsag utlagt enkemannen for 400 spd. Barn:
Jakob Jakobson gifte seg oppatt i 1844 med Anne Margrete Osmundsdotter Beita u. Marvik, f. 1822. Med henne hadde han barna:
Jakob Jakobson døydde i 1889, 82 år gamal. Anne Margrete Osmundsdotter lever i 1900.
f. 1839 (18 c), overtok truleg Ytre
Åserød ikr. 1870. Gift 1. g. m. Guro
Sveinsdotter frå Rønnevik i Imsland, f. 1838. Truleg hadde dei ikkje
barn. Ho døydde i 1879. Torgils Jakobson g. 2. g. m. Åsa -Ågesdotter frå Lovernes, f. 1851. Barn:
Torgils og Jakob d. y. kjøper i 1886 Rønnevik av eldste bror Jakob Jakobson (18 a). Ein plass u. Rønnevik kalla Espevik skal den då umyndige dotter Brita Jakobsdotter ha odelsfritt og far hennar, Jakob Jakobson, skal ha full fridom til å bruka plassen. Rønnevik vart same året seld til Tormod Tormodson i Åserød.
Både Torgils og Åsa lever og har garden i 1900.
Det var i grunnen berre ein plass u. Y. Åserød som det var jord til. Det var Ytre Åserøddalen. Men der budde fleire strandsitjarar som hadde sitt yrke med fiske og sjøbruk.
f. ikr. 1784, frå Håla u. Fuglestein, vart i 1806 g. m. Mari Nilsdotter Stølen u. Marvik. I 1810 får dei bygsla Y.
Åserøddalen av Jakob jakobson. Barn:
Mari Nilsdotter døydde i 1825. I 1829 gifte Ola Rasmusson seg oppatt med Malena Larsdotter Refsekra u. Marvik, f. 1800. Barn:
Ola Rasmusson døydde i 1854, Malena Larsdotter i 1867.
(20 b), f. 1810, bygsla plassen etter faren. I
1834 vart han g. m. Torborg Olsdotter Jelsaneset,
dotter til Ola Larsson. Ho døydde i 1835, 37 år gamal.
Nils Olson giftet seg i 1841 med Marta Sveinsdotter Øvrebø, f. 1821, dotter av Torborg Isaksdotter Øvrebø og Svein Olson Breivik u. Lovra.
Kjenner berre ein son, Ola Nilsson f. 1855. Han er heime og hjelper faren i 1875. Då før dei i Åserøddalen 2 kyr, 1 ungnaut og 10 sauer. Sår 1 tn. havre og 2 tn. poteter.
I året 1900 levde Marta Sveinsdotter som enke i Åserøddalen, er då 80 år gamal.
f. 1855, son til Nils Olson (21), vart i 1878
g. m. Marta Udmundsdotter frå
Røldal, dotter av Udmund Halvarson. Ola Nilsson var snekker og budde i
Åserøddalen. Barn:
f. 1832 (20 e), slo seg ned i Åserødsjøen
då han i 1863 gifte seg med Ase
Elisebet Nilsdotter Ara u. I. Åserød, f. 1839. Jonas dreiv fiske og
hadde ei jekt han reiste med. Han døydde i 1870. Ase Elisebet lever som enke
i 1900 i Åserødsjøen. Lever av å veva. Barn:
Israelneset, f. 1802, g. m. Gundla
Gunnarsdotter Håla u. Fuglestein (eller Eskedalen) budde først i
Hellevik, men flytte seinare til Åserødsjøen. Hadle Larsson døydde før
dei flytte frå Hellevikneset i 1840, 39 år gamal. Enka busette seg med barna
i Y. Åserødsjøen og var skreddar. Ho døydde i 1885.
Om barna sjå Hellevik nr. 8.
f. 1852, son av Jonas Johannesson Marvik og Ragnhild Hadlesdotter
kserødsjøen, overtok huset i Åserødsjøen etter mormor si Gundla
Gunnarsdotter.
Jonas segla som jekteskipper i mange år. Ei av jektene hans bar namnet «Mathilde». I 1879 vart han gift med Disa Ormsdotter Botnen i Røldal, f. 1857. Barn:
Jonas jonasson er oppført som jekteskipper av yrke i 1900.
f. 1846, son av Nils Mikkelson Ara u. Åserød, vart 1867 g. m. Anna
Hermansdotter Midtvik i Sand, f. 1839. Dei budde i Åserødstranda. Han
var fiskar og jekteskipper. Barn:
f. 1834, son av Ola Roaldson Hapnes og Magla Knutsdotter Kloppa u.
Kjølvik, busette seg i Åserødholmen. Han var og jekteførar. Kona var Gjertrud
Ormsdotter, f. 1825, dotter til Orm Larsson Kuvik. Dei har ei dotter heime
i 1875,
Både Ola og Gjertrud lever i 1900. Han er då kalla bøkker.