Garden ligg på austsida av Økstrafjorden. I nord grensar Økstra til Romsbotn og Slåtta, mot aust til Erfjord og i sør til Fuglestein.
I Økstra var frå gamal tid mykje skog. I matr.utkastet 1723 var det berre Økstra og Romsbotn det vart sagt om at dei hadde skog av verdi. Idag er Økstra rekna mellom dei største skogagardar i Jelsa.
Økstra var krongods. Kongen åtte garden og sette inn bygselmenn der. Garden var på 1 ½ laup smør og alltid einmannsbruk.
I 1617 hadde futen bygsla bort ein plass på garden til ein Jon Olson. Men oppsitjaren på Økstra, Jørgen Økstra, protesterte på dette. Jørgen hadde tidlegare bygsla heile garden av lensherren Jørgen Kaas, også den plassen av innmark futen nå hadde bygsla bort til Jon. Jørgen Økstra ville ikkje finna seg i slik urett. Dessutan var denne Jon Olson ein utange som gjorde det vanskeleg for Jørgen å bu i Økstra. Han anka saka inn for den nye lensherren Gabriel Kruse som skreiv ut stemning og sende 12 lagrettesmenn til Økstra for å vurdera garden:
« Vi etterskrevne Odd Landsnes,
Laurits Håland, Oluf Haug, Peder Kjølvik, Reidar Barkeland, Oluf Hemnes,
Helge Marvik, Oluf Bratland, Halvar i Bygden, Oluf Lovra, og Torgaut i Bygden,
eidsvorne lagrettesmenn i Jelsa skiprede, gjør vitterlig at anno 1617 den
30te mai var vi forsamlet på Øxtre lovlig etter våres lensherre velb.
Gabriel Kruses befaling tilnevnt, der å skulle forfare en irring sig begiver
imellem Jørgen Øxtre som derpå bor, på den ene og en mann navnlig Jon
Olufsøn på den annen side, hvilken for noen tid siden forleden, etter som
Jørgen beretter, har tilgået uten hans vitskap og hos fogden etter hans egen
beretning frafest ham en røddet plass der underliggendes, ham til stor skade
og fortrengsel, uanseet han av all jorden uti første bygsel har utgitt mange
penge. Og siden den velbyrdige Jørgen Kaas, fordum lensherre, påtrengte å
ville ha samme plass derfra bygd, har han da måtte feste den av ham og derfor
utgitt serdeles og ny bygsel, som hans forvervede bygselsettel av velb.
Jørgen Kaas des ydermere utviser. Formente sig derfor derutinnen åvære
skjedd meget for kort, idet han eftersom forberørt er, lovlig har leiet og
fest alljorden, og han nu derovenpå ikke alleneste skal miste samme plass
derfra, men og av fornevnte Jon Olufsøn dagligen lide trudsel, trengsel og
skade, og derfor heller erbyder sig, på det han måtte nyte fred og rolighet,
gjerne ville utgi hva all jorden kan tåle i leding og landskyld videre og
høyere enn der er tilforn avgået, om noe der billigen kan pålegges, m. m.
hans beretning.
Herimot å svare møtte Jon Olufsøn
og formente sig lovligen på samme jord å være innkommen, fremleggende Ko :
Ma : fogd velakte Jørgen Lauritsens bygselsettel i sin mening formeldendes at
han har leiet og fest ham samme ødegård / : som han det kallet : /. Videre
beråpte sig fornevnte Jon også på at der imellem hans leiede jord og
Jørgens skulle finnes kjennelige merkestene, så de var avskild fra hinannen,
og han den derfor billigen måtte nyte, synderlig etterdi det kan skje to
byggde jord uten skade, som han mente.
Etter sådan våres kjære lensherrer
befaling / : og fornevnte Jon Olufsøns forbemeldte beretning :/ har vi begitt
oss på åstaden som skiftestenene etter hans anvisning finnes skulle og dem
grangivelig beseet. For det første opp i åsen, som skjer i nordøst, stod en
sten i en liten ur, den annen nede i dalen stående løs på en haug, uten
våtter (vitner). Derfra i nordvest ovenfor det annet fjell viste han en sten
henge i bergnibben og strekker i nordøst, den siste ligger på marken og
ligger i sør og sørvest. Og derfore etterdi fornevnte fremviste stener, en
part er så store at de ikke med menneskelig hender er oppsatte med sine
lovlige våtter, ei heller peker jevnt og like som sig merkestene egnede og
burde, da kunne vi ei kjenne dem dyktig og lovlige men ugilde og ei aktendes
å være.
Dernest har vi etter øvrighetens
befaling overransaket og besiktiget all jorden, og deretter kjent den for
ringe å være satt på leding og landskyld, og derfor den forhøyet over 2 ½
pund smør som den tilforn avgikk 2 pund. Er årligen udi landskyld 1 løp
smør. Item i leding over 1 gjetskinn, 2 kalveskinn og 2 skilling, som der
tilforn avgikk, 2 kalvskinn og en skilling pålagt. Er årligen i leding 1
gjetskinn, 4 kalvskinn og i penge 3 skilling.
Og derfor endog forn. Jon Olufsøn,
etter hans vrange beretning, har frafest Jørgen Øxtre samme ryddede plass,
ham til stor skade og fortrengsel imot Norges laug og hans lovligen forvervede
bygselsettel, dog allikevel på det han har lyst til fred og rolighet og ikke
til daglig hat kiv og trette som sig dem imellem kunne tildrage, etterdi
jorden ei er større enn en mann sig på behjelpe kan, da er de for våres
underhandling skyld blevne venligen og velforlikte så Jørgen Øxtre for hva
sæd og anvendt omkostning som for Jon derpå har hatt, har fornøyet ham i
vilje og minne, så han takket ham godt. Og dermed overleverte han ham samme
bygselsettel.
Derimot har forn Jon Olufsøn hannem
lovet og sig tilforpliktet at han innen seks ukers dag hernest etterkommende
skal selv med sitt folk og fe ganske og aldeles være der avført og
fradragen, så han etter den dag ei skal være ham til noen forhindring i
allerringeste måte. Og desmedlertid han der bor skal han ha akt og innseende
at hans fe og kveg ikke oppæter eller gjør skade på hvis ringe aker eller
eng som han der har innhegnet. Så og leve venlig og fredelig med ham, her som
annensteds hvor de finnes kan. På hvilket altsammen de tok hinannen i hånd
og lovede det uryggeligen å holde under lovens høyeste straff. Des til
ydermere vitnesbyrd har vi våres signetter her nedenunder latt trykke.»
Actum anno die loco ut supra.
Jon Olson eller Jon smed som han vanlig vart kalla, flytte til Grønnevik u. Nådland og det vøre synd å seia at han for så fredelig fram mot Jørgen Økstra. (Sjå Nådland u. prestegarden nr. 11).
I designasjonen over kongens gods og kva dei kan ta i 1.bygsel vart i 1633 om Økstra sagt at det er skog til garden men elles ingen annan lunnar. Førstebygsel satt til 10 rd. pr. laup smør.
På grunn av tom krigskasse hadde kongen i midten av 1600 talet panta bort mykje av sitt gods i Norge til den danske adelsmannen Admiral Ove Gjedde. Da Ove Gjedde døydde i 1660 vart dette pantegodset overteke av Ove Gjeddes arvingar. Såleis og Økstra i Jelsa skipreide. Oberst Fredrik Gersdorf som var g. m. ei dotter av Ove Gjedde overtok alt krongods i Jelsa.
Sokneprest Markus Pedersen fekk kongebrev i 1632 på at han skulle få bygsla Økstra når leiglendingen flytte derifrå. Truleg overtok hr. Markus Pedersen Økstra ikr. 1644. Han held leigefolk på Økstra og budde sjølv i prestegarden på Jelsa. Men då han døydde i 1668 tok enka Sofie Jensdtr. Økstra til enkesete og busette seg der.
I 1667 stemnde Markus Pedersen erfjordmennene for ulovleg skoghogst i
Økstraskogen. Det var Ola Tjerandson som serleg var skulda for dette. Det var
tømmer til ikr. 41 rd. som var hogd, seld og bortført. Då saka kom opp på
skipreidetinget var Knut Olson Føljesvoll vektigaste vitne. Han var då gamal
og skral og budde hjå dotter si på Bergeland og kunne ikkje møta på
tinget, men Knut og Jakob Bergeland vitna etter hans ord: «Økstra» markskog og eiendom nådde i den vestre side av
Økstravannet i Krogbekken. Etter hvilken anvisning vi tok vår gang fra
vannet hvor Krogbekken deri løper og langs etter betr. bekk, hvor vi på to
steder kjennelige merkestene med menneskehånd nedsatt oppfant. Begav oss
fremdeles etter betr. bekk til et vann kallet Krogvannet, hvor langs med
bekken og fornevnte vann Økstra eiendom har sin strekning etter bergdraget.
Og etter at vi derigjennem fornevnte dal var kommen kom vi først til det
plass på den nordre side av vannet hvor det påklagede og ettersøkende
tømmer var hugget, hvor var tilstede Lovres, Føljevolls og Fuglesteins
besittere, deslige Ole og Rasmus Erfjord, i hvis nærværelse og påhør Jakob
og Knut Bergeland provet fornevnte Knut Føljesvolls ord at Økstra mark og
eiendom nådde i Krogbekken hvor skillestenene blev fundne. Derpå de gjorde
deres ed.
Og etterdi vi øyensynlig så og
befant at Erfjords eiendom ikke kunne nå eller strekke sig over betr.
bekkedal og fornevnte Krogvann, tilspurte vi Ole Erfjord hvorfor han så
letsindig og dumdristig sig hadde understået i en , frem med mark tømmer å
felle og utføre. Dertil han svarte han mente fordi Erfjords menn før ham
tilforn der sammesteds hadde hugget, det ham og var fritt for.»
Domen i saka vart at Ola Erfjord skulle erstatta det hogne tømmer og elles
bera all kostnad med denne saka, og det 14 dagar etter denne doms forkynning.
Kunne han ikkje skaffa pengar skulle dei søkjast ved nam og vurdering i hans
bu og eiga. Men skulle heller ikkje det strekkja til «da resten straffes på hans kropp til trelldom i jern, uten han for
hans vanførighetsskyld til annen lettere straff blir benådet.»
Det var hr. Markus som hadde reist denne saka, men det skulle ikkje gå betre enn at enka hans, Sofie Jensdtr. kom i same uføre som Ola Erfjord. Ho hadde som før nemnd teke Økstra i bruk som enkesete, men det var vel litt smått med kontantar for henne. Ho tok til å selja skog av Økstraskogen på rot. Det var dei beste og mest velståande menn i Jelsa ho selde til, menn som vel må visst det var ulovleg, ingen bygselmann hadde rett til å hogge meir av skogen enn til vøling og vedlikehald av husa på garden. Difor fekk dei henne og til å skriva under på at ho sjølv tok alt ansvar.
Domen over henne vart at ho skulle betala skaden med alt ho åtte, og strakk ikkje det til skulle dei medskuldige skogkjøparane betala resten.
Det var skogen og skoghogsten som var årsak til mange søksmål og oppgåing av granneskifter.
I 1679 budde Gudmund Knutson Lovra i Økstra som han hadde bygsla av oberst Gersdorf. Han fann ut di Fuglestein var for nærgåande med skoghogsten sin på skiftene mot Økstra. Han fekk Matias Tanke, som då var fut for jordeigedomane til oberst Gersdorf, til å krevja skiftelinene mellom Økstra, Fuglestein og Asland (ein øydegard eller støl inn av Fuglestein) fastsette ved lov og dom. Sorenskrivar Mickel Nielsen og 12 lagrettesmenn møtte opp på åstaden, tok opp vitneprov og gjekk opp skiftelinene. Det som dei var mest usamd om var kvar skiftet gjekk i Eskedalen
«Lars Fuglesten møtte og fast
påstod at all Eskedalen lå under Fuglesten, Øxtre besittere påstod at den
lå under Øxtre, lot vise en sten som lå på søre side av bekken, som dog
ei for gyldig kan erkjennes. Elles blev berett at skiftet gikk etter bekken,
hvilket syntes likere, men at gjerdegaren følger fjelldraget eller bergrennen
er fordi gjerdselen faller dess lettere. Fornevnte skifte går i rett linje
opp etter betr. fjelldrag, og etter dens endelse kommer det i en gammel
skiftegarfar, en skiftegar som noen stund skal ha været øde, er dog med
gammel stør og råter helt kjennelig, og gjør samme gamle garfar skifte og
skill imellem Øxtre og Asland. Eller betr. gjerdesgar endelse strekker
skiftet sig like opp i en sten ovenfor Økhagen, deretter går betr. skifte
langs etter et langt fjelldrag og strekker sig hen i Lødalsbekken, deretter
strekker betr. skifte i et høyfjell kalles Lillekronen hvor finnes en lovlig
merkesten på den nordre side i fjellet hvor Aslands mark ender.
Skiftet Øxtre og Fuglesten imellem
strekker sig så av betr. Lillekronen over en myr og i et annet dog fast
lavere fjell hvor en merkesten finnes. Forbetr. skifte strekker sig så like
over berørte berg eller haug og midt i den bredeste ende på det vann der
østenfor går, så rett like opp etter betr. vann og i en bekk kalles
Krogbekken hvor merkestene tilforn er funnen, så Øxtre mark i lengden der og
endes.
Hvilket omrørte skifte fornevnte
jorder imellem heretter som av urgammel tid, det oss ei annet er forekommen,
skal være og bli til etterrettelighet.»
Ti år seinare kjøpte Gudmund Knutson garden Økstra av oberst Gersdorf.
Han tok då oppatt striden om skiftet Økstra-Fuglestein. Det var serleg
skiftet i Eskedalen han meinte ikkje var rett, skiftet måtte gå etter bekken
meinte han. I 1691 er sorenskrivar Jørgen Phillipsen og 6 lagrettesmenn på
åstaden. Deira dom gjekk ikkje i Gudmund Økstras favør. Dei meinte skiftet
måtte gå der det vart fastsett i 1679: «Belangende
rett skill og skifte Øxtre, Åsland og Fuglesten imellem, da skal partene på
begge sider holde dem i alle måter etter sorenskriver Mickel Nielsen og 12
menns avsagde og forhen innførte doms slutning og skiftets utvisning, hvilket
ikke står i vår makt eller myndighet i noen måte å motgjøre eller deri
noe å forandre, hvorved det omtvistede husmannsplass Eskedalen alt inntil den
innerste skiftegar, forblir under Fuglesten og samme husmann i Eskedalen å
svare sin grunnleie til Fuglestens besittere og ingen annen.»
Gudmund Økstra hadde pantsett Økstra og 1 pund smør i Landsnes til futen Fredrik Tønder for 208 rd. Tønder ser då på Økstra som sin eiendom og var lite nøgd med domen som sorenskrivar Phillipsen og dei 6 menn hadde avsagt i 1691. Han anka domen inn for lagmannen og saka kom opp på Botolfilagtinget 1693. Noko dom i saka fall ikkje avdi båe partar var samde om å få åstadting om skiftene.
Imellomtid hadde både Økstra og Fuglestein dreve skoghogst over rett skil
og skifte. Så då saka kom opp att i 1694 er det Gudmund Økstra som er saka
av Matias Tanke for ulovleg skoghogst. Tinget la domen av 1679 og 1691 til
grunn og gjekk nøye opp skiftelinene og sette krossar og steinar med vitne
ned der det ikkje før var. Om den ulovlege skoghogster vart dømt: «Belangende det tømmer som Gudmund Knutsen Hogganvik har latt nedfelle
i de holmer som ligger i Krogvannet da skal det høre Fuglesten til, eller han
dem derfor har å fornøye. Og det tømmer som Fuglestens besittere har hugget
på den nordre side av Krogvannet tilhører Gudmund Knutsen.»
Siste gong me ser skiftelinene Økstra-Åsland-Fuglestein vert fastsett var i 1842.
Gudmund Knutson Lovra kjøpte Økstra av oberst Gersdorf i 1689. Originalskjøte dat. Kjøbenhavn 22. febr. 1689. Han kjøpte samstundes det pund smør obersten åtte i Landsnes. I 1692 pantsette han Økstra og det han åtte i Landsnes til futen Tønder. Pantet vart nok innløyst for sonen Knut Gudmundson sat som eigar av Økstra etter faren. Men garden vart framleis dreven av leiglendingar.
I 1729 selde Knut Gudmundson (sjå Romsbotn 5) garden Økstra 1 ½ 1. sm. til Knut Olson Ropeid. Skjøtet dat. 18. 8. 1729, tgl. 16. 3. 1730. Kjøpesum 300 rd. Men alt same året selde Knut Olson halvparten 2 pd. 6 m. sm. av Økstra til pastor Mons Blix på Jelsa. Med i handelen fylgde plassen Slåtta og Sagplassen. Kjøpesum 150 rd. Knut Olson som budde på Jelsa Mehus, døydde i 1732 og enka hans Eli Jakobsdtr. selde då og andre halvpart av Økstra til same Mons Blix for 190 rd. Skjøtet dat. 11. 6. 1732 og tgl. s. å.
Pastor Mons Blix åtte Økstra til han døydde i 1741. Den gamle far hans, prost Mentz Blix, fekk auksjonsskjøte på Økstra og halvparten av Romsbotn sag i dødsbuet etter sonen. Vurderingssum 340 rd. Men samstundes skjøter Mentz Blix alt over på assessor Jan v. d. Lippe i Bergen. Kjøpesum 450 rd. Same tid fekk Jan v. d. Lippe skjøte på Romsbotn og halve saga, så han eig då Økstra og Romsbotn med sagbruket.
Jan v. d. Lippe åtte Økstra til 1747. Då selde han alt, Økstra, Romsbotn og sagbruket, til Anders Sveinson Fister for 550 rd. Skjøtet dat. 30. 10. 1747, tgl. 1. 7. 1748. Frå då av er eigar og brukar av Økstra same person. Anders Sveinson er ættfar til dei som seinare budde i Økstra og Romsbotn.
Etter matr. 1649: Økstra 1 ½ 1. sm. Kongen
eig garden. Bygselmann hr. Markus.
Etter matr. 1668: Økstra 1 ½ 1. sm. Matr.nr. 36. De Gjedders gods. Sår 4 ½ tn. korn. Før 2 hestar og 18 naut. Tømmerskog, kvernstad og brenneskog det huset treng. Ei flaumsag høyrer til garden, der dei kan skjera 1 000 bord årleg om dei kan få tømmer. Vert sett i: Landskyld 1 ½ 1. sm., leidang 1 bukkeskinn og 6 kalvskinn, tiende 4 ½ spann, småreidsla 12 skilling.
Etter matr.utkastet 1723: Økstra 1 ½ 1. sm. Sjølegd (militært). To husmannsplassar Saga og Slåtta. Har skog av importaire (av verdi). Ei bekkekvern. Halvparten av eit uvisst fiskeri som jorddrotten brukar. Tung å vinna. Ola sår 6 tn. og haustar 30 tn. korn. Før hest, 14 naut og 24 sauer. Lars Saga sår 1/8 tn. og haustar 7/8 tn. korn. Før 1 naut og 6 sauer. Ellef Slåtta sår ¼ tn. og haustar 1 ½ tn. korn. Før 1 naut og 6 sauer.
I dette matr.utkastet vart det gjort framlegg om at skogen i Økstra skulle setjast i ½ 1. sm. Men då dette matr.utkastet aldri vart nytta, så var Økstra framleides på 1 ½ 1. sm.
Etter matr. 1838: Økstra med Saga og Slåtta matr.nr. 36, løpenr. 106, 107, 108. Den gamle smørskyld omgjort til 5 dl. 4 ort 10 skilling. Anders Rasmusson eigar og brukar.
Etter matr. 1851: Økstra, nytt matr.nr. 15, l.nr. 19. Saga l.nr. 20. Slåtta matr.nr. 16, l.nr. 21. Skyld som før. Rasmus Andersson eigar og brukar.
I førebuinga til ny matr. som tok til i 1863 vart Økstra vurdert såleis Økstra matr.nr. 15 og 16, løpenr. 19, 20 og 21. Eigar Per Gudmundson, gl. skyld 6 dl. 11 sk. Sår 6 tn. havre og haustar 30 tn. 6 tn. poteter, haustar 40 tn. Før hest, 8 kyr og 40 sauer. På plassane sår dei 1 tn. havre, haustar 4 tn. 2 tn. poteter, haustar 11 tn. Før 2 kyr og 6 sauer. Av innmarka er 17 mål åkerland, 62 mål engslått. Innmarka vurdert til 552 spd. Husmannsplassane som var på 7 mål vurdert til 59 spd. Tillegg for lett åkoma til 122 spd. med eit ekstra tillegg for same på 70 spd. Frådrag for tung åvinna 61 spd. Beite sett til 266 spd. Skogen til 957 spd. Vassfall til 35 spd. Heile eigedomen til 1850 spd. Framlegg til ny matr.skyld 5 dl. 31 skilling.
Resultatet var matr. av 1886: Økstra gardsnr. 45. Ny skyldeining 10 mark 8 øre. I denne matr. går husmannsplassane ut som matr.bruk og skylda tillagt hovedbruket.
Matr. 1906 utan forandring.
Dei to husmannsplassane u. Økstra, Saga og Slåtta, vart i 1734
skyldsette. Det var futen med 6 lagrettesmenn som det året reiste rundt for
å finna nye skatteobjekt.
« Tri begav oss til Slotten u.
Øxtre der skylder 1 ½ 1. sm. hvor
oppsitteren Ole var tilstede såvelsom husmannen Østen Nilsen som ilikemåte
blev tilspurt de samme spørsmål, hvortil husmannen svarte at der kan fødes
på plasset 2 kjør samt 2 gjeldbester og 12 får. Sår 1 tn. men lite derav
avle såsom plasset er således dannet at de fleste åringer brenner kornet
av. Thi kan vi ikke anse plasset til høyere skyld enn 4 mark smør skyld,
såsom vi i denne dag har øyensynlig seet at det meste av kornets vokstrer er
opptørket som muligens alle år skjer, da dog kornet står nu både avskåren
og på sine staur som her i landet brukes.
Samme dag innfant vi oss på plasset
Sagen u. Øxtra, da både leilendingen Ole og husmannen Paul Johannesen var
nærværende, som i like måte blev tilspurt om hvormeget han kan føde, så
og avle. Hvortil han svarte at der kan fødes på plasset 1 ko, 1 gjeldbest og
2-3 smaler, sår omtrent 3 kv. havre og avle derav 2-3 tønner. Hvoretter vi
anskuet plass og forefant dets riktighet såvidt vi kunne begripe. Altså
ansettes dette plass for 2 m. smørs skyld, hvorav svares alle kgl.
contribusjoner.»
Det var her på Sagplassen at Økstra hadde sitt sagbruk. I 1719 krev Ola
Økstra eit tingsvitne på at «den
gamle saug på Øxtre var av fjellskred nederslagen og jorden av vannløp
bortskåren så han var nødt til å flytte sangen i en annen bekk.»
Truleg stod og den gamle sag ved elva frå Slåttevatnet. Då saga vart
bygd oppatt i 1720 åra vart ho flytt over på Romsbotnsida og frå då av
vart saga alltid nemnd i futereknskapen som «Økstra
eller Romsbotn sag.»
Frå gamal tid hadde Lovra rett til sjoarveg her fram til Økstrafjorden. Dessutan rett til å løypa tømmer og ved i elva frå Slåttevatnet. Det vart eindel krangel om dette i 1838-39. Truleg hadde brukarane på Lovra løypt tømmer på ein slik måte at sagbruket vart øydelagt. Iallfall skulle kvar av dei 4 oppsitjarane på Lovra ved forliket i 1839 betala 10 spd. kvar for å byggja oppatt saga. Dessutan skulle dei berre løypa tømmer ein gong om året. Vegen kunne nyttast heile året med unntak av tida mellom 14 dagar før jonsok til høyslåtten var unnagjort.
skatta av garden i 1521 og 1522.
nemnd i skattelista frå 1563.
er komen til Økstra ikr. 1600, kanskje før. I 1604 betalte han 3.tak av
Økstra. I lensrekneskapen står Jørgen Økstra oppført like til 1644. Det
året overtok visstnok presten Markus Pedersen Økstra.
Jørgen Økstra er nemnd som lagrettesmann og. elles i mange saker på tinget, men aldri med farsnamn. Han levde truleg på Hidle hjå son sin Svein Jørgenson i 1660. Då er han innkalla som vitne i saka om Barkelandsstølen. Det står at han då var omlag 100 år gamal, men han møtte likevel på lagtinget i Stavanger og gjer god greia på det han veit om Barkelandsstølen. Hans strid om eineretten til bygselen av heile Økstra er nemnd i gardssoga.
I åstadsakene Økstra-Fuglestein ikr. 1661 møtte to av barna opp som vitne. Det var Kristi Jørgensdtr. 65 år og busett i Stavanger og bror hennar Svein Jørgenson Hidle 50 år gamal.
Jørgen Økstra eig i 1624 1 pd. sm. i Jelsagarden, men om han har nokon ættlegg frå Jelsa kjenner me ikkje til.
er nemnd som øydegardsmann på Økstra frå 1629. Det må vera ein
lut av Økstra han har overteke. Vel rimeleg var han son eller verson til
Jørgen Økstra. Han vart i 1636 kalla forarma øydegardsmann og i 1639 slett
forarma. Det må vera han det vart sikta til i 1632 då Markus Pedersen får
bygsla Økstra og skal overta då bygselmannen i Økstra får att Førre
(Kuvik). Det spørs om ikke Førre her er føre
d.v.s. eit nytt bruk. Jørgen Økstra var i 1632
over 70 år, så det er lite truleg han skulle overta ny jord.
sokneprest
til Jelsa kall, fekk i 1632 bygselbrev på Økstra, fordi hannkall var «såre
ringe.» Men han skulle først overta når leilendingen som då budde der
fekk att Førre. I 1644
overtok han Økstra og betalte 1. bygselen: «Markus
Pedersen får feste på Økstra 1 ½ 1.
sm. som han etter Kgl. brev og øvrige lensherres settel skulle tilføre når
leilendingen bekom Førre som etter kontrakt er skjedd.»
Markus Pedersen budde ikkje i Økstra, men held tenestefolk der. Isak Halvorson frå Buer var lenge husbondsdreng i Økstra.
I manntalet 1666 står Markus Pedersen oppført som brukar av Økstra. Har då tri drenger der: Torgils Olson 21 år, seinare sagmester på Okstrasaga, Børild Sigbjørnson 18 år og Kristoffer Gauteson 15 år.
Enka etter Markus Pedersen, Sofie jensdtr. tok Økstra til enkesete og busette seg der. Sjå gardssoga.
Lovra f. ikr. 1649, bygsla i 1679
Økstra av oberst Gersdorf. Det var etter presteenka Sofie Jensdtr. han
overtok. I 1677 vart det sagt om henne at ho var gamal og fattig og «fast blind».
Gudmund kjøpte Økstra og får skjøte på garden av oberst Gersdorf i 1689. Han var gift med enka i Hogganvik i Vikedal Helga Ormsdotter frå Byrkjeland i Imsland. Gudmund budde helst i Hogganvik og der døydde han i 1697. Barn:
Fuglestein f. ikr. 1650,
son av Jon Larsson Fuglestein, bygsla Økstra av Gudmund Knutson då han
flytte frå Økstra. Ola Jonson var truleg 1. g. m. Sissel
Jonsdotter Høyland i Strand. 2. g. m. Gudbjørg Olsdotter. Alle
barna er visstnok med 2.
kona.
Barn:
Ola Jonson Økstra døydde i 1740, Gudbjørg Olsdotter i 1745.
(7 f) fekk bygsla Økstra
etter faren var avliden. Det er truleg at og eldste sonen Ola Olson har vore
brukar av Økstra mens faren levde. Likeeins bur versonen Ivar Rasmusson i
Økstra nokre år etter han gifte seg. Men Ola Jonson må
ha sote med bygselbrevet til han døydde. Broren Jon Olson budde og i Økstra i den tid Lars var bygselmann der.
Lars Olson brukte Økstra også nokre år etter at Anders Sveinson kjøpte garden. Lars var den siste leiglending i Økstra og flytte truleg derifrå ikr. 1750.
f. ikr. 1718 på Nedre Fister, son av Svein Sveinson frå Skeie i Sand.
Anders Sveinson Fister vart 1. g. m. Anna Jonsdotter, dotter av Jon Jonson Vadla. Anna var enke etter Gudmund Asheim på Jøseneset då Anders gifte seg med henne. Dei budde på Asheim så lenge Anna levde.
Anders Sveinson g. 2. m. Marta Rasmusdotter f. 1730, dotter av kapt. des arme Rasmus Laland på Jelsaneset (sjå der nr. 25). Dei busette seg straks etter i Økstra som Anders hadde kjøpt i 1747. Med Marta hadde Anders barna:
Marta Rasmusdotter Økstra døydde i 1768 39 år gamal. Anders Sveinson g. 3. 1770 m. Kari Bjørnsdotter Hovda i Fister. Med henne barna:
Kari Bjørnsdotter Økstra døydde i 1794 43 år gamal. I skiftet etter henne var buet på 4 373 rd. 3 ort 4 skilling.
Anders Sveinson g. 4. 1798 m. Kari Eriksdotter Få, då enke i Sandvik Erfjord. Ingen barn med henne.
Anders Økstra grl. 14. febr. 1805 85 år gamal.
(9 e) gifte seg 1786 med Anna
Gudmundsdotter Råland f. 1769, dei var i slekt i 2. og 3. ledd. Dei budde
på Fuglestein der dei åtte halve garden.
Ikr. 1800 overtok han farsgarden Økstra. Han selde då Fuglestein til bror sin Bjørn som før hadde brukt og ått Romsbotn. Romsbotn fekk Rasmus skjøte på då Bjørn flytte til Fuglestein. Rasmus Anderson sat som eigar av Økstra og Romsbotn all sin dag. Barn:
Anna Gudmundsdotter døydde på barnseng i 1806, ho var då 36 år gamal.
Rasmus Økstra g. 2. 1808 m. Sissel Knutsdotter Eiane f. 1778. Ho var då enke i Vadla. Barn med henne:
Rasmus Anderson døydde i 1829. Sissel Knutsdotter er det skifte etter i 1841. Arvingane er dei 3 barna med Rasmus Økstra, så ho må ha vore barnlaus i 1. ekte.
f. 1803 (10 c) vart i 1826 g. m. søskenbarnet sitt Kari Bjørnsdotter Fuglestein f. 1800. Dei busette seg først i
Romsbotn der sonen i 1827 vart døypt Rasmus
Økstra. Elles hadde dei ei dotter Anna
Andersdtr. som seinare vart g. m. Per Gudmundson Håland.
Då faren Rasmus Økstra døydde i 1829 fekk Anders skjøte på Økstra og Romsbotn i 1830. Same år skreiv han ut folgebrev til stemor si Sissel Knutsdotter.
Anders Rasmusson døydde i 1844 41 år gamal. I 1845 er det skifte etter han på Økstra. Han let då etter seg dei to førnevnte barn Rasmus og Anna.
Enka Kari Bjørnsdotter gifte seg i 1846 med Torger Rasmusson Lovra f. 1814. Men Torger døydde same året. Det er skifte etter han i 1848. Enka Kari Bjørnsdotter gifte seg i 1849 med Knut Rasmusson Lovra, f. 1822, bror av Torger. Kari måtte få kgl. løyve til å gifta seg med bror av den førre mannen sin. Kari hadde ikkje barn med dei to siste mennene sine. Men Torger hadde ein son utanfor ekteskap, Helleik f. 1835. Helleik voks opp i Økstra og fekk i arveskiftet etter faren i 1848 ein part av arven. Han var jekteskipper og gifte seg med Marta Salmundsdtr. Krossvik.
Knut Rasmusson var skipsbyggjar og dreiv det stort, men i 1870 gjekk han konkurs med ei eiga av 1208 spd. og ei skuld på 4709 spd. Elles var han som broren Torger jekteskipper. Han døydde i folgehuset på Økstra i 1897. Kari Bjørnsdotter døydde i 1880.
f. 1827 fekk i skiftet etter far sin i 1845 heimelsbrev på Økstra
verdsett til 740 spd. og Romsbotn verdsett til 400 spd. I 1848 skreiv han ut
folgebrev til mor si Kari Bjørnsdotter.
Rasmus Andersson brukte Økstra til 1849. Då døydde han 23 år gamal. Han var ugift.
Håland f. 1818, g. m. Anna
Andersdotter Økstra, overtok Økstra og Romsbotn etter verbror sin.
Per Gudmundson bygde opp nye hus i Økstra og seinare og i Romsbotn. Det er same husa som idag står på båe gardane.
Anna Andersdotter døydde i 1860 30 år gamal. Barn:
Per Gudmundson gift 2. 1861 m. Anna Bjørnsdotter Barkeland. Ho var då enke etter Bjørn Tormodson Åserød. Visstnok ingen barn med henne.
Per Gudmundson døydde i Romsbotn 28. 7. 1890. Anna Bjørnsdotter i 1881 60 år gamal.
(13 a) vart i 1874 g. m. Marta
Olsdotter Håland f. 1851. I skiftet etter mor si i 1861 fekk han heimel
på Økstra og Slåtta for vurderingssum 1650 spd. Truleg overtok han Økstra
då han gifte seg i 1874 og faren då flytte til Romsbotn.
Gudmund og Marta bur i Økstra i 1900. Dei har då ei dotter: Anna Gudmundsdtr. f. 1877 som ikr. 1900 vart g. m. Johannes Furre frå Sjernarøy. Dei overtok seinare Økstra. Son deira Gudmund Johannesson Furre-Økstra g. m. Borghild Berg frå Stavager er brukar av Økstra nå (1963).
Saga var truleg den første husmannsplass under Økstra. Sagbruket i Økstra var gamalt og ein sagmester måtte dei ha. Det var difor sjølvsagt at om der var høveleg jord til å rydda ein plass attmed sagbruket så vart det gjort. Økstrasaga låg ved elva frå Slåttevatnet (Lovraslåtta). Same elv var og er skifte mellom Økstra og Romsbotn. Ut over heile 1600 talet vart sagbruket kalla Økstrasaga, seinare hadde Romsbotn eller Lovra sag på andre sida av elva. Det kan til sine tider vera vanskeleg å skilja mellom Saga u. Økstra og Saga u. Romsbotn. Serleg etter at Økstra og Romsbotn hadde same eigar. Det er mogleg at sagmesteren hadde båe plassane. I kyrkjeboka er elles saga kalla Lovrasaga. Det var bonden på Lovra Knut Johannesson som åtte Romsbotn og sonen Gudmund Knutson åtte Økstra frå 1689. Sagmesteren var sumtid oppført som husmann u. Lovra, sumtid u. Økstra og sumtid u. Romsbotn.
I 1719 vart sagbruket øydelagt av ein svær flaum som førte både bruket og grunnen ut i sjøen. Sidan vart saga oppbygd på Romsbotnsida og seinare kalla Økstra eller Romsbotn sag.
Plassen Saga u. Økstra vart i 1734 skyldsett, fekk matr.nr. 103 av skyld 2 mark smør.
dekn til Jelsa kall, var einaste husmann i Økstra i 1666. Han var då 49
år. Det var Markus Pedersen, jelsapresten, som då brukte Økstra, så det
kan godt vera han har nytta klokkaren sin til sagmester. Søren Andersson var
interessert i sagbruk, enka etter han stemnde Hermann Tysse til tings for den
halvpart i Tysse sag som den avlidne mannen hennar åtte, ville ha dei pengar
han hadde nedlagt der attende.
Om deknen Søren Andersson sjå Østhus i Bygda.
f. ikr. 1651 budde i Saga u. Økstra i 1701. Kona var Barbro Torbjørnsdotter. Truleg var dette suldalsfolk meddi eldste
son deira var fødd på Flåtenes i Suldal. Paul truleg frå Laurhus, Barbro
frå Flåtenes.
Barn:
Dei budde som husmannsfolk i Indre Høyvik i 1720. I 1758 levde enka Ingeborg Torgersdtr., som «inderst» på Skreddarneset Indre Høyvik saman med dottera
Ingeborg Torbjørnsdtr. 36 år.
Fleire søner hadde dei ikkje, men i desse manntal vart ikkje døtrene nemnde så dei kan nok ha hatt fleire barn. Johannes Kristenson (sjå Saga u. Romsbotn) 24 er truleg g. m. ei Paulsdtr.
Paul Levardson døydde i 1706, er då kalla Paul ved Lovrasaga i kyrkjeboka. Enka same år oppført som husenke u. Økstra med dei to førnemnde søner.
var sagmester på Økstrasaga i 1720. Truleg den same som ei tid hadde
brukt Tveitarå. Kjenner ikkje meir til han. Han døydde i 1725, er då kalla
Lars Lovrasaga.
f. 1706, son av Johannes Kristenson i Romsbotnsaga (sjå Romsbotn 24),
budde i Saga u. Økstra etter Lars Saga. I 1734 møtte han opp som husmann der
då plassen skulle matrikulerast. I sjømilitært manntal 1734 er han oppført
som gift og bur som husmann i Saga u. Romsbotn. Det er tydeleg at desse
plassane då er blanda saman. Det var truleg denne Paul Johannesson som i 1729
vart gift 'med Helga Paulsdotter.
Kva tid han slutta som sagmester eller døydde veit me ikkje då det er eit tomrom i både kyrkjebok og tingbok frå 1737-1753. I 1758 bur Helga Paulsdotter som einderst» hjå Johannes Paulson på Nordnes.
dpt. 6. jan. 1714, bur i Økstraslåtta i 1758. Son av Knut Tjerandson og
Helga Askildsdotter. Truleg er han frå Hylsfjorden ein stad. Fadrane då han
vart døypt er frå Ås, Rørvik og Illstadvika.
Askild g. m. Kari Ovesdotter Jårvik f. 1727 (sjå Ytre Jårvik nr. 5).
Barn:
Truleg flytte dei ikr. 1766 til Gullsmedvik i Erfjord. Der er dottera f. Kari fødd.
I 1758 bur og mor til Kari Ovesdotter, Berta Pedersdotter hjå dei i
Økstrasaga. Kari Ovesdotter døydde i 1776 48 år. Askild Knutsson g. 2. 1776
m. Ingrid Andersdotter.
Askild Grønnevik (u. Jårvik?) døydde i 1788, 74 år. Truleg Askild Knutson.
(sjå Romsbotn 7 a) var sagmester på Økstrasaga i 1766. Han var halvbror
til Berta Larsdotter, kona til Tore Halvorson på Saga u. Romsbotn.
Truleg vart Sagplassane slegne saman til ein plass i denne tid. Det var same eigar av båe plass og kåra til sagmesteren ville verta romslegare på den måten. I 1875 er Sagplassen nemnd under Romsbotn. Då var det ein stor husmannsplass som fødde 3 kyr, 1 ungnaut og 20 sauer, sådde 2 tn. havre og 2 tn. poteter.
Sjå Saga u. Romsbotn.
Plassen ligg innst i Økstrafjorden halvvegs opp mot Slåttevatnet.
f. 1798, son av gjestgjevar Jon Andersson på Rottenes u. Tednes, vart i
1820 g. m. Guri Larsdotter f. ikr.
1784. Ho er kalla frå Økstra då ho gifte seg, ho har vel tent der.
Dei budde først nokre år i Hålandsosen, flytte så til Kalhagen u. Økstra. Der døydde Guri Larsdotter i 1836 52 år gamal.
Nils Jonson g. 2. 1838 m. Brita Bårdsdotter f. 1814 i Suldal, dotter av Bård Ellingson som seinare budde i Bandura på Ombo. Far hennar Bård Ellingson døydde i Kalhagen i 1865 85 år gamal.
Nils Jonson døydde i 1851 54 år gamal. Barn:
Enka Brita Bårdsdotter gifte seg i 1858 med ungkar Svein Knutson frå Bykle f. 1816. Dei bur der einslege i 1875. Då fødde dei i Kalhagen 1 ku, 1 ungnaut og 10 sauer, sådde 1 tn. havre og 2 tn. poteter.
f. 1850, son av Gunnar Johannesson Vassbø u. Vatland, busette seg på ein
plass u. Storhaug i Refsbygda. Gift med Ingeborg
Knutsdotter Aradalen. G. 2. m. enka Anna
Karine Hansdotter Vik. Dei busette seg i Kalhagen etter at Brita og Svein
var avlidne. Om Johannes Gunnarson sjå Haug nr. 30.
vart i 1821 27 år gamal, g. m. Gunla
Johannesdotter Rørtveit f. 1799. Dei busette seg i Okstratræ.
Dei hadde ein son
Gunnar Erikson døydde i 1842 46 år gamal, Gunla Johannesdotter i 1845.
Gunla hadde ein son før ho gifte seg,
Truleg har det ikkje vore busette folk i Økstratræ seinare.
I 1748-49 vart Krossvik berre nemnd som nokre slåtter. Brukaren av Okstra, Lars Olson, hadde då seld graset på rot til gjestgjevar Jakob Tøtland på Jelsa. Eigaren av Økstra, Anders Sveinson, lika dette ille og forbaud brukaren å selja høy. Elles overtok Anders Sveinson sjølv Økstra straks etter.
I 1772 vart jens Krossvik nemnd som husmann u. Økstra. Men dette er same
jens Håvardson som alltid elles er nemnd husmann i Krossvik u. Romsbotn.
Desse plassane som ligg på kvar si sida av den smale Økstrafjorden høyrde
båe til eigaren av Økstra og vart av presten ofte forbytte i kyrkjeboka.
f. ikr. 1754, son av Salmund Håvardson Foreneset, vart i 1775 g. m. Elisabet
Levardsdotter, dotter av Levard Nilsson Assjøen i Erfjord f. 1750. Dei
busette seg i Krossvik u. Økstra.
Barn:
Elisabet Levardsdotter døydde i 1814, Salmund Salmundson i 1828.
f. 1788 vart i 1808 g. m. Liva
Jensdotter Bog f. 1772. Dei kom til å busetja seg i Krossvik.
Barn:
Liva Jensdotter døydde i 1846. Levard Krossvik g. 2. 1848 m. Helena Taraldsdotter Bogsberget. Ho var då 35 år.
Barn med henne:
Levard Salmundson døydde i 1860, Helena Taraldsdotter i 1884.
Selland vart i 1780 g. m. Marta
Syvertsdotter som då tente i Økstra. Dei busette seg i Krossvik.
Barn:
Håvard Sveinson døydde i 1799 53 år gamal.
f. 1783 vart i 1820 g. m. Borghild
Salmundsdotter Krossvik (24 d). Busette seg i Krossvik.
Barn:
Svein Håvardson døydde i 1844, Borghild Salmundsdotter i 1877.
(27 a) vart 1851 g. m. Brita
Andersdotter Rongarvik f. ikr. 1819 (sjå Barkeland 50). Salmund sette seg
ned som strandsitjar og bøkker i Krossvik. Barn:
Salmund Sveinson døydde i 1881, Brita Andersdotter i 1889.
(27 b) sat som bøkker og snekker i. Krossvik. Han vart i 1865 g. m. Barbro
Svalesdotter Fjetland f. 1836 (sjå Fjetland 17). Ingen barn i 1875. Mor
til Håvard, Borghild Salmundsdotter bur hjå dei. Dei før på plassen 4
sauer og sår 1 ½ tn. poteter.
Håvard og Barbro lever i Krossvik i 1900.
Slåtta var truleg den beste plassen u. Økstra. Då plassen i 1734 vart skyldsett sa husmannen Øystein Nilsson at han kunne fø på plassen 2 kyr, 2 gjeldbeist og 12 sauer. Slåtta vart sett i 4 mark smør i matrikkelskyld.
vart i 1715 g. m. Ingeborg
Henriksdotter Erfjord, dotter av Henrik Johannesson. I militært manntal
1734 er han kalla Eilef Paulsen Sagen f. i Sand sokn.
Eileiv og Ingeborg bur i Slåtta u. Økstra I 1723. Før 1734 er dei flytt til ein plass under Fuglestein.
I 1758 bur han som husmann under Fuglestein og er oppattgift med Marta Håkonsdotter då 53 år. Eileiv var i 1758 69 år. Det er skifte etter Eileiv Paulson i Håla u. Fuglestein i 1771. Han let då etter seg ei dotter av 1. ekte:
f. ikr. 1694 i Eskedalen u. Fuglestein, son av Nils Rasmusson frå
Romsbotn. Han hadde vore ute som matros i den store nordiske ufred 1700-1718 i
5 år. Øystein vart i 1723 g. m. Sigborg
Amundsdotter mest truleg dotter til Åmund Knutson på Nådland under
prestegarden. Dei kom til Slåtta u. Økstra ikr. 1726.
Barn:
frå Hausland i Erfjord 36 år i 1758, son av Johannes Torgeirson, var komen til Økstraslåtta før 1758. Før den tid hadde dei butt i Kjelsvik u. Fuglestein. Kjetil var g. m. Berta Andersdotter. Dei flytte seinare til Tveitarå (sjå Tveitarå 8).
f. ikr. 1735, son av Jon Person frå garden Sand i Sand. Det er skifte
etter Jon Person i 1747 i Eskedalen u. Fuglestein. (Sjå Fuglestein 80).
Ola Jonson var g. m. Siri Johannesdotter Hausland, søster til Kjetil (sjå 32). Dei flytte inn på Slåtta etter Kjetil. Siri Johannesdotter døydde i Slåtta i 1767. Ho let då etter seg sønene
Ola Jonson g. 2. m. Solveig Andersdotter frå Hålandsosen. Dei flytte då til Hålandsosen der dei seinare budde.
Venjahabn f. ikr. 1765, g. 1785 i. Sjernarøy m. Anna Henriksdotter Giljevågen f. ikr. 1755, kom til Slåtta i 1790
åra. Far til Torstein var Knut Torsteinson Venjahabn.
I 1801 bur dei i Slåtta og har barna:
Anna Henriksdotter døydde i 1826 71 år gamal. Torstein Slåtta g. 2. 1828 m. enka Gunla Torgersdotter Nordnes, enke etter Hermann Hermannson Nordnes. Torstein Knutson døydde i 1852.
Kalviknes vart han kalla då han i 1823 bygsla Økstraslåtta. Han var frå
garden Svandalen i Sauda der slekta framleis bur. I 1824 gifte han seg med Ingeborg
Torsteinsdotter Slåtta (34 b). Torkel var då 29 år gamal.
Barn:
Ingeborg Torsteinsdotter døydde på Tveitarå i 1877, Torkel Olson i 1853, 65 år gamal.
f. 1818, son av Hadle Olson Sørvik frå Bakkane u. Haug i Refsbygda, vart
i 1843 g. m. Anna Tormodsdotter Bakkane,
søskenbarnet sitt, f. 1819. Dei bygsla Økstraslåtta etter Torkel Olson.
Eivind døydde i 1847 28 år gamal. Det er skifte etter han i 1850. Han let etter seg barna:
Enka Anna Tormodsdotter g. 2. 1850 m. Johannes Johannesson Sørvik u. Fuglestein. Han var frå Borvik i Sauda. Dei reiste og busette seg i Hetland i 185 1.
I manntalet 1875 er ingen nemnd i Slåtta, så kanskje Eivind var siste husmann der.
Plassen er truleg ikkje gamal. I første tid han er nemnd vart han og kalla
Oksebåsen. Ein skomakar Jakob Larsson bur i Oksebåsen i 1819, ungkar. Det
året fekk han tvillingane Jakob og Lars med Boel Ingebretsdotter Tandranes.
f. 1812, son av Reidar Tormodson Nessa på Nedstrand og Borghild Salmundsdtr. Krossvik, bygsla Båsen ei tid etter han gifte seg i 1845 med Kari Andersdotter Rongarvik f. 1822. Jone var husmann, markarbeidar og bøkke i 1875. Barn:
Jone Reidarson er død før 1900. I 1900 bur Kari Andersdotter hjå son sin i Båsen.
f. 1867 (36 f) overtok plassen etter faren. Han var snekker og hustømmermann, g. m. Kristine Bergitte Bjørnsdotter Stuvik u. Fuglestein f. 1868. Sjå Stuvik. Barn: