Nådland ligg nord for Bjerga gardsnr. 8 og når til sjøen på nordsida av Ombo. Mot vest grensar garden til gardane i Sjernarøy, Rørheim og Jørstad, mot aust til Bergeland gardsnr. 10.
I D. N. IV side 149 år 1324 står at Sæbjørn Helgeson gjev Nådland på Ombo til Domkyrkja i Stavanger. Det me seinare kjenner om Nådland er at garden for det meste er odelsgods. I Jelsa er det ein annan gard som heiter Nådland, oftast kalla prestegards Nådland då garden var benefisert Jelsa-presten. Det er mogeleg at det kan vera ein feil i det gamle diplom, og at det er denne garden som er gjeven til Domkyrkja i Stavanger.
I 1617 er eigetilhøva oppgjevne såleis: Thierre (Tjerand) ibm. 2 pd. sm.,
Laurits Sandt 4 m. sm., Knut Lehranger 10 m. sm., Børell Røgelstad 5 m. sm.,
Oluf Alstvedt 4 m. sm., Halvard i Bøgden 1 pd. sm. Her vantar det 13 m. sm.
om garden då vart rekna til 1 ½1. sm. Men då den gamle skyld på Nådland
vart rekna både i smør og korn, kan dette vera ei feilrekning då dei har
rekna alt over i smør.
I 1624 er Tjerand Nådland med kvinne oppført med 1 pd. sm. 4 ½ sprn.
korn. Stesonen Laurits med 1 pd. 1 ½ m.
sm., andre steson Torgils 1 pd. 7 ½ m.
sm., Anders Foldøen 1 pd. sm. (det same som bror hans Halvard i Bøgden har i
1617).
I 1628-29 (offiserskatten) er Nådland oppgjeven til 1 1. sm. ½
pd. korn = 1 ½ 1. sm.
Elles er eigetilhøva på Nådland nær knytt til brukarane, så me skal under brukarane koma attende til ymse stridigheter om eiga, bygsel, kjøp og sal av eigedomen eller deler av han.
I 1649 finn me eit manntal over heile, halve og øydegardar i Ryfylke. Statholderarkivet,
Riksarkivet. Avskrift Rudolf Dreyer. Om Nådland står det: Nødeland,
1 1. sm. ½ pd. korn, odelsgods
og odelsmennene eier bygselen. Enken bruker 1 1. sm., Ole ½
1. sm.
I 1668 matrikkelen: Nødeland matr.nr. 44, 1 1. sm. ½ pd. korn. Sår 6 tn. korn. Før 2 hestar og 18 naut. Brenne og nøtteskog til «fornødenhet.» Aktes god for: Landskyld 1 ½ 1. sm., leidang 1 bukkskinn og 1 geitskinn, tiende 6 spri. korn, småreidsla 12 skilling.
I matr.utkastet 1723: Nådland 1 ½ 1. sm. Sjølegd (militært). Ein
husmannsplass Låvik og ein Haugen kalla. Truleg
same som Hagen. Har brenneved og ei flaumkvern. Eit uvisst fiskeri.
Tung å vinna. Ole sår 5 tn. og haustar 29 tn. korn. Før 1 hest, 13 naut og
24 sauer. Torgils Låvik sår ½ tn. og haustar 3 tn. korn. Før 2 naut og 6
sauer. Ellef Haugen sår ½ tn. og haustar 3 tn. korn. Før 2 naut og 6 sauer.
I dette matnutkastet vart det gjort framlegg om å leggja på garden 18 m. sm.
Men då dette utkastet grunna stor motstand frå bøndene aldri vart nytta,
fall dette bort.
I 1830 vart Hagen utskild som eige bruk av Nådland. Men først i 1837 får son nr. 2 på Nådland, Berge Bergeson, skjøte på bruket. Bruket vart skyldsett til 1 pd. sm.
Matr. 1838: Nådland matr.nr. 72, løpenr. 166a, Johannes Bergeson, 3 pd.
12 m. sm., ny skyld 4 dl. 4 ort 1 sk. Løperir. 166b 1 pd. sm. ny skyld 1 dl.
1 ort 21 sk. Tilsaman 6 dl. 22 skilling.
Matr. 1851: Nådland nytt matr.nr. 54, løpenr. 117 og 118.
I førebuinga til matr. 1886, som tok til i 1863, vart Nådland verdsett såleis: Nådland matr.nr. 54, løpenr. 117, eigar Faltin Nådland, sår 7 tn. havre og haustar 42 tn., 5 tn. poteter og haustar 35 tn. Før 1 hest, 9 kyr, 5 ungnaut og 50 sauer. 35 mål med åker og ekrer, 65 mål slåtteland. Innmarka verdsatt til 721 spd. Derifrå vart trekkt 20 spd. for lite nydyrkning. Men lagt til 162 spd. for at garden var lett åkoma til og frå, og 160 spd.
fordi garden var lettbrukt. Tilsaman vart innmarka sett i 1023 spd. Beite sett til 253 spd., skogen til 440 spd. Tilsaman for utmarka 693 spd. For vassfall på garden 10 spd. i tillegg. Heile bruket sett i 1725 spd. Framlegg om 4 dl. 108 skilling i skyld.
Løpenr. 118 (Hagen), eigar Berge Nådland. Sår 4 tn. havre og haustar 20
tn. 4 ½ tn. poteter og haustar 25 tn. Før 3 kyr, 1 ungnaut og 30 sauer. 4
1/2 mål åker og ekrer. Verdsett
til 186 spd. Ein husmannsplass langt frå bruket med 8 ½ mål jord vart
verdsett til 49 spd. For lett å koma til og frå eit tillegg på 41 spd. Eit
frådrag på 20 spd. for bruket var tungbrukt. Innmarka nettoverd 256 spd.
Beite verdsett til 72 spd., skogen til 110 spd. Heile bruket verdsett til 440
spd. Framlegg om 1 dl. 30 sk. i skyld.
Resultatet var matr. 1886: Nådland gardsnr. 9 bruksnr. 1 eigar Hans Jonasson Kaltveit, matr.skyld 7,85 mark.
Br.nr. 2 Hagen, eigar Ingvald Johannesson, matr.skyld 2,1 mark.
Matr. 1906: Nådland gardsnr. 9
br.nr. 1, Salomon Salomonson, 7,85 mark. Br.nr. 2, Bjørn Bjørnson, 2,01
mark.
I 1875 er det ingen husmannsplassar u. hovedbruket, men to plassar u. Hagen: Myra og Tobbis.
Ein part av Nådland, ei stor myr opp av Lavik, vart i gamle dagar kalla Låva, truleg eit svert gamalt namn. Denne parten vart i dette hundraåret utskild til eige bruk, br.nr. 3 av Nådland.
betalar i 1519 30 mark sølv i skatt. Han bur og betalar skatt av Nådland
også i 1521 og 1522.
bur der i 1563. Betalar det året 1 dl. i skatt.
kjenner me meir til. Me finn han på Nådland i 1602, men han må vera
avliden før 1617, då er Tjerand gift med enka hans komen til gards.
I 1619 12. februar var det stemnestova på Nådland. 6 lagrettesmenn møtte opp og skulle skifte det faste gods etter Eivind Nådland og første kona:
«Eivind Nådland og Jorunn Alvsdtr.
de åtte tilsammen dette etterskrevne odelsgods: I Nådland ½ 1. 3 m. sm. 8
spand korn, i Høyvik ½ pd. sm., i Helgeland ½ 1. sm. 1 vett korn, i Frøvik
4 ½ m. sm. Tils. 3 ½ pd. 7½ m.
sm. og 14 spand korn.
Etter fornevnte Jorunns frafall er
godset lignet og bytt i tvende parter mellom forne Eivind og begge deres
sambårne datter Maritta Eivindsdtr. som Knut Iversen har hatt til ekte. Er
på hver part smør 1 ½ pd. 9½ m.
flyter ½ m., korn 7 spand.
Eivind har bekommet sin part i
Nådland ½ 1. 3 m. sm. 7 spand korn, i Høyvik 6 m. sm., i Frøvik ½
m. sm.
Maritta Eivindsdtr. har bekommet sin
i Helleland ½ 1. sm. 1 vett korn, i
Nådland 1 spand korn, i Frøvik 4 m. sm. Flyter overalt ½ m. sm.
Fornevnte Eivind inngifte seg annen
gang med Maritta Reiersdtr. De åtte tilsammen dette etternevnte odelsgods : I
Nådland smør ½ 1. 3 m. Korn 7
spann, i Høyvik 6 m. sm., i Bjerga 20 m. sm., i Hausken på Finnøen 2 sp.
korn. Summa
smør 2½ pd. 6 m. Korn 9 spand.
Etter fornevnte Eivinds frafall er
fornevnte gods lignet og bytt i tvende parter mellom forn Maritta Reiersdtr.
på den ene, deres sambårne børn Torgils og Laurits Eivindssønner og hennes
stifdatter fornevnte Maritta Eivindsdtr. på den annen side, er på hver part
smør 1 pd. 9 m. flyter 1½ m.,
korn 4½ spand.
Når børnenes halvpart byttes dem imellom i fem søsterparter kommer på
hver brerpart 13 m. sm., på søsterpart 7 m. sm., korn på hver brorpart 1 ½
spand 7 m., på søsterparten når henne bevilges ½ m. korn like med
brødrene, 22 m.
Fornevnte Maritta Reiersdtr. tar forbemeldte sine tvende sønners parter til sig inntil de kommer til deres myndige år og alder etter Norges Laug. Og etterdi der hitinntil har begivet seg stor irring og trette Maritta Reiersdtr. og Knut Iversen imellem av den årsak forn Knut formedels et brev som er gjort etter sal. Eivinds ord skal ville tilholde seg all Høyvik. Mot hvilket hun og fremlagde et annet brev tvert derimot, og ingenlunde ville miste sin og sine børns halvpart i forn Høyvik for husetømmer skyld til noen forfaldne huse som fantes der på gården.
Etter hvilken leilighet dem er tilrådd en venlig forlikelse, hvilken de og har inngått i så måte at Knut Iversen på sine børns vegne har bevilget Maritta Reiersdtr. og sine børn den halve part imot seg i Høyvik som er 6 m. sm. Og sin avgangne hustrus odelspart skal han ha årligen til de 6 m. sm. i Høyvik, i Nådland 6 ½ m. sm. 22 bismermark korn.
Og etterdi Tjerand Nådland har med trette her anvendt omkostning på
forvervet en laugmanns kostholdsdom over forn Knut Iversen i denne sag som nu
skulle være påsagt, da har de samtligen derimot latt deres søkning og
tiltale imot Knut Iversen falle, samt og hva på hans anpart kunne komme i
åbotsfall, så de på begge sider lovede med full håndebånd at trette nu
skal være en forlikt sag dem imellem, upåtalt av dem eller deres arvinger.
Og hvis brever de på enten sider har imot hinannen latt gjort etter sal.
Eivinds ord om Høyvik, de skal være døde og maktesløse på begge sider og
ikke komme enten partene til behjelp, hinder eller skade a noen måte.»
Etter dette var barna til Eivind Nådland:
Tjerand Nådland var utsending frå Jelsa til lagtinget i Stavanger i 1619.
Var elles ofte domsmann både på skipreidetinget og fjerdingstinget. Truleg
døydde han ikr. 1643. I 1644 er det enka som skattar av Nådland.
1 1625 måtte Tjerand Nådland betala ei bot på 20 rd. fordi «han
haver ligget med Birgitte Lauritsdtr. uanseet han haver sin ectequinde.»
Med kona hadde truleg Tjerand ingen barn.
(sjå nr. 3 b) får ein part av Nådland ikr. 1625. I 1621 stemner futen
Anders Hansen Torgils Nådland inn til tinget «for han hadde beligget
Birgitte som tjente hans moder.» Men Birgitte var av god ætt og
slektningane hennar møtte opp på tinget og vart så forlikt med Torgils at
han skulle gifta seg med henne, så skulle hennar slektningar gje henne ei
passeleg medgift. Stein Jelsa ga 12 rd., Kristen Bårdson 3 rd., Eiluf
Sivertson 4 rd., Sævat Sivertson 4 rd., Gøya Fjetland 4 rd. og son hennar
Johannes Fjetland 1 rd. Då var Birgitte nærmast eit godt gifte å rekna for,
og hennar ære var redda.
I 1634 kom han igjen i ulukka: «Torgils
Nådland kom uti leiermål med hans søskenbarn og nu med henne bortrømte,
hans etterlatte gods under Ko: Ma: og beløp seg ad skyld og gjeld var
betalt til 41 rd. 16 skilling.»
Det var m. a. jordegodset i Nådland 1 pd. 7 ½ m. sm. og 3 m. sm. i Høyvik som tilfalt Kongen.
Dermed er Torgils Nådland ute av sagaen.
(sjå nr. 3 c) overtok broren Torgils sitt bruk av Nådland. Han får
kjøpe det godset som Torgils hadde ått i Nådland. Det var fru Margrete van
der Lühe som skjøter på Kongens vegne i 1635. Sjølv åtte han etter
arveskiftet i 1619 1 pd. 1 ½ m.
sm. i garden. Dessutan fekk han eit gåvebrev av mor si Maritta Reiersdtr. i
1636. Truleg var det hennar gods i Nådland Laurits fekk lovnad på.
I 1645 står han oppført som brukar av heile garden. Laurits må vera død mellom 1645 og 1649. Det siste år er enka oppført som brukar av 1 1. sm. i Nådland. ½ 1. sm. brukar i 1649 Ola Ormson Drarvik.
Truleg hadde Laurits Eivindson berre ein son,
Laurits Eivindson pantar bort mesteparten av godset i Nådland. Det var gamle Ola Haug som held han med pengar og fekk pant i Nådland i staden. I skiftet etter han åtte han 2 pd. 6 m. sm. i Nådland, d. v. s. halve garden, men 1 pd. sm. av desse hadde han, Ola Haug, kjøpt av Anders Foldøy som igjen hadde kjøpt det av bror sin Halvar i Bygden. Sjå innleiinga om eigetilhøva i 1617.
f. ikr. 1615 i Drarvik i Sand, gift med Berit
Gunnarsdtr. Åserød, får bygsla ½ 1. sm. i Nådland før 1649. Seinare
får han bygsla heile garden. Det var Torgils Brommeland (som arving etter Ola
Haug) og Ivar Knutson Åserød som hadde fått Ola Ormson inn på Nådland.
Alt tyder på at Ivar Knutson er son av Knut Ivarson Lerang-Onarheim (sjå nr.
3 a). Ivar Knutson hadde to pantebrev på Nådland på tilsaman 1 pd. 6 m. sm.
5 spann korn. Ivar Knutson hadde og ein kontrakt med Eivind Lauritsson (6 a)
om bunestaden i halve Nådland på hans livstid. Ivar hadde åg betalt 20 rd.
til mor til Eivind for at ho skulle avstå sitt bruk til Ola Ormson. Saka var
den at Ivar Knutson var gift med enka i Åserød og Ola Ormson g. m. stedotter
hans. Men Ivar hadde lova Ola Ormson å ta han inn i Åserød i fall han vart
dreven frå Nådland.
I 1654 vart kravet reist om odels- og bunestadretten til Nådland av Eivind Lauritsson. 3-4 år etter flytter Ola Ormson til Åserød. (Sjå Indre Åserød).
(sjå nr. 6 a) gjer i 1654 krav på åseteretten til Nådland og stemner
inn Ola Ormson (nr. 7) til målstemne på Nådland. Han legg her fram at han
er rette odelsmann til Nådland etter som hans far, farfar og forfedre «på
fedrenes side denne gård i utenkelig lang tid besittet og fulgt haver.»
Retten kom til same resultat, Eivind Lauritsson hadde utan tvil odelsretten til Nådland, men han er ennå ung og ugift så dei denne gongen ikkje vil døma Ola Ormson ut av garden, «men denne post beror til lovlig søkning etter odelsbolken kap. 5, så skal derom nest Guds hjelp handles hva rett er.»
Eivind Lauritsson gifter seg 1655 med Ragnhild Eielsdtr. Nesheim i Sjernarøy. Han stemner då påny inn Ola Ormson i 1655. Lagrettesmennene tel Ola Ormson til å forlika seg med Eivind, elles vil han utan tvil verta utdømt av garden og må flytte derfrå innan året.
«Thi blev Ole og betr. Eivind med hverandre nu så her for retten i Eivinds tilkommende værfader Eiel Nessems nærværelse således med handerband venlig forlikte: at Eivind halvparten i Nådland straks skal innrømmes, den annen halvpart skal Ole i de 4 nest etterfølgende åringer beholde og besitte, men ei lenger. Skal seg derfra etter betr. 4 års forløp forføye og innen den tid av uvillige dannemenn imellem handles hva og hvor meget han skal ha til avførsel.»
Eivind skulle betala attende førstebygsla av Nådland 20 rd. Dessutan 10 rd. i avstand. Eivind kom til å sitja tungt i det økonomisk og vart tilsist forlikt med Ola Åserød om å betala 10 rd. så skulle ikkje Ola krevja meir av han.
Elles var det ikkje så lett for Eivind å betala landskylda til eigarane, der Ola Haugs arvingar var dei største. Eiel Nesheim fekk tilslutt eit forlik i stand og lova betala landskylda for mågen sin Eivind Nådland. I 1660 pantset Eivind Nådland 2 ½ pd. sm. 3 spri. korn til Daniel Hapnes (eller Fosen) for 150 rd. Dessutan hadde Daniel lånt han 40 rd. som han hadde Eivinds handskrift på.
Men Eivind Nådland prøver likevel å løysa inn gods som før hadde høyrt Nådlandsfolket til. Såleis gjer han krav på odelsretten til ½ pd. sm. i Høyvik som Ola Haug hadde kjøpt av hans ættlegsfolk. Eivind ville løysa det inn når tida var lagleg. I 1662 prøver han på å løysa inn 6 m. sm. i Høyvik som Ola Haug hadde kjøpt av Ivar Åserød. 6 rd. legg han på bordet, men Tormod Høyvik meinte han var ikkje rett stemnd til tinget og saka vart utsett. To år etter er Eivind avliden.
Ein son hadde Eivind og Ragnhild som me kjenner til,
Han er grl. ved Sjernarøy kyrkje 14. mars 1738. Presten skriv i kyrkjeboka:
«Gravlagt Knut Eivindsen Eik,
barnefødt på Nådland i Jelsa år 1655 av foreldre Eivind Lauritssen og
Ragnhild Eielsdtr. Døpt a hellig 3 foldighets navn. Bodde hos sin morfar på
Nessem i 24 år, kom i Kongens tjeneste 12 år som soldat, 4 år som matros.
Gift 1. g. m. Ane Josefsdtr., bodde med henne i 4 år, avlet med henne 2 barn,
en gutt og en pige som nu er i Guds gjemme. Et år etter gift med Margrete
Mikkelsdtr. 9 barn, 2 døde, 7 lever. Bodde på Bergsagel i Høle i 4 år.
Levet i denne verden 86 år 6 md.»
Enka etter Eivind Lauritsson gifter seg oppatt i 1665 med Torbjørn Klengson.
f. på Løland i Sand ikr. 1624, kom i 1665 til Nådland gift med enka
Ragnhild Eielsdtr. Ho var ei ovmodig kvinne. Ho vart stemnd til tinget av
gamle Nils Bjerga i 1659. Ho hadde på kyrkjebåten heim frå kyrkja vore
stygg i munnen mot kona hans. Det tok til med noko krangel mellom mannfolka
som sat og rodde. Det smitta over til kvinnfolka bak i båten, Siri Bjerga,
kona til Nils, skifte ord med Ragnhild Nådland. Ragnhild hadde nok kome med
ein merknad til Siri sine klær. Då svara Siri: Du treng ikkje vreka og
snakka om mine klær. Eg får ikkje mine så lett som du får dine. Ragnhild
svara: det laug du som ei hora. Dermed slo ho Siri i munnen så ho blødde.
Ragnhild laut bøta for dette. Ein skjerpande grunn var at ho same dag hadde
vore til Herrens bord. Retten meinte at den som hadde gått til alters skulle
i allfall halda fred med folket på kyrkjebåten heimover same dagen.
Torbjørn Klengson og Ragnhild bruka Nådland til ikr. 1675. Dei lever seinare på Venja i Sjernarøy hjå foreldra til Ragnhild. Truleg var dei barnlause. Sonen Knut som Ragnhild hadde med første mannen sin, voks opp hjå morfar sin og kom aldri til å gjera krav på Nådland. Dermed går denne gamle Nådlandsætta ut på Nådland. Nådland går over til Aukland og Fisterfolk.
Bjørn Aukland tingles i 1671 eit pantebrev utgjeve av Annfinn Høyvik på ½ 1. 3 m. sm. 3 ½ spd. korn i Nådland. Annfinn var dotterson av Ola Haug og hadde arva godset i Nådland saman med brørne sine.
Bjørn Aukland let i 1678 tinglesa eit avstandsbrev på 81/2 spd. korn 1
pd. 9 m. sm. i Nådland som Daniel Fosen hadde selt han for 100 rd.
Bjørn Aukland let 1674 forkynna eit pantebrev på bunestaden i Nådland av Peder og Eiel Venja pantsett for 31 rd. Likeeins eit avstandsbrev på garden til bruk utskrive av Torbjørn Klengson der Torbjørn kvitterar for garden som gard for seg. Torbjørn Klengson skal ha 48 rd. for å overlata garden til Bjørn Aukland.
Dermed eig Bjørn Aukland heile Nådland og bunestadretten til same.
Aukland får av far sin Nådland til bruk. I 1675 er han kalla Ola
Nådland, så truleg er det det året han tok Nådland i bruk. Kor lenge han
sat på Nådland veit eg ikkje. Han vart seinare g. m. enka på Foss i
Hjelmeland og flytte dit. 2. g. var han g. m. enka etter Orm Olson Fister og
budde då på Fister. I 1694 tingles lensmann Ola Bjørnson Fister eit skjøte
frå Knut Eivindson (sjå nr. 8) på odelsretten til Nådland som Ola
Bjørnson eig.
Truleg sette Ola Bjørnson inn lotbrukar på Nådland. I 1701 bur Ola Nilsson på Nådland, 46 år gl.
Fister f. ikr. 1678 var steson til Ola Bjørnson og odelsarving til eine
Fistergarden. I 1704 skriv han kontrakt med stefar sin:
«hvorved Ole Ormsen der er eneste
søn og odelsberettiget etter hans far Orm Olsen, når moren Anna Oddsdatter
dør, overdrager til stilfar Ole Bjørnsen bruksretten til 3 1. sm. i Fister
midtre for hans livstid, mot at han bøgsler Ole Ormsen gården Nådland og
halvparten av hatland. Datert 24. nov. 1704, tgl. 1705.»
Ola Ormson flytte til Nådland i 1705. Då stefaren døydde ikr. 1721 flytter Ola Ormson til Fister og var lensmann i Hjelmeland skipreide.
Ola Ormson var 1. g. g. m. Sissel Olsdtr. Norheim i Sjernarøy, dotter av Ola Larsson Norheim frå Jørstad.
Det er skifte etter Sissel Olsdtr. i 1722. Ho er då kalla «fornemme kvinne.» Barne hennar var:
Ola Ormson vart 2. g. g. m. Siri Sveinsdtr. Fister.
f. 1711 vart i 1732 gift med Kirsti
Jensdtr. Aukland etter ein kontrakt mellom Ola Ormson og Jens Aukland. Dei
var tremenningar og måtte ha kongeleg løyve til å gifta seg.
I skiftet etter Ola Bjørnson Fister hadde Jens Aukland arva halvparten av Nådland etter farbror sin. Han ville då få bygselkontrakten på Nådland frå 1704 til Ola Ormson kjent ugyldig. Jens Aukland var eldste brorson til Ola Bjørnson og meinte seg nærmare til å få bygsla Nådland enn Ola Ormson. I lagtingsretten tapte Jens Aukland, ville då søkja saka inn for overhoffretten. Men for å spara stor kostnad og anna vondt som kunne fylgja ein slik prosess,
«har vi etternevnte Ole Ormsen Fister og Jens Gudmundsen Øchland
inngået en venlig kontrakt og en uryggelig forlikelse og nytt makeskifte som
består i etterfølgende poster således: at jeg Ole Ormsen Fister, lensmann
for Hjelmeland skiprede, kjennes og
hermed for alle vitterliggjør at jeg
med min egen fri vilje, velberåd hu og sinn, har inngået en venlig
kontrakt og forening samt makeskifte fra meg og mine arvinger dette mitt
tilforn tilskiftede odelsgods / : som er på Omboden a Jelse skiprede : /
nemlig den halve del uti ovenbemeldte gård Nådland skylder årligen
landskyld smør ½ 1. og korn 1
vett, og det imot den halve del i Nordre Mønster i Bergenhus len, skylder
årligen landskyld korn 3 vetter o. s. v.» - - - «og til dess fastere
forsikring og fornøyelse på begge sider har jeg lovet og tilsagt bemeldte
Jens Øchland hans hustru børn og arvinger, at nyte og skal ha av meg fra
Nådland årligen fra dato 1722 5 tn. havrekorn 8 spand i hver tønne, og det
så lenge en av mine sønner som eier blir voksen og til manns skal inngå / :
om Gud så behager : / et venlig ekteskap med en av Jens Øchlands døtre,
hvem Gud dertil har beskikket, og antage gården Nådland og bo der og bruke
all gården så lenge jeg lever foruten bøgsel og landskyld både av meg og
Jens Øchland, og etter min død skal de flytte til Fister, såsom eldste søn
vedbør etter loven, dog deretter å ha fri rett og tilstand både de, deres
børn og arvinger, både til gods og bunestaden i Nådland med all dets
tilliggende herlighet som før meldt. Men dersom min søn ikke skulle ville
etterleve sin faders løfte å inngå et venlig ekteskap med Jens Øchlands
datter, som dog ikke formodes, da skal Jens Øchland, hans børn og arvinger
ha fri rett og tilstand til bunestaden i bemte Nådland, og gifte seg med hevm
hun val og deretter nyte, bruke og beholde gården Nådland med bøgsel og
herlighet til evindelig odel og eiendom fritt og frelst, uhindret og upåanket
av meg og mane arvinger i alle måter. Øchland 14. januar 1722.
Ole Ormsen Fister
J. G. Øchland.»
Det var nok Orm Olson som skulle gifta seg med dotter til Jens Aukland. Han vart det ikkje, for Orm gifte seg med prestedottera i Hjelmeland. Det var Børge Olson som måtte påta seg det.
Børge Olson kom truleg til å overta Nådland ikr. 1732. I 1732 makebyter han med eldste bror sin Orm Olson 3 vett korn i Nådland og 2 vett korn i Nordre Mølstre i Fjære mot 32 2/5 m. sm. i Søre Bjelland i Fister, 15 ? m. sm. i Nordre Mølstre og 63 m. sm. i Breiland i Hjelmeland. Dette jordegodset hadde dei arva etter mor si. Orm Olson kom til å bu på Bjelland der han døydde i 1736.
Børge Olson og Kirsti Jensdtr. hadde berre ei dotter,
Børge Olson døydde i 1743. Skifte 14. juni 1743. Enka Kirsti jensdtr. gifter seg oppatt med Torkel Olsom Mjølhus.
Mjølhus f. 1704 på Skår i Hjelmeland, gifter seg med enka Kirsti
jensdtr. Kirsti døydde i 1749. Med Torkel Olson hadde ho døtrene:
Torkel Olson brukar Nådland til 1751. Då bygslar han l ½ 1. sm. i Mjølhus og flytter dit. Han døydde i 1765.
Fister f. ikr. 1728 vart i 1753 g. m. jordagjenta på Nådland Brynhild
Børgesdtr.
Dei åtte i 1755 1 1. 15 ¾ m. sm. i Nådland. I 1759 får han skjøte på
resten 20 ¼ m. sm. Dei hadde frå 1753 brukt heile garden.
Brynhild Børgesdtr. døydde i 1794, 61 år gamal. Skifte etter henne 7. januar 1795. Barna ho let etter seg var:
Elles var det to barn Kirsti og Eli som døydde i 1759 og 1763.
I skiftet vart dette jordegodset verdsett: Ås i Jelsa 1 ½ l. sm. verdsett til 180 rd.
Meland i Hjelmeland 1 1. sm. verdsett til 160 rd. Nådland 1 ½ 1. sm.
verdsett til 300 rd.
Svein Sveinson døydde same året (1795) 66 år gamal.
f. 1766 fekk skjøte på Nådland av faren i 1788. I 1791 vart han gift med
Sissel Johannesdtr. Bergeland f.
1773.
Då Berge Sveinson skjøtte garden over til eldste sonen Johannes i 1831, tok han unna og fekk utskift som eige bruk Hagen som sonen Berge skulle ha. Dette bruket, br.nr. 2, fekk ved skyldsetningen 1 pd. sm. i skyld. Berge Sveinson brukte dette bruket sjølv til 1834, men Berge Bergeson fekk skjøte på det samstundes som Johannes fekk skjøte på hovedbruket i 1831.
Berge og Sissel levde deretter som folgefolk. Dei døydde nær innpå same tid. Han i 1848 og ho i 1949, skifta er slegne saman og avslutta i 1850. Dei barn dei då let etter seg var:
f. 1795 fekk i 1831 skjøte på hovedbruket 1 1. 12 m. sm. for 600 spd. og
folga til foreldra. I 1824 vart han gift med Margrete Larsdotter Barkeland f. 1801. Dei budde dei første åra i
Hagen.
Johannes Bergeson var sekretær i bygdeselskapet som Landhusholdningsselskapet skipa i Jelsa i 1830 åra med prost Knutsen som den drivende kraft. Frå 1846 til 1847 var han ordførar i Jelsa. Han døydde i 1847. Kona Margrete Larsdtr. fekk premi for vevnad av Landhusholdningsselskapet. Det var vadmål ho vov og prøvene ho sende inn ligg nå på stadsarkivkontoret i Stavanger.
Etter mannen var død får enka Margrete lov å sitja i uskifta bu. Men i 1853 gifte ho seg med Faltin Gudmundson Aukland. Då skifte ho med barna sine:
Aukland f. 1814 g. m. enka Margrete
Larsdtr. Nådland, brukar Nådland til ikr. 1871. Det året vart det
skrive ut folgebrev til han og kona av Svein Johannesson Nådland. Men Svein
døydde straks etter og Faltin tek garden attende, betalar i 1873 2 700 spd.
for garden.
På Jelsa haustting 22. oktober 1884 vart det tgl. skjøte frå Faltin Gudmundson til Hans jonasson Kaltveit på matr.nr. 54 løpenr. 117 Nådland av skyld revidert 4 dl. 3 ort 12 sk. Unntatt i handelen eit i seinare tid oppført våningshus og ein løbygning som framleis skulle høyra seljaren til. Kjøpesum 10 800 kroner og folga verdsett i 5 år til 1200 kroner.
Margrete Larsdtr. døydde i 1896. Skifte etter henne i 1899. Faltin Gudmundson døydde i 1890. Alle arvingane etter Margrete var då i Amerika.
f. 1844 døydde som ungkar i 1871. Han hadde i skiftet etter faren i 1853
fått heimel på Nådland, skulle betala 818 spd. 118 sk. Garden overtok han
ikr. 1870. Då han døydde året etter vart det i skiftet etter han vedteke at
garden skulle utleggjast til nærmaste odelsarving søstersonen Ommund
jonasson for 2 000 spd. Ei utekvern og ei sjøbu vart fråtrekt og verdsett
til 15 spd. 2 ort 12 sk.
Ommund Jonasson var med far sin i Amerika, mor hans, Inger Johanne, var då død. Elles var han berre eit barn, 9-10 år gamal. Han kom aldri til å overta Nådland. Garden gjekk til auksjons og Faltin Gudmundson (sjå nr. 17) kjøpte garden.
Kaltveit (sjå Kaltveit nr. 19 og 21) f. 1845 kjøper Nådland av Faltin
Gudmundson i 1884. Hans Andrias hadde før hatt eit bruk på Kaltveit.
Nådland hadde han til 1890. Sel då garden og flytter til Røykjenes.
Hans Andrias var g. m. Marta Eline Jonasdtr. Seltveit f. 1858, sjå Seltveit nr. 15. Barn:
Marta Eline Jonasdtr. døydde på Nådland i 1890. Hans Andrias sel då garden og flytter til Røykjenes.
År 1896 9. juli er det overutskiftning mellom Nådland og Nådlandshagen. Underutskiftning året før. Samstundes skulle ein gå over skiftene med Bjerga, Vatland og Bergeland.
Det må vera son hans som kallar seg
Likeeins
ei dotter
Båe desse para reiste til Amerika.
Helgeland på Ombo f. 1857 kjøper Nådland i 1896. Han var då heime frå
Amerika, men hadde ein farm derborte. Kjøpesurren 9 000 kroner skulle delvis
betalast ved at Tore Halsne skulle overta farmen hans i Amerika. Skjøte dat.
Jelsa 21. okt. 1896.
Salomon var gift med Liva Osmundsdtr. frå Kleiveland i Hjelmeland f. 1870. Dei bur på Nådland i 1900, har då desse barna heime:
Etter 1900:
Barn elles var
Tobias Salomonson hadde seinare br.nr. 3 av Nådland, g. m. Elen Marie
Alveskjær f. 1892.
Hagen, eller Nådlandshagen som plassen oftast vart kalla, er truleg ein gamal plass, men ikkje serskilt nemnd før 1720. Truleg er plassen ofte brukt under garden.
bur der i 1720. Han hadde før brukt Bandura u. Bandeberg (sjå Bandura nr.
2). Han var suldøl. Flytte visstnokk seinare til Fister.
brukar Hagen i 1758. Han er då 49 år og kona Berta Eliasdtr. 54 år. To barn:
Helge Olson med huslyd flytte til Buer, sjå Buer nr. 10.
har ei dotter Borghild til dåpen i 1772.
fadder i 1777.
f. 1737 vart i 1770 g i Hjelmeland m. Helga
Ellingsdtr. Ho var dotter av Elling Aslakson Østsedberg og Åsa
Pedersdtr. Dei budde først på Jørstadneset, men flytte til Hagen u.
Nådland ikr. 1785. På jørstadneset hadde dei barna:
I 1801 bur Ola Olson og Helga Ellingsdtr. på ein plass u. Svadberg i Årdal.
f. ikr. 1768 bur i Hagen i 1801. Han vart i 1792 g. m. Brita Pedersdtr. Atletveit f. 1768. Peder var soneson av sokneprest
Friis i Suldal. Bror hans Jonas Friis budde på Vatland. Barn:
Jon Pederson (e) skal seinare vera flytt til Karmsund der det skal vera etterslekt. Men her må gjerast den merknad at i skiftet etter ein ugift bror av Peder Pederson står det at Peder Pederson Nådlandshagen berre let etter seg ei dotter, Asgjerd. Er det rett må Jon Pederson i Karmsund vera ætta frå ein annan Peder Hagen. Jon Pederson hadde i Karmsund ein son f. utanfor ekteskap og såleis ikkje arving.
bygslar Hagen i 1821 av Berge Sveinson Nådland. Vilkåra for bygsla var at
han skulle fø for Berge 2 gjeldkrettur og 1 vetrung. Slå for 2 rd., arbeida
elles årleg 6 dagar i vårvinna, 2 dagar i slåtten og 2 dagar i skuronna,
alt utan betaling.
Hans Torbjørnson kom frå plassen Gardal u. Fevoll då han i 1821 flytte inn i Hagen. Kona var Mallin Olsdtr. Begge var 35 år i 1821. Barn fødd i Jelsa:
Dette var vel dei siste husmannsfolk som budde i Hagen.
(sjå Nådland nr. 15 d) får i 1831 skjøte av far sin på Hagen.
Matr.skylda vart sett til 1 pd. sm. og Berge skal betala 200 spd. og folga for
bruket.
Berge Bergeson vart i 1827 g. m. Inger Thorsdtr. Jelsa, dotter av Thore Thorsen Jelsa. I 1829 er Berge kalla strandsitjar og jekteførar på Nordnes. I 1834 flytter dei inn i Hagen.
Inger Thorsdtr. døydde i 1840. Skifte etter henne i 1845. Hagen vart då
verdsett til 430 spd.
I 1845 gifter Berge seg med enka på Fuglestein Marta Olsdtr. frå Sandvik. Ho døydde i 1881.
Berge Bergeson sat med bruket til 1872. Då skjøter han Hagen over til
Åge Olson Kyle for 400 spd. og folga. Etter ny matr. var skylda då 1 dl. 1
ort 21 sk.
Berge døydde i Vikedal i 1886 85 år gamal. Han let då etter seg barna: I 1. ekteskap
Kyle f. 1842 var gift med Marta
Thorsdtr. f. 1840 i Sauda. Dei bur der i 1875, men har då ingen barn. Dei
før på bruket 3 kyr, 1 ungnaut og 20 sauer. Sår 1 ½ tn. havre og 2 ½ tn.
poteter.
I 1879 sel dei hagen til Ingvald Johannesson Tandrevoll for 2 800 kroner og gamal folge. Ein Åge Olson kjøper i 1883 eit bruk av Tandrevoll, kanskje er det same mannen.
f. ikr. 1855 brukar Hagen ei tid frametter, men det var heller smått for
han. Det var gjelda på garden som var tung. I 1884 tek dei 1 ku, 2 kviger, 1
kalv og 3 sauer frå han ved eksekusjon for gjeld til Berge B. Nådland. Det
var rentene, 89,34 kr., som ikkje var betalt. I 1886 sel han bruket til Bjørn
Bjørnson Sandvik i Erfjord for 2700 kroner.
Ingvald Johannesson var gift med Elen Serine Hansdtr. f. ikr. 1841. Barn f. i Jelsa:
f. 1861 i Sandvik, Erfjord, var gift med Rasmine
Larsdtr. Jårvik f. 1866. Dei set med bruket i 1900 og har då barna:
Etter 1900: i. Henning, j. Karen, k. Hanna, 1. Birgit.
Matr.skylda på garden var i 1906 2 mark 1 øre.
Låvik er ein gamal plass. Men me kjenner ikkje namn på brukarane før 1701. Husmennene var ikkje så ofte nemnt i skattelistene og lagrettesmann kunne berre den vera som bruka matrikulert jord.
f. ikr. 1650 i Setesdal, bur i Låvik i 1701. I sjømilitært manntal frå
1706 står det at han har ein son
Dette er ein son av eit tidlegare ekteskap. I 1698 vart han gift 2. g. m. Marta
Sveinsdtr. Ei dotter
Ola Bjerga stemner Torgeir Låvik til tinget i 1705. Torgeir hadde fare hardhendt fram mot Ola og «skudd ham mot jorden.» «Torgeir mødte i rette og formedelst hans fattigdom og ringe vilkårsskyld som en husmann avsonet han med sakefallspakteren med 2 rd.»
Den Torgjus som bur i Låvik i 1723 er truleg den same. Han sår då ½ tn.
og haustar 3 tn. korn. Før 2 naut og 6 sauer.
bur som husmann i Låvik etter han med huslyd flytte frå Buer, sjå der
nr. 5.
truleg son av Navar Johannesson Lie, budde i Låvik i 1720 åra. Barna
Elles er det ei dotter
Søstera Siri er då gift med Jakob Johannesson Eskedalen u. Fuglestein.
51 år med kona Kirsten Eylersdtr. 50
år bur i Låvik i 1758. Seinare bur dei i Barkeneset u. Barkeland. I skiftet
etter kona der i 1770 er ho kalla Ellen Eylersdtr. Sjå Barkeneset
Rørheim f. ikr. 1737 vart i 1768 g. m. Ingeborg
Pedersdtr. Håla (Jelsa) f. ikr. 1740. Dei bur i Låvik i 1769. Dei budde
seinare på Musland og Sørtveit i Nedstrand. Kjenner berre to av barna:
visstnok son av Tore Pederson Hauskeneset på Finnøy, var i 1771 g. m. Dorte
Ormsdtr. Sandanger. Flytte seinare til Sandanger. Ein son
g. m. Marta Nilsdtr., dotter til
Nils Rasmusson Barkelandsberget. Syvert og Marta flytte seinare til
Barkelandsberget der Marta døydde i 1786. Sjå Barkelandsberget.
Fatnes i Sand, f. 1720, g. m. Marta
Andersdtr. Ørland i Sand, bur i 1763 i Låvik. Dei hadde før butt på
Ombo, Tandreneset og Jelsaneset. Det er skifte etter Marta Andersdtr. i Låvik
i 1763. Barn i skiftet:
Assjøen i Erfjord, f. ikr. 1750, vart i 1773 g. m. Ingrid Jakobsdtr. Vikestranda. Ho døydde i 1781 på barnseng 45 år
gamal. Ein son
Levard Levardson gifter seg oppatt i 1781 m. Kari Klausdtr. Kyle som då var enke. Dei buset seg på Stampen u. Hetletveit. Tilslutt budde Levard Levardson på Træet u. Høye i Avaldsnes, der g. 3. g. m. enka Ragnhild Henriksdtr. f. 1771. Ragnhild var dotter til Henrik Solberg i Sjernarøy, hadde før vore gift med Tore Larsson frå Nesheim i Sjernarøy.
68 år i 1801, kona Anne Danielsdtr. var
då 66 år. Dei hadde før butt i Søre Knutsvik, Buer og Røykjenes. Anne
døydde i Låvik i 1814 76 år gamal. Sjå elles Kunes u. Røykjenes nr. 5.
Klungtveit i Nedstrand f.
1780, g. 1815 m. Marta Torbjørnsdtr. Søre
Skiftun f. 1783. Mor til Daniel Klungtveit var Torborg Jakobsdtr. Hebnes
Oppistov. Daniel og Marta hadde først ein plass u. Fevoll i Hjelmeland, men
flytte til Låvik og bygsla plassen i 1818. Det er skifte etter Marta
Torbjørnsdtr. i 1828. Barn:
Daniel Danielson g. 2. g. m. Siri Paulsdtr. Barn med henne:
Daniel Danielson døydde i 1857, 77 år gamal. Det er mogeleg han var siste
husmann i Låvik. I 1875 er Låvik ikkje nemnd.
Dette er truleg ein ny plass. I 1875 bur Gudmund Gudmundson med kona Johanna Villumsdtr. der. Han hadde før butt på Vatland på Ombo. Sjå elles Vatland nr. 31. Gudmund før i 1875 1 ku og 15 sauer, sår 1 1/8 tn. havre og 2 tn. poteter.
Er truleg også ein ny plass. Der bur i 1875 Johannes Oddson, husmann utan jord, matros. Kona Ragnhild Eivindsdtr. I 1900 bur dei i Bergagjerdet. Sjå Bergagjerdet nr. 5.