Marvik ligg på nordsida av Sandsfjorden. Mot aust grensar garden til Åserød, mot nord til Soland og mot vest til Kalvik.
Marvik var frå gamalt av rekna for fullgard og var på 3 laup smør i skyld. Elles låg ein øydegard kalla Haga til Marvik. I dag vart denne luten av Marvik kalla Øygarden. Denne øydegarden var på ½ 1. sm. Det hadde nok i eldre tid butt folk på denne øydegarden, men frå den tid me kjenner til Marvik og Haga var Haga alltid brukt av oppsitjarane i Marvik. (Øydegard i denne tydning betyr bruk under 1 laup smør).
Halvparten av Marvik åtte Kongen, resten, 1 ½ 1. sm., var odelsgods.
Kongen åtte heile øydegarden Haga. Bygselretten låg til Kongen som sette
inn leiglendingar i Marvik. Sjølv om bonden i Marvik åtte halvparten av
garden rekna han seg som leiglending og Kongen var hans husbond.
Frå den eldste tid, første halvpart av 1600 talet, var der berre ein brukar av Marvik, seinare vanleg to brukarar med halvparten av Marvik og halvparten av Haga på kvar.
I designasjonen 1633 over kongsgodset i Ryfylke og kor mykje dei skulle betala i førstebygsel står det: Marvik, Kongen har bygselrett over 3 1. sm., eig 1 ½ 1. sm. Ingen skog og heller ingen andre lunnar utan åker og eng. I førstebygsel skal betalast 11 rd. for kvar laup smør. Haga ligg øyde under Marvik. Kongen eig ½ 1. sm. I 1.bygsel 5 rd.
Matrikkelen 1649: Marvik 3 1. sm. Odelsgods 1 ½ 1. sm. Kongsgods I ½ 1.
sm. Kongen rår med bygselen. Haga ½ 1. sm. Kongen eig alt og rår med
bygselen. Ånon brukar alt.
Matrikkelen 1668: Matr.nr. 16 og 78, Marvik med Haga, 3 ½ laup smør. Av det er 2 1. sm. de Gjedders gods, 1 ½ 1. sm. odelsgods. Kvar bygslar sitt (!). Sår 14. tn. korn. Før 37 naut og 2 hestar. Tømmer og brenneskog det huset treng. Har ein kvernstad. Garden vert sett i landskyld 3 ½ 1. sm., leidang 1 hud, 1 bukkskinn og 1 geitskinn, tiende 14 spann korn, småreidsla 28 skilling.
Når det her står at kvar bygslar sitt må det vera ei mistyding. Kongsgodset var i 1661 gått over til admiral Ove Gjeddes arvingar. Oberst Gersdorf løyste medarvingane sine ut og sat seinare med alt kongsgods i Jelsa. Obersten hadde bygselretten til heile Marvik. I 1686 vart krongodset i Marvik seld til brukarane.
Etter matrikkelutkastet 1723: Marvik 3 1. sm. Sjølegd (militært). Har skog til husvøling. Ei bekkekvern. Er lett å vinna. Lensmannen Ånon brukar 1 ½ 1. sm. Sår 5 tn. og haustar 26 tn. korn. Før hest, 12 naut og 24 sauer. Kleng og Ånon det same, men har 2 hestar. Haga u. Marvik ½ 1. sm. Sjølegd. Lett å vinna. Sår 1 tn. og haustar 4 tn. korn. Før 3 naut.
I dette matrikkelutkastet er det eine bruk i Marvik delt mellom Kleng Bjørnson og sonen Ånon Klengson med 2 pd. 6 m. sm. på kvar. På det andre bruket budde lensmann Ånon jensson.
1 naudåret 1812 (froståret) gjev dei to brukarane i Marvik opp at dei det året hausta 40 tn. korn kvar.
Etter matrikkelen 1838: Marvik matr.nr. 87 (gamalt matr.nr. 16). Haga matr.nr. 88 (78). Då er Hellevik utskild som eigen gard og får matr.nr. 89. Etter ny skyldeining vart då Marvik sett i 7 dl. 3 ort 10 skilling. Haga 4 ort 4 sk. Hellevik 4 ort 22 sk.
Hellevik vart i 1821 utskift og seld frå Marvik. 8 m. sm. av det eine bruk i Marvik og 16 m. sm. av det andre bruket. Tilsaman 1 pd. sm. (Sjå Hellevik gardsnr. 28).
I matrikkelen 1851 får Marvik matr.nr. 72, Haga 73, med løpenr. 176, 177 og 178.
I førebuinga til ny matrikkel som tok til i 1863 vart Marvik vurdert såleis:
Løpenr. 176 og 178, eigar Ola
Marvik, gl. skyld 4 dl. 3 ort 6 sk. Sår 8 ¼ tn. havre og haustar 42 tn.
4 ¼ tn. poteter og haustar 30 tn. Før 1 hest, 7 kyr, 3 ungnaut og 30 sauer.
18 mål åkerland, 67 mål engslått. Innmarka vurdert til 585 spd. På
husmannsplassane sådde dei 2 ½ tn. havre og hausta 13 tn. 3 ¾ tn. poteter
og hausta 24 tn. Fødde 3 kyr, 1 ungnaut og 22 sauer. Husmannsplassane var på
tilsaman 27 ½ mål og vurdert til 127 spd. Tillegg fordi Marvik var lett å
koma til 135 spd. Beite vurdert til 200 spd. Skogen til 528 spd. Vassfall 70
spd. Heile bruket vurdert til 1 645 spd. Framlegg til ny matrikkelskyld 4 dl.
80 sk.
Løpenr. 177, eigar Samuel
Marvik, gl. skyld 3 dl. 4 ort 8 sk. Sår 6 tn. havre og haustar 36 tn. 4
tn. poteter og haustar 25 tn. Før 1 hest, 7 kyr, 3 ungnaut og 30 sauer. 18
mål åkerland, 66 mål engslått. Innmarka vurdert til 565 spd. På
husmannsplassane sår dei 1 ¾ tn. havre og haustar 7 ¼ tn. 2 ¼ tn. poteter
og haustar 14 tn. Før 2 kyr og 10 sauer. Husmannsplassane var på 17 ½ mål
og vurdert til 61 spd. Tillegg for bruket var lett å koma til 125 spd. Beite
vurdert til 170 spd. Skogen til 374 spd. Vassfall 20 spd. Heile bruket vurdert
til 1 315 spd. Framlegg til ny matr.skyld 3 dl.
88 sk.
Resultatet var matrikkelen av 1886: Marvik, nytt gardsnr. 27.
Br.nr. I (Marvik med Haga), Ola
Johannesson 8
mark 65 øre
Br.nr. 2 (Marvik), Torbjørn
Samuelson 6 mark 48 øre
Frå gamal tid sto det sag i Marvik. Etter dei gamle matriklane skulle ein tru at det var lite skog i Marvik. I dag er Marvik rekna for ein bra skogagard. Til samanlikning kan nemnast at i framlegget til ny matrikkel i 1863 vart skogen i Marvik vurdert til 902 spd. mot Økstraskogen, som alltid tidligare var rekna for beste skog i Jelsa, vart sett til 957 spd.
Marvik har to gonger me kjenner til vore herja av lauseld, som la heile garden i oska. Den første gongen i 1658. Då vart det meldt på tinget at Marvik var «ganske avbrendt.» På tinget 22. nov. 1659 heiter det:
«Ånon Marvik og
angivet for ikke matskatten at
kunne utgive, ettersom hans formue forgangne år opbrendte.»
Det var i den tid ingen som kunne trygda sitt gods mot brann, og då husa oftast sto samla i eit tun, brann som regel alle hus opp når det først tok til å brenna.
I 1805 brann òg alle hus o p i Marvik. Sommertinget 11. juni 1806:
«Bjørn Tormodson og Jens Inonsen
som hver eier 1 ½ 1. sm. i Marvik
og 18 m. sm. i underliggende Haga,
møtte for retten og til kjenne gav at natten til 6. juni 1805 avbrendte begge
oppsitteres huse og en stor del av deres innbo, kreaturene unntatt, ved
vådeild. Ilden oppkom fra ildhuset og tok i hast sådan overhånd at intet
hus på gården kunne reddes. For Bjørn brendte:
Høy og kornlade av
standverk med huuntak, værd før brannen 40 rd.
Et tømret fjøs under laden, værd
12 rd.
Et tømret fårehus, også under
laden, værd 8 rd.
En tømret bordkledd sengebo, tekket
med næver og torv, værd 30 rd.
En tømret røkstue tekket med næver
og torv, værd 30 rd. Samt dessuten av innbo og løsøre anslått til 40 rd. Altså det hele tap 160 rd. og overhodet omtrent 1/3
av hans formue. Han har latt til denne tid av nytt oppbygge en stor
lade av standverk med takstein, værd 90
rd., med tilbyggede to halvskute. Derunder et tømret fjøs, værd
12 rd. og en tømret røkstue med
endebo, tekket med næver og torv, værd 50 rd.
For Jens Ånonsen brendte:
En høy og kornlade av standverk,
tekket med steinheller, værd 70 rd.
Et tømret fjøs under laden, 6 rd.
Et tømret smalehus tekket med næver
og torv, 10 rd.
En stor hevdeskut og et fjøs med
sperrer på, men endnu ikke tekket, 12 rd.
En tømret stue i to etg. tekket med
teglstein, værd 70 rd.
En tømret røkstue med to kamre,
tekket med næver og torv, værd 60 rd.
En tømret sengebo i to etg. tekket
med bord, derunder en tømret kjeller, 40 rd.
Et gammelt tømret ildhus tekket med
næver og torv, 8 rd.
En stor skut og en mindre ditto av
standverk tekket med takstein, 14 rd.
Tilsammen 290 rd. samt dessuten løsøre og matvarer til 300 rd. Det
hele tap altså minst 590 rd. og overhodet tilvisse den halve del av hans
formue.
Han har av nytt på gården
oppbygget:
Ny korn og høylade av standverk,
tekket med teglstein, som dog ikke er ganske ferdig, vært som den nu er 90
rd.
Et tømret fjøs under laden, værd
10 rd.
En tømret røkstue tekket med næver
og torv, værd 30 rd.
En liten skut med huuntak av
standverk, værd 5 rd.
Et påbegynt men ikke fullendt ildhus
av standverk, værd 6 rd.
Komparentene fremstillede tillike 2de bosatte og bekjendte menn i
sognet, navnlig Peder Jonsen Li 56 år og Even Kolbensen Soland 39 år, som
kjente værdien av de huse og det innbo som de brannskadde har tapt og den
formue de hadde tilbake. Disse bekreftet ved korporlig æd at foranførte
oppgivende var sannferdig og taksten efter deres beste vitende og
skjønnsomhet riktig.
Tingsvitne begjærtes for derefter
allerunderdanigst å søke den skattefrihet andre brannlidte har fått.»
Kvar av brukarane fekk i 1806 som godtgjersla av det offentlege 6 rd. 2 ort 6 sk. kvar.
Teigblanding på innmarka og felles utmark var det i Marvik som på dei fleste gardar der det var meir enn ein brukar. I 1717 vart dei to bru karane i Marvik samde om å skifta utmarka. På hausttinget 1717 tinglyse dei denne semja:
«Kjennes vi underskrevne Kleng
Bjørnsen og Ånon Jensen boende på Marvik i Jelse skiprede og herved for
alle vitterliggjør at såsom oss noen tvistighet imellem er fallen angående
vores felles brennevedskog, samt marke og løvskog utengjerds vores påboende
gård Marvik tilhørende og hitinntil har vært uskift. Da er vi med hinannen
derom således venlig forlikt at all den skog der er eller herefter tilvokse
kan uti den ytre teig som kalles Marvikdalen og Ekornbakken, alt ovenfor
Solands skiftegar og ned i Marviks bøsgar, til elven og ned i sjøen, skal
alene tilhøre mig Ånon Jensen, men marken er til felles beite.
Derimot skal jeg Kleng Bjørnsen nyte
den indre teig som kalles Eskedalen, hvis skifte begynner fra ytre Åserøds
eiendom og til Marviks bøsgar, alt den uti er skal tilhøre mig Kleng
Bjørnsen.
For det tredje skal skifte være fra
Smidjefjellet og til Solands skiftesgars ende, den ytre part derav skal
tilhøre mig Kleng Bjørnsen Marvik, og den indre part å tilhøre mig Ånon
Jensen Marvik. Uti denne skogteig skal vi begge ha nøtters hentning til
felles. Uti hvilke skogskifter den ene ikke skal hugge noen ved i den annens
part uten lov og minne, men enhver av oss ågjøre sig sin tilskifte part så
nyttig og gavnlig som vi best vet og kan. Den venlige forlikelse og skogskifte
vil vi for oss og vores efterkommere her på Marvik uryggelig holde og
efterkomme som her skrevet står. Det til ytermere stadfestelse har vi vores
signetter herunder påtrykt og venlig ombedet Jørgen Phillipsen Smit,
sorenskriver i Ryfylke, og Phillip Jørgensen Smit som denne forlikelse var
overværende, med oss til vitterlighet å forsegle og underskrive som sluttet
og gjort var på Marvik 20. mai 1717.»
I 1822 var det utskiftningsforretning i Marvik. Det var den eine brukaren då, Torbjørn Samuelson, som selde sin halvpart av Haga til andre brukaren, Tormod Bjørnson. Torbjørn krev at den selde part skal verta utskift og steina: «Til denne tid var innmarken ufullkommen fellesskap, aker og eng var inndelt i teige under felles innhegning.» Vidare heiter det:
«Den solgte part er Torbjørns part
i Haga eller Ødegården som den vanlig kalles fordi den fordum har vært et
særskilt bruk, men nu i mange år vært brukt av de to oppsittere i Marvik,
en halvpart på hver.»
Det fylgde og utmark til då «fra
arilds tid har ligget skog til Haga efter størrelsen av innmarken.»
I utmarka gjekk skiftet på sørsida av saugelva etter Marvikjuvet som går i nordaust, på den nordaustlege sida av Tjordalsvatnet, derfrå over Fosshaugen frå sør til nord inntil Fjetlands grense.
Det var ikkje berre Haga som var med i handelen, men og ein part av Torbjørn sitt bruk i Marvik. Etter utskiftning og skyldsetning var Torbjørn sitt bruk 1 laup 20 mark smør, Tormod sitt bruk 2 laup 5 ½ mark smør.
I 1825 vart dei to bruk i Marvik utskift så kvar fekk samla bruk. Torbjørn fekk det vestre bruk, Tormod det austre. Samstundes vart utmarka utskift påny.
Odelsgodset i Marvik høyrde til Orm i Byre sitt gods. Orm levde på 1500 talet. Ættlingar etter han brukar framleies br.nr. 1 av Marvik. Fleire av brukarane i Marvik var lensmenn i Jelsa, og Marvik var då ofte nytta til tingstad for skipreidet.
Husmannsplassar under Marvik finn me ikkje i manntala frå 1666, 1701, 1706 og 1758. Først i folketellinga 1801 er det oppført 4 husmannsplass: Isvik, Hellevik, Stølen og Refsekra. I 1875 er også Beita, Kalhagen og Haugen komne til. Dessutan eindel strandsitjarar utan jord.
I 1521 og 1522 bur Sevat i Marvik.
brukte Marvik i 1563. Han var velstandsmann og betalte i skatt det året 4 dl. 1 ort. Gjest var gift med Gjøa Arnbjørnsdotter. Dei hadde to barn:
Truleg hadde Gjøa vore gift med ein Odd før ho vart gift med Gjest. I eit stort skifte i 1596 med mykje jordegods (Fossgodset) er barna etter Gjest og Gjøa nemnde som arvingar. Det kan sjå ut som om ein
arva likt med Marvikbarna og må vera barn av Gjøa Arnbjørnsdotter. I dette skifte er og sonen Olav Gjestson avliden og arven går til «Olufs arvinger.» A. Steinnes: Ætt og heim 1950 og 1951.
Magdalena Gjestdotter vart g. m. Thor Thorson på Halsnøy i Fister. Som
enke med seks barn gifte ho seg oppatt med Tostein Gunbjørnson. Men dette
ekteskapet var sers ulukkeleg og ho søkte domkapitlet om løyve til å skilja
seg frå mannen som mishandla både henne og barna og øydde godset hennar.
Tostein fall til fote og lova bot og betring under livs straff om han heretter
ikkje for fram mot henne som det sømde seg eit kristent menneske.
Byre budde og truleg bruka Marvik som han hadde arva etter far sin, Orm i
Byre. Han må vera fødd ikr. 1550 og døydde truleg før 1600. I 1603 er det
son hans, Bjørn, som betalte tredjeårsbygsel av Marvik.
f. ikr. 1580, må seinast ha overteke Marvik i 1600. Bjørn Marvik er
oppført i hakeskyttarskatten i 1611, men må vera avliden før 1615.
Kona hete Helga. Barna deira som me kjenner til:
Enka Helga gifte seg oppatt ikr. 1615 med Helge Erikson.
g. m. enka, overtek heile garden Marvik og Haga ikr. 1615. I 1618 betalte
han tredjetak av 3 ½ 1. sm. i Marvik. Han bruka heile garden til 1619. Då
overlet han til steson sin Ånon Bjørnson ½ 1. sm. av Marvik. Helge Erikson
var mykje nytta som lagrettesmann dei åra han brukte Marvik. Siste gongen me
ser han nemnd er i hovedskatten 1645. I 1649 brukar Ånon Bjørnson heile
garden.
f. ikr. 1600, fekk i 1619 bygsla ½ 1. sm. i Marvik: «Ånund Bjørnsen har fest ½ 1. sm. i Marvik, som hans stifffader
Helge for ham avstod, gav 6 dl.» I 1630 får han bygsla ennå ½ 1. sm. i
Marvik, betalte for det 7 rd. Har då tredjeparten av Marvik og får
samstundes tredjeparten ½ pd. i Haga. I 1637 overtek han nok ½ 1. sm. i
Marvik, betalte 10 rd. I tredjetak 1640 betalte Ånon og stefaren Helge bygsel
for halvparten av Marvik og Haga kvar.
I 1647 overtek han resten av Marvik, Helge Erikson må vera død i 1646. I
lensrekneskapen heiter det:
«l.bygsel: Stedt og fest Ånon
Marvik en part udi bemeldte gård Marvik, skylder årligen til kongen smør 1
½ 1. Gav først til noen fattige
faderløse børn, hvis foreldre der sammesteds hadde boet, til deres
oppfostring 60 rd., for en lidelig og ringe bøxel ham samme part brukede,
nemlig 15 rd.»
Stefaren Helge må vera o pattgift og lete etter seg små barn då han døydde i 1646. Det må vera desse som oppattgift må betala 60 rd. for til oppfostring.
Ånon Bjørnson brukte frå 1647 heile Marvik med Haga. I 1654 er han nemnd som lensmann i Jelsa skipreide.
Tidlegare hadde nok Ånon Marvik vore litt av ein villstyring. I lensrekneskapen 1625-26 har me under sakefall: «Ånon Marvik for han i brøllupet på Haug slo Claus smed i hodet med en ølskål, sonet med 5 dr.» Same år: «Olav Helland (bror til Ånon) for klammeri og trette han gjorde i brøllupet på Haug og siden i Marvik, sonet med 5 dr.» Barn:
Det er mogeleg at Ånon Marvik har vore gift to gonger sidan det er så stor aldersforsjell mellom barna. Den siste kona heite Sissel.
Eldste sonen, Bjørn, overtek halvparten av Marvik og Haga ikr. 1660. Andre halvpart sat faren med truleg til han døydde ikr. 1664.
Frå 1660 og frametter til dags dato kan me skilja mellom to bruk i Marvik og fylgja brukarane fram til dei br.nr. dei har i dag. For oversynet si skuld nyttar me dei br.nr. bruka fekk i 1886.
f. ikr. 1645, overtok faren sin halvpart av Marvik og Haga ikr. 1665. Han
var gift med Birgit Steinsdotter Jelsa,
dotter til lensmann Stein Jelsa.
Jens Ånonson var lensmann i Jelsa frå 1672. Barn:
Jens Ånonson er avliden før 1696. Enka Birgit Steinsdotter sat med bruket mange år etter mannen var død. Truleg er ho den Berta Steinsdotter som er grl. i 1717.
f. ikr. 1684,
overtok i 1709 halvparten av mora sitt bruk i Marvik. I 1712 makebyter han
med mor si Birgit Steinsdotter ½ 1. sm. i Marvik som han bur på, mot at ho
får ½ 1. sm. i Vatland. I 1723 brukte han heile bruket, 1 ½ 1. sm. i Marvik
og 18 m. sm. i Haga.
Ånon Jensson var lensmann i Jelsa frå 1709 til 1727. Han var gift med Sissel Olsdotter Håland i Erfjord. Barn:
Det er skifte etter Sissel Olsdotter Marvik 5. mars 1726. Ho let då etter seg enkemannen og dei tri sønene. Morbroren Gudmund Håland er verje for barna. Eiga i buet var 509 rd.
I si enkemannstid fekk Ånon jensson eit barn med tremenningen sin, Liva jensdotter. Det var streng straff for «leiermål» i så nær slekt, og Ånon vart dømd til 3 års arbeid på bergverka sønnanfjells, Liva til 3 års arbeid på fiskefelta nordpå. Men på tinget 1629 går verbror hans, då lensmann, Gudmund Håland i forbøn for han:
«Lensmann Gudmund Håland
presenterte sig for retten på Ånon Jensen Marviks vegne, som idag er bleven
tildømt i 3 år å arbeide på bergverk formedelst hans begangne leiermål
med en tjenestetøs navnlig Liva Jensdtr. der er hinannen i 3 dje led
beslektet, og tilspurte laugrettet og almuen om dem ikke er bevisst at
bemeldte Ånon Jensen er meget svak og sengeliggende som han har været udi
lang tid. Dertil de enstemmig svarede at denne Ånon Jensen Marvik er meget
svak og sengeliggende av en sterk tæring, så det ser ikke ut etter
menneskers øyne at han noen tid kan komme av sengen uten døden skiller ham
derfra. Umulig er det at han noen tid kan komme til bergverk, etter hans dom,
med helsen eller livet.
Herpå Gudmund Håland et tingsvitne
var begjærendes.»
Berre 14 dagar etter, 10. desember 1729, vart Ånon Jensson Marvik gravlagt.
f. 1713, overtok Marvik etter faren. Han vart i 1730 17 år gamal g. m. Anna
Olsdotter Fuglestein, f. 1707.
Jens får skjøte på 1 1. 11 m. sm. i Marvik av brørne sine Ola og Ånon i 1737. Det er morbroren Gudmund Håland som skriv ut skjøtet på deira vegne. Med det som Jens sjølv hadde arva hadde han nå l ½ l. sm. i Marvik og 18 m. sm. i Haga.
Det er skifte etter Anna Olsdotter 7. oktober 1740. Tri barn lever etter henne:
I 1741 gifte Jens Ånonson seg oppatt i Sjernarøy kyrkje med Torborg Bjørnsdotter Norheim. Dei måtte ha kgl. løyve til å gifta seg, så dei må ha vore i nær slekt. Jens Ånonson gjev Torborg Bjørnsdotter ei morgongåva på ½ 1. sm. i Marvik og ei sølvkanna som vog 67 lodd. På låket sto: «Børge Christophersøn og Birthe Vallentinsdatter.»
Med Torborg hadde han barna:
Etter at jens Ånonson hadde gjeve garden til sonen Ånon Jensson flytte han med huslyd til Kopervik. Der budde han i 1758.
f. 1734, får bruket 1 ½ l. sm. i Marvik og 18 m. sm. i Haga i 1754. Etter
skjøtebrevet får han 11. 6 ¾ m. av far sin jens Ånonson i Kopervik, 15 ¾
m. av verbroren Jon Tveita for 17 rd. Sjølv eig han etter skiftebrevet etter
mor si Anna Olsdotter 1 pd. 7 ½ m. sm. i Marvik.
I 1788 kjøpte han òg grannen sitt bruk i Marvik for 900 rd. Skjøte dat. og tgl. 3. juni 1788.
Ånon jensson vart i 1761 g. m. Anna Gudmundsdotter Asheim i Hjelmeland. Med henne hadde han barna:
Anna Gudmundsdotter Marvik døydde i 1793, 57 år gamal. I 1795 gifte Ånon Jensson seg med Kari Andersdotter Høyviktræ. Han var då 70 år gamal, ho 28 år.
I 1794 gjev han sonen jens Ånonson gåvebrev på 1 ½ 1. sm. i Marvik. Det må vera den parten av Marvik han hadde kjøpt av grannen. Bjørn Ånonson i 1788. Sjølv sat han med sitt bruk til 1799. Då selde han bruket til Bjørn Tormodson Skimling frå Bratland. (Sjå Skimling nr. 16). Sjølv sette Ånon seg i folga hjå sonen på andre bruket i Marvik. Han døydde i 1802. Enka Kari Andersdotter gifte seg oppatt i 1805 med Knut Knutson Slåtta u. Vatland.
f. 1748 på Bratland i Imsland, hadde før han kjøpte Marvik butt og bruka
Skimling (sjå Skimling nr. 16). Bjørn var av gamal Marvikætt ettersom
farfar hans var Bjørn Klengson Marvik. (Sjå Marvik nr. 17).
Bjørn Tormodson var g. m. Siri
Kristensdotter Haug, f. 1754. (Haug nr. 13 a).
For bruket i Marvik ga Bjørn 1225 rd. Til hans bruk høyrde halvparten av
Haga og halvparten av Marvik sagbruk. For odelsretten ga han til Jens Ånonson
100 rd. Bjørn sat med bruket til han døydde i 1813. Barn:
f. 1795, får skjøte på 1 ½ l.
sm. i Marvik og 18 m. sm. i Haga i skiftet etter far sin i 1813.
I 1822 kjøpte han grannen Torbjørn Samuelson sin part i Haga. Det fylgde og ein part av Torbjørn sitt bruk i Marvik med i handelen. Etter dette kjøpet var bruket til Tormod Bjørnson på 2 laup 5 ½ m. sm. Torbjørn sitt bruk på 1 laup 20 m. sm. (Hellevik var då utskild som eige bruk).
I 1821 vart Hellevik skift ut frå Marvik og seld. Det var 16 m. sm. av Torbjørn sitt bruk og 8 m. sm. av Tormod sitt bruk. Hellevik fekk seinare eige gardsnr.
Tormod Bjørnson vart i 1815 g. m. Kari Knutsdotter I. Høyvik. Barn:
I 1829 makebyter Tormod Bjørnson Marvik bruk med Johannes Johannesson
Åserød. Etter munnleg tradisjon var det i eit juleselskap i Marvik i 1828
dei vart samde om å byta bruk. Tradisjonen veit og å fortelja at dei båe
trega etterpå på byte, men ingen ville gå attende på sine ord, og handelen
kom til å stå ved lag. Ved verdsetjing i 1829 vart kvart av bruka, Marvik og
I. Åserød, sett i 900 spd.
Tormod Bjørnson flytte våren 1829 til Åserød. På sine gamle dagar i 1862 gifte han seg oppatt med Brita Jakobsdotter Ytre Åserød, f. 1832. (Sjå I. Åserød.)
Åserød, f.
1781, var den eldste av dei 3 sønene Åserød som alle heite Johannes.
Johannes vart i 1808 g. m. enka i Østhus i Bygda, Mari Jonasdotter Haug. Heilt framand til den gamle Marvikætt frå Byre var dei ikkje ettersom oldemor til Mari var Gunhild Klengsdotter Marvik (sjå Marvik nr. 17).
Johannes og Mari hadde frå 1808 til 1821 brukt Østhus i Bygda, seinare brukte dei to-tri år 1 1. sm. i Haug, til han i 1824 flytte heim til Åserød og overtok farsgarden sin. I 1829 kom dei ved makeskifte til Marvik. Bruket i Marvik var på 1. 1. 1 pd. 4 m. sm. og i Haga 2 pd. 1 ½ m. sm. Dessutan fylgde halvparten i Marvik priviligerte bordsag. Barn:
Mari Jonasdotter Marvik døydde i 1855, 72 år gamal. Johannes Johannesson døydde i 1870, 90 år gamal.
f. 1808 på Østhus i Bygda,
får skjøte på Marvik med Haga og heile bordsaga (som faren monne ha kjøpt)
av faren i 1845. Kjøpesum 1 200 spd. og folga. Ved salet vart unnanteke eit
folgehus som foreldra budde i.
Ola Marvik vart i 1843 g. m. Berta Ragnhild Albertsdotter Hiim. Det er skifte etter henne i 1857, ho døydde 31. desember 1854, 37 år gamal. Ho let då etter seg enkemann og 8 barn. Buet var på 7 815 spd. Kvar son arva 700 spd., kvar dotter 350 spd. Her var stor velstand.
Ola Marvik gifte seg oppatt andre gongen med halvsøster til første kona, Liva Larsdotter Hiim, f. 1835. Dei brukte Marvik til 1892. I matrikkelen 1886 får dette bruket br.nr. 1 av Marvik med 8 mark 65 øre i skyld.
Ola Marvik døydde i 1896. Det er skifte etter han 31-12 s. å. Buet var
på 38 537 kr. netto. Enka Liva Larsdotter levde i 1900 som folgekona på
Marvik. Barn:
I alt hadde Ola Marvik 17 barn som alle voks opp og vart gifte. Det er difor ei uvanleg talrik slekt etter han.
f. 1844, får i 1892 skjøte av far sin på Marvik gardsnr. 27 br.nr. 1 for
6 000 kr. og folga.
Johannes Marvik vart i 1870 g. m. Oline Marie Larsdotter Hiim, f. 1839, ho var søster til stemor og halvsøster til mor hans. Før han overtok garden var han sagmester på Marvik sag og hadde attåt bygsla litt jord av faren. I 1877 er han kalla handelsmann. Han bruka elles ikkje lenge garden. I 1900 er han oppført i folketellinga som folgemann. Barn:
f. 1871, overtok bruket i Marvik før 1900. Han var g. m. Gundla
Hadlesdotter Håland i Erfjord. Ekteskapet var barnlaust. Ola Marvik var i
mange år varaordførar i Jelsa. Han døydde i 1958. Før han døydde selde
han Marvik til Albert Stokka, soneson til Albert Olson Marvik-Stokka (sjå nr.
13 e).
f. 1628 (sjå nr. 5), fekk halve garden Marvik mens faren levde, vel ikr.
1655-60.
Bjørn var g. m. enka etter Jørgen Jakobson Tengesdal Malena Klengsdotter og budde då i Tengesdal.
Anten må Bjørn Marvik vore gift med ei enke etter ein Henrik eller og må Malena Klengsdotter vore gift med ein Henrik før eller etter ho vart gift med Jørgen Tengesdal. Kona til Anfinn Høyvik, Ingeborg Henriksdotter var stedotter til Bjørn Marvik. Anfinn stemner Bjørn Marvik til tinget i 1679 «formedelst resterende arv, dels brullupsgjerd, resterende løn samt mere betr. Bjørn til betr. hans stibdatter skulle restere.» Bjørn Marvik møtte på tinget og la fram skiftebrevet etter far til Ingeborg Henriksdotter, og kunne med det prova at han hadde betalt «mere gjeld på betr. hans stibdatters vegne enn han hadde ført henne til regnskap.» Han sa elles at ho hadde fått likt med hans eigne barn då ho reiste heimanfrå.
Truleg, etter namna på barna til Ingeborg Henriksdotter, må ho vera sonedotter anten etter Henrik Pederson Sand eller bror hans.
I 1675 møter Ola Åserød og Jon Tveita opp på tinget og ber seg fritatt
for å vera formyndarar for Bjørn Marviks barn. Bjørn var tilstades og sa: «han
var like kjær enten de blev eller ikke blev, han skulle vel selv hans børns
ombud forestå.»
Bjørn Marvik var ein hissig kar, så det var ikkje så rart at Ola Åserød og Jon Tveita ville helst vera fri for å ha noko med han å gjera. I 1670 får han stemning frå lensherren Henrik Below:
«Først formedelst du Bjørn Marvik
for noen tid forleden på en onsdag etter predikken ved Jelse kirke beskadiget
den dannemann Ole Aserøen med et knivsting under hans hjerte, da han sat ved
sjøen i selskap med andre godtfolk og visste ingen fare av førend du
således ham imot ringeste given årsak overfalt, så hans liv derover sto a
høyeste fare. Og formener han du på hannem har begået slemmere enn
nidingsverk. Og etterdi du ei dig derfor endnu med dine bøter etter loven har
innstillet, eller den som skaden fikk tilfredstillet, forårsakes han dig
derfor å søke til skipredetinget.»
Bjørn Marvik åtte ½ 1. sm. i Tengesdal arva med kona si. Han let Lars Andersson som var g. m. stedottera få kjøpa dette godset. Men så hadde ikkje Bjørn betalt skatt av dette godset eit par år og futen såg sitt snitt til å leggja denne halve laup smør til krongodset som forbrote gods. Bjørn skreiv då eit brev til lensherre Ludvig Rosenkrantz med klage over at han ville verta reint ruinert om kongen tek godset frå han:
«Derfor min allerunderdanigste
begjæring til Eders Excelens annfaller at Eders Excelens på Ko: ma : vegne
mig fattige mann høygunstig ville benåde at jeg den av samme gods forfaldne
skatt endnu må benådes å betale og utlegge. Jeg erbyder mig til den
høyeste bogeræd mig kan forelegges at samme skatters inneholdelse ei skjedde
av svik eller motvillighet, men foranførte misforstand såvelsom ringe
forråd har samme skatters inneholdelse forårsaket. Eders Excelens
høygunstige befordring herutinnen vil Gud allermektigste visseligen belønne,
under hvis guddommelige bestemmelse Eders Excelens allerunderdanigst
forønskes av Eders Excelens allerunderdanigste tjener Bjørn Ånonsen Marvik.
Dat:
Nessem 22. juni 1675.»
Bjørn Marvik fekk godset attende mot å betala odelsskatten av godset.
Bjørn Ånonson var visstnok lensmann i Jelsa ei tid. Ombodsmannen for
oberst Gersdorf klagar i 1675 over at Økstraskogen vert forhoggen. Han seier
då at Bjørn Marvik i den tid han var lensmann hadde plikt til å sjå etter
dette. Men Bjørn svarar at han visste ikkje anna enn at det var ombodsmannen
som hadde ei slik plikt.
Det er skifte etter Bjørn Ånonson Marvik 14. oktober 1686. Han let då etter seg barna:
(16 d), f. 1660, overtok bruket til faren i 1686. Same året tingles han
eit kjøpebrev på 2 pd. 8 ½ m. sm. i Marvik, kjøpt av faren Bjørn Ånonson
1 pd. sm., av brørne Nils og Per 26 m. sm. og av verbror Per Li 6 ½ m. sm.
Han sjølv hadde arva etter mora 13 m. sm. Han betalte for marka ½ rd. Same
år kjøpte han og 1 pd. 6 m. sm. av oberst Gersdorf for 42 rd. I 1687 kjøpte
han 2 m. sm. av Lars Tengesdal på kona hans si vegne, og av Kari Soland 2 m.
sm. Kleng Bjørnson åtte sitt bruk i Marvik, 1 ½ l. sm. og 18 m. sm. Haga.
Kleng Marvik var gift med Gunhild. Ho er grl. i 1723. Etter namnet på sonen, Navar Klengson, er ho truleg ei Navardotter eller før gift med ein Navar. Både Gunhild og Navar var Ropeidnamn, så det er mest truleg at ho er dotter av Navar Ropeid. Barn:
I 1718 bygsla Kleng Marvik bort ein del av bruket sitt til sonen, Ånon Klengson. Resten av bruket sat Kleng med til han døydde i 1728.
f. 1692, overtek det bruk som faren sat att med i Marvik, 2 pd. 6 m. sm. og
9 m. i Haga (halve bruket). Han åtte heller lite i bruket. Det han hadde arva
etter far og mor selde han til broren Bjørn Klengson Hebnes. Bjørn Klengson
selde alt han åtte i Marvik til Børge Osmundson Foss i Hjelmeland. Navar
måtte seinare betala bygsla til Børge Foss.
Navar Klengson var g. m. Kari Ellingsdotter. Barn:
Navar Klengson døydde ung. Han er grl. 13. jan. 1732. Enka og dei tri døtrene lever etter han. Ingen ting å arva. Enka gifte seg oppatt med Johannes Olson Fjetland.
Eldste dottera, Gunhild Navarsdotter, lyste på tinget 1761 ut sin odelsrett til 1 1. 2 pd. 6 m. sm. i Marvik, som ho ville løysa inn når ho fekk pengar til det. Men mannen, Torger Olson Sørhus, selde odelsretten i 1766 til Bjørn Ånonson for 40 rd.
Fjetland vart 28. des. 1732 g. m. enka Kari
Ellingsdotter Marvik. Men Kari døydde alt året etter.
Johannes Olson gifte seg oppatt i 1734 med Marit Torgilsdotter Soland. Dei budde og bruka parten i Marvik. Men Ånon Klengson meinte seg då å ha betre rett til dette bruket og la i 1736 sak mot bror sin Bjørn Hebnes om dette. Om den rettssaka sjå under nr. 20. Johannes og Marit flytte seinare til Soland. (Sjå Soland nr. 14).
(17 c) får i 1718 bygselbrev av far sin, Kleng Bjørnson, på halve bruket
til faren. Han hadde då tent 1 ½ år som matros i kongens flåte. (Den store
nordiske ufred). Då faren døydde vart alt godset i Marvik, l ½ 1. sm., og
18 m. sm. i Haga, delt mellom barna. Kvar bror fekk 1 pd. 1 ½ , m. sm., kvar
søster 13 m. sm. Då bror til Ånon, jens Erfjord, døydde i 1730 løyste
Ånon inn det godset Jens åtte i Marvik. Men det var broren Bjørn Klengson
Hebnes som var mest pengesterk. Han betalte for godset og åtte tilsist 11. 3
3/5 m. sm. i Marvik. Dette selde han til Børge Osmundson Foss mot å få
kjøpa att gods i Hebnes som Børge åtte der.
Då broren Navar og enka etter han var død meinte Ånon Klengson han har beste rett til også denne part av faren sitt bruk i Marvik og legg sak mot bror sin, Bjørn Hebnes, fordi han hadde seld dette odelsgodset til Børge Foss. Bjørn Hebnes møtte på tinget og seier at i grunnen hadde han ikkje seld men bytt gods med Børge Foss mot gods i Hebnes.
Denne saka kom seinare fram på skipreidetinget på Jelsa i 1736. Då var Bjørn Hebnes død. Dommen var:
«Citanten Ånon Klengsen Marvik har lovlig bevist ved de i retten innlagte
kjøpebreve at hans sal. far Kleng Bjørnsen var den rette odelsmann for
gården Marvik, såvidt påstevnet er, unntatt de 30 m. sm. som sal. oberst
Fredrik Gersdorf har solgt til sal. Kleng Bjørnsen under dato 22. des. 1686,
hvilke 30 m. sm. må bli hans kgl. may.s med odel og herlighet reservert og
forbeholden såsom det ikke er solgt med noen odel men aleneste til eiendom.
Og som sal. Bjørn Klengsen har solgt Børge Foss 1 1. 3 3/5 m. SM. med odel
og herlighet for 75 rd. 58 skilling, der var yngre bror enn citanten Ånon
Klengsen, ikke heller har Bjørn Klengsen fyldiggjort lovens Ste boks 3dje
kap. ]ste art. idet han ikke har tilbudt hans eldre bror samme gods førenn
han det solgte.
Altså kjennes for rett at bem.te Børge Foss bør å levere til Ånon Klengsen Marvik etter hans skjøtes formeld. Hvorimot Ånon Klengsen bør betale til Børge Foss, som er ganske fremmed mann, 75 rd. 58 sk. i god gangbar mynt, alt 15 dage etter denne doms lovlige forkynnelse. Dog observeres dette at når engang citantens sal. bror Navar Klengsens børn kommer til deres myndige alder, det da dem igjen overleveres både odels og besittelsesretten for såvidt dem kan tilkomme, såvel godset i sig selv, for samme penge som Ånon Klengsen skal utgi, så de i alle måter skal ha deres rett forbeholden.»
Ånon Klengson får skjøte av Børge Foss 23. des. 1737 på 1 1. 3 3/5 m.
sm. i Marvik. Han eig og brukar 1 ½ l. sm. i Marvik og 18 m. sm. i Haga frå
1737.
Ånon Klengson var gift med Marta Larsdotter Barkeland, f. 1694. Barn:
Marta Larsdotter grl. 1765, Ånon Klengson 1772.
f. 1736, får gåvebrev av far sin Ånon Klengson på halve bruket 2
pd. 6 m. sm. i Marvik og 9
m. sm. i Haga i 1762. Faren
brukte resten til 1766, då får sonen Kleng Ånonson gåvebrev på denne halvpart. Men
Kleng kom aldri til å overta sin part av bruket. Han budde på Ask og døydde
der før 1772. Erik Rasmusson Ask som var gift med enka etter Kleng skriv i 1772
ut skjøte til Bjørn Ånonson på det som Kleng åtte i Marvik. Kjøpesum 60
rd. Frå då av åtte og brukte Bjørn Ånonson 1 ½ l. sm. i Marvik og 18
m. sm. i Haga.
Bjørn Ånonson var gift med Brynhild Larsdotter Barkeland, f. 1744. Barn:
I 1788 selde Bjørn Ånonson sitt bruk i Marvik til grannen Ånon Jensson
for 900 rd. Skjøte dat. og tgl. 3. juni 1788. Lars Bjørnson selde
odelsretten til same bruk i 1793.
Bjørn Ånonson og kona flytte då til Årsvoll ved Sandnes der båe vart
grl. året etter (1789).
f. 1763 (9 b), får gåvebrev av far sin på dette bruket i 1794.
Jens Ånonson vart i 1790 g. m. Marta Persdotter Asheim i Hjelmeland. Dei var søskenbarn. Ekteskapet var barnlaust. Med jens døydde den gamle ættlina ut på dette bruket. I 1818 selde han bruket til Ola Gullikson Iming.
Jens Ånonson døydde i 1824, Marta Persdotter i 1834.
Iming frå Oppdal anneks i Numedal får skjøte på bruket i 1818. Men han
døydde visstnok før han kunne overta bruket i Marvik. Hans arvingar selde
bruket til Torbjørn Samuelson Bratland.
f. 1778 på Bratland, får i 1821 skjøte på Marvik av Ola Gulliksons
arvingar, Per Gullikson Iming og Svein Olson Lassegård. Kjøpesum 1 000 spd.
og folga til jens Ånonson og kona rekna i 5 år til 350 spd.
Torbjørn Samuelson hadde igrunnen overteke bruket i 1819. Men av ein eller annan grunn var han vorten kasta ut av bruket. Det var futen Bredrup som sto for utkastelseforretningen. Torbjørn kjende seg urett medfaren og legg sak med krav på erstatning. Han vann og saka og får seg tilkjent 200 spd. i erstatning av Ola Imings arvingar og 40 spd. i sakskostnad.
Torbjørn var g. m. Marta Andersdotter Kjerringtveit i Sauda, f. ikr. 1795.
Torbjørn Samuelson selde sin part av Haga, 18 m. sm., og ein part av sitt bruk i Marvik i 1822 til grannen Tormod Bjørnson. Det vart teke unna at halve sagbruket som låg på den selde part, ikkje skulle fylgja med i handelen. Samstundes krev Torbjørn at innmarka i Marvik skal utskiftast, så kvar får samla bruk. Utskiftninga kom først i 1825.
I 1822 vart det utskift og seld ein part på 16 m. sm. av dette bruket og lagt til Hellevik, som vart eige bruk. Att av Torbjørn sitt bruk var då 1 1. 20 m. sm.
Torbjørn Samuelson døydde i 1827. Skifte 10. jan. 1828. Barn:
Bratland, f. 1784, bror av Torbjørn Samuelson (24), vart i 1828 g. m. enka
etter broren, Marta Andersdotter. Han
får adkomstkvittering på 11. 20 m. sm. i Marvik for 303 spd. i 1829.
Kleng og Marta hadde to søner:
Marta Andersdotter døydde i 1876. Kleng Samuelson døydde i 1882, 98 år gamal.
I buet etter Marta Andersdotter får Kleng Samuelson lausøyra for 140 kr.
Torbjørn Klengson som er bøkker får røykstova for 24 kr. Andre sonen, Samuel Klengson, er då i Amerika. Av sønene i første ekteskap med Torbjørn Samuelson lever då Anders Torbjørnson, men Samuel Torbjørnson er død og etterlet seg 4 barn.
f. 1825 (24 a), får skjøte av stefar sin Kleng Samuelson på 1 1. 20 m.
sm. i Marvik i 1844. Kjøpesum 700 spd. og folga. Med i handelen var ikkje
bordsaga og røykstova.
Samuel var g. m. Siri Johannesdotter Soland, f. 1828. (Soland 16 i). Barn:
Siri Johannesdotter Marvik døydde i 1875, 47 år gamal. Samuel Torbjørnson døydde i 1876.
I skiftet etter Samuel Marvik vart jordegodset 3 dl. 4 ort 8 sk. utlagt sonen Torbjørn Samuelson for 1300 spd.
f. 1861, fekk skjøte i buet etter far sin i 1876. Han var då berre 15-16 år gamal. Torbjørn var g. m. Dorte Sofia Johannesdotter Haug, f. 1868 (Haug 22 a).
Torbjørn Samuelson hadde bruket i Marvik til 1894. Då makebyter han Marvik gardsnr. 27 br. nr. 2 av skyld 6 mark 48 øre med Thor Kristenson mot Finnvik gardsnr. 104 br.nr. 1 av skyld 3 mark 10 øre og 4 000 kr. i kontanter. Makebytebrevet dat. Stavanger 17. april 1894.
Torbjørn og Sofia budde i Finnvik til 1897. Då tek son til Thor Kristenson, Kristen Berdines, Finnvik att på odel.
I 1900 bur Torbjørn og Sofia i Kalhagvika under sitt gamle bruk og han er gardsarbeidar og bøkker.
Barn heime i 1900:
Torbjørn Samuelson døydde visstnok i Amerika.
f. 1842, overtok Torbjørn Samuelson sitt bruk i Marvik i 1894. Han var g.
m. Berta Johannesdotter Helland i
Vikedal.
Det er skifte etter Berta Johannesdotter 24. mai 1897. Ho let då etter seg enkemann og barna:
Garden vart utlagt enkemannen til innløysing for 8 600 kr.
I 1898 selde Thor Kristenson garden til Ola og Edvart Osmundsøner Soland (Soland 17 d og e) for 11000 kr.
brukte truleg bruket saman og er i matr. 1906 ført opp saman under br.nr.
2 av Marvik. Seinare vart dette bruk skift i to like bruk.
Ola Osmundson var g. m. Anna Nilsdotter Fjetland, f. 1877. Barn:
Edvart Osmundson g. m. Rakel Sveinsdotter Eide, Sand, f. 1864. Barn i 1900:
Skimling f. ikr. 1746, busette seg i lsvik då han i 1779 gifte seg med Magla
Tormodsdotter Bratland. Seinare budde dei i Nevøy og tilsist i Bakkane u.
Haug (sjå Bakkane u. Haug).
f. 1751, kom til Jelsa frå Sandvin i Odda. Faren var Jon Åmundson
Sandvin. Han var av Sukka-ætta. Rudolf Dreyer:
Sukkaætta side 60. Åmund Jonson var g. m. Brynhild
Persdotter, truleg frå Odda ho òg Dei forpakta ei tid Røykjenes på
Ombo, budde seinare på Lovernes og tilsist i Isvik u. Marvik. Barn me kjenner
til:
Brynhild Persdotter døydde i Isvik i 1818, 72 år gamal. Åmund Jonson døydde i
1836, 85 år gamal.
f. 1791, vart i 1818 g. m. Brita Kolbeinsdotter Soland, f. 1783. Jon fekk i 1815 bygsla plassen av Tormod Bjørnson Marvik. Far hans, Åmund Jonson, åtte sjølv husa på plassen. Barn:
Jon Åmundson lsvik døydde i 1844, 51 år gamal.
Rødne bygsla lsvik etter Jon Åmundson. Osmund Sjurson vart i 1825 g. m. Marta
Johanna Andersdotter Vatland på Ombo. Dei budde først på Flåta u.
Nodland, seinare på Stølen u. Østhusbygda og tilsist frå 1845 i lsvik u.
Marvik. Der døydde Osmund i 1848. Kjenner to barn:
Båe desse barna reiste med mora til Amerika i 1854. Ho, Marta Johanna, var då 64 år gamal. Kanskje er Andreas Osvald, konf. 1847, og reiste samstundes til Amerika, og sonen deira.
Vatland, f. 1814 (sjå Vatland nr. 21), vart i 1843 g. m. Siri
Eivindsdotter Soland, f. 1815 (Soland nr. 46). Dei busette seg i lsvik u.
Marvik i 1846. Barn:
I 1900 bur det ingen i Isvik.
f. 1741, son av Sjur Torbjørnson Fåreneset, vart i 1771 g. m. Magla
Ormsdotter, søster til Knut Ormson Kålstø. Dei budde først på
Fåreneset, så i Kvelvane u. Håland, og kom til Stølen ikr. 1790. Dei bur
der i 1801. Barn:
Magla Ormsdotter døydde i 1820, 78 år gamal, Nils Sjurson Stølen i 1828, 84 år gamal.
Lovra, f. 1783, son av Knut Johannesson Lovra, f. 1762, og Ragnhild
Ånonsdotter Surnavik, vart i 1803 g. m. Magla
Nilsdotter Stølen. Dei tente begge to på Lovra då og budde der dei
første åra dei var gifte. Seinare kom dei til Stølen u. Marvik og busette
seg der.
Magla Nilsdotter fall utfor eit fjell og slo seg ihel i 1819. Ho var då 46 år gamal. Nils Knutson gifte seg oppatt i 1821 med Brita Larsdotter Hamra, dotter av sersjant Lars Hadleson Hamra d. y. som budde i Kalvikneset ei tid, seinare Sandslandet.
Barn i første ekteskap
Barn i annet ekteskap:
I 1875 er Nils Knutson enkemann og blind. Han bur då på Ara u. Åserød, 92 år gamal. Både Brita og Nils kom på legd på sine gamle dagar. Men dei får vera saman ute i bygda på legd og, dei same veker på kvar gard for båe. Nils Knutson døydde i 1878 10. desember, Brita Larsdotter 1874, 80 år gamal.
f. 1784 (35 e), budde òg på Stølen ei tid. Seinare flytte han til
Øygarden og budde der. Han vart gift i 1821 med Anna
Osmundsdotter Soland (Soland 15 f). Barn:
Sjur Nilsson er seinare kalla frå Kalvik, så han er nok seinare flytt
dit.
Tveit i Erfjord, f. 1807, bygslar Stølen seinare. Han vart i 1851 g. m. Anna
Mattisdotter Marvikhaugen, f. 1829. Askild skulle vera ein dugande
spelemann. (Magnus Våge: Erfjordboka). Barn:
Askild Kristenson døydde i 1871.
f. 1844, gardsarbeidar og bøkker, bur på Stølen i 1900. Isak var son av
Endre Øysteinson Fjetland (Fjetland 32 g).
Isak Stølen var g. m. Eli Salmundsdotter Fjetland, f. 1855. Barn i 1900:
Høyvik, g. m. Valborg Osmundsdotter Soland,
bur på Marvikhaugen frå 180715. Flytte då til Sildelid u. Vatland. Sjå
Sildelid.
Kvæstad i Suldal, f. ikr. 1788, bygsla i 1823 av Tormod Bjørnson ein
urydda plass u. Marvik kalla Haugen. Mattis kom då frå Kinsarvik, Hardanger,
og hadde med seg kona Brita Sjursdotter,
då 30 år, og ei dotter Ingeborg ½ år gamal. Barn:
Brita Sjursdotter døydde i 1854. I 1860 gifte Mattis seg oppatt med enke Torborg Gautesdotter Beita. Han var då 72 år og ho 53 år gamal. Mattis Mattisson døydde året etter.
Sagen, f. 1807, gamal skulehaldar, bur ei tid på Marvikhaugen. Sjå elles
Sagdalen u. Vatland.
Soland vart i 1819 g. m. Liva
Olsdotter Jårvik. Budde først på Solandsslåtta, men flytte ikr. 1828
til Beita. I 1875 bur dei ugifte barna etter Osmund og Liva i Beita:
Dei før då 2 kyr, 1 ungnaut og 10 sauer, sår 1 ½ tn. havre og 1 ½ tn. poteter. Om Osmund Osmundson sjå Soland nr. 50. Liva Olsdotter døydde i Beita u. Marvik i 1846, 52 år gamal.
Fjetland, f. 1808 (sjå Fjetland nr. 31), bygslar Beita då han i 1834
gifte seg med Torborg Gautesdotter Soland.
(Sjå Soland nr. 31). Dei brukte plassen før enn Osmund Osmundson flytte dit.
Barn:
Viar Øysteinson Beita døydde i 1855, 46 år gamal. Enka Torborg Gautesdotter g. oppatt i 1860 m. Mattis Mattisson Marvikhaugen.
I 1875 bur Ola Osmundson som ungkar i Beita. Sjå nr. 43.
Hellevik var soldat då han i 1783 gifte seg med Ingeborg Gautesdotter Soland (sjå Soland 29 c). Dei budde i
Hellevik og Nådlandshagen på Ombo før dei ikr. 1790 kom til Refsekra.
Lars Kolbeinson døydde i 1795. Han let då etter seg barna:
Enka Ingeborg Gautesdotter g. 2. g. m. Lars Rasmusson.
Kuvik i Sand, f. 1771, vart i 1797 g. m. Ingeborg
Gautesdotter, enka på Refsekra. Ei dotter hadde dei, Malena Larsdotter f. 1800, g. 1829 m. enkemann Ola Rasmusson
Åserøddalen.
Det er skifte etter Ingeborg Gautesdotter i 1815. Lars Rasmusson gifte seg same år med Guri Larsdotter Tveit i Erfjord, f. 1779, dotter av Lars Kristenson Tveit frå Bratland i Imsland. Med henne hadde han barna:
Lars Rasmusson døydde i 1861, 80 år gamal, Guri Larsdotter i 1846, 65 år gamal.
f. 1785 (sjå 45 b), vart i 1812 g. m. Mari
Bjørnsdotter Marvik (10 c), budde ei tid på Refsekra, så på Vatland og
Bjørnevåg, kjøpte Kolstø i Erfjord og flytte dit. Ætt etter dei bur på
Kolstø framleis. Barn:
f. 1798 på Øyra u. Åbø i Sauda, son av Elias Gunnarson som budde på
Nyvoll i Jelsa. Gunnar vart i 1828 g. m. Malena
Olsdotter Bakkane u. Haug, f. 1805. I 1834 bygsla dei Refsekra u. Marvik
av Johannes Marvik.
Barn fødd på Refsekra:
Truleg flytte dei ikr. 1842 frå Jelsa.
f. 1810 på Berge i Suldal, g. m. Ingrid
Ånonsdotter f. 1817
på Stråpa, kom til Jelsa i 1842 og bygsla Refsekra. Barn:
Ingrid og Salmund bur på Refsekra i 1875. Dei før då på plassen 2 kyr, 1 ungnaut, 12 sauer og 6 geiter, sår 1 ½ tn. havre og 2 ½ tn. poteter.
Ingrid Ånonsdotter døydde i 1886.
f. 1844 (sjå Vatland 25
f), vart i 1875 g. m. Inger Oline
Salmundsdotter Refsekra. Dei busette seg hjå dei gamle på Refsekra.
Samuel var skipstømmermann og arbeidet på verven i Ottøy: Barn:
Samuel Vilhelmson hadde seinare ei stutt tid br.nr. 2 av Skimling.
(sjå Marvik 12
b), vart i 1857 g. m. Kari
Kristoffersdotter Hebnes, dotter av Kristoffer Eivindson Gjerde, Jelsa,
husmann på Hebnes. Dei budde i eit hus ved Marviksjøen der Jonas var fiskar
og jekteskipper. Barn:
Kari Kristoffersdotter døydde i 1866, 37 år gamal.
f. 1826, son av Nils Knutson Stølen, bur som strandsitjar og
vervstømmermann i Marvik i 1875. Han
vart i 1865 g. m. Malena Halvarsdotter Tønnevik
u. Sigmundstad, f. 1832.
Barn:
Nils Nilsson døydde i 1886, 60 år gamal.
f. 1831
(sjå Soland 33 b), bur som
strandsitjar i Marviksjøen i 1875. Gift
1862 med Laurentsa Hadlesdotter Hellevik,
f. 1834,
dotter av Hadle Larsson Hellevikneset. Herman var jekteskipper. Barn:
Herman Albertson døydde i 1890.
Hellevik, f.
1859,
son av Bjørn Gauteson, bur i Marviksjøen i 1900. Han var fiskar og
landhandlar, dessutan hadde han ei jekt han reiste med.
Torger Bjørnson var g. m. Anna Vigleiksdotter Soland (sjå Soland 35 c). Barn: