Garden Kjølvik ligg til sjøen inst inne i Vatlandsvåg. Mot sør grenser han til Østhus i Bygda, mot nord til Gryte, mot aust til Vatland, Elva frå Grytevatnet, eller Vatlandsvatnet, er grenseelv mellom Kjølvik og Vatland. I vest grenser utmarka og heiestrekningar mot Østhus og Vormestrand.
Kjølvik var frå gamalt benefisert gods. Rektors skule og kapellani i Kristiansand skulle nyte landskylda, førstebygsel og tredje års bygsel av garden, og hadde retten til å bygsla han bort når han var bygselledig.
Matrikkelskylda på Kjølvik var 3 ½ laup smør, men i 1765 vart ved
kongeleg resolusjon skylda sett ned med ½ laup til 3 laup smør. Grunnen var naturskade på garden.
I jordeboka over heile, halve og øydegardar i Ryfylke år 1649 står det
om Kjølvik: «Geistligheten eier godset
og følger bøgsellen. 3 ½ 1. sm.
Ola bruker 2 1. sm. Ingebret bruker 1 ½ 1.
sm.»
Etter matr. 1668: Kjølvik matr.nr. 5, 3 ½ 1. sm. Høyrer til Finnøy prestebol. Sår 12 tn. korn. Før 30 naut og 3 hester. Kvernstad. Brenneskog og takskog (never) nok til husa og litt til sals. Elles er det på garden ei flaumsag der dei kan skjera 7-8 tusen bord årleg om det er tømmer å få og eigarane har råd å kjøpa. Til garden var i gamal tid fin tømmerskog, men var nå uthogd. Landskylda sett i 3 ½ 1. sm. som før, leidang 2 bukkskinn og 2 geitsksinn, tiende 12 spn. korn, småreidsla 26 skilling.
I sjømilitært manntal 1706: Kjølvik 3 ½ 1. sm. Kristiansand kyrkje eig garden. 2 brukarar.
Etter matr.utkastet 1723: Kjølvik 3 ½ 1. sm. Er sjølegd. Til garden høyrer ei lita øy kalla Skorpa. På garden er det to flaumkverner og ei sag. Lite med skog. Garden er lett å vinna. Daniel brukar 1 1. 18 m. sm. Sår 4 tn. og haustar 18 tn. korn. Før 1 hest, 12 naut og 20 sauer. Enka Anna det same. Per brukar 1 1. sm. Sår 2 ½ tn. og haustar 10 tn. korn. Før 1 hest, 10 naut og 12 sauer.
Etter matr. 1731 har Kjølvik 4 brukarar: Osmund Jensson 1 1. 18 m. sm. Daniel Jensson 1 1. 18 m. sm. Per Torkildson 1 pd. 12 m. sm. Lars Torbjørnson 1 pd. 12 m. sm. Tils. 3 ½ laup smør.
Etter matr. 1838: Kjølvik gamalt matr.nr. 5, nytt matr.nr. 80, løpenr. 13, 14 og 15. Løpenr. 13 Nils Torgilsson, 1 l. 6 m. gamal skyld, ny skyld 3 dl. 1 ort og 12 skilling. Løpenr. 14, Ove Olson, 1 1. 4 m. gamal skyld, ny skyld 3 dl. 1 ort 12 sk. Løpenr. 15, Haldor Larsson, 2 pd. 14 m. gamal skyld, ny skyld 2 dl. 3 ort 12 sk. Samla ny skyld 9 dl. 1 ort 10 skilling.
I matr. 1851 får Kjølvik nytt matr.nr. 62, løpenr. 147, 148 og 149. Same brukarar og skyld som i 1838.
År 1856 vart Kjølvik seld til Rasmus Bjørnson Ness i Vikedal. Kgl. skjøte av 2. februar 1857. Kjølvik vart då samla til eit bruk. I 1862 vart Slåtta seld frå. Slåtta fekk br.nr. 2 av Kjølvik.
I førebuinga til ny matrikkel som tok til i 1863 vart Kjølvik vurdert såleis: Matr.nr. 62, løpenr. 147, 148 og 149a, eigar Rasmus Bjørnson, gamal skyld 8 dl. 4 ort 18 sk. Sår 10 tn. havre og haustar 60 tn., 7 tn. poteter og haustar 50 tn. Før 2 hestar, 12 kyr, 3 ungnaut og 40 sauer. På husmannsplassane sår dei 1/10 tn. bygg og haustar 1 tn. 5 ½ tn. havre og haustar 24 tn. 10 ½ tn. poteter og haustar 61 ½ tn. Før 8 kyr og 46 sauer. Hovedgarden har 34 mål åkerland, 116 mål engslått. Innmarka vurdert til 935 spd. Husmannsplassane, som hadde eit innmarksareal samla på 52 ½ mål, vart vurdert til 299 spd. Tillegg for lett å koma til og frå 131 spd. Tillegg for lett å vinna 55 spd. Tillegg for beite 400 spd. Tillegg for skogen 952 spd. Tillegg for vassfall 170 spd. Heile eigedomen vurdert til 2540 spd. Framlegg til ny skyld 7 dl. 25 skilling.
Løpenr. 149b, Slåtta, eigar Jakob Slåtta, gamal skyld 1 ort 16 sk. Sår 1 tn. havre, haustar 5 tn. 1 ¾ tn. poteter, haustar 10 tn. Før 2 kyr. 4 ½ mål åkerland, 5 mål engslått. Innmarka vurdert til 89 spd. Frådrag for lite dyrkningsjord 12 spd. Tillegg for lett å koma til 10 spd. Tillegg for lett å vinna 12 spd. Tillegg for beite 40 spd. Tillegg for vassfall 30 spd. Heile eigedomen vurdert til 170 spd. Framlegg til ny skyld 58 skilling.
Resultatet var matrikkelen av 1886: Kjølvik gardsnr. 17 br.nr. 1, HoIger Bjørnson, ny skyld 11 mark 54 øre. Br. nr. 2, Slåtta, Jakob Torbjørnson, ny skyld 78 øre. Br.nr. 3, Kjølviksaga, ny matr.skyld 1 mark 67 øre.
Kjølviksaga hadde ikkje før vore matrikulert bruk. Sagene hadde sin sagskatt. Men i 1872 kom det krav frå Staten at saga skulle skyldsetjast. 18. mai s. å. var skyldsetjingsmennene, lensmann Ole Thorsen, utskiftningsformann Ole Larsen, Ola Johannesson Marvik og Per Økstra, samla i huset til Askild Olson i Sagdalen for å skyldsetja bruket. Ola Marvik såg seg ugild i denne forretningen grunna slektskap med den eine eigaren av saga.
Eigarane av Kjølvik sag, Rasmus Gudmundson Østhusbygda og Østen Olson Eik, møtte opp og protesterte mot skyldsetjinga i det heile, om det var for å leggja skatt på saga. Frå gamal tid hadde sagbruket aldri vore skyldsett.
Men forretningen gjekk sin gang. Kjølvik sag med jordstykke og vassfall vart skyldsett til 1 dl. Eigarane protesterte påny, og nå over for høg skyld. Men protestane nytta ikkje. I matr. 1886 fekk Kjølvik sag br.nr. 3 av Kjølvik med ny skyldnemning 1 mark 67 øre i skyld.
Til denne skyldsetjinga kan ein gjera den merknad at Kjølvik sag med
jordstykke låg heilt ut på Vatlands grunn. Skulle saga skyldsetjast måtte
det vore som bruk under Vatland.
Det er ovanfor nemnd at Kjølvik vart avteke 1 ½ laup smør i skyld i 1765 grunna naturskade. Det gjekk slik for seg:
Avtaksforretning på Kjølvik i Jelsa.
«Anno 1764 den 27. september ble retten satt på gården Kjølvik under Jelse tinglaug i Ryfylke, av sorenskriveren, lensmann Knut Johannessen Lovre. Johannes Olsen Lie, Johannes Olsen Soland, Eivind Kolbeinsen Soland, Ole Jonsen Haug og Gaute Olsen Soland, laugrettesmenn, etter rekvisisjon av oppsitterne Ole Larsen, Torgils Nilsen og Stein Danielsen, til en syn og granskning over bemeldte gårds ved vannløp og fjellskred tilføyede skade. Overværende på høyedle og velb. hr. oberstln. og amtmann Hendrik Lockmanns og egne vegne kgl. may.ts fogd veledle hr. Christopher Garmann. Så var og rekvirentene tilstede tilligemed på beneficiari vegne den av ombudsmannen Sr Laurits Smith befullmektige Knut Lovre.
Rekvirentene tilkjennegav at gården Kjølvik matr.nr. 5 under Jelse tinglaug, skylder 3 ½ løp smør, rektor og kapellan i Kristiansand allernådigst benefiseret, hvorav Ole Larsen bruker 1 1. sm., Torgils Nilsen 1 ¼ 1. sm. og Stein Danielsen 1 ¼ 1. sm. På gården har ikke tilforn vært avtak.
Formedelst et med tordenbyger i forgangne år i 1763 i kornbergingen innfallen overmåte usedvanlig støbregn er gårdens aker og eng på adskillige steder såvelsom dele av utmarken, dels med grus og stene overlagt og dels vollen ganske bortskyllet. Endel av kornet på akeren ble borte, men høyet var for det meste berget da skaden skjedde. Etter den kunnskap de av inneværende års høst har erholdt, blir heretter ferre kreatur på gården underholdt.
Herom Ole Larsen forklarte at på hans brukende østre part i gården har tilforn vært underholdt 4 kjør og 6 ungdyr, 1 unghest og 24 får hvilke for det meste fødes med løv. Kan etter det tal av høy og halm han inneværende år har avlet, tilstundende vinter ikke føde mere enn 3 kjør og 2 ungdyr. På akeren hvortil anvendes 4 tn. havresæd, har han ingen skade tatt. Derimot i felles utmark tapt løvskog og febeite.
Torgils Nilsen som bruker den midtre part i gården har tilforn fødd 5 kjør, 8 ungdyr, 1 hest og 40 får. Kan heretter ikke holde mere enn 4 kjør, 7 ungdyr, 1 hest og 30 får. Sår formedelst akerens matthet 5 tn. havre. Har intet akerland tapt, men løvskog og febeite i felles utmark.
Stein Danielsen som bruker den nordre part av gården, har tilforn underholdt like så mange kreatur, hest og får som Torgils Nilsen, og anvendt til utsæd 5 tn. havre, kan heretter av det i år bergede høy og halm ikkun underholde 4 kjør, 6 ungdyr, 1 hest og 20 får. Likesom han i år ikkun har sået 4 ½ tn. havre. Har tillike mistet løvskog og febeite i felles utmark.
Samtlige forklarte ellers til slutning at utmarken er ved vannløp fjellråser så beskadiget at de inneværende år har måttet leie utmarker hos fremmede.
Vi tok derpå i følge av partene skaden i øyensyn, befant på søndre part at en liten bekk fra fjellet har tatt 4 usedvanlige løp, derved bragt en mengde grus og stene over englandet. En ditto nest ved husene bortskyllet all gressbund og muld så det blotte berge synes. Likeså borttatt en god akerrein. For nærværende er en fjerdepart england bedervet, men kan tildels ved arbeide og bekostning bringes til noendels fruktbarhet. På midterste part har en fjellskred borttatt en stor del eng mer overskyllet med grus og sten, hvilke grus og stene dog ved arbeide og bekostning kan samles til hope, dog til merkelig skade og tap av foder.
På nordre part har en bekk, kallet Kvernbekk, tatt et usedvanlig løp, derved overskyllet en part aker og eng, en svær mengde grus og stene. Av akerlandet ungefær ¼ tn. sæd øde, som ikke er mulig å bringe til forrige stand.
Utmarken til den hele gård befantes ved fjellskredet således forringet at oppsitterne foruten nødvendig brenneved vil mangle en temmelig del løv, som gemenlig brukes til fårs vinterføde. Hva gressgang om sommeren angår, da skjønner vi ikke rettere enn oppsitterne har tapt gressbeite til 6 a 8 bester årlig.
Til gården er aldeles ingen herlighet uten til midterste og nordre part furuskog til fornøden husreparasjon.
Etter disse omstendigheter ble for rett eraktet at i gårdens skatt og landskyld, i betraktning tapet og hva heretter av kreatur kan underholdes, fra inneværende 1764 års begynnelse bør avgå ½ løp smør. Nemlig av Ole Larsens bruk 10 mark smør, så han ikkun skatter av 2 pund 14 mark smør. Av Torgils Nilsens bruk 12 mark smør, igjen 1 løp 6 mark smør. Av Stein Danielsens bruk 14 mark smør, igjen 1 løp 4 mark smør. Tilsammen beholder 3 løp smør, som allerunderdanigst innstilles til kgl. allernådigst approbasjon.
Hr. fogden Garmann hadde mot denne avfeldning aldeles intet å erindre, men i konfidnasjon gårdens tilføyede skade anså samme rettferdig og billig.»
Ved kgl. resolusjon av 1765 vart det teke av ½ laup smør av skylda på Kjølvik, som heretter var på 3 laup smør.
I 1791 vart Kjølvik lagt ut til offiserbustad for sjefen for 2. Ryfylkske kompani. Den nye kompanisjefen var Fredrik v. Blix. Han kravde åbotsforretning på Kjølvik før han overtok garden.
År 1792 17. juli ble en lovlig syns og taksasjonsforretning foretatt etter amtets foranstaltning ifølge det høy kgl. rescript av 2. september 1791, på gården Kjølvik matr.nr. 5 av skyld 3 ½ 1. sm., som ved allernådigst approberet avtak formedelst markens beskadigelse og ruin ved fjellskred, er nedsatt til 3 1. sm., i jelse tinglaug og Ryfylke fogderi beliggende, rektor og res. kapellan i Kristiansand allernådigst benefiseret, som nu til officerbolig for chefen ved 2det Ryfylkske kompani nuværende kaptein v. Blix allernådigst er utnevnt, for der å besiktige gårdens herligheter, samt å taksere hva åbot der på denne gårds husebygninger kunne være å ansette.
Som besiktig og taksasjonsmenn var av stedets fogd hr. Christian Lerche
Dahl oppnevnt og tilstede: Gudmund Gudmundsen Bustad, Arne Johannesen ibm.,
Rasmus Larsen ibm., Tormod Kaggestad, Tormod Olsen Øverland og Ole Nesse.
Likeledes var nærværende kgl. may's fogd hr. Christian Lerche Dahl samt
kompanichefen for det 2det Ryfylkske kompani hr. kaptein Fredrik v. Blix. Så
og var tilstede de på gården værende ide leilendinger som til hjemmel
fremviste deres bygselbreve, nemlig Ove Olsen der ifølge sitt bygselbrev dat.
9. juli 1789 og tgl. 5. juni 1790, hvoretter han etter gammel skyld bruker 1
1. 18 m. sm. som ved avtak er satt til 1 1. 4 m. sm. - Nils Torgilsen, der
ifølge sitt bygselbrev av 26. januar og tgl. 6. juni 1789, bruker etter gl.
skyld 1 1. 18 m., men etter avtak 1 1. 6 m. sm. Og Odd Oddsen der etter sitt
bygselbrev av 26. mars 1791,, tgl. 4. juni nestetter, bruker etter gl. skyld 1
1. sm., etter avtak 2 pd. 14 m. smør. Hvilke bygselbreve som er utstedt av
administrator for godset kjøpmann hr. Gabriel Schancke Kielland i Stavanger,
eller ere forsynede med en unntagelse plakaten av 13. april 1787 allernådigst
har påbudt. Benevnte breve ble av retten påtegnet og vedkommende
leilendinger tilbakelevert.
Sorenskriveren med laugrettet deretter begav sig i marken for etter anvisning i vedkommendes overværelse å bese gårdens skog og mark der således befantes : Skogen befantes ved ettersyn i vedbørlig stand, således at nødvendig brenneved alltid var å erholde, samt tømmer til et hus om behøves, men hva bordkledning og øvrig innredning angår ville neppe erholdes.
Utmarken befantes fullkommen tilstrekkelig både i henseende til vidde og godhet, dog måtte derved observeres at besitterne av gården risikerede meget å miste deres kreaturer formedelst de undertiden inntreffende store fjellskreder. Tillike var beboerne av gården ofte utsatt for deres kreaturers ødeleggelse av bjørne og ulve som oppholde sig i de til denne gård liggende høye og uføre fjellstrekninger.
Skigjerde var her i egnen ei brukelig, men i dets sted befantes et ved gjerde der var i brukbar og god stand.
Hjemmebøen ble deretter beseet og var forsåvidt i forsvarlig stand, og etter nøyeste skjønnende kan derpå fødes omtrent 20 hornkveg, 2 heste og 80 småler. Avlingen betreffende, da ansees utsæden å beløpe til 9 a 10 tønner år om annet og avlingen i forhold dertil omtrent 80 tønner. Deretter ble husebygningene beseet, og ble de på Ove Olsens bru kende part således befunnen
En høy og kornløe mangler til
istandsettelse ½ tylft huun, 2 næglingstrær et træ til stavlei 11 alen
langt, 2 vetter tak a 1 rd. 1 ort, arbeide 1 rd. 2 ort. Tils. 4 rd.
Et fjøs hvortil utfordres 7 trær til gulv og soletrær, dertil arbeidsløn. Tils. 2 ort.
En hævdeskut, befantes intet å mangle.
Et smalehus der befantes i nesten god stand, kun at dertil mangler og må nytt forferdiges 1 svill, arbeidsløn hertil settes i 1 ort.
Et ditto hus befantes i fullkommen og brukbar stand.
Et ditto, som ble befunnen mangelsætlig, og til sammes istandsettelse skjønnes å ville medgå en tylft renskårne bord, 1 torvvollstræ og kroker, 1 ½ vett tak som pr. vett vil koste 1 rd. 1 ort, arbeidsløn til dette å sette i fullkommen stand ansettes til 2 ort. Tils. 2 rd. 1 ort 12 sk. Herved observeres at under her ansatte arbeidsløn, kostholdet tillike er innbegrepen, likeså hva saugskurden vil koste.
En sengebo, til dennes istandsettelse behøves 2 tylfter bord til bord klednings forbedring. Arbeidsløn hertil med kosthold ansettes for 2 ort.
Røkstuen og ildhuset befantes i forsvarlig stand.
En vedskut som ble befunnen intet å mangle.
Tilsammen for å sette Ove Olsens huse i stand 7 rd. 2 ort 12 sk. Husene på Nils Torgilsens bruk befantes som følger:
En høy og kornløe, til denne å
sette i forsvarlig stand vil medgå 1 stavlei 11 alen lang, 2 støttebånd, 2
tylfter bord til bordkledningen, 1 torvvollstræ med kroker, 2 vett tak a 1
rd. 1 ort. Til arbeidsløn ble skjønnet å ville medgå 3 ort. Tilsammen 3 rd. 1
ort.
Fjøset befantes intet å mangle.
Hævdeskuten. Til dennes istandsettelse behøves 4 vetter tak a 1 rd. 1 ort, 2 torvvollstræ med kroker, arbeidsløn settes til 2 ort. Tilsammen 5 rd. 2 ort.
Et smalehus. Dette mangler til bordkledning 3 tylfter huun, et torvvollstræ med kroker.
Et ditto hus, likeledes et torvvollstræ. Til begge disse smalehuse vil medgå 2 vett tak a 1 rd. 1 ort og arbeidsløn for begge å sette i stand 1 rd. Tilsammen 3 rd. 2 ort.
Et smalehus, befantes å mangle 3 tylfter bord, til dette og arbeide å sette i stand skjønnes å koste i arbeidsløn 2 ort.
Sengeboen må repareres og dertil vil medgå ½ tylft bord, desuten 3 vindusruter a 4 skilling, arbeidsløn for disse å innsette 6 skilling, og likeså huset å reparere 1 ort. Tilsammen 1 ort 18 skilling.
Røkstuen med endebo og forsval mangler til bordkledning 5 tylfter bord, og en dør for endeboen, hertil arbeidsløn 1 rd.
Ildhuset. Det mangler 3 tylfter bord til bordkledning og 3 neglingstrær. Arbeidsløn hertil skjønnes å koste 2 ort.
En vedskut i god og forsvarlig stand.
For alle Nils Torgilsens huse tilsammen 14 rd. 2 ort 18 sk. Likeså er også her under arbeidslønnen tatt i betraktning kosthold og saugskurd.
Høy og kornløen. Til dennes istandsettelse utfordres 3 langbånd, 4 tylfter bord til bordkledning, 1 tylft huun, 3 neglingstrær i det vestre brøst, dessuten 2 vetter tak a 1 rd. 1 ort og arbeidsløn til dette å istandsette 2 rd. 2 ort. Tilsammen 5 rd.
Et fjøs og en hævdeskut er
brøstfeldig og uduelig, i hvis sted et nytt må oppbygges som med
arbeidsløn, kosthold og saugskurd og tak vil medgå 20 rd. Dog kunne av det
gamle avvendes og brukes endel som kunne tjene til hjelp et nytt å oppbygge.
Dette takseres til 7 rd. Likeledes ble skjønnet at de gamle til oppsitternes
bruk ved tilsyn kunne være brukelige i 2-3 år.
Smalehus, hvortil utfordres å
istandsette 2 tylfter bord til bordkledning, 1 torvvollstræ med kroker,
dessuten ½ vett tak 2 ort 12 sk. og arbeidsløn, kosthold m. v. 2 ort.
Tikammen 1 rd. 12 sk.
Et ditto med vedskut alt under et
tak, mangler følgende: såsom til smalehuset en sville under døren, og til
vedskuten et spennsett, dessuten mangler begge torvvollstræ med kroker samt 2
vetter tak a 1 rd. 1 ort. Arbeidsløn m. v. 1 rd. Tilsammen 3 rd. 2 ort.
Ildhuset, medgår til istandsettelse 3 opplendinger på nordre side, og til bordkledning 1 tylft bord, dessuten ½ vett tak, 2 ort 12 sk. Arbeidsløn med kosthold og saugskurd 2 ort. Tilsammen 1 rd. 12 sk.
Røkstuen og sengeboen befantes i god brukbar stand.
Tilsammen til Odd Oddsens huses reparasjon 23 rd. 3 ort.
Under denne taksasjon ble ei de specifiserede forbedringsartikler til verdi
ansatt, da samme /: taket unntatt som derfor takseres :/ kan forskaffes av
gårdens skog og husebygningene for det meste istandsettes innen leilendingene
fratræder.
Fogden som i overværelse av retten og vedkommende hadde bivånet
foranførte besiktelse og taksasjonsforretning, har de mot samme alene å
erindre at om ennskjønt de her på gården værende husebygninger ved
anførte reparasjoner kunne som boende huse betraktet bli forsvarlig
istandsatt, så ville dog samme være ganske ubrukelig og tildels
uovervinnelig å vedlikeholde, formedelst mengden, for kompanisjefen når
samme tiltræder, følgelig må la oppbygge nye. Bad her måtte forklares om
skogen hertil, når beskrevne forbedringer av samme tas, kan være
tilstrekkelig. Laugretten sa at når de huse som finnes på gården tas til
hjelp, vil skogen bli tilstrekkelig til et måtelig hus for kompanisjefen,
dog, som før sagt, vil til innredning og bordkledning neppe finnes det
nødvendige.
Leilendingen Ove Olsen fremsto og på tilspørgende forklarte at utsæden på hans brukende 1 1. 4 m. sm. var om året 4 til 5 tn. og derav år om annet avler 30 tn. korn, samt føder 7 hornkveg, 1 hest og 40 smaler eller får. Likeledes deklarerte at han var eiende et sommerhus samt halvdelen av et nøst, stående ved sjøen, 1 smidje og 2 små kvernhus med redskap. Iøvrigt hadde ei videre ved forretningen åerindre.
Deretter fremsto den andre leilendingen Nils Torgilsen og forklarte at hans brukende part 1 1. 6 m. sm. ble tilsådd, avlet, og av kreature fremfødd likesom den forrige. Ennvidere deklarerte han av husebygninger å være eiende 1 lite arbeidshus, 1 sommerhus, samt dessuten halvdelen i det forhen berørte nøst ved sjøen, 1 smedje og 2 små kvernhuse med tilbehør. Forresten hadde intet videre forretningen å tilføye.
Endelig forklarte 3dje leilending Odd Oddsen at på sin brukende part 2 pd. 14 m. sm. årlig utstår omtrent 3 ½ td. og deretter avler ca. 25 tn. korn, samt årlig fremfødde 6 hornkveg, 1 hest og 20 smaler. Likeså eiede han et lite nøst ved sjøen, som han på egen bekostning hadde oppbygget. I anledning av den pålagte åbot måtte han erindre at han først i foråret tiltrådte gården som hans moder, en fattig enke, for ham har oppsagt og avstået, og befantes den tid husebygningene i meget forfallen tilstand, hvilke han etter evne har bekostet istandsatt så meget mulig, men kunne i denne korte tid ei fullføre sitt forsett ved ganske å istandsette dem. Utbad sig derfor ærbødigst i betraktning av disse omstendigheter å måtte fritas for i det minste en del av den ham pålagte åbot.
Hr. kaptein Frederich v. Blix hadde ei noget ved denne taksasjon og besiktelsesforretning å innvende eller erindre videre enn å reservere sig ved gårdens tiltrædelse all rett til den leilendingene pålagte åbot, eller i mangel av formuenhet beneficiarius.
De tvende leilendinger Nils Torgilsen og Odd Oddsen fremsto deretter og forklarte at den første hadde sin fader og den annen sin moder, begge gamle, årlig å gi folge til, på hvilken kondisjon disse deres foreldre hadde fratrådt gården. Da de nu måtte vike denne bygslede gård som til officerbolig var uttatt, var de ei i stand til åforsørge deres gamle foreldre der i mangel av tilsyn og underholdning på deres alderdom ville komme til å lide nød. Utbad sig derfor at vedkommende ville vise barmhjertighet imot dem og forunne dem den folge som til deres livs underholdning er fornøden.
Da ingen hadde noget videre denne forretning å tilføye, ble samme sluttet og skal i sin tid etter forlangende bli enhver vedkommende beskreven meddelt.»
Då Kjølvik i 1792 gjekk over til offiserbustad vart det ikkje så stort brigde for oppsitjarane som ein skulle tru etter åbotsforretningen. Dei sat som før på sine bruk, men vart nå kalla paktarar for kapteinen.
Det er ny åbotsforretning i Kjølvik i 1818. Det er den parten som Haldor Larsson sat med (Odd Oddsens tidlegare bruk) som åbotsforretningen gjeld. Parten skulle nå vera bygselledig.
«År 1818 den 22. mai ble retten satt på gården Kjølvik i Jelse skibrede i Haldor Larssens hus og betjent av sorenskriveren i overværelse av laugrettesmennene Jonas Christensen Haug, Elling Olsen Mehusbygden, Johannes Johannesen Østhusbygden og Christopher Gudmundsen Tvedten, for ifølge Amtets forlangende der er grunnet på Staten dets Ete departementets foranstaltning og en kgl. resolusjon av 24. mars sistleden, å erholde en besiktelses og åbotsforretning over den bygselledige anpart av gården Kjølvik der er benefiseret sjefen for 2det Ryfylkske kompani og nu ved den skjedde armeforandring er blitt overkomplett. Den ledige anpart i bemeldte gård er ved en feiltagelse blitt angitt i departementets skrivelse å skylde ½ 1. sm., hvorfor også denne skyld er anført i det utstedte varseldokument til forretningen, men den riktige skyld er 2 pd. 14 m. sm.
Sorenskriveren har under 14. f. m. utstedt et innkallelsedokument hvorved alle vedkommende er varslet til å møte ved forretningen, og fremlagde nu såvel Amtets skrivelse om denne sak av 13. i f. m., som dette dokument er blitt lovlig forkynt for alle vedkommende, så fremlagde han og en ham fra amtskontoret etter forlangende utlånt besiktelses og åbotsforretning avholdt 17. juli 1792 såvel over nærværende bruk, der på den tid var overdraget til Odd Oddsen Kjølvik, hvis enke, som senere ved døden er avgått, den nuværende beboer av gårdeparten Haldor Larsen ektet, som over de tvende andre parter i gården som ennu brukes av Ove Olsen og Nils Torgilsen og altså ikke er bygselledig. Av de innkalte lot fogden Bredrup møte ved lensmann Schimling som
foreviste skrivelse herom til denne av fogden utnevnelse av de tilstedeværende laugrettesmenn, da sorenskriveren har tilskrevet fogden om å utnevne det fornødne laugrette. Disse dokumenter ble ved forevisningspåtegning tilbakelevert lensmannen. Av de øvrige innkalte møtte ingen uten Haldor Larsen der med kom panisjefens tillatelse ennu bruker og bebor den her omhandlede bygselledige gårdepart som han under 10. juli 1799 har bygslet for enken Magla Pedersdtr.s livstid, etter hvis for lengst siden inntrufne dødelige avgang han har vært tilstedt av de vedkommende kompanisjefer å vedbli gårdepartens bruk og beboelse. Retten tok nu i besiktelse de til dette gårdsbruk henhørende og i be
siktelsesforretningen av 17. juli 1792 oppregnede huse, hvorved befantes følgende mangler der må avhjelpes forinnen de kunne anses å være i lov forsvarlig stand
1. Høy og kornløen som nu er flyttet hen på en mer beleilig tomt og aldeles omtømret fra grunnen av, hvorunder tillike det i åbotsforretningen av 17. juli 1792 under nr. 2 anførte fjøs og en hevdeskut samt det under nr. 3 ommeldte smalehus er oppbygget fra grunnen av og alt anbragt under et tak der er belagt med never, fantes ikke andre mangler enn at 2 små fehusdøre må kasseres og andre anskaffes, hvortil utfordres ½ tylft bord av 5 alens lengde, som koster i species 1 ort 6 sk. og arbeidsløn for en mann en dag 2 ort.
2. Et smalehus opptømret siden den siste besiktelse ble avholdt, under tak for seg selv, hvortil tømmeret er tatt av den gamle røkstue, befantes i fullkommen lovforsvarlig stand og træder i stedet for det under nr. 4 i ommeldte forretning anførte smalehus med vedskut under et tak.
3. Et ildhus av standverk med vedskut ved siden av, men under forskjellig tak forsåvidt at det er nevertak på ildhuset men huuntak over vedskuten. Ved dette hus, der likeledes er oppsatt i Haldor Larsens brukstid, fantes ingen mangler, men det skjønnes å være i fullkommen åbotfri stand.
4. En røkstue med forsval og et kammer ved siden oppført av nytt tømmer av Haldor Larsen for 9 år siden, hvorimot kammeret og forsvalen er oppsatt i forrige år, befantes meget god og lovforsvarlig stand, og ved brøstet av stuen er oppført en sval under nevertak hvormed også stuen er tekket. Røkstuen er av 8 ½ alens lengde og bredde.
5. En sengebo tekket med never, der er den samme som finnes anført under et med røkstuen i forretningen av 1792, uaktet den da som nu står under tak for sig selv. Til bordkledning omkring denne sengebo vil utfordres 3 tylfter 5 alen lange bord som vil koste 2 ort 12 sk. tylften = 1 spd. 2 ort 12 sk. Og 3 tylfter 4 alen bord a 2 ort pr. tylft = 1 spd. 1 ort. Arbeidsløn 2 mann i 3 dage a 2 ort pr. mann daglig = 2 spd. 2 ort.
Når disse forbedringer anbringes og hvis bekostning i alt beløper sig til 5 spd. 3 ort 18 sk., antar retten at samtlige til denne gårdepart henhørende huse der tildels, nemlig forsåvidt røkstuebygningen angår, er av nytt tømmer, og alle fra grunnen av oppsatte av den nærværende beboer av gården Haldor Larsen, vil være i fullkommen lovfør stand og av langt større verdi enn om blott de reparasjoner som ved åbotforretningen av 1792 skjønnedes fornøden var blitt anbragte.
Haldor Larsen oppgav, hvilke òg laugrettet bevidnede, at han på egen bekostning har oppbygget et tømret nøst ved sjøen med huuntak.
Laugrettet forklarte at gårdens skog aldeles ikke er forringet siden den forrige åbotforretning avholdes, unntatt forsåvidt at det fornødne tømmer til husenes oppbyggelse og forbedring har derav måtte tages.
Haldor Larsen sa på tilspørgende at utsæden og avlingen på denne gårdepart er nu årligen omtrent den samme som fantes anført i forretningen av 1792.
Da ingen hadde videre med forretningen å erindre ble samme sluttet og protokollen underskreven.»
Haldor Larsson sat på sitt bruk så lenge han levde og enka etter han òg nokre år.
Det ser ut til at det er korpssjef Volf som er busett i Kjølvik i 1823 etter ein paktningskontakt. Den siste offiser i Kjølvik var truleg kaptein Nils Henrik Geelmuyden Reutz Bang ikr. 1850.
I 1856 vart Kjølvik ved kgl. skjøte av 21. november seld til Rasmus Bjørnson Ness for 3000 spd. og årleg avgift til rektor og kapellan i Kristiansand. Tgl. 1861. Frå den tid har Kjølvik vore bondegods.
I 1862 vart ein plass u. Kjølvik, Slåtta i Sagdalen, seld frå Kjølvik. Skylda vart sett til 1 ort 16 sk. Kjøpesum 200 spd. I matr. 1886 vart skylda sett til 78 øre.
Sjølve hovedbruket i Kjølvik har frå 1856 vore på ei hand og brukt som einmannsbruk. Men dei fleste husmannsplass er i dette hundraåret seld frå garden.
I 1519 budde Tollef i Kjølvik og svara for skatten. I 1521 Askild i Kjølvik.
er nemnd i 1563. Han var då
kyrkjeverge og betalte inn til kyrkja 4 dl. 3
sk. som skulle vera halvparten av skatten på dei gardar kyrkja åtte.
er komen til Kjølvik før 1591. Det året var han mellom dei lagrettesmenn
som skulle ta ut utsendingar til kongehyllinga i Oslo. Han er sumtid nemnd som
Jens Jyde og var truleg dansk.
Sumt kunne tyda på at jens Kjølvik før har vore gift med enka etter Åge Olson på Nessa, Liva Koll. På Leranger skipreideting 13. nov. 1640 står det:
«Nok lot Jakob Ringe lese og
påskrive et tingsvitne velbeskreven beseglet, i sin mening at Åge Øvrebø,
Tormod Jakobsen, Orm Øvrebø og Anders Støle på sin hustrus vegne har
avstået all deres arverettigheter dennem kunne tilkomme etter deres fader
Jakob Øvrebø, udi hvis gods dennem tilfalle kunne etter Anders Agesen, og
hvis Jens Kjølvik følger av Liva Kolls gods.»
Jens Kjølvik kunne til sine tider vera hissig og uvøren i munnen, svarte presten på prekestolen og skjelte futen ut på tinget. Futen meinte endåtil at jens Kjølvik burde straffast på «sin hals.» I sakefall 1626-1627 finn me:
«Jens Kjølvik for han svarte presten i predikestolen den søndag som
unge Peder Kjølviks barn skulle døpes, sonet med 10 dl. Enn der han for
samme sak ble stevnet til sitt hjemting hadde han med mange spotske ord
overfallet fogden, hvorfor den gode mann lensherren hadde på K:o : Ma:
nådigste behag tatt ham til soning med 20 dl.»
Truleg var Jens gift med ei enka eller dotter i Kjølvik, ei Bårdsdotter. I ei sak på Vormestrand kallar Ragnille Bårdsdtr. Helga Jensdtr. si søsterdotter.
Jens Kjølvik hadde berre ei dotter me kjenner namn på Helga Jensdtr. Ho vart gift med prestesonen i Vikedal Peder Pedersen f. ikr. 1570. Men det mest rimelege er at Helga jensdtr. hadde ei søster eller halvsøster som var gift med ein Knut som bruka eit mindre bruk i KjøIvik frå 1602 og utover til 1612.
I alle år jens Olson sat i Kjølvik vart han ofte nytta som lagrettesmann. Han er avliden mellom 1630 og 1633.
Jens KjøIvik er i lensrekneskapen oppført som jordeigar. I Kjølvik åtte han ingen ting, men i fleire gardar elles, like bort i Sokndal i Dalane åtte han gods. I 1633 er hans og versonen Peder Kjølvik sitt gods slege saman til 9 l. sm.
er nemnd i lensrekneskapen frå 1603. Det er mogeleg at Knut er g. m. ei
stedotter av jens Olson. Det er eit mindre bruk av Kjølvik han set med, 1 1.
sm. eller helst under det. I 1611 er det siste gongen me finn han i
lensrekneskapen. Truleg er det den same som seinare vart kalla Knut Imsland. I
1650 stemner Knut Imslands arvingar Helga Jensdtr. Kjølvik og hennar
medarvingar inn til skipreidetinget på Jelsa. Det gjeld gods som Knut Imsland
hadde pantsett til far til Helga, jens Olson. Det er berre lausrivne blad me
har av tingbøkene det året, så me finn ikkje meir om dette.
f. ikr. 1570, son av hr. Peder til Vikedal kall, var gift med Helga
Jensdtr. Kjølvik. Etter alderen på barna må dei vera gift straks etter
1600, men då bur dei ikkje i Kjølvik. Først etter at Knut flytte frå
KjøIvik ikr. 1612 flytter Peder og Helga til Kjølvik. Truleg er det det bruk
som Knut brukte dei då overtok.
Peder KjøIvik er heile tida etter han kom til KjøIvik rekna mellom jordeigande bønder. Han var nokre år lensmann i Jelsa.
Peder Kjølvik saman med sonen tok seg sjølv tilrette ovanfor Kristen
Vormestrand frenden sin. Dei bann Kristen fast til ein stol med hans eige
belte, gjekk så til staburet og forsynte seg, sette seg til å eta mens
Kristen sat bunnen og såg på, tok tilsist og fylte sekken med varer og
reiste derfrå. Kristen var litt av ein utange som ikkje betalte landskyld av
sin brukande gard, men brukte ofte grov munn når han vart kravd. Peder
KjøIvik var forsåvidt i sin gode rett då han tok seg sjølv til rette. Men
det var eit grovt brotsverk og Peder Kjølvik måtte «løse
sin fred for noe gods han tok fra Christen Vormestrand med 5 rd.
Då verfaren fall frå overtok Peder Pederson hovedbruket i Kjølvik. Barn:
Peder Pederson er avliden ikr. 1642.
er komen til Kjølvik før 1645. Eg held det for mest rimeleg at han er
gift med den då alderstegne enke Helga Jensdtr. Me veit at ho lever i 1650.
Det året er ho stemd til tings. Men det er også mogeleg at det er den
ukjende dotter til Helga han er gift med. Han brukar i 1649 1 ½ l. sm. i
Kjølvik.
Ingebret KjøIvik møter som lagrettesmann på tinget til ikr. 1660. I den tid går det ut økonomisk med han og var rekna mellom dei utarma leiglendingar som hadde vondt for å greia landskyld og skattar. I 1660 møter kona hans, Sønnøve, på tinget for å svara for han. Då me må gå ut frå at Helga Jensdtr. var gamal i 1650 (ho hadde barn fødd ikr. 1600) så kan godt vera at Sønnøve er andre kona til Ingebret Kjølvik. Om Ingebret er avliden eller flytt frå KjøIvik ikr. 1660 veit me ikkje.
Kjølvik, f. ikr. 1604 (sjå nr. 4 c), får i 1633 overta eit mindre bruk
av Kjølvik. Han er det året kalla øydegardsleiglending. Han møter som
lagrettesmann første gang i 1640. I 1649 brukar han hovedbruket 2 laup smør
i Kjøl vik. Seinare, ikr. 1660, overtar han ein halv laup smør av Ingebret
sitt bruk og hans bruk var resten av 1600 talet på 2 ½ l. sm. mens andre
bruket på Kjølvik var på 1 1. sm. seinare.
Me kjenner ikkje namnet på kona, men alle barn som lever kjenner me frå skiftet etter Ola Pederson i 1687:
f. 1638, vart i 1664 g. m. Anna
Olsdtr. Fister, søster av Orm Olson Fister. Han har då overteke 1 ½ 1.
sm. i Kjølvik. Faren Ola Pederson set framleis med 2 1. sm. Etter at faren er
avliden i 1687 overtek Jens 2 ½ 1. sm. i Kjølvik og overlet sitt bruk til
broren Jon Olson, men dette bruk var nå på 1. 1. sm.
8 søner voks opp hjå Jens og Anna i Kjølvik:
Jens Olson Kjølvik døydde i 1696, skifte 1697. Enka Anna Olsdtr. brukar heile bruket etter mannen til 1704. Då let ho sonen Daniel overta halvparten. Resten sat ho med til yngste sonen Osmund overtok etter mora var død. Anna Kjølvik grl. i 1725.
f. 1640 (sjå nr. 6 b), budde og brukte først Gryte. Frå Gryte møter han
som lagrettesmann frå 1676 til 1686. I 1698 er han og lagrettesmann, men er
då kalla Jon Kjølvik. Truleg har han flytt til Kjølvik etter at faren var
død i 1687 og broren hadde overteke hovedbruket i Kjølvik. Elles ser det
nærmast ut som om han samstundes har brukt Gryte.
Jon Olson vart i 1672 g. m. Eli Larsdtr. Opsal i Vikedal. Dei var tremenningar så dei måtte ha kgl. løyve til å gifta seg. Eg trur helst at mor til Eli, Margrete Nielsdtr., andre kona til Lars Opsal, var dotter av presten Nils Pedersen i Vikedal, bror til Peder Pederson Kjølvik (sjå nr. 4). Barn:
Frå ikr. 1700 vart Kjølvik delt i 3 bruk som held seg slik like fram til garden vart seld i 1856 og Kjølvik vart samla til eit bruk.
Me nyttar nå dei løpenummer som kvart bruk fekk i matrikkelen 1851.
(sjå Kjølvik nr. 7 i) overtok dette bruket i 1725. Mora Anna Olsdtr.
hadde i 1704 lete sonen Daniel jensson få bygsla halvparten av det bruk ho
sat med etter mannen jens Olson. Den andre halvpart sat ho med til ho døydde
i 1725. Osmund Jensson tingles i 1725 sin bygselsetel utskriven av Lars Smit
på 1 1. 18 m. sm. i Kjølvik.
Osmund jensson hadde tent som matros i Kongens flåte i 10 år under Den
store nordiske ufred. Etter han kom heim har han nok styrt bruket for den
gamle mor si.
Ikr. 1727 vart han g. m. Anna Pedersdtr. Foss i Hjelmeland. Ho døydde i 1746, skifte 7-2-1747. Etter Osmund Jensson er det skifte 17. sept. 1751. Barn:
Åserød, f. 1723, får i 1751 bygselbrev på verfaren sitt bruk i
Kjølvik. Han var g. m. Anna Osmundsdtr.
(sjå 9 a). Dei brukar denne parten 1 1. 18 m. sm. til 1756. Då overtek
han Ytre Åserød. Sjå Ytre Åserød. Med Anna Osmundsdtr. går den gamle
Kjølvikætt ut på dette bruket.
Jårvik, f. 1728, son av Nils Olson Jårvik, får i 1756 bygsla dette
bruket etter Sjovat Tormodson. Han vart i 1756 g. m. Gjertrud Torgilsdtr. f. 1722, dotter av sagmeister på Kjølvik sag
Torgils Markusson. Barn:
Torgils Nilsson grl. 12. mai 1799, 70 år gamal. Gjertrud Torgilsdtr. grl.
28. april 1812, 81 år gamal.
f. 1756 (11 a) får bygselbrev på dette bruket 1789. Bygselbrevet utskrive
av hr. Schanche Kielland som ombudsmann for rektor og kapellan i Kristiansand.
Nils Torgilsson gifte seg i 1780 med Johanna Osmundsdtr. Kalvikneset. Dei busette seg først i Bjørnevåg u. Østhusbygda. Søster til Johanna var Eli Osmundsdtr., kona i Østhusbygda. Johanna døydde ung. Det er skifte etter henne i Bjørnevåg i 1791. Ho let då etter seg ei dotter, Ingeborg Nilsdtr., 4 år gamal. Ingeborg døydde ugift i 1829.
Nils Torgilsson flytte då til Kjølvik og sat der som enkemann til 1800. Då gifte han seg med Helga Jakobsdtr. Kalheim på Ombo, f. 1775. Barn:
Helga Jakobsdtr. Kjølvik døydde i 1844, Nils Torgilsson i 1842, 87 år gamal.
f. 1814 (12 f), overtok ikr.
1845 dette bruket av Kjølvik. I 1851 vart han gift med Anna Olsdtr. Sævoll i Hjelmeland f. 183-1. Då Kjølvik i 1856 vart
seld til Rasmus Bjørnson busette Jakob Nilsson seg med huslyd på Sagberget
u. Vatland. Budde også ei tid hjå søster si, Anna Nilsdtr. i Bjørnevåg. I
1875 reiste huslyden til Amerika. Dei barna som då fylgde med til Amerika
var:
f. 1673 (sjå nr. 7 d), får bygsla halvparten av det bruk i Kjølvik far hans hadde brukt. Andre halvparten sat mora, Anna Olsdtr., med. Bygselbrevet er utskrive av stiftsskrivar Lars Friis og dat. 12. jan. 1704. Etter avtaksforretningen 1764 skulle dette vera den nordre part av Kjølvik.
Daniel Jensson vart i 1706 g. m. Eli Larsdtr. Berakvam f. 1679. Barn:
a.Anna Danielsdtr. f. 1707, døydde ugift i 1783.
b.Torborg Danielsdtr. f. 1710, g. 1757 m. Sjur Bårdson Kalvik.
c.Brita Danielsdtr, f. 1715, død før 1749.
d.Stein Danielson f. 1718, bonde i Kjølvik.
e.Jens Danielson f. 1720, g. m. Anna jensdtr. Hofmann på Nesheim f. 1730, budde i 1767 på Spanne.
f.Lars Danielson f. 1724, død før 1749.
Daniel Jensson Kjølvik døydde i 1749, Eli Larsdtr. 1767.
f. 1718, overtek og bygslar faren sitt bruk 1 l. 18 m. sm. i Kjølvik ikr.
1750.
Stein gjekk lenge som ungkar i Kjølvik. Først i 1776 gifte han seg bortimot 60 år med Eli Torgersdtr. Kalvikneset f. 1745. Barn:
Stein Danielson døydde i 1789. Barna var då små og enka gifte seg oppatt
med Ove Olson Bratland f. 1758.
g. 1789 m. enke Eli Torgersdtr., brukte
denne part av Kjølvik i mange år. Nokon festesetel på bruket har han ikkje.
Ved forlenging av brukskontrakten i 1838 vart det sagt at han ingen tinglest
bygselbrev har.
Etter at Kjølvik i 1791 var vorten offisergard held leiglendingane fram som før, men vart nå kalla forpaktarar.
Dette bruket fekk etter ny skyldnemning i matr. 1838 3 dl. 1 ort 12 sk. i skyld.
Eli Torgersdtr. døydde i 1825, folgemann Ove Olson i 1840, 82 år gamal.
f. 1785 (sjå nr. 15 d), vart i 1816 g. m. Kirsti Ellingsdtr. Mehus i Bygda f. 1780. Dei flakka litt om dei
første åra dei var gifte. I 1818 bur dei på Hebnes, i 1820 i Marvik, i 1825
i Kjølvik. Truleg fekk dei forpakta ein part av bruket, kanskje alt, då mora
døydde i 1825.
Noko bygselbrev eller forpaktningskontrakt hadde truleg ikkje Torger Steinson, men han er kalla gardbrukar då han døydde i 1854, 70 år gamal. Barn:
Torger Steinson var den siste på dette bruket og den siste av den gamle ætt i Kjølvik, Bruket, saman med dei to andre bruk i Kjølvik, vart i 1856 seld til Rasmus Bjørnson. Enka etter Torger Steinson bur i 1865 som folgeenke i Kjølvik, 82 år gamal.
Dette bruket var det minste i Kjølvik, var på 1 l. sm. og etter avtak av skyld i 1764 på 2 pd. 14 m. sm. I 1700 var det Jon Olson sitt bruk. Sjå nr. 8. Dette bruket var den ytre eller søre lut av Kjølvik.
var frå Selland i Sand. Var først g. m. Ingeborg
Bjørnsdtr., enke på Tednes i Erfjord. G. 2. g. m. enke Anna Jonsdtr. Haug. G. 3. g. m. Margrete
Jonsdtr. Kjølvik i 1716 (sjå Kjølvik nr. 8 b). Verfaren Jon Olson
døydde i 1717 og Per Torkildson overtok hans bruk i Kjølvik som var på 1 1.
sm.
I tredje og siste ekteskap hadde han ei dotter Ela Persdtr. f. 1716 (truleg henne som det er skifte etter i 1764. Ho var då barnlaus og mellom dei umyndige arvingar finn me og Anna Sjursdtr. søskenbarnet hennar).
Per Torkildson overlet til verbror sin Lars Torbjørnson halvparten av
bruket. I matr. frå 1731 brukar Per og Lars ½ l. sm. kvar i Kjølvik . I
1738 let Per verbror sin få resten av bruket. Lars Torbjørnson skulle svare
folga av dette, fø ei ku og levera 1 tn. havrekorn. Dessutan skulle Per ha
rett til å ta det lauv han hadde bruk for til å fø 12 sauer.
Lars held ikkje avtalen og Per stemner han til tinget i 1740. Lars møter
ikkje opp på tinget, men på hausttinget same år møter han. Lars meinte han
aldri hadde lova Per korkje korn eller anna for den 1 ½ l. sm. han hadde
avstått til han. Men for godt svogerskaps skuld er han villig til å la dei
få den folga dei krev, dei skulle få 2 tn. korn årleg, men ikkje noko
kufoster. Anders Hebnes, som var mellommann mellom dei to verbrørne sine, sa
seg nøgd med dette.
Både Per Torkildson og Margrete Jonsdtr. er truleg død mellom 1740 og 1753, den tid me vantar kyrkjebøker.
Om Per Torkildson sjå òg Haug.
g. 1716 m. Kari Jonsdtr. Kjølvik
(sjå Kjølvik nr. 8 c) brukar heile Jon Olson sitt bruk etter 1738.
Kari Jonsdtr. er det skifte etter i 12. jan. 1734. Ho let då etter seg sonen Jon Larsson, 15 år gamal. Jon Larsson flytter seinare til Frøland i Nedstrand. Der bur han i 1758 med kona Inger Bårdsdtr. og barna Marta og Lars.
Lars Kjølvik g. 2. g. 1734 m. Brita Olsdtr. Tvillingar fekk dei i 1735: Ola og Bodil. Det er mogeleg det er denne Ola Larsson Kjølvik, matros, som i 1767 vart gift i Sjernarøy kyrkje med Ingrid Persdtr.
Lars Torbjørnson brukar sitt bruk i Kjølvik til ut i 1740 åra. Me vantar både kyrkjebok og tingbok i denne bolken, så me kjenner ikkje til om han døydde i Kjølvik eller flytte derifrå.
er kome til dette bruket i 1745, kanskje g. m. enka etter Lars
Torbjørnson. Me veit ikkje meir om han. Før 1750 er han komen bort frå
bruket.
f. ikr. 1716, på Ur i Årdal, g. 1748 m. Siri
Mortensdtr. I. Fiskå, hadde dette bruket etter Knut. Flytte ikr. 1755 til
Jelsaneset der han bur i 1758. Flytte visstnok på sine gamle dagar attende
til Kjølvik, men då truleg på ein plass. Sjå Jelsaneset nr. 38.
f. 1729, g. 1754 m. Marta
Kristensdtr. Surnavik u. Vik i Erfjord f. 1728, overtok og bygsla dette
bruket ikr. 1755. Dei flytte ikr. 1762 attende til Erfjord. Budde tilslutt på
plassen Leirvik u. Erøy der Jon Henrikson
døydde i 1803, Marta Kristensdtr. i 1805. Barn:
Barn etter dei flytte til Erfjord:
f. 1719, son av Lars Johannesson Hjorteland og Disa Børgesdtr. Steine,
får 5. okt. 1762 bygselbrev på 1 l. sm. i Kjølvik utskrive av mad. Smith
på vegne av rektor og kapellan i Kristiansand. Han betalte 4 dl. i
førstebygsel.
Same året gifte han seg med enka i Kalvikneset Berta Ingebretsdtr. Ho døydde i l768, 55 år gamal. Arven vart delt likt mellom enkemannen og hennar barn i første ekteskap.
Ola Larsson gifte seg oppatt i 1768 med Brita Oddsdtr. f. 1741. Ho er då sagt å vera frå Ovrebø, men ho må vera dotter av Odd jensson Kjølvik (7 h). Broren Odd Oddson bruka då Øvrebø og Brita har nok vore hjå han.
Ola og Brita Kjølvik hadde mange barn, men dei fleste døydde i ung alder.
Ola Larsson Kjølvik døydde i 1781. Berre Lars og Berta lever då av barna. Verge for dei er Trond Jonson Lie og Johannes Børgeson Breiland.
Enka Brita Oddsdtr. vart g. 1786 m. enkemann Søren Pederson på
Sandslandet.
f. ikr. 1739, son av Odd jensson Kjølvik som budde på Helland i Vikedal
(sjå Kjølvik 7 h), overtek dette dette bruket i Kjølvik då søstera Brita
Oddsdtr. flytte derifrå.
Odd Oddson vart i 1765 g. m. Magla Pedersdtr. Dei hadde butt på Øvrebø og Fjetland før dei ikr. 1781 kom til Kjølvik.
Odd Oddson Kjølvik er grl. 3. jan. 1782, 43 år gamal. Enka sat med bruket til 1791. Då let ho sonen Odd overta. Barn:
Magla Pedersdtr. døydde i 1801, 83 år gamal.
f. 1766 (23 a), får i 1791 bygselbrev på 1 l. sm. i Kjølvik, eller 2 pd.
14 m. sm. som bruket nå var på etter avtaket i 1765. Bygselbrevet er dat.
26. mai og underskrive av hr. Kielland.
Odd vart i 1792 g. m. Eli Jakobsdtr. Hebnes Litlastov f. 1767. Odd Oddson Kjølvik døydde i 1799, 33 år gamal. Han let då etter seg barna:
17. nov. 1799 vart det lyst til ekteskap for enke Eli Jakobsdtr. Kjølvik
og ungkar Haldor Larsson Kjølviksaga.
f. 1772, var son av Lars Larsson Jelsa. Faren hadde før vore gjestgjevar i
Hjelmeland, men selde der og kjøpte ein part av Kjølviksaga og busette seg
der som sagmeister.
Haldor Larsson fekk bygselbrev på bruket 10. juli 1799, men bygselbrevet galdt berre på enka Magla Pedersdtr. si livstid. (Veit ikkje om det her i dokumentet er eit feilskriv for enka Eli Jakobsdtr., eller om det likevel gjeld vermor til Eli, Magla Pedersdtr. som døydde i 1801).
Haldor Larsson kalla seg elles for forpaktar på bruket, som og dei andre brukarar i Kjølvik vart kalla etter at kompanisjefen hadde overteke garden.
Eli Jakobsdtr. døydde på barnseng og grl. 23. okt. 1806. Utanom barna med Odd Oddson let ho etter seg barna med Haldor Larsson:
Haldor Larsson gifte seg påny i 1807 med Sussane Olsdtr. Hebnes Framigard f. 1772, dotter av Ola Andersson. Sussane Olsdtr. døydde i 1820, 48 år gamal. Ho let då etter seg barna:
Tredje gifte til Haldor Larsson var Siri Nilsdtr. Solberg i Sjernarøy f. 1796. Ho var søsterdotter til Sussane Olsdtr. Barn med henne:
Haldor Larsson sette opp nye hus på bruket sitt og sette jordvegen i god stand. Han døydde i 1848. Siri Nilsdtr. sat med bruket til 1856 då Kjølvik vart seld. Ho gifte seg oppatt i 1856 med ungkar Halvar Olson Kalsem på Nedstand. Dei kjøpte ein part av Mehus i Bygda og flytte dit. Sjå Mehus i Bygda.
Kjølvik vart som før nemnd seld i 1856 til Rasmus Bjørnson Ness i Vikedal. Ein part av garden, Slåtta, vart fråseld seinare som eige bruk. Tilsist vart og Kjølvik sagbruk matrikulert som bruk under Kjølvik. Eg nyttar heretter dei bruksnr. som vart vedtekne i matrikkelen frå 1886.
Ness i Vikedal, f. 1834, g. m. Liva
Torjusdtr. Våga i Imsland f. 1836, kjøpte Kjølvik på auksjon halden av
det offentlege i 1856.
Kgl. skjøte:
« Vi Oscar af Guds Nåde Konge til Norge og Sverige, de Gothers og
Wenders, gjør vitterligt : At efterson Rasmus Bjørnsen Næss under
Auctionsforretning avholdt den 21. -Vov. 1856, for den for Ryfylke
Companiechef udlagde Embedsgård Kjølvig matr.nr. 5, nyt 62, af Jelsøe
tinglaug, af skyld 9 Daler 1 Ort 10 Skilling, har gjorf et Bud af 4 000
Spesiedaler, skriver tre tusind, med påhæfte af den vedkommende
Beneficiarier Christiansand lærde -og realskole samt Christiansand
residerende Kapellan tilkommende årlige Avgift, der efter Kirkedepartementets
Opgave skal udgjøre 21, en og tyve, Spd. 96, seks og nitti, Skilling, og da
dette Bud ved Tjor nådigste Resolution af 2. Febr. 1857 er antaget, så
meddeles i henhold forøvrigt til Auctionsforretningene, herved bemeldte
Rasmus Bjørnsen Næss lovlig Eiendomsskjøte på den nævnte Gård Kjølvig
med alt retmessig tilliggende.
Dette Skjøte må ikke thingleses forinden enten Kjøberen fremlegger behørige Qvittering for at have betalt Kjøbesummen, eller have for denne utdsedt Panteobligation, fremkommer til Thinglesning.»
Rasmus Bjørnson bygde nytt våningshus og løe i Kjølvik, slik som det kunne hova nå når Kjølvik vart einmannsbruk. Både huset og løa står framleis i Kjølvik. Huset er i seinare tid modernisert. Si jordbruksopplæring fekk Rasmus Ness på jordbruksskulen på Austråt.
Å setja hus og gard i stand kosta nok mykje pengar og Rasmus selde i 1862
Slåtta til Jakob Torbjørnson. Truleg var det økonomiske grunnar som låg
bak då han i 1869 makebyter Kjølvik mot Askvik og 500 spd. imellom. Askvik
kom han aldri til å overta, kanskje kom odelsretten imellom.
Rasmus Bjørnson og kona reiste frå Kjølvik til Valestrand i
Sunnhordland, men kom seinare attende til Vikedal og budde på Øvraland. Barn
då dei flytte frå Kjølvik:
Askvik, f. i Tysvær 1826, kom etter Rasmus Bjørnson til Kjølvik. Han
hadde då i fleire år bruka Askvik.
Bjørn Holgerson vart 1. g. g. m. Eli Marie Johannesdtr. Kvam på Nedstrand f.
1817. Mor hennar var Anna Ingebretsdtr. Hebnes Storstov som i 1810 vart g. m. Johannes Kvam. Barn:
Eli Marie Johannesdtr. døydde i 1888. Bjørn Kjølvik gifte seg då med enka etter Nils Langeland, Imsland, Ingeborg Tjerandsdtr. frå Tosteinbu f. 1836. Ho hadde med seg til Kjølvik ein son av første ekteskap, Tjerand Nilsson, som seinare kom til å bu i Ørestrand u. Kjølvik. Ingeborg og Bjørn hadde ikkje barn.
f. 1849, får skjøte av far sin på Kjølvik i 1881. Kjølvik hadde då 8
dl. 4 ort 18 sk. i matr.skyld. Etter ny matr. 1886 vart skylda 11 mark 52
øre. Kjøpesumen 5 320 kr. og folga til foreldra.
Holger Bjørnson var 1. g. g. m. Seselia Ånonsdtr. Løland i Kvås i Agder. 2. g. g. m. Elen Johannesdtr. Bjørklund. Han var barnlaus i båe ekteskap.
Holger Kjølvik deltok mykje i det religiøse liv i bygda. Det var den nye
Kinamisjon han serleg slutta seg til. På sine eldre dagar gav han ved
testament pengar til å føra opp og vedlikehalda eit bedehus i Kjølvik.
Bedehuset vart oppført etter hans død i 1924 og vart kalla «Holger
Kjølviks Manne.»
Brukar og eigar av Kjølvik etter Holger Bjørnson er Johannes Johannesson f. i Bjørklund 1899.
f. 1814 i Suldal, son av Torbjørn Førland, kjøpte Slåtta av Rasmus
Kjølvik i 1862. Ved skyldsetningen vart bruket sett i 1 ort 16 skilling. I
matr. 1886 fekk Slåtta br.nr. 2 av Kjølvik av skyld 78 øre. Slåtta vart
kjøpt for 200 spd.
Jakob Slåtta dreiv smedeyrket attåt. Gift med Ranveig Josefsdtr. Foss i Suldal f. 1829. Dei budde i Slåtta i 1875. Fødde då 2 kyr, 1 ungnaut og 2 sauer, sådde 1/4 tn. havre og 1 ½ tn. poteter.
Jakob og Ranveig var barnlause. På sine eldre dagar skreiv dei testamente, den som levde lengst skulle arva den andre. Jakob døydde i 1884. Ranveig sat med bruket nokre år, men selde så til Tomas Larsson Fjetland for 1400 kr. Med i handelen var 2 kverner. Dette kjøp er ikkje dat. i panteboka, men etter plassen det står i panteboka må det vera ikr. 1889-90. Ranveig budde seinare på Nordnes Jelsa. Der bur ho i 1900.
f. 1863, kjøper Slåtta i 1889-90, men har truleg seld bruket og kanskje
halde att kverna og vassfallet. Tomas står som eigar av bruket i futens
kassabok 1909. Grunnen er truleg at brukaren, Knut Johannesson, ikkje har
fått tinglest skjøte. Om Tomas Fjetland sjå Skimling br.nr. 2.
Helland i Vikedal, f. 1844, kjøpte Slåtta av Tomas Fjetland truleg straks
etter at Tomas hadde kjøpt. Knut Slåtta var gift med Siri Nilsdtr. f. i Imsland i 1845. Dei bur i Slåtta i 1900. Er då
barnlause.
Torger Ånonson Gryte og etter han broren Ordin Ånonson åtte Slåtta etter Knut Johannesson.
Kjølvik sagbruk sto på Vatlands grunn og skulle vel vore skyldsett som bruk u. Vatland. Men då bruket vart skyldsett i 1872 vart det som bruksnr. u. Kjølvik. Kanskje det er namnet som har ført på villspor. Men den skyld som sagbruket vart sett i kom ikkje som frådrag på skylda i Kjølvik. Det er elva i Sagdalen som er grenseelv mellom Kjølvik og Vatland.
Då Kjølvik sag vart skyldsett i 1872 var det Rasmus Gudmundson Østhus i Bygda og Østen Olson Erik som var eigarar. Dei same var eigarar i 1886, då får bruket ei skyld av 1 mark 67 øre. I matrikkelen av 1906 eig Johannes Rasmusson Bjørklund og Kristen Eik Kjølviksaga.
Det vart skrive meir om Kjølvik sag i Kultursoga i band 11.
Nokon husmann i Kjølvik er ikkje nemnd i noko manntal før 1800. I manntalet 1801 er heller ingen nemnd. Det er mellom 1800 og 1900 at alle husmannsplassar i Kjølvik er rydda. I Sagdalen budde frå gamal tid sagmeisteren på Kjølvik sag, men truleg er det på plassen som ligg aust av elva på garden Vatland sin grunn at sagmeisteren vanleg har butt og då rekna som husmann u. Vatland.
At det ikkje var husmenn i Kjølvik før ikr. 1800 kom seg kanskje av at Kjølvik var benefisert gods og brukarane liten interesse hadde av å gjera garden meir verdfull ved å bygsla bort husmannsplassar. Av det ville berre bygsla på garden verta større.
Elles er det først på 1800 talet at det kom påbod om at alle husmenn skulle ha tinglesen bygselkontrakt. Før den tid rådde jorddrotten over husmannen og kunne seia han opp når det høvde han.
f. 1815 på indre Rødne i Imsland, fekk i 1847 bygsla Vintravik. Han var
g. m. Brita Olsdtr. f. 1818, dotter
av Ola Pederson Apeland og Valborg Ellingsdtr. Mehus i Bygda. Det er mogeleg
at Ola og Valborg ei tid har butt som husmannsfolk i Vintravik før versonen
overtek plassen. Barn:
Dei budde i Vintravik til ikr. 1870. Då flytte dei truleg til Imsland
eller Vikedal der Ola Olson døydde straks etter. Sonen Ola Olson f. 1850
reiste ikr. 1874 til Amerika. Aret etter reiste mora og dottera Marta òg til
Amerika. Dei busette seg i Utah. Ola Olson Vintravik høyrde til mormonsekta,
likeeins er all hans etterslekt i Amerika mormonar. Ein soneson av Ola Olson
(32 b) kom frå Amerika for nokre år sidan for å vitja Vintravik der
bestefaren kom frå. Også han var mormon.
f. 1845, son av Eivind Knutson Kunes u. Røykjenes, feste Vintravik av
Bjørn HoIgerson i 1875. Den årlege avgift var 6 spd. og pliktarbeid på
garden.
Eivind Andreas, eller Andreas som han kalla seg, vart 1874 gift med Ingeborg Ellingsdtr. Stølen u. Østhus i Bygda. Ei dotter hadde dei:
Flåta u. Framigard, f. 1874, vart seinare g. m. Elen Andreasdtr. Vintravik. Dei bruka seinare Vintravik. Plassen
vart seld frå Kjølvik og er nå sjølveigande småbruk. Barn:
Kjølvik, f. 1817 (sjå Kjølvik 17 a), vart i 1844 g. m. Helga Halvarsdtr. Østebø i Vikedal, bygsla Ørestrand i 1847 av
kapt. Bang. Barn:
Stein og Helga bur i Ørestrand i 1875. Dei fødde då på plassen 1 ku og 13 sauer, sådde 1 tn. havre og 2 tn. poteter.
f. 1875 på Langeland i Imsland, steson til Bjørn Kjølvik, g. m. Johanna
Gryte, bruka Ørestrand etter Stein Torgerson. Ørestrand er nå kjøpt
frå Kjølvik. Tjerand Nilsson døydde i 1956. To søner:
omstreifar, f. i Askøy sokn i 1832, g. m. Berta Malena Larsdtr. f. 1835 i Bjerkreim, kom til Jelsa frå Klepp
i 1858. Det var regjeringa som hadde fest plassen u. Kjølvik til denne
omstreifarhuslyden. Haugen vart då kalla «Roligheten».
Då dei kom til Haugen hadde dei med seg barna:
Etter dei kom til Haugen hadde dei barna:
I 1875 bur denne huslyden på Haugen u. Kjølvik og er understøtta av jordfondet. Mannen er då kalla husmann, blekkslagar og tater.
Elles kom det nok ofte omstreifarar til Haugen i den tid. Omstreifarenke Sara Hansdtr. døydde på Roligheten u. Kjølvik i 1861, 45 år gamal. Omstreifarkone Berta Kristoffersdtr. Tussen frå Bjerkreim døydde på Roligheten u. Kjølvik i 1866, 70 år gamal.
Truleg tok huslyden ut på fantestien att i 1877. Det året er Haugen bygsla bort påny. Etter denne huslyden vart plassen lenge etter kalla Fantehaugen.
Stølen u. Østhus i Bygda, f. 1845 (døpt 26-1-1845), vart i 1869 g. m. Dorte
Sofie Jonsadtr. Lovra, f. 1835. Dei busette seg først i Kjølvikstranda.
Johannes eller Jehans som han vart kalla, var tømmermann av yrke og arbeide
på skipsverven i Ottøy. I 1877 bygsla han Haugen av Bjørn Kjølvik for si
og kona si livstid. I Naustvik skulle han ha rett til å setja opp naust. For
plassen skulle han betala 5 spd. årleg i pengar, slå eit dalarstykke bø,
skjera 12 lass korn og elles 4 arbeidsdagar om året når husbonden kravde
det.
Johannes Haugen var mykje med i det religiøse liv i bygda og i fråhaldsrørsla. Barn
Både Johannes Ellingson og Dorte Sofie Jonasdtr. lever og budde på Haugen i 1900. Har då berre yngste sonen Elling heime.
Naustvik var opphavleg båtstø med naust for fekteberg og Haugen, kanskje og for Kjølvik.
Haugen (38 c) sette opp hus og busette seg der. Av yrke var han
skipstømmermann og dreiv arbeidet for eigen rekning i Naustvik.
Johan Naustvik var g. m. Liva Ivarsdtr. Høyviktræ f. 1874. Johan døydde ung og Liva gifte seg seinare med Jakob Bårdson Tveita. Barn:
f. 1818, son utanfor ekteskap av løytnant Carl Fredrik Knudsen Jelsa
prestegard og Kari Andersdtr. Slåtta u. Vatland. Jørgen var soneson til
prost Poul Knudsen på Jelsa. Han vart i 1844 g. m. Marta Olsdtr. f. 1822, dotter av Ola Pederson Apeland (sjå Mehus i
Bygda 24 b).
Jørgen og Marta budde først i Slåtta, men i 1853 er han husmann på Jekteberg. Nokre år etter er han flytt derfrå, visstnok til Stavanger. Barn:
f. 1814, er kalla frå lsvik då han i 1842 gifte seg med Brønla Jonsdtr. Isvik u. Marvik. Truleg er Lars Olson son av Ola
Rasmusson Aseroddalen. Lars og Brønla budde først i Isvik. Seinare kjøpte
dei ein part av Mehus i Bygda (Hammaren), men selde der og bygsla Jekteberg og
Naustvik av Rasmus Kjølvik i 1858. Lars var bøkker. Barn:
Som deira grannar i Vintravik var og denne huslyden på fekteberg mormonar.
I 1875 er Brønla jonsdtr. blind, ho døydde i 1884. Lars Olson døydde i
1891.
Stølen u. Østhus i Bygda, f. 1858, kom etter Lars Olson til Jekteberg.
Lars Ellingson vart 1882 g. m. Talborg
Knutsdtr. Leite u. Vatland,
f. 1859.
Lars og Valborg budde først på Stølen, men då Jekteberg vart ledig
flytte dei dit. Lars var jekteskipper den tid han gifte seg. Barn:
f. 1889, g. m. Dorte Vatland, brukte
fekteberg seinare. Alle desse nemnde husmannsplassar låg i Kjølvikneset.
f. 1778, g. 1819 m. Marta Knutsdtr. Eiane
i Hjelmeland, f. 1789. Dei busette seg i Sagdalen. Ola Askildson var
sagmeister på Kjølvik sag som han åtte ein part i. Sagmeisteren hadde som
regel butt på plassen nærmast sagbruket som høyrde Vatland til og
sagmeisteren rekna som husmann under Vatland. Ola Askildson bygsla plassen på
vestre sida av elva.
Ola Askildson skreiv godt for seg og var ei tid kasserar for Jelsa offentlege kasse. Barn
Ola Askildson døydde i 1851, Marta Knutsdtr. i 1862.
f. 1822, g. 1851 m. Marta Torgersdtr.
Kjølvik f. 1818, får bygselbrev på Saga med Kloppa og Hegraneset i 1858
av Rasmus Bjørnson Kjølvik. I bygselbrevet står det at foreldra før hadde
brukt plassen. Askild skal betala 9 spd. årleg for plassen. Dessutan skal han
vera med Rasmus om ei brislingnot som dei eig saman og som Askild skal styra
med og gjera småreparasjonar på. Rasmus Bjørnson skal ha retten til
kvernbruket og til eit båtnaust på Kloppa.
Askild Olson var møllemeister og dreiv litt handel i eit kammer i huset sitt. Huset hadde han sjølv sett opp og det står framleis på plassen. Barn:
I 1875 fødde dei på plassen 2 kyr, 1 ungnaut og 12 sauer, sådde 3/16 tn. bygg og 2 tn. poteter.
Askild Olson døydde 15. sept. 1884, Marta Torgersdtr. 4. mai same år. Skifte etter dei båe i 1885. Av barna lever då Eli Jakobsdtr. g. m. Rasmus Gudmundson og Ola Askildson. Buet var på 2 246,04 kr. Askild Olson sto seg godt.
Djupevik, f. 1858, bygsla Saga av Holger Bjørnsom Kjølvik i 1885. Johan
var møllemeister, sagmeister og fiskar. Gift ikr. 1885 med Gunla Larsdtr.
Fjetland f. 1858. Barn:
Johan Saga døydde 1946, 88 år gamal.
var og plassar som det av og til budde folk på.
Kjølvik, f. 1800 (sjå Kjølvik nr. 25 a), g. m. Marta Jakobsdtr. i prestegarden, bur der etter han gifte seg i 1833.
Barn fødde der var:
Ikr. 1847 reiste Odd Haldorson med huslyd derifrå og kjøpte garden Fosså
på Jøseneset.
f. 1822 (sjå Kjølvik nr. 25 f), bygsla plassen etter broren Odd i 1847.
Det var kapt. Bang i Kjølvik som skreiv ut bygselbrevet. Lars Haldorson budde
der nokre år, flytte så til Myra Hebnes og tilsist til Jårvik. Om Lars
Haldorson sjå Jårvik Ytre.
Gryte bur på Hegraneset i 1865. Han var då gift med Magla Karine Hansdtr. Jektevik. Seinare flytte dei til Sagplassen
på andre sida av elva. Sjå Saga u. Vatland.
f. 1824 i Vikedal, son av Jon Jonson, husmann u. Gryte, bygsla Djupevik då
han i 1857 gifte seg med Grete Sjursdtr.
Slåtta u. Vatland f. 1834. Truleg er det den første og siste husmann som
har butt i Djupevik. Trond sette opp våningshus og løa i ei lån. Han var av
yrke bøkker. Barn:
Trond og Grete bur i Djupevik i 1900. Har då sonen Tomas heime, han var sjukleg.
Stølen budde der dei første åra han var gift. Bygsla seinare Haugen u.
Kjølvik, sjå der.
Kleppadalen, f. 1834, son av Lars Halvarson Kleppadalen, vart i 1880 g. m.
Brita Jonsdtr. Gryte, dotter av husmann Jon Jonson Gryte. Dei var tilårs
komne folk då dei gifte seg, han 46 år, ho 45 år. Dei slo seg ned i
Kjølvikstran.da. Det er ikkje jord til denne plassen som nærmast må reknast
som hustomt.