Sør av Vatland ned til Sandsfjorden ligg garden Kalvik. Garden var etter gamal skyldsetning på 1 pd. sin. og benefisert Jelsapresten.
Det var Jelsapresten som sette inn bygselmenn i Kalvik, men etter gamal hevd hadde etterkomarar etter han som hadde rydda og busett seg på garden første retten til åbygsla, rydningsretten vart det kalla. Grunna dette får me frå tingbøkene kjennskap til rydningen av Kalvik. På Jelsa skipreideting 25. mars 1727 møter Mons Blix opp på vegne av far sin, prost Mentz Blix, og spør dei som søkjer tinget:
«Om den gård Kalviks beskaffenhet her i skipredet beliggende og Jelse
prestebol benefiseret, der skylder 1 pd. sin.
Om ikke Kalviken fra så lang tid noen kan minnes har skyldet ligesomnu
1 pund smør?
Hertil de svarte at så langt de kan minnes, så vel som av andre gamle folk
hørt, har den vært skyldsat for 1 pund smør.
Om ikke bemeldte Kalvik for 1 pd. sin. var skyldsat før enn den mand
Truls Tjerandsen kom først til å bo derpå?
Svar: Jo, den var skyldsat lenge førenn nevnte Truls Tjerandsen kom derhen,
nemlig for 1 pd. sin.
Om noen vet eller kan minnes å ha hørt at Kalvik har vært noen
allmenning, eller om den ikke fra forrige tid har ligget under gården Vatland
og har vært Jelse prestebord av Ko: Ma: allernådigst benefiseret ?
Svar: Den har ikke vært noen allmenning, men har ligget tilforn under Vatland
og vært Jelse prestebord benefiseret.
Om det sted hvor Kalviks engebø nu står, ikke her slått til eng av
Vatlands oppsittere i forrige tider ?
Svar: Det er noe de ikke kan minnes.
Om noen er vitterlig hvorledes Kalvik er blitt separeret fra gården
Vatland ?
Svar: Den er med sognepresten til Jelse prestegjelds samtykke og hans utstedte
bygselseddel tatt i bruk.
På dette var velbemte hr. Mons Blix på hans fars vegne et lovfor melig
tingsvitne begjærendes, som han ikke kunne nektes.»
På same ting møter Tjerand Trulsson Kalvik fram og har med seg to vitne, Jon Kjølvik og Tollef Holmane (u. Ropeid). Dei skal greia ut om garden Kalvik og rydninga av han:
«Hvor da beinte Jon Kjølvik forklarte at Kalvik har ligget til febeite
under gården Vatland for 100 år siden, med skog og mark, og ingen har
slått høy der førenn Tjerand Kalviks far kom dit. Dernest forklarte Tollef
Holmene at da han var en liten dreng på 4 år var han med sin far på Kalvik,
og da var der ingen huse uten da ble bygget et hus som de sto i bygning med.
Videre visste han ikke.
Etter at disse vitnene ble eksamineret fremkom hr. Mogens Blix på sin
far Mentz Blix'x vegne, venligen begjærte av retten at Tjerand Kalvik
tillikemed de nu medtatte vitner Jon Kjølvik og Tollef Holmene på
etterfølgende poster måtte bli tilspurte:
Hvem der utviste Truls Tjerandsen Vatland å opprødde Kalvik og hvis
tillatelse det er skjedd ?
De svarte: Hr. Markus, da sogneprest på Jelse.
Om Tjerand Kalvik i hende har eller vet noen tid å være forfattet en
lovlig utvisning til sådan rødning på Kalvik, av sorenskriveren, lensmann
eller menn, da straks forfattet ved gårdens rødning ?
De svarte: Nei.
Herpå Tjerand Kalvik tingsvitne var begjærendes som han under hånd og
segl meddeles.»
Vel 40 år seinare er det påny spørsmål om kven som har rydningsretten til Kalvik. Det var Tormod Bjørnson Bratland som meinte han hadde betre rett enn bygselmannen i Kalvik då, Erik Bårdson.
«År 1770 20 juni. Tormod Bratland lot ved prokurator Cort Røder anmelde at han til dette ting ved skriftlig kallseddel har innkaldt prost Hans Abell å påhøre vitnesbyrd av Johannes Olsen Soland, Ånon Clengsen Marvik og Even Colbensen Soland, til en lovskikket tingsvitnes ervervelse hvorledes gården Kalvik, skyldende 1 pd. sm. henlagt til Jelse prestekall, er opprøddet. Søksmålet dat. 18. mai 1770.
Prost Abell møtte ikke, men citanten fremsatte til vitnene følgende spørsmål:
Om bekjendt Tormod Bjørnsen Bratland hans forfedre har røddet og bragt gården Kalvik til brukbar stand, som nu skattskylder 1 pund smør ?
Om vet noen har villet tilbygsle sig dette bruk fra forfedrene forinnen nuværende leilending Erik Bårdsen Kalviks formann Hadle Tjerandsen ?
Om bekjendt hva tid gårdsbruket ble beboet og skyldsat til skatte utgift ?
Om vitnet vet noen nærmere besittelsesberettiget til dette ene pund smørs skyld enn Tormod Bjørnsen og hans etterkommere?
1. vitne Johannes Olsen Soland provet ad 1. spørsmål: Har hørt av sin far at fordums tid har bodd en mann på Vatland navnlig Truls Vatland, som etter vitnets fars sagn skulle ha begjært hjelp av naboene til å føre en stuebygning ned til Kalvik. Om Kalvik av denne Truls Vatland var, eller før hans tid, var opprøddet vet vitnet ikke. Men i Truls Vatlands tid sa vitnets far at Kalvik skulle være røddet. Denne Truls Vatland etterlot sig en søn, navnlig Tjerand Trulsen, som vitnet vet bodde i Kalvik. Hvor lang tid erindrer vitnet ikke. Denne Tjerand var citanten Tormod Bjørnsen Bratlands morfar. Disse Tormod Bratlands forfedre vet vitnet har vært de som har bragt Kalvik i brukbar stand, såvelsom citantens morbror Hadle Tjerandsen som bestyrte og bebodde gården Kalvik en tid av ungefær 20 år, etter hans død Erik Bårdsen ungefær 17-18 år siden tiltråtte gården.
Til spørsmål 2: Gården Kalvik har såvel vitnet fortiden kan minnes vært brukt i en rad av citantens forfedre inntil nuværende oppsitter ble gården tilbygslet.
Til spørsmål 3 : Vet vitnet ikke, unntatt det til 1. spørsmål om
beboelsen er svaret.
Til spørsmål 4: Da vitnet har omprovet at Hadle Tjerandsen descenderte av Truls Vatland, formener vitnet etter sitt begrep at Hadle Tjerandsens søn, som ennu lever, navnlig Truls Hadlesen, skulle ha berettigelsen.
2. vitne, Anen Clengsen Marvik, provet til citantens 4 spørsmål som 1. vitne uten forandring.
3. vitne, Even Colbensen Soland, provet som foregående vitne, med den forandring at vitnet ikke er noe bekjendt om den gamle Truls Vatland.
Da vitnene således var forhørte begjærte Tormod Bratland det passerte under tingsvitnelig besegling meddelt, som bevilges.»
I matrikkelen frå 1668 er Kalvik matr.nr. 90 på 1 pd. sm. Ligg til Jelsa prestebol. Sår 1 ½ tn. korn og før 7 naut. Det er bjelkeskog og brenne til husbehov: Taksasjonsmennene meinte garden var god for ½ 1. sm. i landskyld, 1 geitskinn og 1 kalvskinn i leidang, tiende 1 ½ spann korn, småreidsla 4 sk.
I matr.utkastet frå 1723 står det: Kalvik 1 pd. sm. Sjølegd. Har brenne og litt skog til husvøling. Ei flaumkvern. Tjerand sår 2 tn. og haustar 8 tn. Før hest, 6 naut og 12 sauer.
Ved den nye matrikkel i 1838 får Kalvik matr.nr. 86, løpenr. 22. Matrikkelskylda er nå auka til 3 pd. som etter ny nemning vart til 2 dl. 2 ort 9 skilling. Då var det berre ein oppsitjar i Kalvik.
I 1856 var det deling og skyldsetningsforretning i Kalvik. Kalvikneset som før hadde vore plass under Kalvik vart utskild og skyldsett til 3 ort 15 sk. Ved kgl. skjøte av 15. juli tgl. 28. sept. 1857 vart Kalvikneset seld til oppsitjaren Sjur Sjurson for 80 spd. og jordavgift til soknepresten i Jelsa. Den andre parten av Kalvik, som då var på 1 dl. 2 ort 18 sk., vart ved kgl. skjøte same dato seld til Tormod Tormodson, verson til den førre brukaren, for 350 spd. og jordavgift. I 1886 fekk Kalvik br.nr. 1 og Kalvikneset br.nr. 2.
I 1867 vart Løvik utskild og seld frå br.nr. 1 til oppsitjaren der, Ola Olson. Bruket vart skyldsett til 1 ort 12 sk. og vart i 1886 br.nr. 3 av Kalvik.
Same tid (1867) sel Tormod Tormodson på br.nr. 1 frå ein tredje part av garden til Rasmus Tosteinson Gryte. Bruket vart kalla Kalvikbakkane og sett i skyld 2 ort 4 sk. og fekk i 1886 br.nr. 4 av Kalvik. Av br.nr. 1 var det då att 4 ort 20 sk.
I 1884 var det utskiftning av utmarka mellom dei 4 bruka som då var i Kalvik.
I førebuinga til ny matrikkel som tok til i 1863 vart dei to bruka som då var der taksert såleis: Kalvik matr.nr. 65 (etter matr. 1851).
Løpenr. 156a, eigar Tormod Tormodson. Gamal skyld 1 dl. 3 ort 18 sk. Sår 6 tn. havre, haustar 22 tn. 4½ tn. poteter og haustar 17 tn. Før hest, 4 kyr, 2 ungnaut og 30 sauer. Akerland 20 mål, england 60 mål. På husmannsplassen (Løvile) sår dei 1/20 tn. bygg og haustar 1/3 tn. 1 ¼ tn. havre, haustar 6 tn. 2 3/8 tn. poteter og haustar 11 tn. Før 2 kyr. Verdien av innmarka 371 spd. Tillegg for husmannsplassen 62 spd. Tillegg for lett å koma til 44 spd. Frådrag for tung å vinna 44 spd. Skog 154 spd. Vassfall 10 spd. Beite 90 spd. Heile bruket verdsett til 690 spd. Framlegg til ny skyld 1 dl. 115 skilling.
Løpenr. 156 b, Kalvikneset, gamal skyld 3 ort 15 sk. Eigar Osmund Sjurson. Sår 3 tn. havre, haustar 13 tn. 3 tn. poteter, haustar 14 tn. Før 3 kyr og 2 ungnaut. Akerland 8 mål, england 18 mål. Innmarka verdsett til 192 spd. Frådrag 10 spd. for lite dyrkningsjord. Tillegg 42 spd. for lett å koma til. Tillegg 21 spd. for lett åvinna. Beite 45 spd. Heile bruket verdsett til 290 spd. Framlegg til ny skyld 99 skilling.
Resultatet var matrikkelen av 1886, men då var det kome to br.nr. til, ialt 4 bruk. Kalvik får då gardsnr. 20.
Bruksnr. 1, Kalvik, Tormod Tormodson, 4 ort 20 sk. Ny skyld 1 m. 73 øre.
- 2, Neset, Osmund Sjurson d. y. 3 ort 15 sk. Ny skyld 1 mark 32 øre.
- 3, Løvik, Ola Olson, 1 ort 12 sk. Ny skyld 54 øre.
- 4, Bakkane, Osmund Sjurson, 2 ort 10 sk. Ny skyld 86 øre.
Etter matrikkelen 1906: Kalvik gardsnr. 20.
Bruksnr. 1, Kalvik, Henrik Haldorson, 1,73 mark.
-
2, Neset, Osmund Sjurson, 1,32 mark.
Bruksnr. 3, Løvik, Ola Olsons enke, 0,54 mark.
- 4, Bakkane, Karl Osmundson, 0,86 mark.
Vatland (sjå Vatland nr. 5) var den første som busette seg i Kalvik.
Truleg var første kona hans, Kari
hatland, død ikr. 1662. Truls gifte seg annen gang med Siri
Tjerandsdtr.
Truls Tjerandson fekk bygselbrev på Kalvik av hr. Markus og flytter eit
hus frå Vatland til Kalvik til å bu i. Rimeligvis var det løa frå før i
Kalvik, då bøndene på Vatland vel slo høy dernede og køyrde det heim på
snøføre. Alt 3-4 år etter Truls flytte til Kalvik hadde han 7 naut på
bås.
Det er skifte etter Truls Tjerandson 18. nov. 1682. Han let då etter seg enka Siri Tjerandsdtr. og sønene:
Soland, f. ikr. 1635, gifte seg med enka i Kalvik Siri Tjerandsdtr. Dei bruka Kalvik til ikr. 1693. Då seier dei opp
bruket til fordel for sonen Lars Trulsson, som skal yta dei folga. Osmund
Tormodson døydde i 1699, 67 ½ år gamal.
(nr. 1 b) får bygselbrev på 1 pd. sm. i Kalvik 20. des. 1693 av
sokneprest Nils Mikkelsen. Samstundes skriv Lars ut folgebrev til mora og
stefaren.
Lars var soldat då han fekk bygselbrevet sitt. Året etter var han død. Skifte er halde etter han 11. mars 1695. Enka, Kari Tormodsdtr. frå Øvrebø og dottera Malena Larsdtr. lever etter han.
Enka Kari Tormodsdtr. gifte seg oppatt med Knut Anfinnson Høyvik.
f. 1666, fekk bygselbrev på 1 pd. sm. i Kalvik 4. mai 1695 av sokneprest
Nils Mikkelsen. Truleg var dette straks etter han var gift med Kari
Tormodsdtr.
Føresetnaden var at Knut skulle gje dei gamle, Osmund og Siri, same folga som Lars Trulsson skulle yta. Men det vart snart strid om dette og Osmund stemner Knut inn til tinget om hausten same året. På tinget vart dei samde om at
«Osmund Tormodsen formedelst fred og
rolighet skal gi og innen førstkommende jul fyldest betale Knut Anfinnsen
rede penge 20 rd. Hvorimot Knut Anfinnsen innen nestkommende faredag skal
tilforpliktet være gården Kalvik aldeles og ganske fraflytte. Og hvis de 20
rd. ikke blir Knut Anfinnsen innen nestkommende jul riktig i en sum levert, da
skal Knut Anfinnsen og hans hustru all deres livs tid betr. Kalvik bli
bosettendes etter hans bygselbrev, såvelsom årlig betale Osmund Tormodsen 3
tn. korn a 8 spann og føde 2 kjør. Hvorimot Osmund og hans kvinne Siri til
neste faredag med alle skal entvige og gården Kalvik ganske og aldeles
frafløtte. Hvorpå de nu for retten tok hinannen venlig i hånd.»
Knut flytte frå Kalvik same året og overtok farsgarden Indre Høyvik. Sjå Indre Høyvik.
(sjå 1 a) hadde fått bygselbrev på Kalvik av sokneprest Nils Mikkelsen
5. nov. 1694. Det var truleg straks etter broren Lars (3) var død. Men då
enka etter Lars sat med bruket og gifte seg oppatt har nok denne første
bygselsetel gått ut. På tinget 3. mars 1697 let han lesa opp bygselbrevet
sitt på Kalvik tilbygsla av Mette Godtsen «sl. hr.
Nils Mikkeisens etterleverske.» Bygselbrevet dat. Jelsa prestegard 26.
mars 1696.
Tjerand Trulsson var g. m. Anna Olsdtr.
I 1704 vart Tjerand stemnd til tings av sokneprest Nils Tyrholm. Presten meinte Tjerand hogg for mykje i Kalvikskogen. Tjerand vedgår at det kan vera han har hogge meir enn ein leiglending har rett til og lovar bot og betring.
Elles møter Tjerand Trulsson opp som lagrettesmann på tinget dei fleste år han brukte Kalvik.
Tjerand vart grl. 1. nov. 1729. Skifte etter han 12. jan. 1730. Barna:
Enka tok til laugverge Anders Hebnes. Anna Olsdtr. bur som enka i Kalvik 1758, 84 år gamal.
f. 1707, får i 1732 bygselbrev på Kalvik av prost Mentz Blix. På dette
bygselbrevet protesterte Ola Tjerandson. Han var «eldste søn av sin moder» og hadde betre rett til Kalvik enn
Hadle som var yngst. Broren Truls som var reist ut or landet, ser det ikkje ut
til dei rekna med lenger. Hadle kom likevel til å sitja som brukar av Kalvik
all sin dag.
Hadle Tjerandson vart 9. jan. 1734 g. m. Torborg Kjellsdtr. Ytre Høyvik. Barn:
Det er skifte etter Hadle Tjerandson 1. april 1751. Torborg Kjellsdtr.
døydde i 1772, 67 år gamal. Med desse går Trulsfolket ut i Kalvik.
Ytre Høyvik, f. 1715, son av Bård Erikson og Brita Kjellsdtr. Ytre
Høyvik, får i 1752 bygselbrev på Kalvik. Han var søsterson av Torborg
Kjellsdtr. som då sat som enke i Kalvik. I innleiinga om Kalvik er fortalt at
Tormod Bjørnson Bratland seinare protesterte på dette bygselbrev. Han meinte
han hadde betre rett som var dotterson av Tjerand Trulsson (sjå nr. 5 b).
Erik Bårdson vart i 1753 g. m. Berta Jonsdtr. Tengesdal, f. 1720. Barn:
Erik Bårdson Kalvik døydde i 1771. Enka gifte seg oppatt med Ola Johannesson.
g. m. enka Berte Jonsdtr. i 1773.
Dei brukar Kalvik til 1788. Då overtek Bård Erikson garden. Brita jonsdtr.
Kalvik døydde i 1788, Ola Johannesson i 1789. (Sjå Soland nr. 14 a).
(sjå 7 c) får bygselbrev på Kalvik i 1788. Aret etter gifte han seg med Siri
Bjørnsdtr. Indre Høyvik, f. 1764. Barn:
f. Bjørn Bårdson d. y. f. 1800, døydde ugift i 1840.
Bård Erikson Kalvik døydde i 1826, Siri Bjørnsdtr. i 1841.
f. 1790, får bygselbrev av prost Knudsen på 1 pd. sm. i Kalvik 1. august
1822. Same dag skriv han ut folgebrev til foreldra.
Erik var gift med Malena Rasmusdtr. Helgeland i Hjelmeland. Dei sat med bruket til 1856. Det året vart Kalvikneset utskild som eige bruk og seld frå Kalvik. Same året overlet Erik sitt bruk i Kalvik, br.nr. 1, til versonen Tormod Tormodson. Barn:
Erik og Malena Kalvik døydde same året, han 21. mars, ho 10. april 1869. Skifte etter båe i 1870.
f. 1828 på Nordmork i Suldal, far hans bygsla i 1838 plassen Eskevik u.
Hamra i Erfjord. Tormod g. 1852 m. Siri
Eriksdtr. Kalvik. Dei overtek Kalvik i 1856. Tormod får i 1857 kgl.
skjøte på bruket som då var på 1 dl. 2 ort 18 sk. og betalt med 350 spd.
og årleg jordavgift til soknepresten i Jelsa.
Tormod Tormodson deler opp bruket sitt i 1867. Det var Løvik, skyldsett til 1 ort 12 sk. og seld til Ola Olson. Kalvikbakkane skyldsett til 2 ort 4 sk. og seld til Tostein Rasmusson Gryte. Av hovedbruket var det då att 4 ort 20 skilling, og det vart seld til Henrik Haldorson Kjølvik.
Tormod og Siri flytte då til Hetland i Hjelmeland prestegjeld. Barn:
Kjølvik, f.
1840, son av Haldor Larsson Kjølvik, kjøper br.nr. 1 av Kalvik av Tormod
Tormodson i 1867. Skjøte får han først i 1893. Kjøpesum 2 200 kr.
Henrik var gift med Liva Alida Olsdtr. Ytre Høyvik, f. 1844, dotter av Ola Olson Høyvik frå Foss i Suldal. Liva fekk med seg til Kalvik tannlægetanga til far sin. Den nytta både Henrik og Liva. Tanga er nå på bygdemuseet i Kjølvik. Barn:
a.Hanna Sofie, f. 1864, i 1900 er ho enke etter Steinar Steinson Ørestrand. Steinar var sjømann og kom bort på sjøen. To barn let han etter seg: 1. Stina Steinarsdtr. f. 1889 og 2. Stinera Steinarsdtr. f. 1893.
I 1875 før dei på bruket hest, 4 kyr, 3 ungnaut, 15 sauer og gris, sår 3
¼ tn. havre og 3 tn. poteter.
Både Henrik og Liva lever i 1900.
Kalvikneset var å byrja med husmannsplass under Kalvik. Det var Jelsapresten som bygsla plassen bort, men bygselavgifta skulle delast likt mellom presten og oppsitjaren i Kalvik.
Ein Peder Pederson tingles i 1729 sin grunnesetel på ein plass under Kalvik som han sjølv skal rydda opp. Grunnesetelen er utskrive av prost Mentz Blix og dat. Jelsa prestegard 3. sept. 1729. Truleg gjeld dette Kalvikneset.
f. ikr. 1716, er den første me visst veit budde i Kalvikneset. Kona var Berta
Ingebretsdtr. f. 1721. (Sjå Hebnes Litlestov 8).
I 1758 bur dei i Kalvikneset og har då barna:
Torger Auenson døydde i 1761 og er grl. same dagen som to av sønene, Ingebret og Auen.
Enka Berta Ingebretsdtr. g. 2. g. m. Ola Larsson Hjorteland. Dei buset seg i Kjølvik (sjå Kjølvik nr. 22).
f. ikr. 1726, son av Ola Osmundson på Jelsaneset, er komen til Kalvikneset
i 1763. Han er og kalla Osmund snekker.
Osmund Olson g. 1. g. m. Ingeborg Knutsdtr. f. 1726, dotter av Knut Olson på Jelsa Mehus. Ho døydde i 1758, 32 år gamal. Osmund g. 2. g. 1759 m. Ingeborg Bjørnsdtr., truleg dotter av Bjørn Høyvik. Ho døydde i 1790, 63 år gamal. Osmund g. 3. g. 1792 m. enka Kari Mortensdtr. Jårvik frå Holmane u. Ropeid.
Det er skifte etter Osmund Olson Kalviknes 27. jan. 1794. Barn i første
ekteskap:
Kari Mortensdtr. døydde som folgekona hjå son sin i Ytre Jårvik i, 1803, 79 år gamal.
f. 1761, bygsla Kalviknes etter faren. Han vart i 1790 g. m. Inger
Bårdsdtr., dotter av Bård Klengson Ørekvam i Suldal som budde på
Helgeland i Erfjord.
Ein son,
Det er skifte etter Bjørn Osmundson 19. okt. 1830. Det var eit bra bu, 221
spd. var det på. Etter Inger Bårdsdtr. er det skifte 15. april 1837.
f. 1793, får overta bruket ikr. 1823. Han vart i 1822 g. m. Johanna
Olsdtr. Hebnes, dotter av Ola Olson og Ingeborg Osmundsdtr. (sjå husmenn
på Hebnes nr. 10 f). Barn:
Osmund Bjørnson døydde 17. jan. 1828, 36 år gamal. Enka Johanna Olsdtr. som då er 26 år gamal, gifte seg same år med Sjur Sjurson Hebnes.
f. 1792, son av Sjur Ellingson Ness i Sauda, er kalla frå Hebnes då han
gifte seg med Johanna Olsdtr. i 1828, så
han har nok vore dreng på Hebnes den tid.
Alt 8. april 1828 får Sjur ny bygselsetel på Kalviknes av prost Knudsen.
Sjur betalte 30 spd. i førstebygsel, seinare skulle han årleg betala 3
norske spd. Kvar haust skulle han levera prosten ½ tn. salt haustmakrel og ½
tn. salt haustbrisling. Tomtønner skulle Sjur sjølv halda.
I 1856 får Sjur Sjurson kjøpa bruket. Utskiftning 15. juni 1856, matrikkelskylda sett til 7 m. sm. eller etter ny skyldnemning 3 ort 15 skilling. Prisen var 80 spd. og jordavgift til soknepresten. Kgl. skjøte dat. 15. juni og tgl. 28. sept. 1857. Barn:
I 1875 er Sjur Sjurson enkemann og er folgemann og bøkker i Kalviknes. Før på folgestykket 1 ku og 15 sauer, sår ¼ tn. poteter.
I 1877 omkom han på sjøen under ein sterk storm.
f. 1830, får kjøpekontrakt av far sin i 1865. Skjøte på eigedomen får
han i 1875. Kjøpesum 399 spd. 2 ort 12 sk. og folga til foreldra.
Osmund Sjurson vart i 1865 g. m. Anna Anbjørnsdtr. Høyvik, f. 1837, dotter av Anbjørn Osmundson Høyvik. Truleg var dei barnlause.
I 1875 før dei i Kalviknes 5 kyr og 27 sauer, sår 3 ¼ tn. havre og 3 ¼
tn. poteter.
Osmund og Anna har bruket i 1900.
f. 1832 (sjå nr. 17 c), vart i 1872 g. m. Brita Anbjørnsdtr. Høyvik, f. 1830. Ola og Brita bygde seg hus i
Kalvikneset, men hadde visstnok ikke jord. Ola var jekteskipper. Son Syvert
Olson f. 1875. Han er år 1900 jekteskipper som faren. I 1900 bur Ola og
Brita i Kalviknes, han er då kalla rentenist.
f. 1796 (sjå Kalvik nr. 9 d), får bygsla Løvik u. Kalvik som bustad for
seg av prost Knudsen i 1822. Jon skal betala 1 norsk spd. kvar julaftan til
prosten og 1 norsk spd. til oppsitjaren i Kalvik.
Jon Bårdson g. 1836 m. Anna Olsdtr. Sæbø i Hjelmeland, f. 1794, ho var då enke etter Nils Sveinson Fjetland som budde på Mehus i Bygda. Barn:
Jon Bårdson døydde i 1865. Anna Olsdtr. i 1875.
f. 1836, son av Ola Olson Sjøbuhåla u. Østhus i Bygda, vart i 1866 g. m. jordagjenta i Løvik, Siri Jonsdtr. I 1867 får Ola Olson kjøpa bruket av Tormod Tormodson Kalvik (sjå nr. 11). Ved skyldsetninga vart Løvik sett i 1 ort 12 sk. Ved ny matrikkel i 1886 vart skylda 54 øre. Barn:
I 1875 før dei i Løvik 2 kyr og 16 sauer, sår 1 ¾ tn. havre og 2 tn.
poteter.
Ola og Siri bur i Løvik i 1900, har då sønene Jone og Anton heime, jekteskiprar, likeeins dottera Anna som er ugift og hjelper foreldra.
Gryte, f. 1822, frå Herabakka i Suldal, kjøper Bakkane i 1867. Bruket
skulle vera tredjeparten av Tormod Tormodson sitt bruk (sjå nr. 11).
Kalvikbakkane vart skyldsett til 2 ort 4 sk. Etter ny skyldnemning i 1886 vart
det br.nr. 4 av Kalvik med 86 øre i skyld.
Nokon tinglest kjøpekontrakt eller skjøte hadde ikkje Rasmus Tosteinson på bruket. Det kan vera tvilsamt om han nokon tid har butt der. Han kjøper straks etter ein part av Berakvam og flytter dit. Då Kalvikbakkane i 1870 vart seld til Osmund Sjurson er det Tormod Hetland som skriv skjøtet.
f. 1821, son av Sjur Nilsson Stølen u. Marvik, kjøper Bakkane etter
Rasmus Gryte i 1870. Kjøpesum 300 spd. Men Osmund hadde tidlegare butt som
husmann der og budde truleg der åg dei 3 åra som Rasmus Gryte åtte Bakkane.
Osmund Sjurson vart i 1854 g. m. Ambjørg Knutsdtr. frå Suldal, f. 1833, truleg dotter til Knut Knutson Underbakke. Osmund dreiv med bøkring attåt jordbruket.
I 1875 før dei på bruket 1 okse, 2 kyr, 3 ungnaut og 26 sauer. Sår 1/8
tn. bygg, 2 tn. havre og 2 tn. poteter. Barn:
Både Osmund og Ambjørg lever og har bruket i 1900. Har då berre sonen Karl heime. I matrikkelen 1906 er Karl Osmundson oppført som eigar og brukar av Kalvikbakkane.
f. 1824, bror til Osmund (nr. 23), vart i 1866 g. m. Marta Sissela .Olsdtr. Kjelsvik u. Berekvam. Han busette seg då som
strandsitjar og fiskar i Kalviksjøen. Barn:
Nils Sjurson døydde i 1884.
Frøvikskogen i Imsland, f. 1801, vart i 1833 g. m. Magla Nilsdtr. Stølen u. Marvik, f. 1806, dotter til Nils Knutson.
Magla var faster til nr. 23 og 24.
Daniel og Magla busette seg i Kalvikskårane som strandsitjarar. Men før den tid budde dei visstnok i Imsland. Barn:
Daniel Olson Kalviksjøen døydde i 1851. Magla Nilsdtr. døydde i 1886. Plassen er då kalla Kalvikskårane.