Garden heitte Berg, men namnet er gått heilt i gløymeboka så nå er det vel ikkje så mange jelsabuar som kjenner til det. I dag er det Jelsa prestegard som er det offisielle namn og som og er brukt i matrikkelen.
Det var Kongen som åtte garden som var benefisert Jelsapresten. Til prestegarden låg og ein øydegard, Nådland, som presten anten sjølv nytta eller sette inn ein lotbrukar der som vel var det vanlegaste. Dessutan hadde presten rett til å bygsla Sandane som låg inntil prestegarden og var på 2 pund smør i skyld. Sandane var og Kongens gard. Der låg Jelsakyrkja.
Nådland hadde ikkje eige matr.nr., men vart rekna under eit med prestegarden. Sandane derimot var eit matrikulært bruk. Både Nådland og Sandane vart rekna som serskilde bruk med sine husmannsplassar og strandrettar.
Til prestegarden høyrde og halvparten av ein øydegard kalla Asheim som Kongen åtte halvparten av. Bøndene på Jelsa og presten brukte han i fellesskap til beite.
Husa på prestegarden skulle dels haldast vedlike av kyrkjealmugen dels av presten. Dessutan var der sin del hus som presten åtte og som gjekk i handel frå prest til prest.
I 1695 var det prestebyte på Jelsa. Nils Mikkelson Alantz var avliden og Nils Tiurholm utnemnd til ny sokneprest. Han kravde «besiktelse» over husa på prestegarden då han overtok embete. Den 26. juni 1696 var futen Fr. Tønder med 6 lagrettesmenn frå Sjernarøy samla på prestegarden. Enka etter den førre sokneprest var og innkalla.
«Deretter forføyede vi oss hen forbemeldte Jelse prestegårds huse og bygninger å besikte og forfare og befantes som følger. Først de huse som almuen tilkommer vedlikeholde
Borgestuen fattes 3 ½ pd., tak (never) som koster med arbeidsløn å oppbygge 3 ½ rd. To torvfallstrær med kroker 2 mark. 5 tylfter utskudsbord til bordtak koster med arbeidsløn 5 ort. Røkovnen med bridje vil forbedres og derpå bekoste 1 rd. Gulv og benker kan forbedres med 2 rd. En kovedør som skal igjentømres vil koste 2 m. Summen 8 rd. 3 ½ m.
Herrekammeret fattes 2 pd. tak, er 2 rd. 7 tylter bordtak er 7 ort. TorvfallstrØ og kroker for 3 m. Loftet i svalen vil forberedes med 3 m. Gulvet med teleåser å forbedre vil koste I ½ rd. Summen 6 ¼ rd.
Hernest tilkommer almuen 1 stall av nye å oppbygge. Summa på forskrevne almuens huse foruten stallen, er penge 14 rd. 4 m.
Dernest ble de huse besiktet og pålagt som presteenken og arvingene tilkommer å svare:
Laen fattes 2 ½ pd. tak, med arbeidsløn er 2 ½ rd. 12 tylter huun til bordtak koster med arbeidsløn 1 ½ rd. 5 tylter bord a 1 ort er 5 ort. 14 sperrer koster med arbeidsløn 1 rd. Er 6 ¼ rd.
Fehuset fattes 4 nye svillstokker for 1 rd. 2 m. 4 omfarstokker for 1 rd. 3 tylter huun til bordtak i brøstet 1 ½ ort. 14 sperrer koster 2 m. 2 pd. tak 2 rd. 1 tylt bord til tro l ort. 2 tylter tømmer til gulv 1 rd. 2 tylter bord til båser 3 m. 2 sædstrær 14 alen lange 1 ort. Fehuset vil nedbrytes og igjen oppbygges vil koste i arbeidsløn 2 ½ rd. Er 9 ½ rd. 4 sk.
Smalehuset med en drengelem ovenpå, som vil koste i alt å forbedres 6 rd.
Ildhuset fattes 6 tylter huun til gulv, 3 ort. 8 stokker til åser under gulvet, 1 rd. 3 tylter huun og 3 tylter bord til bordtak, 4 ½ ort. 4 vindskeier, 1 m. 2 sperr 8 sk. 1 pd. tak 1 rd. Er 4 rd. 12 sk.
Den malede stue fattes 1 pd. tak, 1 rd. 4 tylter brede bord til å forbedre loft og gulv med, 2 rd. 1 tylt bord til lem i forstuen, 1 ort. 1 tylt bord til gulv i forstuen, 1 ort. 5 tylter bord til bordtak på den søre side, + 5 ort. A mure omkring svillene koster 1 ort. Er 5 rd.
Daglistuen fattes 2 ½ tylter bord til loft, 2 ½ ort.
Kjøkkenet til lem og gulv 4 tylter bord, 1 rd.
Den gamle fiskebo som sl. hr. Niels Mikkelsen har latt forfløtte hen på det sted som den nu står, og dertil pålagt 5 tylter nytt tømmer, så og bekoste nytt tro og tak, og derunder latt grave en ny kjeller hvortil ennu fattes 4 tylter bord til bordtak, 1 rd. 4 tylter huun ½ rd. 8 tylter bord til lem og dører, 2 rd. Er 3 ½ rd.
En gammel kjellerbo fattes 1 vett tak, 1 ort. 2 tylter huun til bordtak, 1 ort. Er ½ rd.
Summa på forskrevne huses brøstfellighet, foruten sorenskriverens og laglagrettets reise og umage, som presteenken har bekostet, er penge 36 ½ rd. 4 sk.
Belangende sl. hr. Niels Mikkelsen studerkammer som den sl. mann har kjøpt og her til prestegården hitført, og i arveskiftet etter hans sal. kjæreste er bleven utlagt, hvorom i arveskiftet etter ham selv således finnes innført: Nok drages fra boen etterfølgende, at som befrøktes at noen av husene på prestegården, som presten bør å holde vedlike, skulle befinnes så brøstfellige at de ikke kan passere uten åbodspålegg, da til den brøstfellighet åstoppe er utlagt den sal. mannss studerkammer takseret for 24 rd. Hvis dette ikke vil klekke da tages mangelen av nådensårets innkomme, etc. Hvilket studerkammer etar hans ærværdighet provsten og de hederlige menn, prestenes vurdering og ullegg på skiftet, velbemeldte hr. Niels Tiurholm i åbodsfall på prestegårdens bygning og reparasjon for 24 rd. hermed utlegges. De resterendes 12 ½ rd. 4 sk. har presteenken og den sal. manns arvinger pro quoto å tilsvare og betale.
Angående skogens besiktelse såvidt prestegården er vedkommende, så befinnes prestegårdens skog ikke å være utskift fra Jelse og Adsem som har felles skog med prestegården, av hvilke gårders eiere og besittere ikke heller til denne felles skogsbesiktelse er kall og varsel gitt etter loven, ti beror det med samme besiktelse alt inntil bemeldte fellesskog ved lovlig steining og reining i eiernes overværelse blir adskilt.»
År 1744 var det og åbodsforretning på Jelsa prestegard, men tingboka for det året er bortkomen så me veit ikkje noko visst om denne forretningen.
År 1767 10. sept. er det igjen åbodsforretning på prestegarden. Det er sorenskrivar Barth og seks lagrettesmenn frå Hjelmeland som står for det. Dessutan er fleire lagrettesmenn frå Jelsa og Sand innkalla. Det var sokneprest Abell som overtok Jelsa kall. Den førre sokneprest Arentz skulle levera prestegarden i åbotsfri stand. For amtmann Lockmann og kammerråd og fut Garmann møtte lensmann Knut Johannesson Lovra:
«Hvorav almuens huse først blev anvist:
Herrekammeret eller bispestuen sammenheftet med en i vestre brøst stående eiendomsbygning, begge av dobbel høyde, deruti 2 fag vinduer i stuen og 1 fag av tre vinduer i øverste etage. En gammel kakkelovn i stuen med murstensrør. Forsval over og under. Samme bygning til forbedres med 18 tylter bord til sutak, 5 tylter dito til lem over loftet. Under vinduene på loftet 2 veggstokker beskadiget hvor en stokk vil innfelles. 10 tylter lekter til taket, dertil spiker. 2 fag vinduer i stuen, 1 fag på loftet, 1 fag mindre dito i øverste forsval, som med førsel, kjørsel, arbeidsløn og kosthold vil koste 33 rd. 1 ort. 8 sk. Dørene mangler i likemåte forbedring til 1 rd. Kakkelovnen nu som forhen sønder, vil sammenskrues item røret forbedres med 1 rd. Trappen i forsvalen mangler ilikemåte reparasjon til 1 rd. På øvre side er intet bordslag, på vestre side og på østre brøst gammelt bordslag. Tilsammen å forbedre såvel som vindskeier og bust utfordres 1 rd. 2 ort. En panelet avdeling i forsvalen og en dito ovenpå i god stand. Stuen forhen malet vil atter overstrykes med limfarge og oljefarge til døre og vinduer, 4 rd. Ialt 41 rd. 3 ort 8 sk.
Borgstuen i brøstet av den daglige bygning, med halv
forsval, enkel høyde, befantes nedsunken i taket. Kan dog noen år stå i samme
stand. Allene endel bedervet sutaksbord bør uttages, andre igjen innlegges.
Vindskeiene forbedres, likeså kakkelovnsrøret samt taksteinene res tueres.
Bordslag og vinduer med sine luker Ore fag i passabel stand, dog utfordres 1
tylt lange bord til bordtakets forbedring på nedre side. Item I1 tylter bord til
gulv og fot i stuen, 1 tylt gulvåser, og spiker. Samme vil med førsel, kjørsel,
arbeidsløn med kosthold koste 12 rd. 2 ort 8 sk.
Et på øverste loft panelet kammer med den stående fag nye vinduer er
sogneprestens eiendom.
To fehus under et tak, behøver nye svillstokker,
bordslag, 16 vett never og rennetrær. De gamle tjenlige bord av bispestuelemmen
og taket såvelsom borgerstuegulvet employeres til troe. Således vil reparasjonen
i et og alt aparte koste 25 rd. 1 ort 16 sk. Tilsammen 79 rd. 3 ort .8 sk.
Flere huse tilkommer ikke almuen å vedlikeholde. Hvorimot de kasserte vinduer i
bispestuen og på loftet utbringes til høyeste verdi.
Hr. prost Abel deklarerte at han ikke vil befatte sig med reparasjonen men
overlates til almuen selv å foranstalte og besørge samme. Hvilket almuen i
anledning herav blev pålagt til førstkommende vår å foranstalte og fullføre.
Etter at dette var passert tok vi
prestegårdens huse som sognepresten tilkommer åvedlikeholde under besiktelse:
Granstuen kallet, tækket på samme måte som borgstuen, enkel høyde, hvori 2 fag vinduer med sine luker. Samme tillikemed gulvet i passable stand. Dog huset i sig selv av ælde meget forringet. Lemmen eller loftet bør kasseres. Til nytt i stedet behoves 9 tylter bord, dessuten til forsvalen og bordslagets forbedring på langsiden og øvre brøst, med en derhos stående liten panelet bygning, andre 8 tylter bord, hvortil tømmeret hugges i prestegårdens egen skog og følgelig med førsel, kjørsel, arbeidsløn og kosthold ikkun vil koste med taksteinens rensels iberegnet 7 rd.
Dagligstuen med 2 panelede kammer i gangen eller forsvalen, sengekammer, kjøkken og spisekammer under et tak med borgstuen og på like måte tekket, 1 fag vinduer i hver av de 2 kammere i gangen, 1 fag i sengekammeret, 2 fag i stuen og 1 fag i spisekammeret samt 2 fag i kjøkkenet, mangler en og annen reparasjon såvelsom et vindu til loftet og et dito til loftsgangen. Item kjøkkenskorsteinens flikkerier, trapper i forsvalen å forbedre, taksteinene å rense og nye rennetrær. Hvortil trematerielene fremdrives av prestegårdens egen skog, derfor med førsel, kjørsel, arbeidsløn og kosthold vil koste 16 rd.
Salteboen befantes i god stand. Dog en veggstokk bedervet og 3 tylte huun mangler til bordslag. Bord til vindskeier og arbeidsløn etc. 1 rd.
Ildhuset i god stand. Dog vil til takets forbedring på ene side medgå never og arbeidsløn til 1 rd. 1 ort 8 sk.
Røkstuen mangler 2 tylter bord til gulv, 2 svillstokker, 4 vett never til taket. Talt medførsel etc. vil koste 4 rd.
Høy- og kornladen tekket med takstein og forsvarlig bordslag i lovfør stand.
Fårehuset tekket med never, ilikemåte i lovfør
stand.
Flere huse blev ikke anvist som sognepresten tilkommer å vedlikeholde. Summa
ialt 29 rd. 2 ort.
Videre
blev anvist etterfølgende eiendomshuse som sognepresten kjøper av sin formann:
Den ved Herrekammeret annekterede bygning bestående av et kammer med overværelse og forsal tekket med takstein.
Et lite nytt kammer ved sengekammeret og under samme tak et hønsehus med portrom imellem, tekket med takstein.
En stolpebo, dobbel høyde, tekket med takstein.
Det panelede kammer på borgstueloftet.
Et rullehus og derhos stående vedskjul eller skur.
En hevdeskut ved fehuset, tekket med strå.
Tvende høyskjugger, en i hver brøst av høyladen, den ene tekket med takstein, den annen med never.
Et lite fårehus, stående ved det forhen beskrevne, tekket med never.
Et nøst eller båthus ved sjøen.
Et svinehus og smidje.
Hvilke huse sognepresten påligger eller tilkommer å vedlikeholde, men så mange som ved vacanse befinnes på prestegården bør den nykomne sogneprest kjøpe og betale til antecessor eller hans arvinger etter da befinnende værd.
I anledning av at den anno 1744 den 9. april holdte og utstettebesiktelsesforretning taler om plasset Nådlands husebygninger, til hvis reparasjon og istandsettelse hr. provst Arentz av formannens stervbo har fått åbod, blev bemelte Nådlands huse, uaktet de ikke henhører til prestegårdens bygning og de huse som til successor i lovfør stand bør leveres, etterseet og vel befunnen å være satt i den stand bemelte besiktelsesforretning tilholder. Men er dog i henseende til sin ælde av liten værdi, except takene som befinnes forsynet med ny never og i god stand. Disse huse i den stand de befinnes vil dels med nye veggstokker dels med bordslag og dels med endel never forbedres til 20 rd. med førsel kjørsel etc. når matrialene virkes og fremdrives av prestegårdens skog.
Elles har man observeret at på dette plass er flere huse enn nødvendig utfordres, og at det ikke egentlig kommer sognepresten men oppsitteren samme å vedlikeholde, på den måte lov tilholder hver bonde i alminnelighet, som tillike godtgjøres dermed at for bemelte Nådlands huse ikke finnes nevnt i den eldre in anno 1696 holdte og utstette besiktelsesforretning. Hr. provst Arentz beviste og godtgjorde å ha anvendt de 43 rd. 5 m. 10 sk. han av sin formanns stervbo mottok, og følgelig protesterte mot videre ansvar i henseende til Nådlands huses nu forefundne brøstfellighet som han formener og påstår tilkommer oppsitteren, ikke sognepresten, å istandsette og fremdeles vedlikeholde. Provst Abell var av den formening at de Nådlands huse pålagde 20 rd. måtte ham godtgjøres, eller i mangel derav, han aldeles dispenderes fra ansvar i sin tid, hvilke han innlader under denne retts diskusjon.
På hr. oberstløytnant og amtmann Lockmanns og hr. kammerråd Garmanns vegne Knut Lovre begjærte forretningens slutning utsatt inntil hr. kammerråd Garmann selv får anlysning om hva beskaffenhet det har med Nådlands huse, på det velbemelte hr. kammerråden deretter kan forestille det fornødne til Kongens gård vedbørlige istandsettelse. I anledning herav utsettes forretningens videre behandling og slutning til 18. juni 1768.»
«Anno 1768 14. nov. blev denne forretning som sistleden sommerting skulle vært behandlet, men formedelst andre forretninger i mellemløpende omstendighet utsatt, atter foretatt til endelig slutning. Provst Abel var tilstede.
Fogden hr. kammerråd Garmann i anledning hans fullmektiger protokollasjon sistleden 10. sept. 1767, deklarerte at ennskjønt gårdeparten Nådland er en partinense under Jelse prestegård til hvis huses istandsettelse hr. provst Arentz av formannens stervbo har mottat åbod til en sådan summa velbemelte provsten siden til husenes istandsettelse har employeret, kunne han ikke skjønne at disse huses fremdeles vedlikeholdelse bør påligge sognepresten. Følgelig når hr. provst Arentz har anvendt de 43 rd. 5 m. 10 sk. han av sin formanns stervbo mottok, formener hr. kammerråden at han ikke kan påbyrdes videre ansvar, likeså hr. Abel eller hans arvinger tilfølge derav ikke heller kan forbindes til åbods ansvar i sin tid, men leilendingen får vel holde husene i den stand loven leilendinger i alminnelighet tilholder.
Hr. provst Abell refererede sig til hva han forhen den 10. sept. 1767 i henseende til Nådland huse har erindret, og i følge forestående hr. kammerrådens tilførsel, frasa sig alt an-og tilsvar, fornemmelig siden han som gammel mann ikke kan vente å leve mange år, men imidlertid vil tilholde oppsitterne på Nådland å holde husebygningene, så mange til plasset eller gårdeparten behøves, i den stand de nu ere befundne, da det iøvrigt vil bli en sak mellem oppsitteren og hr. provst Arentz kunne være forbunden til oppsitteren å svare den ved besiktelse ansatte åbodssummen 20 rd. imot at oppsitteren setter de fornødne husebygninger i lovfør stand.
Hva prestegårdens huse angår, da som hr. prost Abell er kommen i erfaring at besynderlig de huse sognepresten vedkommer å vedlikeholde er i settere tilstand penn forretningen observert og anført, så akter han, vil Gud, til foråret å employere det resterende av åbodssummen på den måte forretningen tilholder såvidt tilstrekke kan, da allerede endel inneværende år til de fornødenste mangler er anvendt, i formodning at hans arvinger ikke i sin tid påbyrdes noe ansvar i henseende til husenes ælde, som i hans tid ikke formedelst mangel på bordslag og deslike skal forringes. Innlot iøvrigt under denne retts kjennelse hvorledes med Nådlands huse såvelsom almuens huses reparasjon på prestegården skal forholdes.
Som ingen av partene hadde videre å forestille, blev av retten eraktet
Jelse prestegjelds almue setter prestegårdens herrekammer, borgerstue og fehus i den stand forretningen tilfinner, såfremt ikke kan formå sognepresten hr. provst Abell til å besørge reparasjonen imot at almuen til ham betaler åbodssummen 79 rd. 3 ort 8 sk. De huse sognepresten tilkommer å vedlikeholde, besørger hr. provsten mot åbodssummen 29 rd. forbedret på den måte forretningen ommelder.
Hva Nådland angår, da som samme ligger så langt fra prestegården at sognepresten ikke bekvemmelig kan ha den fornødne oppsikt, den dessuten beboes av en aparte familie, så blir det best at oppsitteren som nu er eller kommendes vorder, holder til gårdepartens fornødne huse i den stand loven leilendinger befaler. Og som disse huse for nærværende tid er befundne å mangle
Røkstuen nytt gulv. Sengeboden understokker og noen vetter never til takets forbedring. Ildhuset endel bordslag. Høy- og kornladen 14 tylter huun til bordslag. Utsvalen oppreises og med standverk understøttes. Fehuset 10 tylter huun til bordslag. Et lite dito hvorav tømmeret er meget gammelt: 8 tylter huun til bordslag. En sommerskut ved bøsgjerdet aldeles forfallen, i. hvis sted en ny utfordres. Tvende fårehuse under et tak: 6 veggstokker til nordre og vestre side og 10 tylter huun til bordslag. Alt sammen ansatt til 20 rd. når matrialene tilveiebringes av prestegårdens skog. Så får oppsitteren Endre Ormson sette bemelte huse i så lovfør stand han akter i påkommende tilfelle å tilsvare, imot å søke erstatning hos sin forrige husbond hr. provst Arentz, såfremt Endre Ormson kan opplyse og godtgjøre at husenes istandholdelse ikke har vært ham pålagt. To gamle huse, nå aldeles forfaldne, ansees i ettertiden unødvendige, da gården med forhen beskrevne huse bekvemmelig kan bestyres.
Denne forretnings bekostning betaler rekvirenten hr. provst Abell til fogden hr. kammerråd Garmann 4 rd. Dommeren for forretningens beskrivelse, salario, skyss og diæt 6 rd. 12 sk. Lagrettes og taksasjonsmennene for deres reise og forretningen 4 rd. Hvoretter forretningen blev sluttet og skal vedbørlig beskreven bli meddelt.»
Sandane var eige gardsbruk på 2 pd. smør. Kongen åtte Sandane og halvparten av Asheim, men presten hadde bygselrett til dette. Asheim vart berre nytta til beite, men Sandane vart brukt som gardsbruk ved sida av prestegarden. Der var løa og andre uthus på Sandane. Derimot var det ikkje våningshus på bruket.
Då krongodset i 1660 gjekk over til adm. Ove Gjeddes arvingar, seinare oberst Fr. Gersdorf, fylgde og Sandane og halve Asheim med. Men presten hadde framleis rett å bygsla desse gardepartar.
1 1687 selde oberst Gersdorf Sandane (2pd. sm.) og halve Asheim ½ pd. sm.) til jelsapresten Søren Sørenson Hofmann. Skjøte dat. København 20. nov. 1687. Då hr. Søren Hofmann døydde straks etter tok enka Marita Helgesdotter Hofmann Sandane til enkesete for seg og bygde hus der. Presten som då kom til Jelsa var verson hennar. Han åtte så mykje gods i Jelsagarden elles at han let vermor si sitja i fred på Sandane. Men då han fall frå og Niels Tiurholm vart utnemnd til prest i Jelsa i 1695 ville han ha att Sandane som han meinte med rette presten hadde rett til åbygsla.
Niels Tiurholm og Marita Hofmann vart og samde om at presten skulle få bygsla Sandane av henne, men først ville ho bruka garden, eit år og seinare få lov til å bu i husa på Sandane. Straks etter tok striden til mellom presten og Jakob Hofmann, son til enka. Han har nok prøvd å hindra presten i a nytta Sandane. På tinget 21. og 22. okt. 1698 stemde Niels Tiurholm, sokneprest til Jelsa, inn Marita sl. hr. Søren; : «å fremvise hva rett hun har til å selge eller bortflytt« det nøst sl. hr. Markus hadde oppbyggt til prestegårdens nytte og tjeneste, så og å bestå og etterleve den kontrakt som for 2 år siden i bra folks nærværelse dem imellem blev sluttet.»
Klokkaren Tomas Gerner møtte på tinget for presteenka og la fram hennar skrivne innlegg: «Hvori hun svarer først at hun lovlig har tilkjøpt sig det forhen påstevnede nøst. For det annet benekter hun ikke å ha lovet hr. Niels Tiurholm med tiden å avstå Sandanee for ham, dog ikke for bygsel, landskyld og tredjetage allene, men imot annen villighet og rett for hennes avstand, med mindre han vil bruke vold og ta henne det fra, som han har lovet. Alt sålenge bruker hun hennes eiendom i fred m. v. Dat. Sandene 21. okt. 1698.
Ennu irettela han (Tomas Gerner) en bygselsettel av Sr. Peder Sørensen, forvalter over oberst Gersdorfs gods, på 2 pd. sm. i Sandene, betalt i bygsel og støvlehud 16 rd. Dat. 14. des. 1676.
Herpå begjærte hr. Niels Tiurholm å måtte få innføre den muntlige kontrakt som imellem han og Marita sl. hr. Søren; blev opprettet på Jelse ting for 2 år siden, som han beretter å være således skjedd med ja og hånderband etter fogdens Sr. Fr. Tønders mellemhandling og likning på enkens vegne, og i sorenskriveren Jørgen Phillipsens samt Matias Tankes og hennes egen søn Jakob Jelses påhør og nærværelse, som uveigerlig skulle holdes, nemlig:
At enken skulle beholde Sandene uten kjære og upåaktet av presten i 2 år. Og når de var forbi, uten veigrelse avstå samme gård for presten.
At presten skulle da gi enken bygsel av Sandene.
At enken skulle bebo sine stuehus på Sandene sålenge hun behagede.
At de 2de husmenn som er til Sandene skulle de nyte hver en.
Sandenøstet skulle enken selv beholde.
At de således var forlikte, enken presten og hennes søn Jakob med ja og hånderband i innførte godtfolks nærværelse, vil hr. Niels med hans æd for Gud med en god samvittighet bestå, og formenes samt fastelig påstår at samme kontrakt bør holdes.
Ti er nu herom således for rette dømt og avsagt at såsom velermelte hr. Niels Tiurholm uti hans protest beroper sig på de av ham forinnførte vitner, hvorfor ei noe endeligt i saken denne gang kan avsluttes og avsies førenn han etter loven fører hans påberopte prov og vitnesbyrd til enhvers rette forum, så avhandles herutinnen siden hva lov og rett kan medføre. Imidlertid nyter presteenken Marita sl. Sørens etter hennes bygselsettel og annen lovlig adkomst hennes brukende og eiende gård Sandene ubehindret av hr. Niels i alle måter.»
Niels Tiurholm stemnde året etter påny inn Marita sl. hr. Sørens. Då måtte ho sjølv opp på tinget med sitt skjøte og bygselbrev på San
dane. Presten klagde over at han korkje kan koma til kyrkja eller til sjøen utan å gå over åker og eng på Sandane og Jelsa. Lagretten svarte at det er kjent nok at prestegarden ikkje når fram til sjøen andre stader enn i Jelsavågen. Men presten har full rett til veg til sjøen og til kyrkja slik som alle prestar før han yar hatt.
Etter som Niels Tiurholm sjølv skriv fekk han først rett til å bygsla Sandane i 1702, etter han i 7 år hadde streva etter å få bruket.
Framleis var det Marita Hofmann som åtte Sandane. Då ho døydde ikr. 1723 selde arvingane Sandane 2 pd. sm. og Asheim 12 m. sm. til presten då på Jelsa Mentz Blix. Frå den tid gjekk Sandane og halve Asheim på handel frå prest til prest. Berre ei stutt tid (1761-1781) åtte gjestgjevar Peder Larsson Rød Sandane. Men i 1781 kjøpte sokneprest Brodersen Sandane av Peder Røds kreditorar. Og Sandane gjekk frå prest til prest til 1849 då sokneprest Hofgård fekk staten til å kjøpa Sandane og Asheim. Kjøpesum 235 spd. Det er den førre sokneprest til Jelsa Edvard Vilhelm Vedøe som skriv skjøte til Opplysningsvesenets fond som og prestegarden då høyrde til. Frå den tid går Sandane ut som matrikulært bruk og vert oppført under prestegarden.
I matr. 1838 har prestegarden med Nådland matr.nr. 30, løpenr. 96 og 98. Den gamle matr.skylda var på 2 ½ 1. sm. som i 1838 vart til 8 dl. 1 ort 6 sk. Sandane med Asheim får i 1838 matr.nr. 31 (før 84 og 89), løpenr. 97. Den gamle matr.skylda 2 pd. sm. for Sandane og 12 m. sm. for Asheim vart i 1838 slege saman til 3 dl. 1 ort 12 sk.
I matr. 1851 får prestegarden med Nådland matr.nr. 9, løpenr. 12, med same skyld som i 1838, Sandane med Asheim får matr.nr. 10, løpenr. 13.
I matr. 1886 vart prestegarden med Nådland, Sandane og Asheim slege saman til gardsnr. 40, bruksnr. 1, gl. skyld 11 dl. 2 ort 18 sk. Ny skyld 27 mark.
Etter lov av 19. juni 1882 kunne parseller som vert rekna uturvande for ein embetsgard seljast frå. Dette vart i stor mon gjort gjeldande for Jelsa prestegard. Det var serleg Sandane det gjekk ut over. Der budde mange husmenn eller strandsitjarar. Dei hadde lite med jord, var nærmast hustomter å rekna for. Desse småbruk kunne utan skade for prestegarden seljast frå. På den måten var det i 1906 10 bruksnr. mot 1 br.nr. i 1886.
Matr. 1906: Jelsa prestegard med Sandane, gardsnr. 40.
Br.nr. 1 Berg (Soknepresten) 25,53 mark.
Br.nr. 2 Austre Markusvik (P. Thorsens arvinger) 0,51 mark.
Br.nr. 3 Sandane (Aksel Olsen) 0,05 mark.
Br.nr. 4 Hagen (Kornelius Bjørnson) 0,11 mark.
Br.nr. 5 Stranda (Jonas Halvorsen) 0,05 mark.
Br.nr. 6 Bjergsted (Th. P. Thorsen) 0,07 mark.
Br.nr. 7 Bjergsted (Th. P. Thorsen) 0,35 mark.
Br.nr. 8 Nordre Sørnes (Kristian Samuelsen) 0,10 mark.
Br.nr. 9 Fredheim (Jelsa privatbank) 0,10 mark.
Br.nr. 10 Fredlund (Tollef Thime) 0,12 mark.
I 1881 fredlyser soknepresten stranda frå der bekken renn ut i sjøen ved kyrkja og til holmane utfor Markusvik, Jelsahunden kalla, mot fiske etter østers. Den som fiska østers på denne strekningen eller prøver å fiska vert dregen til ansvar etter loven.
Jelsa prestegard 20. sept. 1881, Tischendorf.
Under Jelsagardane er skrive om utskiftningar mellom prestegarden og Jelsa elles, det vert difor ikkje teke med her.
Det var vanleg presten sjølv dreiv prestegarden og Sandane. Derimot hadde han alltid ein lotbrukar på Nådland. Me tek her med alle prestane med koner og den tid dei held til i prestegarden. Det er før skrive utførleg om Jelsaprestane av Torkel Mauland. Seinare har Åmund Salveson i Sandsboka og Magnus Våge i Erfjordboka teke utdrag av Mauland si bok. Her vert difor berre teke med namn på prestefolket til år 1900.
Ut gjennom tidene har det nok vore mange forpaktarar i prestegarden. Men dei er vanskeleg å finna då dei vart tilsett av presten utan nokon tinglesen kontrakt. Ein kjenner me godt til, Jakob Ingebretson.
f. 1782, g. m. Anna Nilsdotter Hauskje på Finnøy, var forpaktarfolk i prestegarden i 40 år. Jakob var son av Ingebret Ingebretson i Hebnes Storstov. Frå 1807-1811 budde dei på Tveita. Kom så til prestegarden i 1811. Han vart oftast kalla Jakob Prestegarden.
Anna Nilsdotter døydde i 1850, 71 år gamal. Jakob Ing.-bretson døydde hjå dotter si på Fosså på Jøseneset i 1866, 85 år gamal. Om barna sjå Tveita nr. 12.
Dette bruket er det største av bruka seld av prestegarden. Det fylgde og eindel utmark med. Landhandlar Per Thorsen baud 1760 kr. for dette bruket og bodet vart godkjent 20. okt. 1890. Bruket fekk br.nr. 2 av gardsnr. 40 med ei skyld av 51 øre.
Markusvik hadde før vore husmannsplass og husmenn budde der og etter at Per Thorsen hadde kjøpt plassen. Om Per Thorsen sjå under Handel og Gjestgjevarhuset på Sandane.
På dette bruket sette presteenka Anne Marie Brodersen f. Lenth opp eit hus til seg då presten Brodersen døydde i 1786. Huset er bygd i 1787 og står der som brukshus den dag i dag. Enkefru Brodersen døydde i desember 1801 og huset vart seld i 1802.
snekker og glasmester, kjøpte huset etter fru Brodersen. Huset vart seld på auksjon og Lindstrøm fekk tilslaget for 261 rd. Med i handelen fylgde eit fehus og vedskut. Då det var smått med kontanter pantsette Lindstrøm huset i 1803 til Ola Olson Sandvik i Erfjord for 300 rd.
Lars Lindstrøm døydde i 181156 år gamal. Kjenner berre ei dotter: Katrina Larsdotter g. 1812 m. Jon Kristenson Fevoll, busett seinare på Tasta.
f. 1775 overtok huset på Sandane etter Lindstrøm. Ola Olson hadde tidlegare butt på Sand og var visstnok gjestgjevar der ei tid. I 1807 vart han gift med Kari Hansdotter Helland i Sand.
På Jelsa var Ola Olson skyss-skaffar og jekteskipper. Dagboka hans som skyssskaffar ligg ennå i huset. Barn:
Ola Olson døydde i 1854 81 år gamal, Kari Hansdotter i 1874 88 år gamal.
f. 1817 overtok huset på Sandane etter faren og var skyss-skaffar som han. Han var gift med Sissel Aslaksdotter f. 1817, dotter til Aslak Johannesson på Nordnes. Ola Olson får bygselbrev på bruket av sokneprest Monrad. I 1890 kjøper han grunnen, huset åtte han frå før. Betalte 220 kr. Bruket fekk br.nr. 3 av gardsnr. 40, av skyld 5 øre. Prestegarden held att retten til laksefiske utfor parsellens strand.
Barn:
Ola Olson døydde i 1897, Sissel Aslaksdotter i 1889. Skifte etter båe i 1899.
f. 1864, d. 1960 96 år gamal. Han får skjøte på bruket av far sin i 1897. Kjøpesum 1000 kr. Aksel Olson var heradskasserar i Jelsa i 34 år, telefonstasjonen hadde han i huset sitt i 46 år, var skyss-skaffar som faren og dessutan postberar.
Ikr. 1897 vart han g. m. Kristiana Kristiansen f. 1874, frå Botne. Barn:
Dette bruket vart seld frå prestegarden (Sandane) i 1890. Det fekk br.nr. 4 av gardsnr. 40 og betalt med 400 kr. Det gjeld for dette bruket som for br.nr. 3 at prestegarden tok att retten til laksefiske. Bruket vart kalla Hagen.
Håleneset u. Fuglestein f. 1857 kjøpte bruket. Huset hadde han kjøpt før. I 1881 hadde han bygsla denne plassen etter Johannes Johannesson Sandane. Bygselvilkåra var:
«1. Arbeid i 12 dage på husbondens kost årlig, enten samtlige om forlanges i slåtten, eller 8 dage i slåtten og 4 dage i skuren. Han er pliktig derhos å slå 1 ½ dag uten dagløn og på egen kost.
2. Han er pliktig til når han er hjemme å arbeide på prestegården når presten ønsker det, for den i bygden sedvanlige betaling. Likeså er han pliktig tal å utføre sådant snekker arbeide som presten måtte forlange, mot gangbar betaling.
3. Som sin formann på plasset har den for prestegårdens husmenn alm. rett til ener og avfall i skogen.
4. Festet må fra festerens side årlig søkes fornyet, og har han forøvrigt å holde sig bestemmelsene i gjeldende lov for husmenn etterrettelig. Jelsa sept. 1881. f. Tischendorf, Kornelius B. Hålenes.»
Kornelius var snekker og tømmermann og har sett opp ei mengd av hus og løer i Jelsa og andre bygder. Gift med Inger Karine Knutsdotter Høyviktræ. Barn:
Barna tok Hagen til slektsnamn.
f. 1847, baud 230 kr. for Stranda i 1890. Huset hadde han kjøpt før av Johannes Samuelson. 11875 fekk han bygselbrev av sokneprest Monrad på grunnen huset sto på.
Jonas Halvorson vart i 1872 g. m. Liva Ketilsdotter f. 1847 på Grov i Sand, dotter av Ketil Nereson. Barn:
Jonas og Liva bur på br.nr. 5 i 1900. Barna etter dei tok Jonassen til slektnamn. Sonen Johan har eigedomen no.
Den strandsitjargrunn på Sandane attmed steinbryggja der Ola Jakobson og enka etter han, Eli Johannesdotter hadde butt på vart ved kgl. skjøte dat. 30. saug. 1893 seld til Chr. Thorsen for 300 kr. Parsellen vart kalla Bjergsted br.nr. 6 av gardsnr. 40 med 7 øre i skyld. Førebels vart det bygsla bort til son av Ola jakobson, Betuel Olson, sjå br.nr. 11 av Jelsa.
f. 1864, son av Per Thorsen (Jelsa 21 e) kjøpte i 1895 meir grunn på Sandane. Det var den plassen som faren hadde brukt til handelstad. På offentleg auksjon baud lensmann Th. Thorsen 900 kr. for denne parsellen av prestegarden. Bodet vart approbert 14. sept. 1895. Men lensmannen overdrog bodet til Chr. Thorsen. Ved skyldsetningen fekk det br.nr. 7 av gardsnr. 40 med ei skyld av 35 øre. Bruket vart slege saman med br.nr. 6 og kalla som dette Bjergsted. Forutan det vanlege atterhald om laksefisket, tok prestegarden og rett til bryggja på Bjergsted som alm. landingstad.
Chr. Thorsen dreiv handel etter faren på Jelsa. Frå 1880 og fram til 1894 var han saman med broren Thore P. Thorsen. Frå 1894 til 1904 då han døydde, dreiv Chr. Thorsen aleine handelen på Jelsa. Han var ordførar i Jelsa frå 1898-1904.
f. 1854, son av Per Thorsen, overtok handelen på Jelsa etter broren og kjøpte br.nr. 6 og 7. Han overtok og Markusvik etter faren.
Thore P. Thorsen hadde drive handel på Jelsa etter faren. Men i 1894 overlet han handelstaden til broren Chr. Thorsen og flytte til Sandeid der han dreiv handel i 10 år. I Sandeid var han mykje med i kommunestyre og var ordførar der i fleire år. Attåt landhandleriet var han postopnar både i Sandeid og Jelsa. Han døydde over 100 år gamal.
Thore P. Thorsen vart i 1898 g. m. Marta Espevoll frå Hogganvik. Ho døydde i ung alder og Thore P. Thorsen gifte seg oppatt i 1912 med Marie Hagen Jelsa.
Dette bruket vart utskift av prestegarden i 1897 og seld til bakar Kristian Samuelson. Bruket fekk ei matrikkelskyld av 10 øre og betalt med 500 kr.
f. 1856 på same bruk som faren Samuel Jakobson før hadde bygsla og som Kristian Samuelson nå fekk kjøpa. Før hadde Kristian vore bakar hjå landhandlar Våge i Hålandsosen. Då han flytte heimatt til Sørnes tok han til med bakeri for eigen rekning på Sørnes.
Kristian Samuelson var g. m. Marta Bjørnsdotter f. 1863 i Sand. Barn:
Barna tok Samuelsen til slektsnamn.
Bruket vart utskift av prestegarden i 1901. Skyld 10 øre. Det var Jelsa privatbank som skulle ha tomt til banklokale.
Likeeins utskift i 1903 og seld til Tollef Thime. Skyld 12 øre.
Nådland var nok frå gamalt av eit eige bruk med rettar og skyldnader som andre sjølvstendige bruk. Men etter at garden var benefisert jelsapresten går han ut som skyldsett bruk, men vert rekna saman med prestegarden og skyldsett saman med han. At Nådland før har vore eige bruk tyder også at det har vore skog til garden og skogen alltid kalla Nådlandsskogen. Dessutan vert alltid Grønnevik kalla husmannsplass under Nådland, ikkje under prestegarden.
Brukarane på Nådland var vel for det meste lotbrukarar som svara ein viss part av avlinga til presten. Noko heilt samanhengande brukarlista i eldste tid er vanskeleg å gje, nokon festesettel eller bygselbrev treffer me ikkje på før seinare på 1800 talet. Me tek her med dei me kjenner frå manntal og tingbøker som brukarar på Nådland.
bur der ikr. 1630. Han var då enkemann med små barn. Kona hans, ei Helgesdotter var då nett død. Han gjekk på friing til Kari Tallaksdotter Barkeland og det kunne sjå ut til at ho ikkje var så heilt uviljug. Men Tallak Barkeland hadde nok andre planar med dotter si. I eit julegilde på Landsnes sa han til Elling: Eg skal fylgja deg og fri kor du vil, men du treng ikkje koma til dotter mi.
Elling Monsson var laus på munnen og prøvde så godt han kunne å sverte Kari
til. Kanskje trudde han det var lettare å få henne då ho var utskjemd. Det vart bygdesnakk om dette og Tallak stemnde Elling inn for tinget på vegne av dotter si. Etter ei vidtløftig vitneavhøyring om dette avsa retten sin dom 8. aug. 1633: «Det vi ei vet denne sak på oftebemelte Kari Tallaksdatters ære kan angå enten uti en eller annen måte, etter hennes høye benektelse og ved hennes salighets jurament nu for retten, men Elling Monsen for sin ufornødlig berømmelse å være forfallen til kirkens pliktige disiplin og øvrighetens minnelighet. Ikke dessmindre oftebemelte Kari Tallaksdatter etter hennes egen bekjennelse å ha ligget på seng hos Elling Monsen, som en ærlig pige ikke vel anstår, bør hun etter kgl. forordning i likemåte pliktig kirkens disiplin å være undergiven, andre til avsky og eksempel, dog ikke henne til noe uærligt eller skammeligt hennes navn og rykte til forkleining å henreknes.»
Elling Monsson kunne likevel ikkje halda seg for å gje Kari ennå ei skam på. Då Kari kom gåande frå kyrkja med utslege hår 11. nov. s. å. etter at det var lyst til ekteskap for henne og Ola Åselson Steinsland sto Elling på kyrkjebakken og sa høgt til Kari då ho gjekk forbi: «Få du skam din hore, annet har du fortjent enn å gå med åpent hår.» Elling årsaka seg i retten etterpå med at han ikkje hadde høyrd den dom som var fallen 8. aug. før nå.
f. ikr. 1616 bur og brukar Nådland i 1666. Hadde då sønene:
f. ikr. 1671 er lotbrukar på Nådland i 1701. Han fekk i 1700 bygselbrev av sokneprest Tiurholm. Men presten ville ha betre orden i sakene. Han stemnde Åmund inn for tinget i 1703. Det var fleire ting han var misnøgd med. For det første var det 3 tn. korn årleg han ikkje har levert dei to siste år. Dessutan hadde han slarva med husa på Nådland. Never har han rive i skogen og seld, og har lete andre og riva never utan lov av presten. Attåt har han hogd tømmer i Nådlandsskogen og seld. Åmund møtte i retten og kunne ikkje anna svara enn at det var som presten sa. Han. va. rt dømt til å betala presten 6 tn. korn, og for den ulovlege skoghogst og neverrivning minst 2 rd. Og dersom han nå til våren tenkjer på å kvitta seg med bruket så vert han pålagt ikkje å hogga i skogen anna enn det brenne han sjølv hadde bruk for. Elles må han sjå etter at husa ikkje forfell. Når han skiljer seg med garden må presten sine krettur vera forsvarleg framfødd. Skulle det visa seg at det ikkje er gjort kan presten ta av Åmunds eige anmark istaden.
Åmund flytte til Romsbotn etterpå. Men i 1709 vart Åmund Romsbotn påny kalla inn på tinget. Det hadde vore skjønn på husa på Nådland som han som fotmann skulle halda vedlike. Husa var heilt råtne, både tømmer og tak, og alle var utan bordkledning. Alle hus må rivast til grunnen og setjast opp påny.
Om presten fekk noko ut av Åmund er tvilsamt for straks etter måtte Åmund lata alt sitt gods til Kongens kasse fordi han i sitt ekteskap ikkje hadde vore trugen.
Barn me kjenner til:
I 1711 bur Åmund Knutson i Romsbotn med kona og 2 barn.
er nemnd på Nådland i 1682. Då sel han 4 m. sm. i Soland til Tormod Øvrebø. I tingboka 1707 vart det sagt at Johannes Nådland er død for lenge sida i armod og kona hans tigg sitt brød på bygda.
bygsla seinare Nådland. Kona hans var Eli Ormsdotter Bjerga f. på Ørland, dotter av Orm Steinson.
Ola Johannesson hadde før bygsla halve garden på Føljesvoll. Der bur han i 169,og utover til 1712. I 1713 er han komen til Nådland.
Ola Nådland u. prestegarden grl. 1732. Skifte etter han same året. Enka var Eli Ormsdotter. Barn:
f. 1703, son av Knut Bjørnson Romsbotn, vart i 1732 g. m. Guri Åmundsdotter f. 1701, dotter til Åmund Knutson (3 a). Ola og Guri slo seg først ned i Grønnevik u. Nådland, men får truleg bygsla på Nådland ikr. 1740. Ola Knutson døydde i 1756. Barn:
Det kan sjå ut til at den første dotter som er kalla Anna seinare er kalla for Liva. Kona til Jakob Øysteinson Israelneset, Liva Olsdotter, må etter alt å døma vera dotter til Ola Knutson. Liva var elles eit gamalt namn i Ola Knutson si ætt, mormor hans var Liva Olsdtr. Kjølvik.
I 1758 bur Guri Åmundsdotter som enke i Grønnevik saman med dottera Anna 24 år. Sigbjørg bur då hjå søster si i Israelneset.
f. 1736 (5 c) paktar Nådland etter faren. Han vart i 1756 g. m. Kari Gautesdotter, dotter av Gaute Håvardson Helgeberg frå Avaldsnes og Ran veig. Han døydde hjå dotter si på Nådland i 1779. Gaute budde ei tid på Kvelland Sjernarøy, seinare på Hestholmen u. Tjul.
Knut Olson døydde i 176125 år gamal. Han let då etter seg ei dotter Liva Knuts dotter f. 1760, seinare g. m. Jon Jonson Asland.
Enka gifte seg oppatt i 1762 med Endre Ormson.
truleg av Ormsfolka på Kolstø, vart 1762 g. m. enka Kar Gautesdotter Nådland. Endre er nemnd i synsfaringa på prestegarden i 1767. Dei e lotbrukarar på Nådland til 1801. Ingen barn.
Endre Ormson døydde i 1804 76 år, Kari Gautesdotter døydde hjå dotter si på Asland i 1807 82 år gamal.
f. 1762, son av Jørgen Olson Natland, pakta Nådlan etter Endre Ormson. Endre og Kari skulle ha folga av Nådland. Bygselbrevet skriv av prost Knudsen i 1801 og skulle gjelda i prosten si embetstid.
Johannes Jørgenson var gift tri gonger. 1. g. i 1796 m. Kirsti Sveinsdotter. H døydde året etter 46 år gamal. Nyårsdag 1798 gifte Johannes seg med Anna Tomas dotter Bjerga i Sjernarøy. Ho døydde i 1804, var då 51 år gamal. Ingen barn i dess to ekteskap. I 1804 gifte Johannes Jørgenson seg med Kari Bjørnsdotter f. 1777, dot ter av Bjørn Bjørnson Høyvik. Barn:
Johannes Jørgenson døydde i 1823. Kari Bjørnson døydde i 1860.
f. 1796 gifte seg med den unge dotter på Nådland As gjerd Johannesdotter i 1823. Ho var då 16 år gamal. Kari Bjørnsdotter sa opp bygsl av Nådland til bate for versonen og han får bygselbrev på Nådland i 1825.
Barn:
Både Ola og Asgjerd lever i 1875. Dei før då på bruket hest, 5 kyr, 3 ungnaut og 30 sauer, sår 3/10 tn. bygg, 5 tn. havre og 2 ½ tn. poteter.
f. 1848 overtok Nådland etter faren. Gift med Kari Bårdsdot ter Lund Høyvik f. 1851.
Barn:
Ola Berdines kjøpte seinare bruket av Prestegarden.
budde der i 1618. Han hadde først fått lurt seg til ein part av Økstra. Det var futen som hadde vore litt slepphendt og lete Jon få bygsla omlag tredjeparten av garden. Men Jørgen Økstra sytte for, å få Jon kasta ut der. Han busette seg då i Grønnevik.
Han vart stemnd til tings i 1618: «for trudselord han på kirkeveien lot falle mot Jørgen Økstre, som var at Jon sagde til Jørgen: Dersom du ikke betaler mig det du est mig skyldig, da skal jeg legge det på din rygg rett nu, og oppløftet en langskaftet økse og søkte ham så hans kvinne løp imellem dem. Børild i Grønnevik provet å være skjedd så. De samme ord blev fremlagt skriftlig fra Reier Barkeland, dog han ikke møtte personlig.
Etterat partene er blevne forlikte, er de nu her for rette uti Junkerens nærværelse med håndtak semjest, så Jon Grønnevik har sig forpliktet at dersom han etter denne dag uforetter Jørgen Økstre eller noen med trudselord, hugg eller slag uten billig årsak og sådan kan han overbevises, da skal han straffes både for første og siste etter Norges laug som vedbør.»
På same ting vart han og saka for ei kabellina han hadde stole frå eit Husomerskip som låg arrestert i Jelsavågen for ulovleg eikelast. Det var berre eit vitne, så saka vart utsett «til videre betenkende og sakens utforskning.»
På fjerdingstinget same år var Jon smed igjen saka. Han hadde kasta tømmerbila etter Tallak Barkeland og kalla han ein tjuv. Børild Lunde i Grønnevik hadde han kalla ein dritsekk. For det tredje hadde han jaga Jørgen Økstra utor sin eigen båt med ei åre. Likeeins hadde han hogd eik ulovleg og bygd seg båtar av.
Jon smed møtte ikkje, så hån vart dømt til å betala 1 m. sølv i stemnefall.
I 1620 var han igjen innstemnd til fjerdingstinget på Foldøy. Det var: «trudselord og annen hans overdådighet han lot sig med befinne mot Tallak Barkeland». Men Jon smed møtte ikkje og måtte påny bøte stemnefall.
I sakefall 1622-23 vart det sagt at Jon smed i Grønnevik er rymd sin veg og der var halde auksjon i Grønnevik over det han hadde lete etter seg. Det gjekk til å dekkja bøter som ikkje var betalt.
Jon smed rymde nok til Stavanger. Der kom han og i trette med folk. Bonden Oluf Malde og kona hans, Marta, hadde han skjeldt ut, og 14 dagar etter vart Oluf sjuk og låg lenge. Dei trudde Jon smed var skuld i dette og kalla han inn for retten i 1633. Det var serleg hunden hans dei hadde mistanke om kunne meir enn ein hund bør kunna. Kona til Jon sendte hunden med ærend til Jon smed rett som det var, og Jon skjøna nok på hunden kva som sto på.
Til vitne var Jørgen Økstra og Tallak Barkeland innkalla. Jørgen sa at eingong kona hans vart hurtig sjuk hadde han vendt seg til Jon smed etter råd. Jon smed koka saman noko i ei potte og kona kom seg att. Tallak Barkeland sa at Jon var ein trettebror. Eingong hadde hunden hans drepe ein stut for han.
Retten dømde Jon smed «for slik forseelse har forbrudt land og løsøre og bør straffes på sitt liv ved bål og brand.» Jon smed vart visstnok avretta. Amtmann de Fine, side 70 og 71.
frå Høyland (?) budde i Grønnevik på same tid som Jon smed. Kona hans heitte Anna.
budde i Grønnevik ikr. 1624. Truleg flytte han inn etter Jon smed. Hans vevar kunne skriva, men var best på det munnlege. Kona hans Birgitte Ellingsdotter var verre. Presteenka Margrete Jakobsdotter hadde ho kalla for ei buteva. Og om Sofie hr. Markus, prestefrua, sa ho at ho trong ikkje springa så høgt, ho var ei biråta hora i Danmark før ho kom her. Det kom snart hr. Markus for øyra og vegen til tinget vart ikkje lang, dei- Birgitta måtte stå til ansvar for snakket sitt.
Hans vevar flytte seinare til Nedstrand.
bur der i 1648. Det året sel han 10 m. sm. i Askvik til Stein Jelsa.
vart gift med enka etter Nils Grønnevik (14), Han hadde fått bygselbrev av Markus Pedersen, men ettermannen som prest i Jelsa. Mads Tausen sa han opp. Halvar Åsbø vitna i ei sak mellom Økstra og Fuglestein i 1691 at då Mads Tausen sa til Per Grønnevik at han ikkje lenger hadde bruk for han i Grønnevik, då sa Sofie sal. hr. Markus' at då skulle ho skaffa han ein buneplass i Eskedalen. Per var den første husmann i Eskedalen og stedotter hans Helga Nilsdtr. sa at det var helst for at Sofie som då budde i Økstra ville ha han for hand til å ro seg til Jelsa og elles anna arbeid han kunne vera til hjelp med.
er nemnd i 1683 som husmann i Grønnevik. Han var gift med ei dotter av den fredlause Per Henrikson Sand.
f. ikr. 1667 på Hebnes, bygsla Grønnevik ikr. 1695. Han flytte seinare til Jårvik. I 1709 vart han saka av presten Niels Tiurholm fordi han hadde skamhogd Nådlandskogen den tid han budde i Grønnevik. Presten fekk dom på at Nils skulle betala presten for skaden. Men då domen vart lesen for Nils tok han dokumentet frå dei som las domen. Presten måtte påny stemna han til tings. Nils Olson møtte ikkje, men dom fall likevel: «Nils Jårvik skal for hans utilbørlige og grove formastelse med prestens doms borttaglse / : den han uskadet med aller første igjen har å levere til Niels Tiurholm :/ og dessuten for hans selv ibragte omkostninger for ham å betale til hr. Niels Tiurholm penge 3 rd. og til Stavanger hospital i mulkt 2 rd. som alt bør skje innen 15 dage eller ved nam av hans bo å vorde utsøkt.» Om Nils Olson sjå og Jårvik.
med kona og 2 barn bur i Grønnevik i 1711. Veit ikkje meir om dei.
frå Romsbotn bur ei tid i Grønnevik etter han i 1732 gifte seg med Guri Amundsdotter. Seinare bygsla Ola Knutson Nådland u. prestegarden. (Sjå der nr. 5).
g. m. Guri Taraldsdotter bur i Grønnevik etter dei gifte seg i 1748. Dei flytte seinare til Foreneset. Sjå Foreneset.
f. ikr. 1723 er husmann i Grønnevik i 1758. Han flytte då han som enkemann gifte seg i 1758 med Anna Pålsdotter. Første kona hans var ei Torsteinsdotter. Guri Torsteinsdotter på Sørnes Jelsa var søster hennar. Truleg er desse innflyttarfolk i Jelsa. Kan ikkje finna dei innført i kyrkjeboka nokon av dei mellom døypte.
Erik Rasmusson døydde 1775 52 år gamal. Han let då etter seg enka Anna Pålsdotter og sonen i 1. ekteskap Rasmus Erikson, 20 år gamal. I 1780 var Rasmus ute i Kongens teneste.
Soland, f. 1750 budde i Grønnevik etter han i 1774 gifte seg med Eli Gunnarsdotter. I Grønnevik budde dei til ikr. 1780, då Ola Gauteson overtok farsgarden på Soland. Sjå Soland.
son av Kjetil Johannesson Slåtta u. Økstra, vart i 1784 gift med Jorunn Ivarsdotter. Dei budde først på Foreneset der Jorunn døydde i 1787 30 år gamal.
Johannes Kjetilson gifte seg oppatt i 1788 med Elisabet Olsdotter, truleg dotter av Ola skulemeister på Sand. Dei bygsla Grønnevik same tid.
Johannes drukna på vårsildfiske utanfor Skudesnes i 1812 og vart grl. på Falnes kyrkjegard. Enka sat med plassen eit par år, men sa då opp til bate for verson sin. Ho gifte seg oppatt i 1813 med enkemann Ingebret Larsson Tandrenes. Ho døydde i 1814 52 år gamal. Barn til Johannes og Elisabet:
Øye i Sauda vart i 1813 g. m. Brita Johannesdotter Grønnevik. Dei får bygselbrev på Grønnevik same året av provst Knudsen. Barn:
Dessutan to barn som døydde som spebarn.
Brita Johannesdotter er det skifte etter i 1735. Lars Andersson g. 2. m. Johanna Torbjørnsdotter Eikeli i Hjelmeland.
For 3. gong gifte Lars Andersson seg i 1848 med enke Kari Osmundsdotter Høyvik. Visstnok ingen barn i dei to siste ekteskap. Lars døydde i 1857 80 år gamal.
f. 1820, son av Salmund Håvarson på Foreneset, vart i 1845 g. m. Marta Larsdotter Grønnevik (24 a). Dei busette seg i Grønneviktræ. Barn:
I 1875 var Marta Larsdotter enke og budde på Grønneviktræ med dei før nemnde barn. Dei før ku og 6 sauer på plassen.
f. 1834 (?) på Barkelandsberget, son av Kristen Bjørnson, vart i 1870 g. m. Eli Jørgine Olsdotter Nådland u. prestegarden f. 1845. Peder Kristenson hadde då alt bygsla og butt i Grønnevik nokre år.
Barn:
Peder og Eli bur i Grønnevik i 1900. Han er då kalla husmann og bøkker. Sonen Peder kjøpte seinare bruket.
Den strandsitjarkoloni som voks opp på Jelsaneset omkring tingstova og kyrkja var nærmast å rekna for husmenner under Jelsagarden og prestegarden, eller rettare sagt Sandane u. Jelsa prestegard. Skiljelina mellom Jelsa og Sandane var bekken som rann ut ved kyrkja. Nord for bekken låg Nordnes som høyrde Jelsa til, og sør for bekken låg Sørnes som høyrde Sandane til. Under Jelsa prestegard er nemnd dei bruk som seinare vart skild ut og skyldsett frå prestegarden. Br.nr. 2-10.
Husmannsplassar i vanleg tyding kan desse plassane ikkje kallast. Det var lite jord til dei, nærmast ei hustomt, utanom nokre få som Håla på Nordnes og Markusvik på Sørnes. Det var handverkarar og handelsmenn som bygsla ein husgrunn her. Her finn me smeden, skomakaren, vevaren, skreddaren, snekkaren, gullsmeden og hattemakaren. Ein del var og vanlege fiskarar og skyss-skaffarar. Tidlegare var det omkring handel og gjestgjeveriet i Ottøy desse hadde slege seg ned, seinare vart det meir og meir jelsaneset som var høvelegaste plassen. Husa var nova tømmerstover som var lette å riva og ta med seg når dei flytte til annan strandstad for å driva si næring. Grunnen var bygsla og oftast berre ved munnleg avtale utan bygslebrev. Det er difor vanskeleg å få noko ættesamanheng her. Dei tok lite del i det offentlige liv i bygda, der rådde bonden grunnen åleine. Det var berre når dei hadde forbrote seg mot husbonden eller kjende seg ille medfaren av same at dei møtte på tingstova, eller når futen kravde dei for skatt.
Eg skal difor prøva her å gje eit rit av dei som me kjenner til på Jelsaneset sjølv om det serleg i eldre tid ikkje er eit fullkome bilete av folket.
g. 1732 m. Birgitte Eriksdotter Bjerby, far hennar Erik Kristofferson Bjerby døydde på Jelsaneset i 1723. Kona Karen Eriksdtr. døydde på Jelsa 1737, sette seg ned som gjestgjevar og handelsmann på Sandane.
Barn:
Det er skifte etter Søren Rose i 1742. Enka gifte seg oppatt med Jakob Tøtland.
f. ikr. 1724, g. m. Bergitta Bjerby overtok gjestgjeveriet og handelen på Sandane. Han får gjestgjevarløyve 4. mars 1746. Jakob Tøtland åtte og mesteparten av Kjølvik sag og dreiv ikkje lite med tømmerkjøp og sal. Ei jekt som lasta 12 lester brukte han til å frakta matrialer på. Han var borgar av Stavanger.
Barn:
I 1761 selde Jakob Tøtland gjestgjevarhuset og handelen på Sandane til Peder Larsson Rød. Jakob med huslyd reiste då frå Jelsa.
Rød i Erfjord kjøpte og fekk skjøte på Jakob Tøtland sine hus på Sandane og Kjølvik sagbruk i 1761 for 650 rd. Før Peder Larsson kom til Jelsa hadde han ei stutt tid ått og brukt garden Ullanhaug ved Stavanger. På Jelsa fekk han kjøpa Sandane 2 pd. sm.
Peder Larsson var g. m. Sissel Haldorsdotter, dotter til gjestgjevar Haldor Samsonson på Sand. Barn:
Peder Larsson vart grl. 9. jan. 1779. Enka Sissel Haldorsdotter gifte seg oppatt i 1780 med enkemann Gudmund Olson Håland i Erfjord.
Sandane vart i buet etter Peder Larsson seld til sokneprest Chr. Brodersen.
f. ikr. 1751 1 Hjelmelandsvågen, kjøpte husa på Sandane i buet etter Peder Larsson, og driv handel og gjestgjeveri på Sandane.
Gift 1768 med Marta Larsdotter Jelsa (sjå Jelsa 32 c). Ho døydde i 1789. Daniel gifte seg oppatt med Lisbet Gudmundsdotter, dotter av Gudmund Kristenson Bergeland som budde på Nåden på Finnøy.
Daniel Danielson døydde i 1817. Barn i 1. ekte:
1 2. ekte
Enka Lisbet Gudmundsdotter gifte seg i 1819 med mestersmed Eivind Halvorson Maldal på Jelsaneset. Han var då enkemann, 68 år, ho 70 år. Lisbet Gudmundsdotter døydde i 1829. Ho let då etter seg ei dotter med 1.mann Jocum Lund: Mari Jocumsdtr., og enka etter Ola Bjørnson Jelsa.
f. 1778, son av Bjørn Larsson Jelsa (33) vart i 1809 g. m. Lisbet Danielsdotter Sandane f. 1792. Ola Bjørnson dreiv gjestgjeveriet etter verfaren nokre år, men i 1820 sa han frå seg gjestgjeveriet på Sandane og sette seg opp hus under Jelsagarden. Stykket som vart kalla Blidensol vart i 1897 seld til Bertuel Olson Sandane og fekk br.nr. 11 av Jelsa.
Ola Bjørnson døydde brått i 1826. Det var hjerneslag og i kyrkjeboka står at han på eit augneblikk tapte alle sanseevner. Han var då 48 år gamal. Barn:
Enka Lisbet Danielsdotter gifte seg oppatt i 1837 med enkemann Jon Sveinson Øverland og flytte til Øverland på Nedstrand.
og kona Sofie Magdalena Nygård kom i 1819 frå Kvinnherad til Jelsa. Han var då 32 år, ho 27. Dei overtok gjestgjeveriet etter Ola Bjørnson og får feste på eigedomen av prost Knudsen i 1820. Husa hadde han kjøpt same år av Ola Bjørnson for 950 spd. Det var to stover, ei rullebu, eit eldhus, eit fehus og eit naust. Om Helge Meidell sjå Gjerde nr. 3.
dreiv handel på Sandane etter faren. I 1860 selde Knut Nygård Meidell handelen og gjestgjeveriet på Sandane og flytte til Sjernarøy. Sjå Gjerde nr. 4.
f. 1819 (Jelsa nr. 21 e) kjøpte ikr. 1860 Jelsastrandens landhandleri av Knut Meidell. Han hadde før dreve handel i Hjelmelandsvågen, ei tid saman med broren Ole Thorsen. I Hjelmeland var han ordførar i 1854 og i Jelsa viseordførar i 1860 og 61, møtte båe år på fylkestinget.
Per Thorsen vart i 1850 g. m. Åseline Kristoffersdotter Skavland på Talgje f. 1822. Barn
Per Thorsen døydde i 1893, Sjå og br.nr. 2 av Jelsa prestegard.
og Tore P. Thorsen overtok landhandleriet på Jelsa etter faren. Om dei sjå br.nr. 6 og 7 av Jelsa prestegard.
borgar av Stavanger, budde på Jelsaneset ikr. 1630. Han dreiv handel serleg med bord og tømmer i fjordane. På Jelsaneset, truleg Nordnes, sette han opp eit stort hus og dreiv gjesgjeveri. Han selde øl og brennevin der, endåtil då presten sto på preikestolen. Folk gjekk dit istaden for til kyrkja og presten måtte ofte senda sine medhjelparar avstad for å minna folket om at dei måtte koma til kyrkja for å høyra Guds ord.
Jørgen Pfeif fekk tilslutt heile kyrkjeålmugen mot seg. Til og med Stein Jelsa som elles ikkje var serleg oppglødd for hr. Markus, sto nå på presten si sida. Jørgen Pfeif tilbaud seg å reise frå Jelsa om nokon ville kjøpa nokre småhus han åtte på Jelsaneset. Det store huset ville han riva og ta med seg. Hr. Markus bed då Stein Jelsa kjøpa desse hus, som han og gjer. Han gav 40 rd. for dei. Dermed var jelsabuen ferdig med Jørgen Pfeif. I 1640 var Jørgen avliden. Då møtte enka Gjønnette Villumsdotter opp på tinget og krev inn det som mannen endå hadde uteståande i Jelsa.
borgar av Bergen, bur same tid på Jelsaneset. Det var handel og gjestgjeveri han dreiv med som borgarar flest. Elles var det ein fredeleg mann som sjeldan er nemnd i tingbøkene. Det er som regel berre når dei lånte stova hans til å setja tinget i at han er nemnd. Veit ikkje kor lenge han budde på Jelsaneset.
og borgar av Stavanger, budde på Jelsa ikr. 1640. Han bygsla seinare Buer på Ombo og budde der. Han er død før 1666. Sjå Buer.
f. ikr. 1626, budde i 1666 på Jelsaneset. Hydde då ein steson Ola Knutson 10 år gamal.
f. ikr. 1616 budde på Jelsa i 1666 og hadde litt jord, ½ pd. korn. Kanskje var det ein part av Sandane han då bruka.
f. ikr. 1642 på Buer, son av Halvor Buer, var gift med Berit Eriksdotter frå Vadla i Årdal, dotter til Erik Omundson Vadla. Ei tid styrte han Økstra for Markus Pedersen, flytte seinare til jelsaneset. Prosten sette han til å fiska med nota si. Isak skulle ha halvparten av fangsten.
budde på jelsaneset ikr. 1680. Han var opphaveleg frå Nedstrand. I 1682 stemnde han inn for tinget Anders Vik på Nedstrand for arv etter farfar sin. Anders var g. m. enka etter far hans.
Ola Knutson var g. m. Gitlaug. Ho var noko laus på munnen, skulda sume for ulovleg tømmerhogst, andre for trolldom. Det siste gjekk ut over Torborg Jelsa, kona til Nils Larsson på Jelsagarden. Gitlaug hadde funne noko trollkonesputt som ho tok opp og steikte mellom to skjel. Morgenen etter som var ein søndagsmorgen kom som ho hadde venta Torborg Jelsa og bad om drikka. Ei kone, Kari ved Jelsasjøen, vitna at Gitlaug sa til henne at Torborg var trollkona. Det var nok eit prov på trollkona at ho laut møta opp til den som hadde brent trollkonesputt og be om drikka. Gitlaug måtte i retten be om nåde for hennar «ubesindige tale». Om Torborg Jelsa sa ho at ho ikkje visste anna enn det som godt var om henne. Denne gongen slapp ho med ei åtvaring, men hende det ein gong til at ho var stygg i munnen og skulda folk for slikt ho ikkje kunne prova skulle ho visast bort frå Jelsa.
sersjant, er nemnd på Jelsa i 1683.1 tingboka 1707 vitna tingsålmugen at Gjert Næring og kona var døde. Ei dotter deira Elisabet, vart seinare gift med sersjant Ole Thoreson Holch.
I 1691 stemnde Gjert Næring inn for tinget Isak på jelsaneset (15) fordi han hadde sett utnamn på barna hans og kalla dei for Gjertglepser forutan anna klammeri han med fleire hadde halde i huset hans eingong Gjert var fråverande. Isak møtte ikkje. Dei sa han var reist til Nedstrand saman med husbond sin hr. Nils Mikkelson. Eilef Person og Aslak Olson kom fram for retten og vitna at dei hadde vore hjå Ingeborg ved Jelsasjøen og høyrt av henne etter at sersjanten hadde spurt henne om ho ville reisa til tinget og vitna kva ho visste i denne sak, at ho då hadde sagt at presten Nils Mikkelson hadde forbode henne å reisa til tinget, og møtte ho likevel kulle ho få både skam og last. Saka kom ikkje opatt på tinget.
f. ikr. 1655 i Jårvik budde på Nordnes i 1701, 1706 og 1711. Gift 1700 m. Ingrid Knutsdotter ( ?). Han hadde i 1706 ingen søner. Døtrene vart ikkje nemnde i desse manntal som var militære, dei hadde ingen verneplikt korkje til lands eller sjøs. 11711 bur Lars åleine i huset sitt på Nordnes. Han døydde i 1722.
f. ikr. 1656 i Vats budde i 1701 i Hola u. Jelsa. Han var 1. g. m. Olaug. Ho døydde i 1699, 36 år. 2. m. Marta Kjellsdotter. Ho døydde i 1727. I 1729 gifte Aslak Håla seg 3. m. Lisbet Olsdotter.
Barn:
f. ikr. 1651 på Osnes i Erfjord, budde på Nordnes i 1701 og 1706. Gift truleg som enkemann i 1708 m. Johanna Tjøstelsdotter.
f. ikr. 1642. Gift 1698 m. Birgitte Knutsdotter. Ho hadde i 1706 ein son Ola Olson f. ikr. 1686 på Soland, budde i 1706 i Bergen.
Rasmus Torbjørnson døydde i 1705, Birgitte i 1710.
f. ikr. 1676 på Hagen i Røldal. Far hans var Ola Håvardson som budde på Sandane. Per g. m. Sissel Nilsdotter. Barn:
f. ikr. 1670 i Fredrikstad, var sersjant då han kom til Jelsa. I 1702 vart han gift med Elisebet Næring (sjå nr. 17). Dei budde lenge på Nordnes, men flytte seinare til Sand. Ei stutt tid ikr. 1728 var han lensmann i Suldal. Er då kalla løytnant. Barn:
f. ikr. 1672 på Røykjenes, g. 1699 m. Ingeborg Larsdotter Buer. Budde på Buer ei tid, men flytte seinare til Nordnes. Barn:
Ingeborg Larsdotter døydde truleg i 1701. Per Olson g. 2. i 1703 m. Åsa Halvarsdotter. Per Olson er flytt frå Jelsaneset i 1711.
budde på Nordnes i 1711. Han var då matros i Kongens teneste og kona hans levde av å selja litt øl, eit privilegium soldat- og matroskoner hadde. Presten Tiurholm meinte at Odd burde vera fri for å betala ekstraskatten i 1711. Truleg er dette tilflytta folk. I 1710 har han sonen
Lars
til dåpen. I 1721 sonen
Bård.
frå Nedre Øksnevad, kapt. des armes (sersjant) kom til Jelsaneset ikr. 1720. Han var 1. g. m. Marta Taraldsdotter. Ho døydde på Nordnes i 1725.
Barn med henne:
Ola og Tarald budde i Stavanger.
Rasmus Laland gifte seg 2. med Brynhild Gudmundsdotter Håland i Erfjord. Med henne hadde han barna:
Rasmus Laland dreiv ein liten handel på Nordnes og var etter alt å døma ein velstandsmann. Han drukna utanfor bryggja si på Nordnes ein dag han skulle ut å fiska i 1735.
Enka Brynhild Gudmundsdotter gifte seg oppatt i 1736 med Lars Larsson Barkeland (sjå Barkeland).
Gjusland i Varaldsøy f. 1667 vart i 1700 1. jan. g. m. Siri Johannesdotter. Dei busette seg på Nordnes. Med henne barna:
Jakob Øysteinson flytte frå Nordnes til Israelneset. Sjå Israelneset 30.
f. 1704, foreldre Guri Toresdotter og soldat Osmund Olson Rottenes u. Tednes. Barndomen var nok ikkje lys for Ola Osmundson. I tingboka for 1704 står det at Guri ikkje hadde noko å betala bøtene sine med men tigga sitt brød på bygda med barnet på armen. Men Ola Osmundson voks opp og vart ein flink snekker busett på Jelsa Nordnes. Gift med Johanna Persdotter. Det er skifte etter Ola Osmundson i 1752. Barn:
Enka Johanna Persdotter gifte seg oppatt i 1756 med Gaute Paulson på Jelsaneset. I 1758 bur mor til Ola Osmundson, Guri Toresdotter hjå dei. Ho døydde i 1761, 90 år gamal.
(27 a) vart ikr. 1747 g. m. Ingeborg Knutsdotter f. 1727, dotter av Knut Olson Jelsa Mehus. Dei budde på Nordnes der Ingeborg døydde i 1758 32 år gamal. Ho let då etter seg to døtre:
Osmund Olson gifte seg oppatt i 1759 med Ingeborg Bjørnsdotter Høyvik. Dei busette seg då i Kalvikneset. Sjå Kalvik 14.
f. ikr. 1714, frå Hålandsosen, g. m. Siri Eriksdotter budde på Nordnes. Siri døydde i 1752. Ho let då etter seg ein son
Johannes Paulson g. 2. m. Brita Olsdotter Nordnes, dotter av Ola Osmundson (27). Barn med henne:
Johannes Paulson grl. 1795 85 år gamal. Brita Olsdotter bur hjå steson sin Erik Johannesson på Sørnes i 1801.
f. på Hebnes ikr. 1666, budde på Nordnes i 1706. Barn:
Nils Albertson døydde i 1730.
f. 1701 (30 c), g. m. Magla Persdotter budde på Nordnes og var stemnevitne og skyss-skaffar.
Det er skifte etter Nils Nilsson i 1774. Han var då enkemann og let etter seg arvingane:
enke, bur i 1706 på Nordnes. Har ein son Asmund Henrikson 28 år, f. på Jelsaneset og segla i 1706 på Bergen.
59 år i 1758, bur i Håla u. Jelsa i 1758. Han var 1. g. m. Sigtrud Larsdotter. Barn med henne
Sigtrud Larsdotter er det skifte etter i 1751. Peder Olson g. 2. m. Berta Jensdotter 54 år i 1758.
Berta Jensdotter døydde i 1761. Per Olson gifte seg i 1762 3. m. Sissel Navarsdotter Marvik (sjå Marvik 18 b). Per Olson døydde i 1778. Enka Sissel Navarsdotter gifte seg oppatt i 1779 med enkemann Halvor Larsson Vågane. Ho døydde i 1781. Barnlaus.
f. 1726, truleg frå Bjerga i Sand, var gift med Sissel Danielsdotter Fatnes f. 1715. Det er skifte etter Sissel Danielsdotter på Nordnes i 1757. Ho let då etter seg sonen Torkild f. 1754 i Suldal.
Johannes Torkildson g. 2. m. Dordi Sjursdotter. Ingen barn med henne. Johannes døydde i 1769. Livsarving var då sonen Torkild, 15 år gamal.
Enka gifte seg oppatt med tambur Osmund Sjurson, dei budde på Nordnes. Dordi døydde i 1800, 82,år gamal.
enke, 48 år gamal, bur på Nordnes i 1758. Har då barna:
vart i 1754 g. m. Ingeborg Gunnarsdotter f. ikr. 1719 i Lia under Molletveit. Truleg var Omund då enkemann. Han døydde i 1756. I 1758 bur Ingeborg Gunnarsdotter som enke på Nordnes. Har då sønene:
Truleg er desse folka innflytte frå Sauda. Barbro Molletveit er fadder då Omund Omundson vart døypt.
Fatnes g. m. Marta Andersdotter, dotter til Anders Toreson Ørland, bur på Nordnes i 1758. Dei hadde før butt på Ombo, seinare i Tandrenes u. Barkeland, i 1758 på Nordnes, flytte truleg straks etter til Ombo, til Låvik u. Nådland. Barn:
42 år i 1758, frå Ur i Årdal, g. m. Siri Mortensdotter. 43 år i 1758, frå Fiskå i Strand, budde i 1758 på Nordnes. Barn i 1758:
Det er skifte etter Siri Mortensdotter i 1768. Av skiftet går det fram at ho først har vore gift med Svein Sveinson Veland i Strand, og hadde ein son med han, Morten Sveinson, som seinare budde ei tid på Nordnes, og ei dotter Ragnhild. Sonen Svein Rasmusson budde og seinare på Jelsaneset (sjå nr. 81).
Rasmus Rasmusson og Siri budde seinare på plass u. Kjølvik. Der døydde Rasmus i 1764 og Siri i 1768.
f. 1730, truleg son av Per Vatland på Ombo, bur på Nordnes i 1758, då g. m. Sønnøve Halvarsdotter Østhus i Bygda f. 1724. Dei budde først i Tandraneset u. Barkeland og flytte truleg til Nordnes ikr. 1758. Denne huslyden flytte seinare til Ottøy. Sjå Ottøy 10.
72 år i 1758, g. m. Marta Aslaksdotter 50 år i 1758, budde på Nordnes i 1758.
Marta Aslaksdotter døydde i 1772, Per Nilsson g. 2. m. Anna Olsdotter i 1773. Han var då 87 år gamal. Han døydde i 1777 og er då oppgjeven til å vera 98 år gamal, men det er truleg litt for høgt. Barn med 1. kona:
Med enka Anna Olsdotter hadde han ingen barn. Ho gifte seg oppatt i 1,778 med Lars Olson Ås (truleg Ås i Sand.)
(sjå 38) vart i 1768 g. m. Johanna Olsdotter (sjå 27 e) Dei budde ei tid på Nordnes, men flytte til Gloppe u. Avaldsnes Prgrd., Morten død 1792. Johanna g. 2. m. lensmann Jon Jakobson Snik (sjå manntalet 1801). Der er og tri av barna hennar i 1. gifte, dottera Siri Mortensdotter, g. m. lensmann Kristen Johannesson Håvik.
Barn f. på Nordnes:
f. ikr. 1750, son av Erik Hermannson Landsnes. Erik Hermannson selde Landsnes og budde seinare som husmann i Habn u. Høyvik. Lars Erikson prøvde seinare fleire gonger å ta att Landsnes på sin odel utan at det lukkast. Han vart i 1774 g. m. Siri Johannesdotter Nordnes. (Sjå Nordnes nr. 29 b).
Lars Erikson og kona Siri er grl. same dag 17. mai 1783. Dei let då etter seg barna: