Garden ligg på sørsida av Sandsfjorden. Mot aust grensar Høyvik til Ytre Jårvik, mot sør til Romsbotn og mot vest til Ytre Høyvik.
Indre Høyvik vart rydda påny i slutten av 1500 talet. Truleg har han lege øyde då alt frå svartedauen. I den tid budde ingen i I. Høyvik, men det var bra med skog og den vart godt nytta. Skylda på Indre Høyvik var 1 ½ pd. sm. I eit søskenskifte på Foldøy i 1595 vart 1 pd. sm. i Indre Høyvik utlagt bonden på Foldøy for hustømmerets skuld. På Foldøy var det ikkje noko tømmer til å vøla husa med. Det halve pund smør som då var att i Høyvik gjekk til Nådland på Ombo. I eit arveskifte der i førstninga av 1600 vart det og sagt at både den eine og den andre av arvingane gjerne ville ha ein part av det gods som buet åtte i Høyvik.
Det pund smør i Høyvik som Øystein Foldøy fekk utlagt i arveskiftet i 1595 vart i skiftet etter Øystein delt mellom sonen Anders Øysteinson med 12 m. sm., og 6 m. sm. til kvar av to døtre, den eine gift med Ola Haug. Ola Haug kjøpte dei 6 m. som versøster hans hadde arva.
Det halve pund smør i Høyvik me finn i arveskiftet på Nådland i 1619 vart delt mellom enka og Knut Ivarson Lerang, g. m. dottera på Nådland, med 6 m. sm. på kvar. Men Knut Ivarson kjøpte seinare det som enka og barna hennar arva i Høyvik. Sonen Ivar Knutson Åserød selde godset i Høyvik til Ola Tosteinson Haug, som frå 1635 åtte 1 pd. sm. i Høyvik. Ikr. 1640 sette han verson sin Knut Anfinnson inn på dette pund smør i Høyvik. Det halve pund som bonden på Foldøy åtte, vart bygsla til bonden i Høyvik som såleis som regel brukte heile garden. I 1730 vart desse 12 m. sm. seld til bonden i Høyvik som frå den tid var eigar av heile garden. Dei seinare eigetilhøva vil gå fram av brukarlista.
I jordeboka frå 1617 finn me desse eigarane av Høyvik Indre: Knut Ivarson Lerang ½ pd. sm., Ola Haug ½ pd. sm. og Anders Øysteinson Foldøy ½ pd. sm.
Eivind Nådland stemnde bonden i Høyvik Knut Anfinnson til tinget i 1657, vil veta kva rett han har til dei 6 m. sm. i Høyvik som i arveskiftet på Nådland var utlagt enka. Knut la då fram kjøpebrev som tildels var 32 år gamle og vart tildømt godset.
I 1662 stemnde Ola Andersson Foldøy bonden i Høyvik, då Tormod Dagfinnson, til tinget, vil ha greia på kva brev han har på Høyvik. Tormod Høyvik legg då fram 3 gamle kjøpebrev på tilsaman 18 m. sm. Dessutan har kona hans arva 6 m. sm. etter far sin Ola Haug. Tilsaman 1 pd. sm.
Ola Andersson Foldøy åtte 12 m. eller ½ pd. sm. i Høyvik arva etter far sin. Han meinte han måtte vera nærmare til bustadretten i Indre Høyvik han som var ætta frå broren, mot kona til Tormod som ætta frå søstera på Foldøy.
Ola Andersson på Foldøy prøver og i 1682 på å få tileigna seg
bustadretten i Høyvik, men han vart berre tildømt retten til dei 12 m. sm.
han sjølv åtte.
Om den første busetnad i Høyvik har me eit vitnemål av Herman Tysse i 1682:
«Fremkom nu for retten Herman Tysse,
sa seg å være 78 år gammel, tilstod at hans sal. fader da han døde var
hundre år gammel. Han hadde, sa han, berettet for ham at denne jord og gård
Høyvik for 130 år siden ungefær lå øde og uryddet. Provet at den første
mann den ryddet hette Jon Kåresen. Samme mann bekjente han å bytte seg
herfra til Hausland og bekom der rydningsretten igjen av en mann ved navn Åge
Knutson som hadde ryddet Hausland, så han skulle ha denne jord og rydning og
Jon Kåresen skulle ha bemeldte Hauslands rydning. Fornevnte Åge var så her
på gården en lang tid, inntil Anfinns morfar Ola Haug og Anfinns egen far
Knut Høyvik ham avminte fra hans bruk og rydning som både Jon Kåresen og
han der hadde ryddet, og skaffet ham inn på Ramsfjell igjen. Og den mann på
Ramsfjell, navnlig Knut Sivertsen, som sitt bruk derfor samme avstod, måtte
de skaffe inn på Bratteland. Sa seg denne overlevering ganske vel kunne
minnes.»
Etter matrikkelen 1668: Høyvik matr.nr. 79, ½ 1. sm. Odelsgods. Sår 4 tn. korn. Før hest og 12 naut. Sagtømmer, bjelke og hustømmer det dei treng. Dessutan ei bekkekvern. Der er to husmannsplassar, Ottøy og Israelneset, dessutan to mindre plassar. På garden står ei lita bekkesag der dei årleg kan skjera 5-6 hundre bord om det er tømmer å få. Dei finn garden god for landskyld 1 1. sm. Leidang 1 bukkskinn. Tiende 4 spann korn. Småreidsla 8 skilling.
I 1719 vart Israelneset pålagt 1 pd. sm. i skyld. Høyvik kom då på 2
pd. 12 m. sm. i skyld. I 1734 for futen rundt for å finna plassar som kunne
påleggjast skyld. Han kom og til Høyvik. Men lagrettesmennene som fylgde han
fann ut at «hva plasset Israelneset
angår, da ble derpå lagt 1 pd. sm. i året 1719 30. aug. og siden den tid er
skogen avbrendt, så derpå ikke kunne noe pålegges.»
Etter matrikkelutkastet 1723: Indre Høyvik, 2 pd. 12 m. sm. Har noko skog. Ein husmannsplass, Israelneset. Ei bekkekvern. Er tung å vinna. Bjørn sår 3 tn. og haustar 12 tn. korn. Før hest, 8 kyr og 12 sauer. Enka sår 1 ½ tn. og haustar 6 tn. korn. Før 4 kyr og 6 sauer. Knut Israelneset sår ¾ tn. og haustar 4 tn. korn. Før 2 kyr og 8 sauer. Skjønsnemnda meinte dei nå godt kunne leggja på Høyvik 12 m. sm. i skyld på grunn av den gode plass Israelneset. Men dette matr.utkastet kom aldri i bruk, så Indre Høyvik sto framleis i 2 pd. 12 m. sm.
I 1788 i skiftet etter Bjørn Bjørnson vart Indre Høyvik delt i to like partar mellom enka Kari Knutsdotter og sonen Bjørn. Dette er første deling av Indre Høyvik, bortsett frå plassen Ottøy som vart fråseld i 1683.
Etter matrikkelen 1838 får Indre Høyvik nytt matr.nr. 25 med løpenr.
89, eigar Erik Bjørnson, gamal skyld 1 pd. 6 m. sm. Ny skyld 3 dl. 1
ort 12 sk.
Løpenr. 90, eigar Anbjørn Osmundson, gl. skyld 1 pd. 6 m. sm. Ny
skyld 3 dl. 1 ort 12 sk.
Etter matrikkelen 1851 får Høyvik matr.nr. 4, løpenr. 4 og 5. Det er
framleis berre to bruk i Høyvik. I 1863 vart Israelneset utskift og skyldsett til 1 dl. 1 ort.
I førebuinga til ny matrikkel som tok til i 1863 var det tri bruk i I. Høyvik som vart vurdert såleis: Høyvik, matr.nr. 4.
Løpenr. 4, eigar Bjørn Erikson, gl. skyld 3 dl. 1 ort 12 sk. Sår 4 ½ tn. havre og 2 ½ tn. poteter, haustar 28 og 12 tn. Før hest, 5 kyr og 25 sauer. På husmannsplassane sår dei 2 ½ tn. havre og 13/4 tn. poteter, haustar 14 ½ tn. og 10 ¾ tn. Før 4 kyr og 17 sauer. Innmarka på bruket var 14 mål åkerland og 20 mål engslått. Innmarka vurdert til 397 spd. Tillegg for dyrkningsjord 10 spd. Tillegg for lett å koma til 88 spd. Tillegg for lett å vinna 87 spd. Skogen 286 spd. Beite 162 spd. Vassfall 10 spd. Arealet på husmannsplassane var 16 mål til ein verdi av 130 spd. Heile brukets verdi 1170 spd. Framlegg til ny skyld 3 dl. 38 sk.
Løpenr. 5 a, eigar Knut Anbjørnson, gl. skyld 2 dl. 12 sk. Sår 5 tn. havre og 2 ½ tn. poteter, haustar 30 tn. og 12 tn. Før hest, 5 kyr og 25 sauer. På husmannsplassane sår dei 1½2 tn. havre og ½ tn. poteter, haustar 2 ½ tn. og 2 ½ tn. Før 1 ku og 3 sauer. På bruket er det 13 mål åkerland og 20 mål engslått. Innmarka vurdert til 405 spd. Ti for dyrkningsjord 10 spd. Husmannsplassane hadde eit areal av 3 ½ mål og verdsett til 26 spd. Tillegg for lett å koma til 90 spd. Tillegg for lett å vinna 90 spd. Beite vurdert til 108 spd. Skogen til 134 spd. Vassfall 10 spd. Heile bruket vurdert til 875 spd. Framlegg til ny skyld 2 dl. 58 sk.
Løpenr. 5 b, Israelneset, eigar Anbjørn Anbjørnson, gl. skyld 1 dl. 1 ort. Sår 2 tn. havre og 2 tn. poteter, haustar 9 tn. og 12 tn. Før 3 kyr og 20 sauer. Innmarka var på 5 mål åkerland og 9 mål engslått. Innmarka vurdert til 199 spd. Tillegg for lett åkoma til 39 spd. Tillegg for lett å vinna 39 spd. Beite vurdert til 54 spd. Skogen til 126 spd. Heile bruket vurdert til 440 spd. Framlegg til ny skyld 1 dl. Å sk.
Resultatet var matrikkelen av 1886. Men i mellomtida var det seld frå 3 nye bruk:
Skreddarneset utskift og skyldsett i 1880 og seld til Ola Olson Høyvikhabn. Skyldsett til 1 ort 20 sk. Hadde ikkje fått tinglest skjøte i 1886.
Lund utskift og skyldsett i 1883, seld til Nils Bårdson. Skyldsett til 22 sk.
Hagen utskift og skyldsett i 1883 og seld til Johannes Olson Høyvikhabn.
Matrikkelen 1886: Indre Høyvik gardsnr. 35.
Br.nr. 1, Høyvik (4 a), Bjørn
Erikson, gl. skyld 2 dl. 3 ort 5 sk. Ny
skyld 4 mark 57 øre.
Br.nr. 2, Skreddarneset (4 b),
Bjørn Erikson, 1 ort 20 sk. Ny skyld 63
øre. Br.nr. 3, Lund (4 c), Nils Bårdson, 22 sk. Ny skyld 31 øre.
Br.nr. 4, Hagen (4 d), Johannes
Olson, 13 sk. Ny skyld 18 øre.
Br.nr. 5, Høyvik (5 a), Knut
Anbjørnson, 2 dl. 12 sk. Ny skyld 4 m.
18 øre. Br.nr. 6, Israelneset (5 b), Anbjørn Anbjørnson, 1 dl. 1 ort. Ny
skyld 2 mark 17 øre.
I matrikkelen 1906 er og Høyviktræ skift ut av br.nr. 1 og skyldsett til 30 øre.
Matrikkel 1906: Indre Høyvik gardsnr. 35.
Br.nr. 1, Høyvik, Jakob Bjørnson, 4 mark 27 øre.
Br.nr. 2, Skreddarneset, Ola Olson, 63 øre.
Br.nr. 3, Lund, Johan Bårdson, 31 øre.
Br.nr. 4, Hagen, Johannes Olson, 18 øre.
Br.nr. 5, Høyvik, Konrad Knutson, 4 mark 18 øre. Br.nr. 6, Israelneset, Anbjørn Anbjørnson, 2 mark 17 øre. Br.nr. 7, Høyviktræ, Knut Knutson, 30 øre.
I 1896 var det utskiftning av beite og brenne til dei bruk som var selde av br.nr.1. Då vert og husmannsplassane sin rett til beite og brenne tekne med. Beite skulle elles vera felles i indre marka, men dei tri utskifte bruk fekk kvar sin skogteig til brenne.
kom frå Hausland ei tid før 1600. Han hadde før rydda seg eit bruk på
Hausland som han då selde rydningsretten til til Åge Knutson frå Østerhus
i Hjelmeland. Så flytte Jon Kåreson til Indre Høyvik som då låg for
fefot. Der bygde han seg hus og rydda oppatt den gamle nedlagte garden.
I lengden treivst ikke Jon i Høyvik. Kanskje har det vore stridare enn han hadde tenkt seg å rydda så mykje innmark at det vart livberging av det. Han tek til å tinga med Åge Knutson som hadde hans gamle bruk på Hausland, om byte av rydningar. Det gjekk i orden ein gong mellom 1606 og 1611. I 1606 bur Jon i Høyvik og Åge på Hausland. I 1611 er det omvendt.
son av Knut Jonson som budde på Osterhus i Jøsenfjorden og er nemnd i
skiftet etter Gjest Erlendson og kona Gjøa Arnbjørnsdotter i 1596, kom så
til Høyvik og tok fatt der Jon Kåreson slutta av.
Det ser ut til at Åge Knutson var ein vyrd mann i bygda. Han var lagrettesmann både til skipreidetinget og fjerdingstinget og utsending frå Jelsa til lagtinget i Stavanger. Dessutan var han kyrkjeverje som kanskje var vel så vyrd embete. Kyrkjeverjen var ansvarleg for at avgiftene av kyrkjegodset og tiende kom inn, så det var ein mann med stort ansvar. Kyrkjeverje var han like til han flytte frå Høyvik. Då Jelsa kyrkja vart ombygd i 1630-40 åra leverte Åge Høyvik tømmer av Høyvikskogen, truleg med godkjenning av eigarane.
Ikr. 1640 vart det omskifte av brukar i Høyvik. Ola Tosteinson Haug hadde
dels ved arv dels ved kjøp kome til å eiga to tredjepartar av godset i
Høyvik Indre. Då så dotter hans Birgit vart gift med Knut Anfinnson
Bratteland i Imsland, meinte nok Ola Haug at Indre Høyvik kunne vera ein
høveleg bustad for dei. Men det var ikkje så lett å få ein leiglending med
gyldig bygselbrev ut av garden. Etter lange forhandlingar vart dei einige om
at Åge Knutson skulle få bygsla ein part av Ramsfjell der då brorson hans
budde, så skulle brorsonen få koma inn på ½ l. sm. i Bratteland.
Dermed flytte Åge med huslyd til Ramsfjell og Høyvik vart ryddiggjort til innflytning av ny brukar.
Bratteland,
g. ikr. 1640 m. Birgit Olsdotter Haug, tok så Høyvik i bruk. Dei er stamfedre til
dei som seinare har budd i Indre Høyvik.
Me kjenner ikkje til andre barn etter Knut Anfinnson enn sonen Anfinn Knutson, seinare bonde i Høyvik (5), og ei dotter g. m. Kjell Gunnarson som budde i Jårvik. Ein son Ola Knutson g. m. Birgitte Jakobsdtr. budde i Stavanger og let etter seg ei dotter Ingeborg Olsdtr. (Stavanger skifteprot. 18/1 1693). Ei dotter av Knut A. var gift med Nils Ormson (sjå 28).
Knut Anfinnson døydde ikr. 1660 og enka Birgit gifte seg då oppatt med
Tormod Dagfinnson.
I 1661 eig Birgit Høyvik dette jordegods: Høyvik 1 pd. sm. Kleppa ½ pd. sm. Nådland 2 pd. 5 m. sm. Malmin 8 spann korn. Orstad 9 spann korn.
f. 1627 på Hovda på Fogn, vart ikr. 1660 g. m. enka i Høyvik Birgit
Olsdotter. Dei brukte då garden nokre år.
Ola Andersson Foldøy søkte i 1662 Tormod Dagfinnson om bunestaden i Indre
Høyvik, meinte å ha betre rett til den enn Tormod. Men Tormod og kona kom
likevel til å bu i I. Høyvik i fleire år. Då stesonen Anfinn Knutson gifte
seg ikr. 1665 fekk han først halvparten av 1. Høyvik, seinare heile garden. Tormod og Birgit flytte då til Ytre
Høyvik og bygsla garden der. (Sjå Ytre Høyvik).
f. 1642, overtok halve garden ikr. 1665. I 1670 står han i odelsmanntalet
som eigar av 1 pd. sm. i Høyvik og 2 pd. 6 m. sm. i Nådland på Ombo.
Anfinn Knutson var 1. g. g. m. Ingeborg Henriksdotter. Kven si dotter ho var veit me ikkje visst. Einar Balle skriv ho var dotter av Henrik Pederson Sand, bror av Jelsapresten Markus Pedersen. Einar Balle: Hustgeit i Imsland 1603 - 1730. Ætt og Heim 1961 side 32. Det kan ho snaut vera. Mor til Ingeborg vart som enke gift med Bjørn Marvik. Anfinn Høyvik saka Bjørn Marvik for arv etter far hennar, men Bjørn Marvik sa at det var ingen ting å arva etter far hennar. Han (Bjørn) har oppfostra og kosta brudlaup på henne og sendt henne heimanfrå som sine eigne barn. Då me så veit at Ingeborg Henriksdotter vart gift ikr. 1665 og Henrik Pedersen Sand lever og henta arven sin i 1668 etter broren Markus Pedersen, så kan ikkje dette høva. Truleg er Ingeborg Henriksdotter sonedotter av Henrik (eller Per) Sand.
Ingeborg Henriksdotter vart ikkje gamal. Det er skifte etter henne 16. des.
1682. Det var helst eit godt bu: 8 kyr verdsett til 24 rd. 7 gjeldnaut
verdsett til 10 ½ rd. 3 smånaut til 1 ½ rd. 18 unge og gamle sauer, 6 rd.
18 unge og gamle geiter, 6 rd. 1 gammalt brunt hors, 1 rd. 1 føl ½ rd. 1
grått hors, 2 rd. 1 kjel på ½ våg, 4 ½ rd. 1 jerngryte, 3 Td. 1 seng med
høyend, 2 rd. 1 ditto 2 ½ rd. 3 åklær, 2 rd. 1 kobbeskinns benkedyne, 1
ort, 1 kvittel ½ rd. 1 lagen ½ rd. 1 ditto, 3 ort, 1 duk, 3 mark, 2
bordringer, ½ rd. 1 par lysestaker ½ rd. 2 øksar, 4 mark, 2 ditto, 4 mark,
1 øks ½ ort, 1 stor navar 2 skilling, 1 bomma, 3 mark, 1 troenavar, 12
skilling, 1 tinnfat, 4 mark, 1 bomma, 1 rd. 2 øltræ, 2 mark, 2
ølhalvtønner til 1 ort, 3 kar, 1 rd. 2 gamle båtar og eit segl, 3 ½ rd. 1
utkvern, 2 rd. 1/3 part i saga med blad og reidskap, 4 rd.
Den avlidne sine gangklær var: 1 blommet fifskaffes stakk til 3 rd. 1 boffelbois stakk til 1 rd. 1 raud stakk til i/2 rd. 1 sliten stakk til 3 mark, 1 fifskaffes trøye til 2 rd. 1 svart klædestrøye til 1 ½ rd. 1 gamal svart klædestrøye til 4 mark, 1 gamal kåpe til 4 mark.
Korn, sa Annfinn, var det ikkje til deling då kona døydde i dimmelsveka og vart grl. 1. påskedag.
Alt i alt var det lausøyra til 100 rd. 4 skilling.
Ingeborg Henriksdotter let etter seg 4 søner:
Det er åg på denne tid at Ola Andersson Foldøy nok ein gong prøver å få bunestadretten til Indre Høyvik. Anfinn Høyvik seier på tinget at Ola Andersson, frenden hans, gjer han stor urett om han driv han med dei fire umyndige barn bort frå Høyvik. Det vart til det at Anfinn skal ha retten til det pund smør han eig i Høyvik, men dei 12 m. sm. som Ola Andersson eig i Høyvik skal Anfinn ryddiggjera til neste faredag så Ola Andersson kan flytta inn på dei. Ola Andersson bygsla likevel dei 12 m. sm. til Anfinn.
Anfinn Knutson g. 2. g. m. Birgit
Oddsdotter Berakvam. Han tingles 27. juni 1684 eit brev der han kunngjer «at
ha givet og foræret hans tilkommende hustru Birgit Oddsdtr. bruk og bunestad
på hans anpart gods og bunestad i Høyvik all hennes livs tad. Og hvis hun
etter hans død igjen med en annen ærlig person blir forseet, da skal han
gården beholde og gi hans. eldste søn 20 rd. Dat. Nessem 14. mars 1684.»
Med Birgit Oddsdotter fekk Anfinn og 4 søner:
Truleg hadde han og døtre, men dei er ikkje nemnde i manntalet 1701. Ei Magla Anfinnsdotter som med verje Ola Knutson Fatland sel gods i Høyvik i 1737, er truleg dotter hans.
Birgit Oddsdotter vart grl. 20. jan. 1701, Anfinn Knutson grl. 13. sept. 1705.
f. ikr. 1666, vart g. m. enka i Kalvik Kari Tormodsdotter frå Øvrebø. Ho var då enke etter Lars
Trulsson Kalvik.
Knut Anfinnson får bygselbrev på Kalvik i 1695, same året som Lars
Trulsson døydde. Men det gjekk ikkje så godt med Knut i Kalvik. Han vart
usamd med Osmund Kalvik, folgemannen, som då var gift med mor til Lars
Trulsson. Knut og kona flytte frå Kalvik før 1700. I 1706 bur dei i Indre
Høyvik. Dei har då ingen søner, men dei to halvbrørne til Knut, Henrik og
Syvert, bur hjå dei. I 1711 (ekstraskatten) vart det opplyst at Knut og kona
har 4 barn. Truleg er det døtre.
Knut Anfinnson vart grl. 13. jan. 1715. Enka brukte Indre Høyvik nokre år etter mannen var avliden. Ei dotter, Brita Knutsdotter, vart i 1719 g. m. Bjørn Erikson, dei overtok Indre Høyvik etter Knut og Kari.
Landsnes, f. ikr. 1673, son av Erik Bårdson og kona Ingeborg
Bjørnsdotter, vart i 1719 g. m. Brita
Knutsdotter Høyvik. Han var då enkemann. Første kona var Kari
Torgersdotter. Dei budde på Solheim i Nedstrand. Då han gifte seg med Brita
Knutsdotter flytte han til Indre Høyvik og overtok garden der.
Bjørn Erikson brukte 1 pd. 16 m. sm. i Høyvik. Resten 20 m. sm. brukte Endre jensson (8). Men i 1730 kjøpte Bjørn Erikson bruket til Endre og brukte frå den tid heile garden.
Markus Anfinnson Hustveit frå Høyvik (5 c) hadde handla til seg av bror
sin Knut Anfinnson 1 pd. 5 m. sm. i Høyvik. Sonen Ola Markusson Hustveit
selde dette godset i Høyvik til sorenskrivar Morten Røder i Knutsvik, som
same året 1732 selde det til Bjørn Erikson Høyvik. I 1736 selde Bjørn
Erikson og kona det godset dei åtte i Høyvik til assessor Peder Valentinsen
i Stavanger. Peder Valentinsen kjøpte og opp resten av godset i Høyvik. Det
vart då sagt at Bjørn Erikson var gamal og avfeldig og vart meir og meir
utarma på grunn av den dyre tida. Godset var ruinert og skogen uthoggen.
Peder Valentinsen skulle gje 1 rd. 8 sk. for kvar mark. Det var 8 skilling
meir enn det var verdsett til.
Bjørn Erikson sat då som bygselmann i Høyvik, og sonen Bjørn etter han. Men i 1759 tingles Peder Valentinsen eit brev på at Bjørn Bjørnson som bygslar hans 2 pd. 12 m. sm. i Høyvik, skal ha forkjøpsrett til å løysa inn garden. Barn:
Bjørn Erikson døydde i 1754, 831/2 år gamal. Enka sat med bruket etter
han.
som brukte 12 m. sm. i Høyvik tek me med her, avdi denne parten av Høyvik
vart seld til Bjørn Erikson Høyvik i 1730 og garden igjen samla til eit
bruk.
Endre Jensson var 29 år i 1701 og tente då i Marvik. Han var son av Jens Andersson Frøland i Nedstrand som igjen var son av Anders Halvarson Østhus i Bygda. Så Endre jensson var nærmast jelsabu å kalla.
Endre vart i 1708 g. m. Brita Olsdotter, dotter av Ola Andersson Foldøy, som åtte 12 m. sm. i Høyvik. Dei busette seg på denne parten av Høyvik. Ei søster til Brita, Marta Olsdotter, budde hjå dei. Ho døydde før søstera, så Brita og Endre åtte desse 12 m. sm. i Høyvik.
I 1730 sel Endre jensson desse 12 m. sm. som kona, står det i skjøtet, hadde arva etter sine foreldre.
Brita Olsdotter døydde i 1735. Endre gifte seg då med Guro Ingebretsdotter Træ, budde der ei tid. Kyrkjebøkene er borte i tida 1735-53, det er truleg i denne tid Endre Jensson er avliden eller flytt frå Jelsa.
Bjørn Bjørnson vart i 1760 g. m. Kari Knutsdotter Vatland i Refsbygda. Barn:
Bjørn Bjørnson fall ut or kyrkjebåten ein søndag i 1787 og drukna. Enka
Kari Knutsdotter gifte seg i 1788 med Johannes Johannesson Soland. Bjørn
Bjørnson var den siste som brukte Høyvik samla til eit bruk.
f. 1758, son av Johannes Olson Soland, gifte seg med enka Kari
Knutsdotter Høyvik.
I skiftet etter mannen vart Kari utlagt halvparten av godset i Indre Høyvik, eller 1 pd. 6 m. sm. Barna etter Bjørn Bjørnson vart utlagt andre halvparten. Sonen Bjørn Bjørnson overtok denne halvpart og løyste ut medarvingane sine. Denne halvpart av Høyvik fekk i matrikkelen 1886 br.nr. 5 av Høyvik.
Johannes og Kari sat då att med halvparten av garden. Dei brukte bruket sitt til 1814. Det året døydde Kari Knutsdotter. Johannes Johannesson makebyter då bruk med yngste steson Erik Bjørnson og flytter til Ottøy (sjå Ottøy).
f. 1780, yngste son til Bjørn Bjørnson (9), vart i 1807 g. m. enka Gunhild
Paulsdotter Ottøy og busette seg der. Då mor hans døydde overtok han
hennar og stefaren sitt bruk i Høyvik.
Erik og Gunhild var barnlause. I 1829 skriv dei testamente, den som lever lengst skal arva buet etter den andre. Gunhild døydde same året.
Erik Bjørnson gifte seg oppatt 13. okt. 1829 med Siri Ivarsdotter, f. 1799 i Kuvik, dotter av Ivar Rasmusson Kuvik som seinare budde på Høyviktræ. Barn:
Erik Bjørnson døydde i 1844. Enka Siri Ivarsdotter g. 2. g. m. enkemann Ola Gunderson Barkeland i 1845. Dei brukar garden til Bjørn Erikson var gamal nok til å overta. Folgemann Ola Gunderson Høyvik døydde i 1857. Siri Ivarsdotter døydde i 1879. Skifte 1880. Arvingar i skiftet: Son Bjørn Erikson Høyvik, dotter Gundla Eriksdotter, sonesøner Ola og Ivar Eriksøner 9 og 5 år, sonedøtre Inger Serine og Helene Gundine Eriksdøtre 15 og 6 år, sonesøner Erik og Gudmund Ivarsøner 16 og 11 år, sonedøtre Serina og Ida Bertine Ivarsdøtre 7 og 5 år.
f. 1830, fekk i skiftet etter faren i 1844 heimelsdokument på bruket.
Taksten var 700 spd. og folga. I 1848 gifte Bjørn seg 18 ½ år gamal med Anna
Oline Jakobsdotter Jårvik, 17 år gamal.
I 1880 selde han frå garden Skreddarneset som vart skyldsett til 1 ort 20 skilling og fekk i matrikkelen 1886 br.nr. 2 av Høyvik. Barn:
I 1875 bur heile huslyden samla i Høyvik. Bjørn har mor si hjå seg, ho er folgekona, og vermor si Marta Andersdotter, ho bur i Seljedalsstova.
Anna Oline Jakobsdotter døydde i 1882. Bjørn Erikson lever i 1900 og er då oppattgift med Anna Torsdotter frå Imsland, f. 1837.
f. 1851, overtek bruket i Høyvik ikr. 1878. I 1877 vart han g. m. Johanna
Bergesdotter Erøy, f. 1854.
Jakob selde i 1883 Lund av Høyvik til Nils Bårdson. Lund fekk i matrikkelen 1886 br.nr. 3 av Høyvik.
Same år selde han Hagen til Johannes Olson Høyvikhabn. Hagen fekk i
matrikkelen 1886 br.nr. 4 av Høyvik. Jakob Bjørnson hadde nok ikkje
skjøte på Høyvik. I 1890 skriv faren Bjørn Erikson ut skjøte på
Skreddarneset, Lund og Hagen. Barn:
Jakob Bjørnson døydde i 1894. Enka med barna bur på br.nr. 1 av Høyvik i 1900. Johanna Bergesdotter døydde i 1930.
f. 1878, har overteke br.nr. 1 i matrikkelen frå 1906.
Skreddarneset vart utskift, skyldsett og seld frå br.nr. 1 av Høyvik i 1880. I 1886 fekk plassen br.nr. 2 av Høyvik.
f. 1844, son av Ola Olson Skreddarneset (sjå husmannsplassar u. Høyvik),
kjøpte Skreddarneset i 1880 av Bjørn Erikson. Plassen vart skyldsett til 1
ort 20 skilling som i matrikkelen 1886 vart til 63 øre.
Ola Olson vart 1870 g. m. Siri Knutsdotter Høyviktræ, f. 1846 (sjå Høyviktræ). Ola Olson var jekteskipper. Barn:
f. 1871, overtek Skreddarneset etter faren. I l900 bur han heime, men har
ikkje overteke bruket då.
Ola Olson g. m. Helene Eriksdotter Høyvik (sjå Høyvik 11 c), f. i Frue sokn. I 1900 har dei barna:
Som faren var og Ola Olson jekteskipper.
Lund vart utskift, skyldsett og seld av br.nr. 1 i 1883. Matrikkelskylda sett til 22 sk. som i matrikkelen 1886 vart til 31 øre og br.nr. 3 av Høyvik.
f. 1855 på Lund (sjå Lund u. Høyvik), får i 1883 kjøpe plassen av Jakob Bjørnson på br.nr. 1. Nils Bårdson var jekteskipper. Han var g. m. Petroline Jonette Fredriksdotter Klæbo. Barn:
Nils Bårdson flytte truleg til Nordland ikr. 1889.
f. 1860, overtok Lund etter broren Nils ikr. 1889. Nils Bårdson hadde
ikkje fått skjøte på bruket. Det får Johan i 1890 av Bjørn Erikson.
Kjøpesum 800 kr.
Johan Lund var g. m. Brønla Jakobsdotter Tveita (Norebøen), f. 1860. Barn:
Johan Bårdson og Brønla Jakobsdotter har br.nr. 3 av Høyvik i 1906.
Hagen vart utskift, skyldsett og seld frå br.nr. 1 i 1883.
Høyvikhabn eller Skreddarneset, f. 1851 (sjå Skreddarneset og
Høyvikhabn), kjøpte Hagen i 1883, gav 600 kr. for bruket. Han var som alle i
Høyvikhabn jekteeigar og førar. I 1900 bur han i Hagen med kona Birgitte Kristiansdotter, f. 1872. Søster hans, Berta Olsdotter,
bur hjå han. Dessutan bur i Hagen i 1900 brorson hans, Knut Olson, f. 1875,
g. m. Oline Jonsdotter, f. 1877. Knut er fartykar han åg.
Hagen var på 13 skilling gamal skyld. Ny skyld 18 øre.
Høyvik, f. 1767 (sjå br.nr. 1 nr. 9), fekk i skiftet etter faren i 1787
utlagt halvparten av Indre Høyvik, mora Kari Knutsdotter andre halvpart.
Bjørn løyste ut det som søsken hans hadde arva i garden.
I 1789 vart han utkommandert som matros i Kongens flåte. Aret etter kom det melding om at han var død i Kjøbenhavn. Skifte etter han 2. okt. 1790.
Bjørn var ungkar og jordegodset 1 pd. 6 m. sm. i Høyvik vart i skiftet
utlagt broren Knut Bjørnson mot at han betalte all gjeld i buet.
f. 1770, overtok så i 1790 bruket i Høyvik. I 1794 vart han g. m. Brita
Ingebretsdotter Hebnes Storstov, f. 1767. Barn:
Knut og Brita sat med garden til 1823. Då selde dei bruket til verson sin Anbjørn Osmundson og set seg i folga. For bruket 1 pd. 6 m. sm. i Høyvik vart då betalt med 200 spd. i sølv og 200 spd. i papir.
Knut Bjørnson døydde i 1850. Brita Ingebretsdotter døydde i 1837.
f. 1798 på Østebø i Sandeid, son av Osmund Osmundson, overtek bruket
etter verfaren i 1823. Gift 1822 med Marta
Knutsdotter Høyvik. Barn:
I 1851 bestemte Anbjørn Høyvik at bruket etter han skal delast mellom dei to sønene Knut og Anbjørn.
Anbjørn Osmundson døydde i 1862. Sønene overtok då bruka sine og skriv
ut følgebrev til mora.
Skyldsetningsforretningen er tgl. 27. mars 1863. Knut Anbjørnson overtek hovedbruket som vart skyldsett til 2 dl. 12 sk. og Anbjørn får Israelneset som vart skyldsett til 1 dl. 1 ørt.
f. 1824, overtok hovedbruket i Høyvik. I 1863 gift med Brita Osmundsdotter Erøy, f. 1838. Barn:
Både Knut og Brita lever i 1900. Dei er då folgefolk.
f. 1867, lever som gardbrukar og bøkker på br.nr. 5 i 1900. Han har bror
sin Osmund hjå seg, han er kalla gards- og skogsarbeidar. Ingen av dei var
gifte. Anbjørn døydde ung, men Osmund vart ein gamal mann.
f. 1874, den yngste bror, overtok Høyvik i 1906. Gift med Karen
Paulsdotter Bog. Konrad hadde før vore landhandlar på Foreneset, seinare
i Høyvik.
f. 1842, fekk denne større plass av Høyvik då faren i 1851 skifte mellom
sønene (sjå nr. 22).
Anbjørn vart i 1871 g. m. Gundla Osmundsdotter Erøy, f. 1849. Anbjørn dreiv landhandleri i Israelneset og sto seg godt økonomisk. Han hadde ei tid Hebnes Framigard, men truleg har han berre leigefolk der. Det er enka, Gundla Osmundsdotter, som seinare sel Hebnes Framigard. Anbjørn Anbjørnson er avliden i 1896, det året får enka løyve til å sitja i uskifta bu. Barn:
I 1900 bur Gundla Osmundsdotter som «gårdeierenke og kapitalist» i Israelneset. Ho hadde då teke til seg søsterdottera si som fosterdotter, Marta Olsdotter f. 1900 i Frue sokn, dotter til Ola Utheim.
f. 1880, har i 1906 overteke bruket. Han var gift med Anna Torkelsdotter Erfjord.
Israelneset er, når me ikkje reknar Ottøy med, truleg den eldste husmannsplass u. Høyvik. Truleg har plassen fått namn etter Israel Johannson som budde både på Ottøy og Israelneset. Rundt om Ottøysundet voks det opp eit sentrum i Jelsa med handel, gjestgjeveri, smed, skomakar og skreddar. I 1692 fekk Anton Gunther Ågård kgl. løyve til å driva eit saltkokeri av sjøvatn i Jelsa. Han la det til Høyvikhabn. I 1705 legg han fram prøve på saltet på rådstova i Stavanger. Anton Ågård var då byskrivar i Stavanger.
f. ikr. 1660, son til Orm Larsson Prestegards-Nådland, bur i Neset u.
Høyvik i 1701. Han er då vanfør. Han døydde i 1708. Gift med ei dotter av
Knut Anfinnson Høyvik (3).
Soland er komen til Israelneset i 1706. Truleg har han overteke plassen
etter den vanføre Nils Ormson. Tormod flytte seinare attende til Soland (sjå
Soland nr. 25)
Kolstø, f. ikr. 1675, bur i Israelneset i 1700. Han var skomakar. I 1706
bur han på Berget u. Høyvik, men flytte attende til Israelneset då Tormod
Gunnarson flytte til Soland. Knut vart i 1700 g. m. Kirsti
Andersdotter. Barn:
Knut Hermanson døydde i 1725.
frå Bergenhus len budde i 1706 på Jelsaneset. På sine eldre dagar gifte
han seg i 1726 som enkemann med Anna
Nilsdotter. Dei flytte då til Israelneset. Dei får sonen Nils f. 1727 i
Israelneset.
f. 1732, soneson til nr. 31, bur i Israelneset i 1758. I 1757 vart han g.
m. Liva Olsdotter Grønnevik u.
Prestegards-Nådland, f. 1732, dotter til Ola Knutson Grønnevik frå
Romsbotn.
Liva Olsdotter døydde i 1769. Jakob Øysteinson gifte seg då med enka i Jårvik, Kari Mortensdotter, og flytte dit.
Om barna til Jakob Øysteinson sjå Ytre Jårvik nr. 8.
f. 1727 på Jelsaneset, son av Paul Johannesson og Ingrid Gautesdotter,
vart i 1756 g. m. Johanna Persdotter, f.
ikr. 1702, enke etter snekker Ola Osmundson på Jelsaneset. Dei busette seg i
Israelneset etter at Jakob Øysteinson var flytt derfrå. Far til Gaute var
frå Økstrasaga, mora frå Fatnes.
Gaute Israelneset døydde i 1786. Mor hans og søsken arva han. Johanna
Persdotter døydde ikr. nyår 1787, 86 år gamal, grl. 15. jan. 1787.
Bratland, f. 1756, vart i 1787 g. m. Brita
Bjørnsdotter Høyvik, f. 1761 (sjå Høyvik 9 a). Dei fekk bygsla
Israelneset av far hennar.
Brita Bjørnsdotter døydde to år etter i Israelneset. Skifte etter henne 3. juni 1789. Ho let då etter seg ei dotter, Kari Larsdotter, 6 månader gamal. Kari vart 1820 g. m. Herman Hermanson Midvik i Sand, men døydde i barnseng året etter.
Lars Tormodson gift 1790 2. g. m. Ragnhild Gautesdotter, f. 1759 på Soland. (Sjå Soland 29 e). Barn:
Ragnhild Gautesdotter døydde i 1826, Lars Tormodson i 1835.
f. 1796, bygsla Israelneset av Knut Bjørnson Høyvik i 1823. Han skulle
gjeva foreldra sine folga av Israelneset.
Tormod vart i'1827 g. m. Kari Levardsdotter Jårvik, f. 1797 (sjå Indre Jårvik nr. 10).
Tormod Larsson døydde i 1842. Det er skifte etter han i 1847.
Barn som då lever:
Enka Kari Levardsdotter g. 2. g. 1848 m. Ivar Knutson Vormedal i Avaldsnes. Dei flytte til Avaldsnes.
Tormod og Kari var truleg dei siste husmannsfolk i Israelneset. I 1851 får sonen i Høyvik, Anbjørn Anbjørnson, Israelneset til bustad. Sjå Høyvik nr. 26.
f. 1643, var skreddar og budde på Skreddarneset. Kona heite Lisbet,
skreddarLisbet kalla.
I 1678 stemnde futen han inn for tinget på Jelsa:
«Ole Jakobsen, ektemann og skredder,
var innstevnet for i hans ekteskap har gjort horkarl av seg og beligget i
Ottøen et kvinnfolk Dorte, protesterte på straff over ham. Fornevnte
skredder møtte ikke, men hans ektekvinne som gråt og jamret seg, sa at
leiermålet var altfor sant. Klaget seg over han ikke hadde vært hjemme hos
henne vel på en måneds tid.
Sluttet : Fornevnte Ole har forbrudt all sin boslodd og løsøre, og
etterdi hans eiendele er helst ringe, uten noen fattige små nøkne børn,
synes oss han billigen bør tjene hans Ko: Ma: for hva tjeneste han kan aktes
døktig til.»
Me finn Ola Jakobson att på Skreddarneset i 1695. Då stemnde han inn husbond sin, Anfinn Høyvik, fordi han ikkje ville, som han hadde lova, betala for son sin, Markus, som Ola skulle læra opp i skreddarfaget. Dessutan hadde han klædd guten opp med nye klær og anna, kravde 17 rd. Markus Anfinnson møtte for far sin, sa at faren nekta kravet. Ola skreddar hadde sjølv lova Markus fri klær mens han var i lære hjå han. Saka vart utsett til Anfinn Høyvik sjølv kunne møta i retten.
Ola Jakobson bur på Skreddarneset i 1706. Han har ein fosterson hjå seg, ein søsterson til kona, han heite Odd Kristenson f. 1691 i Stavanger.
Ola skreddar grl. 1709, 68 år gamal. Skreddar-Lisbet døydde i 1725.
budde seinare på Skreddarneset. Han hadde i fleire år vore matros i
Kongens teneste før han i 1723 gifte seg med Mallin
Persdotter.
Elles var han ikkje tilvens med kapteinane. Ein kaptein Peter Petersen var
ille ute på Jelsaneset i 1725. Odd Kristenson Skreddarneset og Herman Knutson
Høyvikhabn gjekk han hardt inn på livet. Odd meinte kapteinen hadde kravd
for myke av husmennene i ein militærskatt som var pålagt. Tidleg på våren
1725 stemnde han kaptein Petersen inn for tinget for å få kvittering av han.
Det fekk han ikkje. Ein søndag seinare på året fann dei ut at dei ville
gjera opp med kapteinen. Eit vitne Søren Sørenson fortel det slik:
«Han sat inne hos mad. Bierbye da kapteinen kom inn. Derfra ville han
(kapteinen) gå til kirken. Da han kom utenfor døren sto en stor hop medfolk
utenfor. Da sagde Jakob Ormsviken til kapteinen at han aktet ham ikke mere enn
sine gamle sko. Da nu kapteinen skulle gå videre frem til kirken sprang Odd
Skreddernes og Herman Knutsen og tok fatt på ham i brøstet. Hva de sagde
hørte ikke vitnet, men kapteinen løp det beste han kunne til kirken, gikk
inn til provsten og begjærte kirkefred. Hvorpå provsten gikk ut av kirken og
talte til dem, hvorpå det blev stille. Videre vasste vitnet ikke.»
Det fall dom i saka 29. juni 1725. Odd Kristenson og Herman Knutson måtte bøta 120 lodd sølv kvar, dessutan 12 rd. i sakskostnad. Jakob Ormansvik slapp lettare: Han skulle gjeva kapteinen si årsaking og bøta 4 rd. til Stavanger Hospital og 2 rd. i sakskostnad. Han hadde berre brukt munn og det kanskje «av lutter tåpelighet som en eldgammel mann han er.»
Odd Kristenson døydde i 1733. Han var då utan livsarvingar. Hans frende Lars Voll på Mosterøy var ein av arvingane.
er nemnd i kyrkjeboka ikr. 1750. Ei dotter Magla døypt 1754 og ein son Ola
døypt i 1757. Kjenner ikkje meir til han.
f. 1706 på Nevøy, son av Endre Nilsson frå Rosseid, vart i 1735 g. m. Berta
Isaksdotter. Dei busette seg først i Grønnevik u. Jårvik. Berta
Isaksdotter døydde i 1744. Ho let då etter seg ei dotter, Borghild
Johannesdotter, f. 1740.
Johannes Endreson gifte seg 2. g. m. Berta Andersdotter, f. ikr. 1706. I 1758 bur dei i Skreddarneset. Ei dotter hadde dei, Berta Johannesdotter, f. 1748.
Johannes Endreson sa opp plassen ikr. 1767 og flytte frå Skreddarneset. Han budde visstnok ei tid på Føljesvoll i Erfjord.
g. 1764 m. Elisabet Paulsdotter, dotter
av Paul Johannesson Økstrasaga. Ho var søster til Gaute Paulson Israelneset
(sjå nr. 33). Omund bygsla Skreddarneset i 1767 av Bjørn Bjørnson Høyvik:
«Etterskrevne Bjørn Bjørnsen Høyvik kjennes og hermed vitterliggjør at som Johannes Endresen har oppsagt og avstået plasset Skredderneset kallet for Omund Omundsen, så må bemeldte Omund Omundsen fremdeles nyte, bruke og beholde samme som husmann hans livs tid, når han derav betaler i årlig grunnleie 3 rd. 3 ort, så og forretter 3 dages arbeide, et i hver vinne, om året, og den øvrige tid av sommeren når forlanges mot betaling arbeider hos husbonden fremfor hos fremmede. Når Omund Omundson oppfylder disse plikter og forholder seg mot husbond, granner og naboer som en ærlig og fredsommelig mann egner og anstår, skal ei alene han men og hans hustru etter hans død være nærmest til plasset Skreddernes med underliggende Bergets og Træets bruk og besittelse mot den forhen stipulerte grunnleie uten forhøyning eller videre pålegg av hva navn nevnes kan. Græsgang nyter han til så mange kreature på plasset kan fødes i gården Høyviks utmark, likeså og de på plasset stående huse er Omund Omundsen tilhørende. Til bekreftelse under mitt sedvanlig brukende signet og formået de 2de gode menn lensmann Gudmund Fuglesteen og Knud Lovre med mig til vitterlighet å besegle på Jelse tingsted den 3. nov. 1767. »
Barn mens de budde på Skreddarneset:
Omund Omundson flytte til Nordnes Jelsa. Der døydde kona Elisabet
Paulsdotter i 1789, 49 år gamal. Omund grl. i 1800, 68 år gamal.
f. ikr. 1753, vart i 1778 g. m. Kari
Knutsdotter Stabbevik, f. ikr. 1739. Dei busette seg først på Sagneset
u. Hamra. Der er einaste sonen deira fødd i 1783, Knut Ormson. Då Omund flytte til Jelsaneset flytte Orm og Kari inn
på Skreddarneset. Søster til Kari, Anna Knutsdotter, budde då i
Hamborneset.
I 1801 bur dei i Skreddarneset. Har då sonen Knut Ormson, 18 år gamal.
Dessutan har dei det årsgamle barnet etter Herman Erikson på Jelsa hjå seg,
Marta Jorine.
Kari Knutsdotter Skreddarneset døydde i 1818, 82 år gamal. Orm -bur nokre år i Skreddarneset etter at kona var død, men i 1825 finn me han som strandsitjar på Jelsa Nordnes. Han gifte seg i 1825 med Gunla Torgersdotter, ei enka på Nordnes. Orm er då 70 år, Gunla 56 år gamal. Men det vart eit kort ekteskap, Orm døydde i 1826.
Kalvik, f. 1792, vart i 1823 g. m. Kari
Olsdotter Sildeli, f. 1800, dotter av Ola Bjørnson Høyvik og Valborg
Osmundsdotter. Då Skreddarneset vart ledig bygsla dei plassen i 1823 av Erik
Bjørnson Høyvik. Barn:
Bjørn Bårdson og kona Kari Olsdotter døydde båe i 1863.
Sildelid, f. 1813, bror til Kari Olsdotter (42), overtok og får
bygselsetel på Skreddarneset av Bjørn Høyvik i 1855. Han skulle betala 5
rd. årleg og noko arbeid i onnene.
Ola Olson vart i 1844 g. m. Brita Jonsdotter lsvik u. Marvik. Ho var då 23 år gamal, og var dotter av Jon Omundson Isvik. Ola Olson er i 1875 kalla husmann og bøkker. Barn:
Ola Olson Skreddarneset eller Habn døydde i 1881.
f. 1819 i Vikedal, son av Tormod Johannesson Holte, vart i 1851 g. m. Talborg
Bjørnsdotter Skreddarneset (42 b). Han sette seg ned som smed i
Skreddarneset, hadde visstnok ikkje jord til huset sitt. Han sette opp smidja
og dreiv smedyrket så lenge han levde, og sonen etter han.
Barn:
f. 1845, son av Ola Olson Skreddarneset (43 a), kjøpte i 1880
Skreddarneset av Bjørn Erikson Høyvik. Sjå br.nr. 2 av Høyvik nr. 15.
Lund er eit namn me ikkje finn i dei gamle dokument, korkje i kyrkjebok, pantebok eller tingbok. Det var truleg ein gong på 1800 talet at namnet Lund vart sett på denne plassen. Ein gamal plass kalla Berget er nemnd alt på 1600 talet. kanskje Lund er ein part av denne plassen.
I 1840 feste Erik Bjørnson og Anbjørn Osmundson denne plassen til Jon
Halvarson. Plassen var ikkje utskift til nokon av bruka i Høyvik då garden
Høyvik i 1788 vart delt i to bruk.
Økstrasaga, f. 1808, son av Halvar Toreson, vart i 1839 g. m. Kari
Ivarsdotter Høyviktræ, f. 1815. Dei bygsla Lund i 1840 og busette seg
der.
Jon Halvarson døydde 5. jan. 1849. Skifte same året. Han let då etter seg to søner:
Enka Kari Ivarsdotter gifte seg oppatt same år med Bård Bjørnson
Skreddarneset (42 a). Aret etter 5. april 1850 døydde Kari Ivarsdotter 35 år
gamal.
f. 1824, gifte seg oppatt i 1850 med Karen
Margrete Nils dotter Fjetland, døypt 16. jan. 1825.
Barn:
Bård Bjørnson døydde i 1876, 52 år gamal. Karen Margrete Nilsdotter lever i 1900. Ho har då sonen Berdines heime. Han er fiskar.
Sjå elles Lund br.nr. 3 av Høyvik, nr. 17 og 18.
bur der i 1711 med kona. Likeeins bur der ei huskvinna Anna i Træ med to barn.
f. ikr. 1738 på Lånene u. Fister, son av Aslak Torson og Gro Oddsdotter
(sjå Buer nr. 8), var g. m. Guri
Jørgensdotter. Dei budde først i Erfjord, seinare i Sildelid og tilsist
i Træ u. Indre Høyvik. Barn:
f.Marta g. m. Ola Andersson Straumberget.
Haua kjøpte husa på Træ etter Anders Aslakson i 1802. Gav 10 rd. 8
skilling for dei. Søren vart 1800 g. m. Johanna
Marie Jakobsdotter Salia. Dei busette seg på Træ, budde der nokre år,
men flytte seinare til Sandslandet.
Åsen, f. ikr. 1785, vart i 1807 g. m. Marta
Larsdotter Kjølviksaga. I 1813 bur dei i Eskevik u. Hamra. I 1817 får
dei bygselbrev på Træ u.
Indre Høyvik. Anders Steffenson var truleg frå Vindafjorden. Han tente på Hebnes den tid han gifte seg. To søner døydde som barn, dei het
I skiftet etter Anders Steffenson i 1833 er han barnlaus. Kona Marta Larsdotter lever etter han. Ho døydde i 1835, 62 år gamal.
f. 1765 i Kuvik i Sand, son av Rasmus Gudmundson Kuvik frå Krossvik u.
Romsbotn og Brita Ivarsdotter Kuvik. Ivar vart i 1797 g. m. Brita
Larsdotter. Dei budde i Kuvik til ikr. 1808. Det året bur dei på Træ.
Barn:
Ivar Rasmusson døydde i 1838.
Sildeli f. 1811, vart i 1836 g. m. Brita
Ivarsdotter Træ. Ho var då 19 år gamal. Knut var son av Ola Bjørnson
I. Høyvik (I. Høyvik 9 a). Knut og Brita busette seg på Træ. Knut Olson
dreiv fiske. Barn:
Knut Olson Træ døydde i 1877.
f. 1836, bur på Træ i 1875 som fiskar og dagarbeidar. Han vart gift i
1861 med Elen Serine Faltinsdotter Foldøy,
då 22 år gamal. Barn:
Dessutan var det nokre som døydde som spebarn.
Ola Knutson Træ døydde i 1877, 41 år gamal.
f. 1854, bror til Ola Knutson, bur på Træ i 1900. Gift med Gundla Sjursdotter, f. 1870 på Tosteinbu i Imsland. Knut Knutson kjøpte Træ som i matrikkelen 1906 fekk br.nr. 7 av Høyvik, skyld 30 øre. Barn:
Etter 1900:
f. 1841 på Skreddarneset (sjå nr. 42), vart 1873 g. m. Sissela Larsdotter Foreneset, f. 1845. Dei busette seg på Dalen u.
Høyvik. Han var i 1875 kalla dagsarbeidar. Barn:
Bjørn Bjørnson døydde i 1887. I 1900 bur Sissela som enke i Dalen, har den ugifte sonen Bernhard heime.
f. 1820 (sjå 1. Høyvik 9 f og Ytre Høyviktræ), vart i 1851 g. m. Siri
Bjørnsdotter Skreddarneset (sjå Høyvik nr. 42). Dei busette seg i Rota
u. Høyvik. Barn:
I 1900 bur Karen Serine Bjørnsdotter åleine i Rota.
u. Høyvik bur der i 1666. Er då 50 år gamal og har sønene:
bur i Kathabn i 1666, 59 år gamal. Gunnar Kathabn møtte ofte på tinget
som ein slags kurator for folk. Elles ofte skysskar for fut og skrivar. På
sine gamle dagar ville han gjerne gifta seg, men det må ha vore vanskeleg å
få ei som høvde. Futen ville gjerne hjelpa han. På tinget 1676 «var hitstevnet Anna Kristoffersdtr. tjenende på Jelse prestegård og
besovet på Landsnes av en knekt Jakob Siversen, protesterte på bøter etter
recessen. Kvinnfolket møtte og leiermålet tilstod. Ble bøtene efterlatt på
slike vilkår at hun ville ekte Gunder Kathabn. Dertil hun svarede hun ville
prøve ham et halvt år først. Ville hun derefter ikke holde sitt løfte
betaler hun bøtene eller straffes på kroppen.»
Korleis det gjekk etter prøveåret fortel ikkje tingbøkene om.
bur i Kathabn i 1701, er då 40 år
gamal. Han var av Aubøfolket i Sjernarøy, gift med Annikken Tigård. Dei dreiv litt handel og eit gjestgjeveri i
Kathabn. I 1701 vart han tiltala på rådstova i Stavanger for dette. Han
hadde vore soldat og hadde visse rettar framom andre til å selja øl og driva
litt høkerhandel, men å driva vanleg handel hadde han ikkje lov til. Han
hadde mellom anna seld sild til bøndene i fjordane. Han vart dømd for
landprangeri.
I 1709 vart det opplyst i rådstoveretten i Stavanger at jens Bertelsen Duns (sjå Ottøy nr. 6) og Jon Kristoffersen budde i Kathabn. Jon åtte ein vengebåt på 4 lester.
Av og til gjekk Jon Kathabn litt for vidt i «selvtekt.» Då Nagel hadde seld Ottøy reiste Jon bort til Ottøy og tok ned kakkelomnen, selde han så til Jelsapresten. Nagel hadde tidlegare pantsett omnen til Jon, men han hadde ingen papir på det. Nå var Nagel avliden, og då den nye eigaren kom til Ottøy og fann omnen borte ville han ikkje finna seg i at Jon Kathabn tok seg sjølv tilrette. Omnen måtte tilbake til Ottøy og setjast opp att der han før hadde stått.
Nokon velstand vart det ikkje for Jon i Kathabn. Han er fleire gonger kalla
utarma. Visstnok budde han dei siste åra i Stavanger. Barn:
bur i Kathabn i 1706 med sonen sin Ola
Osmundson. Han fekk ho i 1704 med Osmund Tveiterå. Ho tente då i
Romsbotn. Ola Osmundson budde seinare på Jelsaneset og vart ein kjend
snekker. Guri Torsdotter bur hjå son sin på Jelsaneset i 1758. Ho døydde i 1761, 90
år gamal. Sjå og Høyvik nr. 33.
f. 1670 på Hebnes, bur i Kathabn i 1706.
Han har då sønene:
Landsnes bur i Kathabn i 1758. G.
m. Kari Larsdotter Barkeland. Då
Erik selde Landsnes flytte han med huslyden til Kathabn. Han døydde i
1763.
Om Erik Hermanson sjå Landsnes.
frå Hebnes bur på Berget u. Høyvik i 1706.
Han er då 72
år gamal. Han har då ein son, Ola
Olson, 18 år gamal.
f. 1843, son av Hans Olson Skotte i Seljevik u. Jårvik (sjå Indre Jårvik
nr. 25), vart i 1882 g. m. Anna
Serina Larsdotter Kalvik, dotter av Lars Aslakson Føljesvoll. Dei busette
seg i Høyvik, truleg i Israelneset eller Habn. Barn:
Anna Serina Larsdotter bur som enke i Israelneset i 1900. Har då barna Nilla Severine og Henning heime. Magla Sjursdotter Kalvik, f. 1824, bur der som slektning (fledføring), kanskje mor til Anna Serina.
Hans Hansson var jekteførar og dreiv elles litt trelasthandel.