Indre Åserød ligg på nordsida av Sandsfjord og nordaust frå Ytre Åserød. Garden er sjøgard, men utmarka strekkjer seg langt innover lågheia i nord og aust mot Imslands-gardane på sørsida av Vindafjorden. Lengst nord ved Imslandsskifte ligg Åserødstølen ved Stølsvatnet. Ei elv kjem frå dette vatnet og renn ut i Sandsfjorden gjennom innmarka på I. Åserød. Sagbruket sto i gamal tid ved denne elva, men med tilsig frå Øvrebøtjønna. Store parter av utmarka er dekka av skog og skogen har fram etter tidene vore beste innkoma i Indre Åserød.
Indre Åserød høyrde til Utstein klostergods og var på 2 pund smør i landskyld. Det var paktaren av Utstein kloster som sette leiglendingar inn på garden. I 1670 kjøpte brukaren av I. Åserød, Ola Ormson, garden. Jelsa skipreideting 23. okt. 1671: «Ole Åserøen lot lese og tinglyse et skjøtebrev av Peder Andersen i Bergen på hans herre velbårne herr Aksel Urups vegne til ham på Indre Åserøen. Dat. Bergen 2. april 1670.» Frå den tid har I. Åserød vore odelsgods og bonden på I. Åserød eigar av garden.
Før 1600 var I. Åserød lenge nedlagt som gardsbruk, kanskje like frå den tid svartedauen herja landet. Ikr. 1600 vart garden påny rydda og dyrka. Det var ein Knut som då kom til Åserød. Ættlingane etter han sat som brukarar og etter 1670 som eigarar av garden like fram til 1829 då garden vart makebytt mot Marvik. I Marvik held ætta fram til dags dato.
Det er frå ei sak om rydningsretten til I. Åserød i 1657 me får
kjennskap til rydninga av garden. Det var Ola Ormson, som var gift med
dotterdotter til den før nemnde Knut, som meinte seg å ha beste rett til å
leiga garden. I retten vitna Stein Jelsa at han visst veit at morfar til kona
til Ola Ormson, Knut Åserød, rydda og bygde garden av øyde og stokklending.
Der som nå var åker og eng var då berre skog og murats, ja så tett var det
tilvokse med unyttig kratt at sola vanskeleg kunne skinna gjennom det. Det
same kunne og dei fleste av dei eldre lagrettesmenn på tinget sanna.
I jordeboka frå 1649 heiter det om I. Åserød at Utstein kloster eig godset og har retten til å bygsla garden bort. Garden var då på 2 pd. sm. og Ivar var brukar.
Etter matrikkelen 1668: Indre Åserød, matr.nr. 71, 2 pd. sm. Utstein
kloster eigar. Sår 3 tn. korn. Før hest og 9 kyr. Har ein kvernstad.
Brenneskog til husbehov og noko sag- og hustømmerskog. Ein støl kalla
Fostestøl høyrer til garden. Elles er det ei lita bekkesag som dei kan
skjera 4-500 bord på årleg når det er tømmer å få. Garden vart halden
god for i landskyld ½ 1. 18 m. sm., leidang 3 geitskinn, tiende 3 spann korn,
småreidsla 6 skilling.
Etter matr.utkastet 1723: Indre Åserød 2 pd. sm. Sjølegd (militært). Turvande skog. Flaumsag og bekkekvern. Tung å vinna. Tormod sår 3 tn. og haustar 14 tn. korn. Før 1 hest, 10 kyr og 18 sauer.
I ny matrikkel 1838 får I. Åserød matr.nr. 91. Dei 2 pd. sm. var omgjort til 4 dl. 4 ort 18 sk. I 1851 nytt matr.nr. 77. Skylda elles den same.
Ved førebuinga til ny matrikkel, som tok til i 1863, vart Åserød, matr.nr. 77, gamal skyld 4 dl. 4 ort 18 sk., vurdert såleis: Eigaren, Tormod Tormodson, sår 5 tn. havre og haustar 30 tn., 3 tn. poteter og haustar 18 tn. Før 1 hest, 7 kyr, 2 ungnaut og 30 sauer. På husmannsplassane sår dei 2 tn. havre og haustar 8 tn., 3 tn. poteter og haustar 12 tn. Før 2 kyr, 1 ungnaut og 20 sauer. På garden var det 12 mål åkerland og 55 mål engslått. Innmarka vurdert til 515 spd. Husmannsplassane var tilsaman på 16 mål til ein verdi av 70 spd. Tillegg for lett å koma til 57 spd. Frådrag for tung å vinna 57 spd. Beite vurdert til 380 spd. Skogen til 880 spd. Vassfall 80 spd. Heile bruket vurdert til 1925 spd. Framlegg til ny skyld 5 dl. 56 skilling.
Resultatet var matrikkelen av 1880: Indre Åserød, gardsnr. 31, matr.skyld 9 mark 61 øre.
Det er ei merksam auke av matrikkelskylda på I. Åserød frå 1668 til 1886. Samanliknar me I. Åserød med Østhusbygda, som forresten var den garden som vart brukt til samanlikning med andre sjøgardar i førebuinga til ny matrikkel i 1863, finn me at I. Åserød med sine 2 pd. sm. i 1668 og 9 mark 61 øre i 1886, mot Østhus i Bygda med 6 pd. i 1668 og 10 mark 65 øre i 1886, har auka matr.skylda til det tridobbelte. Utanom at det nå var meir dyrka innmark, må det vera skogen som nå vart verdsett høgare enn før. I matr.utkastet 1723 vart det forresten gjort framlegg om å leggja på I. Åserød 1 pd. sm. Men då dette matr.utkastet aldri vart nytta, fall dette bort og I. Åserød var på 2 pd. sm. like fram til matrikkelen av 1838.
Indre Åserød har alltid vore einmannsbruk.
var det som ikr. år 1600
kom til Åserød og rydda garden påny av stokklending og øyde. Han er
oppført i lensrekneskapen i 1603 og kan ikkje ha vore der så lenge då,
ettersom Stein Jelsa, som me reknar på er fødd ikr. 1595, seier at han vel
kan minnast då Knut kom til Åserød. Sjølv om me kan rekna med at Stein var
eit oppvakt barn, er det lite truleg at han kunne hugsa ein ny mann i Åserød
før han var 5-6 år gamal.
Knut Åserød er avliden mellom 1620-25. Me kjenner ingen søner etter Knut, men ei dotter g. m. Gunnar Åserød.
er komen til gards før 1625. Han var gift med ei dotter av Knut Åserød.
Gunnar møtte som lagrettesmann på tinget i åra 1628-31. I 1633 er han
avliden. Truleg hadde han berre ei dotter,
gifte seg med enka etter Gunnar Åserød. Han skattar av I. Åserød frå
1633 og utover til 1655. I 1645 bur Ivar Knutson i Åserød med kona og
stedotter.
Ivar Knutson var 2. g. g. m. ei dotter av Torgils Brommeland. Me kjenner ei dotter,
Alt tyder på at Ivar Knutson var son av Knut Ivarson Lerang eller seinare Onarheim. Knut Lerang var gift med ei dotter på Nådland på Ombo og arva med henne gods både i Nådland og i Indre Høyvik. Ivar Åserød sel seinare gods i Nådland og Indre Høyvik. Det må vera gods han har arva etter mora. I 1634 vart Ivar Knutson stemnd til tinget av Ola Kilane. Det gjeld eit lån på 16 rd. som verfar til Ola Kilane, Asbjørn Ims, hadde lånt far til Ivar Knutson. Faren hadde butt på Lerang i Høgsfjord, så det er rimeleg han der hadde samband og ihopehav med Asbjørn Ims.
fekk bygselbrev på Indre Åserød av ombodsmannen for Utstein kloster,
Iver Nilsen Lem, i 1655. Ola Ormson var heilt framand til godset og var frå
eit anna skipreide. Lenge fekk han ikkje sitja i fred i Indre Åserød.
På Nådland på Ombo sat det og ein Ola Ormson som bygselmann. Denne Ola Ormson var det som var gift med dotter til Gunnar Åserød (2). Han meinte seg ha førsteretten til å bygsla Åserød. Serleg då han var utsagt av Nådland av odelsmannen der og såleis var husvill. Han får óg retten si medhald i dette og Ola Åserød flytte frå garden i 1658.
Ola Ormson var son av Orm Molla i Sauda. At han kom inn på I. Åserød
grunna seg på at han var gift med enka etter Ivar Knutson. Kari Ivarsdotter
stemner seinare stefar sin, Ola Ormson Molla, for arv etter far sin, Ivar
Åserød.
Nådland frå Drarvik i Sand, flytte i 1658 inn til Indre Åserød. Han var
g. m. Berit Gunnarsdotter. Me skal
ta med ein del av sakshandsaminga mellom Ola Ormson (4) og Ola Ormson (5):
I 1657 er målstemne halde på I. Åserød om rydningsretten til Indre Åserød.
«Fremkom Ole Ormsen Nådland og irettelagde vor gunstige lensherres
utstedte stevning, dat. Stavanger Kongsgård 14. februar 1657, des innhold at
han har stevnet Ole Ormsen nu boende på Indre Aserøen i Jelse skibrede,
formedelst han med underfundighet har leiet og fest fra ham og hans kvinne
Beritte Gundersdatter den jordepart Indre Aserøen hvortil hun formener sig å
tilhøre rydningsretten ettersom hennes morfader Knut Åserøen den av øde og
stokklending har opptatt, som samme stevning videre utviser.
Dernest fremlagde hans supplicataon til Hans May : på sistholdende herredag i Kristiania 1656 om samme rydningsverk. Hvorpå er resolveret som følger: Om denne gårds beskaffenhet haves lensmannens underdanigste utførlige erklæring. Datum kanselli på Akerhus slott den 24. juni.
Dernest fremlagt den sorenskriver Mickal Nielsen og Ånon Marvik samt
seks laugrettesmenn deres skrevne og vel forseglede tingsvitne dess innhold at
Ole Ormsen Nådland hadde stevnet Ole Ormsen Aserøen anlangende spørsmål og
prov om fornevnte Ole Ormsen visste noen annen den av øde og stokklending
hadde oppryddet enn forn. Ole Nådlands kvinnes morfader, han det ville
fremsige om noen var nærmere enn hans kvinne til rydningen
berettiget. Hvilke han svarte han var en fremmed mann og ikke i dette
skibrede var bekjent.
Item provet Steen Jelse at han fullkommelig var bevisst at Ole
Nådlands kvinnes morfader, navnlig Knut Åserøen betr. gård av øde og
stokklending hadde oppryddet og bebygt. Foregav videre at han mintes at på de
steder aker og eng nu er, der var ei annet førenn forn Knut den av øde
opptok enn skou og murats så at dette plass med unyttig kratt var bevokset at
solen ikke kunne derigjennem skinne. Hvilke fleste av laugrettesmenn var
bevisst av de eldste som det stadfestet.
Dernest fremlagt et tingsvitne av tilforordnede uti sorenskriverens
sted og seks medforseglet og utstedt, dat. den 17. mai 1655, dess innhold at
Iver Åserøen og Ole Nådland hadde inngått en kontrakt som sorenskriver
Mickel Nielsen i pennen skriftlig forfattet:
Vi etterskrevne Iver Åserøen og Ole
Nådland kjennes og hermed vitterliggjør ettersom vi begge noen tilstand til
besittelsen og bruk i Nådland oss tilforhandlet har av de forrige der derpå
boede, hvorpå de deres fattige formue har anvendt, da på det irring og
trette i tide kunne forekommes er de således om besittelse og bruk og dess
tilstand venligen og velforlikte: At jeg Ole Nådland samme gård og jord skal
nyte, bruke og beholde inntil sålenge noen mag med laug og rett derfra vil
uttrenge, skal Iver Nielsen (ombudsmannen for Utstein kloster) mig behjelpelig
være og mig derutinnen gjøre bistand at jeg ikke derfra av noen utdrives.
Hvilke jeg Iver Åserøen mig og tilforplikter, samt belover tryggeligen at
hvis jeg formener betr. min svoger på hans bruk noen innpass gjøres, da skal
jeg ettersom jeg noe i samme gård er til odels båren, fornevnte min svogers
bruk i betr. Nådland mig antage, imot så meget av dannemenn eraktes
retteligen til avførsel, og min nu påboende gård Åserøen for ham
ryddiggjøre til innrømning. Deretter skal han uti like mig bifeldig være og
mig såvidt ham mulig er med behjelpning unnsette, at mig ingen urett av noen
vederfares. Hvilket over betr. vi på begge sider dertil forplikter hverandre
skadesløs å holde. Hvilke forplikt ikke av Iver Aserøen ble forseglet før
han døde, hvorfor Mickel Nielsen og Ånon Marvik derom har hørt deres
forlikelse og seet deres henderband, hvorpå de gjorde deres ed.
Herimot å svare møtte på åstaden Iver Nielsen Lem, ombudsmann over
Utsteen klostergods, og leilending Ole Ormsen på fornevnte Åserøen. Først
fremlagde han en copi av hans bygselseddel, hvilke Iver Nielsen ikke ville
være gestendig å være likelydende etter originalen, men allikevel tilsto
Iver Nielsen å ha bøgt og fest Ole Ormsen indre Åserøen som skylder til
Utsteen kloster 2 pund smør, og ham i jordeboken innført.
For det siste fremlagde Ole Nådland
Iver Nielsens skriftlige svar til ham etter hans flittige begjæring, lydende:
Ettersom mig underskrevne er underrettet at sal. Iver Åserøen og Ole
Nådland i godtfolks nærværelse skal ha i levende live gjort en venlig
forlikelse med hverandre, når betr. sal. mann Iver Åserøen skulle oppgive
fornevnte jordepart i Åserøen, skulle fornevnte Ole Nådland være den nest
fremfor noen annen. I likemåte skulle han fornevnte Ole vært tilsagt at når
ham skeet noen forfang på hans leiemåls bruk i forn. Nådland, da fri
rømning å trine til forskrevne Åserøen, ettersom hans kvinne Berette
Gunnersdtr.s forfedre samme jordepart har oppryddet. Hertil er mitt svar,
etterdi jeg ikke har hørt partene på begge sider, innstiller jeg deres
klagemål til rettsindige dommere, hvor de vel vederfares hva rett er. Actum
Utsteen Kloster 28de juli 1655.
Iver Nilsen Lem.
Ble herom for rette avsagt: Først etterdi Torgils Brommeland og sal.
Iver Åserøen har bygt og fest Ole Ormsen Nådland som de da åtte, og siden
der Iver fikk Torgils datter tilekte, har de tatt penge for Nådland igjen av
odelsmenn, så rette odelseiere vigte til deres gods og fornevnte Ole Nådland
for deres vanhjemmel ble bosliden.
Item for det
annet at Iver Åserøen med løfte og full henderband har sig forpliktet i
hans levende live såfremt Ole Nådland ble fortrengt fra Nådland skulle han
like meget i Aserøen for ham avstå.
For det tredje fremlegges et velforseglet seksmannsbrev som forklarer at
Knut Aserøen, som er Berette Gunnersdtr.s morfader, har samme jord av øde og
stokklending opptatt, hvis mann Ole Nådland nu er, og beretter å sitte med
seks småbarn husvill.
Item ikke for oss enten skriftlig eller muntlig bevises at noen har de
rette arvinger deres rett noentid avkjøpt enten i rydning eller bygning,
kunne vi ikke rettere forefinne enn fornevnte Ole Ormsen Nådland med sin
hustru Berette Gunnersdtr. som er barnebarn etter Knut Aserøen som er
rydningsmann, jo bør deres oldefaders rydning og bunestad å nyte for noen
uskyld, når de derav gir og gjør Ko: Ma : sin tilbørlige plikt og rettighet
med bygsel og landskyld og er jorddrotten lydig uten tross og motvillighet.
Men hva sig belanger Ole Ormsen nu boende i leserøen, hans forvervede bygselseddel har den søkende for sin tilbørlige dommer å innstevne til påkjennelse, om den noen rydningsrett bør og kan svekke.»
Ola Ormson i Åserød gav seg ikkje med dette. Han anka dommen inn for lagmannsretten i Stavanger. Saka kom fram 13. jan. 1658. Etter at partane hadde lagt fram sine brev og ført munnleg prosedyre, kom lagmannsretten til same konklusjon som skipreidetinget. Ola Ormson Nådland hadde retten til å bygsla I. Åserød og den bygselsetel som den andre Ola Ormson hadde fått, skulle ikkje vera noko til hinder for Ola Ormson Nådland å ta garden i bruk.
Den 14. april 1658 er skipsreidetinget igjen samla på I. Åserød. Det er oppgjer mellom dei to Ola Ormsøner. I dommen var ingen ting sagt når Ola Ormson Nådland kunne flytta inn på Åserød og ingen ting om vilkåra for å flytta inn. Ola Ormson Åserød meinte han måtte ha rett til å sitja triårs leigetida si ut. Likeeins erstatning for å måtte flytta frå leigejorda si. Han sa han hadde gjeve 50 rd. i førstebygsel og dessutan hadde han sett opp ei sag som var verd 50 rd. Ola Ormson Nådland baud seg til å betala 21 rd. for bygselretten. Han sa at han alt hadde gjeve 18 rd. til Utstein kloster i førstebygsel.
Retten fann ut at Ola Nådland etter lagmannens dom hadde rett til å flytte inn i Åserød kva tid som helst. Var det noko uklart i domsdokumentet, så var det lagmannen si sak å retta på dette, ikkje deira. Med omsyn til bygselpengane 50 rd., så var det ikkje bevist at Ola Åserød hadde gjeve ut så mykje. Men var det det så laut han skaffa prov for dette og leggja det fram til lovleg stemnemål. Vil han ta mot dei 21 rd. som er bodne, så står det til han sjølv. Når det gjeld saga han har ført opp, så har han sett henne opp utan løyve korkje av lensherren eller Kongen mot resessen. Dessutan hadde ombodsmannen for Utstein kloster teke saga i arrest. Og då ombodsmannen ikkje var tilstades fann dei det lite forsvarleg å døma i den sak i dag. Ola Åserød sa han ikkje ville ta mot dei 21 rd., men kravde att dei 50 rd. han hadde gjeve.
Til slutt vart dei samde om at Ola Nådland skulle gjeva 12 rd. i oppseiing av Åserød, 20 rd. i førstebygsel og 12 rd. fordi han måtte flytta frå garden før «hans måle var ute.»
Ola Åserød flytte så frå Åserød og Ola Nådland flytte inn.
Ola Ormson Drarvik flytte inn på I. Åserød i 1658 med kona og seks barn.
I gardssoga om Marvik (nr. 16) vart fortalt korleis han i 1670 mest vart drepen av Bjørn Marvik ved Jelsakyrkja. Elles levde Ola Ormson fredeleg alle år i Åserød. Var ofte nytta som lagrettesmann på skipreidetinget og på fjerdingstinget.
I 1670 kjøpte han og fekk skjøte på 1. Åserød av Utstein kloster.
Kona Berit Gunnarsdotter døydde ikr. 1661. Ola Ormson gifte seg då oppatt med ei enke frå Høgsfjord. Me kjenner ikkje namnet hennar, men ho var dotter til Signy Rossavik. Sjå Ætt og Heim 1957 side 90. I 1663 stemner Ola Åserød inn til saketinget på Fossand Jakob Mikkelson Fossand «for hans kvinnes arvelodd etter hennes mor Zigny Rossevik, hvilke Jakob har taget i ombud og ikke tilfulle fra sig levert o. s. v.»
Kona nr. 2 hadde ei dotter med seg av første ekteskap som seinare vart
gift med Isak Syvertson Maldal i Sauda, busett Bratland i Imsland.
Barn i første ekteskap:
I annet ekteskap var det visstnok ikkje barn. Ola Ormson døydde ikr. 1680. I buet arva enka 1 pd. sm. i Åserød. Kvar av sønene 6 m. sm. Kvar dotter 3 m. sm.
f. 1649, brukte 1. Åserød nokre år etter faren saman med stemor si. Han
kjøpte i 1680 6 m. sm. av broren Jørgen for 10 rd. Men Knut var veikhelsa og
sa frå seg garden til verbror sin, Johannes Tormodson, mot å få bu hjå
dei. Knut Olson var ugift.
truleg son av Tormod Olson Soland (Soland 22), vart g. m. Berit
Olsdotter Åserød (5 d) ikr. 1680. Johannes eig 18 m. sm. i Bratland i
Imsland, truleg arv eller kjøp av ein farbror. (?). Dessutan har han
bygselretten til 1 l. sm. og bunestadrett i Bratland.
Då verfaren Ola Ormson var død og arven delt mellom barna og enka, sat enka att med halvparten, 1 pd. sm., og bunestadretten. Dotter hennar var som før omtala gift med Isak Syvertson Maldal.
I 1681 vart Johannes Tormodson samd med verbror sin, Knut Olson, om at han, Johannes, skulle overta Knut sin bunestadrett i Indre Åserød. Dessutan skulle han få kjøpa dei 12 m. sm. i garden som Knut då åtte. Samstundes kjøpte han dei 3 m. sm. som versøstera g. m. Abraham Sunnanå åtte. Saman med arven kona hans fekk, 3 m. sm., vart dette 18 m. sm. Dei 6 m. sm. som vanta på 1 pd. sm. sat verbroren Gunnar Olson Soland med, og dei vart ikkje innløyst før lenge etter.
På tinget i 1681 vart det tinglese ein kontrakt mellom Johannes Tormodson og Isak Syvertson, der den siste makebyter åsete og bunestad i Åserød 1 pd. sm. mot å få åsete og bunestadrett til Bratland som Johannes Tormodson åtte. Likevel skal vermora hans ha rett til halvparten av skogen og halvparten av bordsaga så lenge ho lever. Ein skal her merka seg at det er ikkje sjølve godset i I. Åserød handelen gjeld, men berre åsete og bunestadretten.
Isak Syvertson flytte då til Bratland med kona og vermor. I manntalet 1701 står det at han «begynner sangen i kirken.» I 1687 står Isak Bratland som eigar av 1 pd. sm. i I. Åserød, så då må vermor hans vera død.
Johannes Tormodson vart grl. 1. mai 1706, 66 år gamal. Han let då etter seg enke og sonen
Enka brukte garden til ho døydde i 1716.
f. ikr. 1692, overtok I. Åserød i skiftet etter mor si i 1716. I 1717
gifte han seg med Anna Sevatsdotter, f. 1692, dotter til Sevat Skiftun eller
Sandvik. Dei var så nærskylde at dei måtte ha kgl. løyve til ekteskapet.
Tormod Johannesson kjøpte inn godset i I. Åserød. Av Isak Bratlands arvingar i 1718 1 pd. sm. Det var det som enka etter Ola Ormson hadde arva etter mannen. Aret etter kjøpte han 4 ½ m. sm. av verbroren Ola Abrahamson, og av søster si Tjøn 4 ½ m. sm. Sjølv arva Tormod 9 m. sm. I 1706 kjøpte han 6 m. sm. i Indre Åserød av søskenbarnet sitt, Tormod Gunnarson Israelneset. Han hadde arva desse 6 m. sm. etter far sin, Gunnar Soland. Tormod Åserød betalte 16 rd. for desse 6 m. Det var litt høg pris, men det hadde vore ein del krangel om desse 6 m. sm. Tormod Israelneset meinte seg å ha rett til å ta ut litt skog i Åserød etter storleiken av det han åtte der, han tok og seg sjølv til rette i skogen. Men faster hans i Åserød stemner han for retten og meinte han fekk vera nøgd med å få si landskyld av 6 m. sm. Tormod Åserød kjøpte så det godset Tormod Israelneset åtte i I. Åserød. Frå 1718 eig då Tormod Johannesson heile garden, 2 pd. sm. I 1728 kjøpte han og Ytre Åserød av Ola Olson som då budde i Ytre Åserød. Betalte 140 rd. for garden.
Tormod Åserød dreiv bordsaga og møtte ofte på tinget som talsmann for skogeigarane. I saka mot futen Hundt møtte han som vektug vitne. Elles møtte han som skjønnsmann og lagrettesmann på tinget mest alle år han sat i I. Åserød.
Anna Sevatsdotter er grl. 28. jan . 1757, 64 ½ år gamal. I 1758 bur Tormod som folgemann hjå son sin i I. Åserød. Barn:
Dessutan var det ei dotter Berit f. 1718, død 1719.
f. 1719, får skjøte på 1 pd. sm. i Indre Åserød i 1758. Skjøte på
resten får han i 1762. Han hadde før han i 1758 overtok I. Åserød brukt
Ytre Åserød som faren då åtte.
Johannes var g. m. Siri Andersdotter Hebnes Framigard (sjå Hebnes Framigard
Som faren dreiv og Johannes Åserød stor handel med skurlast. Prisane på
bord var uvanleg høge i hans brukstid og skogviddene i Åserød store. I
skiftet etter han i 1782 let han etter seg eit bu på 867 rd. 3 ort 12 sk.
Jordegods 2 pd. sm. i Indre Åserød. Barn:
Johannes Tormodson vart grl. 8. februar 1782, 62 år gamal. Siri Andersdotter grl. 13. nov. 1787, 67 år gamal.
Tjelmeland, f. ikr. 1750, vart i 1775 g. m. odelsgjenta i Åserød, Siri
Johannesdotter. Frå 1775 er han oppført i futerekneskapen som brukar av I.
Åserød.
Etter at verfar og vermor var døde kjøper Johannes det som versøster Eli arva i Åserød. Sjølve garden vart då verdsett til 200 rd.
I 1797 fekk brukarane av Ytre og Indre Åserød og Øvrebø ein kontrakt seg imellom om beite i utmarka. Dat. 13. juni og tgl. 9. okt. 1797. Barn:
Det ser ut som om dei tri søner som alle ber namnet Johannes, har hatt ein sers forretningssans. Alle kom i gode økonomiske kår. Dei som kom i pengevanskar på gardane sine vende seg ofte til ein av Johannesane i Åserød og obligasjonar hadde dei i mange gardar i Jelsa og Sand. Ein av dei, anten den mellomste eller den yngste, vart og kalla «Krone-Jehans.»
Johannes Johannesson Åserød er grl. 1813, same dagen som eldste sonen Tormod. Enka Siri Johannesdotter sat med bruket til ho døydde i 1825, 76 år gamal.
f. 1781, overtok Indre Åserød etter åt mor hans var avliden. I skiftet
etter henne var jordegodset i I. Åserød utlagt dei seks barna eller deira
arvingar med 8
m. sm. på kvar. Johannes d. e. løyste dei ut så han etter kvittering
dat. og tgl. 8. juni 1825 eig heile garden og 2/3 av bordsaga.
Johannes Johannesson vart i 1808 g. m. enka etter Ola Gudmundson Østhus i Bygda, Mari Jonasdotter Haug. Dei brukte Østhus til 1821. Då overtok son til Ola Gudmundson, Gudmund Olson, Østhus i Bygda. Johannes og Mari flytte då til Haug der dei fekk skjøte på 11. sm. som dei brukte nokre år. I 1825 overtok Johannes odelsgarden sin Indre Åserød.
Dei kom ikkje til å sitja så lenge i Åserød. I 1829 makebytte Johannes
Åserød og Tormod Marvik gardar. Båe gardane vart sett i verdi av 900 spd. Skjøtene dat. og tgl. 4.
april 1829.
Om Johannes og Mari og barna deira sjå Marvik.
Marvik, f. 1795
(Marvik 11), overtok Indre Åserød i 1829. Tormod vart i 1815 g. m. Kari
Knutsdotter Indre Høyvik. Om barna med henne sjå Marvik nr. 11. Kari
Knutsdotter døydde i 1860, 76
år gamal. I 1862 gifte Tormod seg
oppatt med Brita Jakobsdotter Ytre
Åserød. Med henne hadde han sonen:
Tormod Bjørnson overlet i 1847 Åserød til sonen
Han døydde i 1872. Enka Brita Jakobsdotter gifte seg oppatt i 1873 med Haldor Larsson Jårvik, dei budde i Imsland.
f. 1821, vart i 1847 g. m. Anna
Bjørnsdotter Barkeland f. 1815.
Same året får han skjøte på Indre Åserød for 800
spd. og folga.
Bjørn Tormodson døydde i 1858 utan livsarvingar. I buet etter han vart garden med 2/3 av bordsaga taksert til 2 150 spd. Alt i alt var buet på 3 429 spd. Av dette fekk enka 2 286 spd. og faren Tormod Bjørnson 1143 spd.
Tormod Bjørnson kjøpte att garden av enka, Anna Bjørnsdotter, men let straks etter sonen
overta bruket.
Enka Anna Bjørnsdotter vart i 1861 g. m. enkemann Per Gudmundson Økstra.
f. 1827,
overtok I. Åserød nokre år etter at bror-n Bjørn var avliden. Før den
tid hadde han ått og brukt Hebnes Framigard.
Tormod vart i 1857 g. m. Karen Marie Gudmundsdotter Østhus i Bygda, f. 1833. Same året får han skjøte på Framigard som faren då åtte.
Karen Gudmundsdotter døydde på barnseng i 1862, 28 år gamal. Barn:
Tormod Tormodson g. 2. g. 1864 m. Helene Malene Bjørnsdotter Kjølvik, dotter til Bjørn HoIgerson Kjølvik. Ho var 18 år då ho gifte seg. Det er skifte etter henne 26. juni 1893. Barn:
Tormod Tormodson g. 3. g. m. Ingeborg Larsdotter Øvrebø. I 1893 set han opp ektepakt mellom seg og «pige Ingeborg Larsdatter Øvrebø som han akter å inngå ekteskap med.» Utanom det ho sjølv tilføre buet gjev han henne 1200 kr. som skal vera hennar eigen eigedom.
Tormod Tormodson er død før 1900. Då bur Ingeborg Larsdotter som enke
på Aplaflåta u. Åserød og lever av si formue.
f. 1857, g. m. Marta Olsdotter Hiim.
Tomas er kalla sagmeister dei første åra han var gift. Overtok så
odelsgarden Indre Åserød etter faren. Barn:
Tomas Tormodson sette opp dei husa som nå står i I. Åserød.
Dei husmannsplassar som var u. I. Åserød kom til på 1800 talet. Det var Ara og Åserøddalen.
bygsla denne plassen i 1831. Plassen låg aust i skogen nokså langt frå garden. For bygsla skulle Nils arbeida 6 dagar i vårvinna, slå eit sjumarkstykke bø og slå ellers 2 dagar på utslåtten, skjera 6 lass korn, halda foster til eit gjeldnaut, hogga 6 tylfter tømmer, riva 3 vett never. For dette skal han ha fritt beite i almenningen for dei krettur han kan fø på plassen. Dessutan fritt brenne av brakje og nedfallsgreiner.
Nils Mikkelson, f. 1805 på Areflåta u. Hamra i Erfjord, vart i 1831 g. m. Lisbet Kristensdotter Sørhus i Erfjord, f. 1798. Dei busette seg på Ara. Lisbet må vera død før 1837. Då gifte Nils Mikkelson seg med Magla Knutsdotter Kloppaneset u. Kjølvik, f. 1807. Barn:
Nils Mikkelson Ara døydde i 1872. Enka brukte plassen i 1875. Ho før då 2 kyr, 2 ungnaut, 20 sauer og 14 geiter. Sår 1 2/8 tn. havre og 1 ½ tn. poteter.
f. 1877, g. m. Sisselia Andreasdotter Åserøddalen, f. 1880, bur på Ara i 1900. Ingen barn då.
feste Dalen i 1833 av Tormod Bjørnson Åserød. Dalen er då kalla ein
innegjerds plass. Dei vilkåra Ola bygsla plassen på var: Betala 2 spd. kvar
juleaften, slå eit slåttestykke kalla Vika, ei vekes arbeid i vårvinna,
skjera 8 lass korn, henta heim underbur om hausten, treskja 3 tn. korn, fø
årleg eit 3 års naut. Til plassen høyrde ein buhage kalla Slåtta. Vil
husmannen støla har han rett til det med dei krettur han kan fø på plassen.
Fritt brenne av brakje og nedfallsgreiner.
Ola Torbjørnson var f. 1803 på Straumberget u. Berekvam, son av Torbjørn Andersson.
Ola Torbjørnson vart i 1831 g. m. Sissel Isaksdotter Øvrebø. Barn:
Ola Torbjørnson døydde i 1861, 57 år gamal. I 1875 bur enka Sissel Isaksdotter på Øvrebø hjå søster si Torborg som og er enke.
f. 1849 (18 f), vart i 1875 g. m. Brita
Knutsdotter Aradalen, f. 1846. Dei bur frå 1876 i Åserøddalen.
Barn:
f. 1816 i Imsland, bur i 1861 i Indre Åserøddalen. Det ser ut til at det
er plassen til Ola Torbjørnson han brukte. Tore var g. m. Jorunn Ovesdotter, f.
1823 i Sauda, dotter av Ove Helmertson Fløgstad. Dei før i 1875 på
plassen 2 kyr, 1 ungnaut og 12 sauer, sår 1 ¼ tn. havre og 1 tn. poteter.
Barn:
Fjetland, f. 1838, vart i 1860 g. m. Siri Larsdotter Øvrebø, f. 1835. Østen var sagbruksarbeidar og budde i Åserød lenge før han bygsla Aplaflåta. Plassen var nærmast ei hustomt å rekna for. Tormod Tormodson gjev han bygselbrev på plassen med eit par små åkrar attåt. Då var han sagmeister på Åserød sag.
Barn:
I 1900 bur Østen og Siri på Aplaflåta. Sonen Lars, som var skomakar, var då i Amerika. Dottera Elen var heime. Hjå dei bur og Torborg Larsdotter, enke etter Tormod Åserød.