Fuglestein ligg sør av Økstra ut på neset som stikk ut i Jelsafjorden. Mot vest ligg garden til Økstrafjorden, mot sør skifter han med Landsnes, mot aust med Sandvik og Bog i Erfjord. Fuglestein var frå gamalt av rekna for fullgard, ein av dei største i Jelsa med ei landskyld på 4 laup 2 pund smør.
Jens Kraft skriv i boka «Stavanger
Amt» 1842 om Fuglestein: «Fuglesteen
4 2/3 1. sm., en smuk og god gård på neset imellem Erfjord og Øxtrefjord
med 8 plasser og nogle merkelige oldtidsminner.» Om desse oldtidsminner
skriv han: « Videre har man på
den store og smukt beliggende gård Fuglesteen
på en bergrygg 8 gravhøie, av
hvilken høie som alle har en mere eller mindre avlang form, en er 125 skridt
i omkreds med henved 40 fots høide, og en annen 106 skridt i omkreds men noe
lavere, samt på en lang og lav høie to bautestene, den ene 2 alen og den
annen 3 ¾ alen høie hvorhos
man på flere steder på vestsiden av denne bergrygg ser høie sammenkastede
av runde stene.»
I 1584 skreiv Kong Fredrik 11. til lensherren at «Henrik Brockenhus vår mann tjener og embedsmann på vår gård Bratsberg» har bede om å få makebyta eindel av sitt gods. Mellom hans gods som skulle makebytast med kongens var Fuglestein, Landsnes og Tveitarå i Jelsa sokn. Kongen bed han røkja etter korleis gardane er.
Om dette makebyte kom istand veit me ikkje, men Kongen eig etterpå 2 laup 1 pund smør i Fuglestein, Henrik Brockenhus 1 laup 1 pund SM. Henrik Brockenhus var ein dansk adelsmann som var lensherre i Norge.
I 1619 var det vurderingsting på Fuglestein
«Leilendingen Oluf Fuglesten gav tilkjenne at forleden år i velakte mann
Søfren Jensen, borgermester, hans fraværelse, var det ingen som annammede
Fru Dorille Juells Dorille
Juell var enke etter Henrik Brockenhus. landskyld av fornevnte gård. Og
der han sådant for Kongens fogd Jørgen Lauritsen berettet, der han leverte
ham Ko: Ma :s landskyld som er årligen 2 1. 1 pd. smør, da annammede han
også Dorille Juells landskyld som var 1 1. 1 pd. smør og lovede at han
derfor skulle bli kvittert, skrev den så inn i Ko: Ma : s jordebok. Hvorover
han nu både kreves av Kongens fogd og av velbårne fru Dorille Juells
ombudsmann. Og derfor, etterdi han nu har øvrighetens bevilling dertil at han
med loven må la samme jord vurdere, begjærte han at dette måtte skje og
påkjennes om hun er god for mer enn hennes forrige landskyld.
Da etter at sådant er skjedd er så
påkjent og forefunnen at samme jord ei er bedre til landskyld til Ko : Ma :
enn 2 1. 1 pd. sm. og 1 1. 1 pd. sm. til velb. Dorille Juell, som er hennes
forrige og gamle landskyld, og den løp som elles er der påskrevet, å være
avskaffet. Men hennes forrige og gamle leding som er årligen 1 hud, 1
bukkskinn, 2 gjedskinn, 5 kalvskinn og 15 skilling i penge, den står som
tilforn og ei kunne forandres.»
Det går tydeleg fram av dette at den gamle landskyld på Fuglestein var 3 laup 2 pund smør. Men futen hadde ført fru Dorille Juells landskyld inn i kongens jordebok, og resultatet var at neste fut gjekk ut frå at kongen åtte også dette.
Men den laup smør som dei strauk i 1619 vart lagt på Fuglestein att før 1649. Då er garden på 41. 2 pd. sm.
Brukaren på Fuglestein Ola Knutson hadde vore med og panta gods i Fuglestein av Margrete Brockenhus Dotter til Henrik Brockenhus. i 1627. (Sjå Jelsa nr. 9). Han var saman med Stein Jelsa om pantet som mellom anna jordegods var 4 pd. sm. i Fuglestein. Då pantet gjekk over til odelseiga 6 år etter kom Stein Jelsa og Ola Fuglestein saman på Bergenhus i 1633 og skreiv semja seg imellom om godset. Stein Jelsa skulle betala Ola Fuglestein 260 rd. innan 1643 og så ha til odel og eiga 4 pd. sm. i Fuglestein, 1 pd. i Alfstveit, 2 ½ vett korn i Ladstein og ½ vett korn i Egeland «som de begge av sl. ærlig og velbyrdige jomfru Margrete Brockenhus dem tilhandlet have.» Men Stein Jelsa hadde ikkje halde kontrakten og ikkje levert pengane. Først i 1666 vart Stein kalla inn for retten av Ola Fuglestein og dei to versønene hans Jon Larsson Håland og Johannes Johannesson Tednes. Dei vart då såleis forlikte at Stein skal få ha godset i Alfstveit, Ladstein og Egeland mot at Ola Fuglestein og hans arvingar skal ha til evig odel dei 4 pd. sm. i Fuglestein. For det godset Stein skulle få halda att skulle han betala Ola Fuglestein 135 rd. in specie. «Men dersom fornevnte penge ikke blir kontant betalt, da forplikter jeg Steen Jelse meg og mine arvinger å gi og betale Ole Fuglesten dobbelt penge, nemlig to hundre tresindstjue og ti rd. in specie.» Dette forlik er underskrive med eige hand av Stein Jelsa, Jon Larsson og Johannes Johannesson.
Frå den tid eig brukaren på Fuglestein 4 pd. eller 1 laup 1 pund smør i garden. Men det var kongen som åtte mest i garden og sette inn bygselmann.
Kongen åtte opphaveleg 2 1. 1 pd. sm. i Fuglestein, men i matrikkelen 1649 er diet lagt på 1 1. sm. på kongens gods, så då eig han 3 laup 1 pd. smør. Odelsgodset det same 1 1. 1 pd. smør.
Alt kongsgods eller krongods i Jelsa gjekk i 1661 over til adm. Ove Gjeddes arvingar. Det var gods som kongen hadde tidlegare pantsett til Ove Gjedde for å få låna pengar til ein tom statskasse. Den danske adelsmannen oberst Fredrik Gersdorf var gift med ei dotter av Ove Gjedde og han overtok krongodset i Jelsa og sette Mattis Tanke på Reilstad til fut over godset sitt i Ryfylke.
Ikr. 1695 selde oberst Gersdorf godset sitt i Fuglestein 10 pd. sm. (3 1. 1 pd.) til lagmann Niels Christensen i Stavanger. Mattis Tanke var framleis fut og ombodsmann for godset.
Christen Nielsen Sandborg arva godset i Fuglestein etter far sin, lagmannen, og selde det i 1708 til rikmannen Børge Børgeson på Tøtland. I skjøtet står det at bygselretten til dei 4 pd. odelsgods òg fylgjer med.
Lenge sat ikkje Børge Børgeson med godset. Alt året etter, 5. 3. 1709, skjøtte han godset 10 pd. sm. i Fuglestein over på lensmann Ola Bjørnson Midt Fister, med bygselrett over heile garden. Men i skjøtet står det at leiglendingen på Fuglestein Ola Sveinson skal ha rett til å løysa inn godset, eller og ta det ut som sin arvelut i buet etter vermor si som då var oppattgift med Ola Bjørnson Fister.
Ola Sveinson Fuglestein løyste inn godset, betalte 430 rd. og dessutan i skjøttningsøyre ein gullring verd 10 rd. Han løyste og inn det gamle odelsgods i Fuglestein 1 1. 1 pd. sm. av medarvingane og sat i tilslutt som eigar av heile Fuglestein, men brukte berre halvparten.
Fuglestein var frå 1650 til ut på 1800 talet delt i to like bruk.
I 1761 var det åbotsforretning på Fuglestein. Det var bruket til Kornelius Ingebretson som skulle saumfarast. Kornelius åtte 1 1. sm. men brukte 2 1. 1 pd. sm. (halve garden). Han vart difor rekna for leiglending. Gudmund Håland skulle overta bruket og kravde denne åbotsforretningen.
«Besiktelse på Fuglesten udi Jelse
tinglaug. Ar 1761 løverdagen 18.
april blev retten satt av sorenskriveren og Ole Jelse, Lars Jelse, Anders
Økstre, Johannes Tvedt, Osmund Romsbotn og Erik Landsnes, edsvorne
lagrettesmenn, på gården Fuglesten under Jelse tinglaug etter rekvisisjon av
oppsitteren Gudmund Olsen, til lovlig syn og granskningsforretning og
påfølgende åbotstaksasjon. Hvortil lovlig var kallet forrige opsitter
Kornelius Ingebretsen på egne og fraværende stebørn vegne, som etter
påberåpelse møtte. Rekvirenten anviste gårdens tilhørende våningshule
Røkstuen som etter besiktelse
befantes å mangle forsvarlig tak. Hvortil utfodres 8 vett never som i
henseende til at gårdens takskog er måtelig, vil kjøpes for 4 rd. 2 ort 16
sk. Torvhaldstrær og kroker 1 ort 8 sk. Til nytt gulv 5 ½ tylt
bord og 6 gulvåser 3 rd. Brig og brigeskiver 2 ort. Tilsammen 8 rd. 2 ort.
Den nordre svillstokk er noe bedervet, kan dog forsynes med foring og bordtak
som vil koste 1 ort 8 sk. Tilsammen 8 rd. 3 ort 8 skilling.
En forstuebod
i østre brøstet av røkstuen vil repareres med 2 ½ tylt bordtil
lem, et lite vindu. 7 ½
tylt huun til bordtak, hvorunder
forstuen tillike forslået. Videre 1 ½ tylt
bord til et lite kammer i forstuen.
Alle matrialer vil koste 2 rd. 2 ort
16 sk. Arbeidslønnen på egen kost til
disse to huses reparasjon 3 rd.
En vedskut mellom disse huse og sengeboden er så forrådnet at den må rives og en annen oppbygges, som når det nyttige gamle træfang empløyeres i alt vil koste 3 rd.
En sengebod meget forfallen unntatt
veggene, til tak utfordres 12 par sperrer, 2 tylter troebord, 12 vett tak
eller never, torvhaldstrær og kroker, 9 tylt bord til bordtak, en trappe til
loftet, som med arbeidsløn etc. sammenregnet vil koste 15 rd.
Et ildhus med hosstående hestskut eller stall, ildhuset især nedsunken, de nederste veggstokker forrådnede, taket i slett stand, mangler og bordkledning, som ialt med arbeidsløn vil koste 8 rd.
2 uthuse, høy og kornladen var således forrådnet at de den forgangne sommer måtte nedrives og avnye oppbygges. Det gamle trefang som oss blev anvist, befantes aldels uduelig. Alle de nye matrialer såvelsom den til høyladen istandsettelse medgående arbeidsløn og kosthold blev sammenregnet til 32 rd.
2 gamle fehus så meget forfaldne at de ikke kan tjene til dette bruk. Et stort fårehus og et mindre ditto likeså. Disse to fårehuse blev anseet nyttigst å nedrives. De derav befinnende tjenlige matrialer skal empløyeres til de 2de fehuses forbedring som i ettertiden skal være 2de fårehus til gården. Forandring med forbedring vil koste 4 rd. I stedet for de gamle fehus behøves et nytt, hvortil trefang og alle andre matrialer skal virkes i gårdens skog. Derfor med arbeidsløn etc. ikkun ansettes til 26 rd.
2 gamle svinehus som enten de
ombygges eller repareres, pålegges 2 rd. En av forrige oppsitter nylig
oppbygde hesteskut vil forbedres med
1 rd.
2 utløer eller høylader befantes i
god stand. Et kvernhus likeså.
Flere huse er ikke garden tilhørende.
Ti begav vi oss til å besee gårdens
hol og åpne veiter som befantes igjenstoppede og tilfaldne. Disse veiter å
sette i tilbørlig stand således at akerlandet med nytte kan dyrkes, blev
etter mål sammenregnet å ville koste til stens førsel, arbeidsløn og kost
14 rd. Endelig anså vi endel aker, Svinemyrene, Broken og Ekrene kallet, som
noen år har ligget øde, ongefær av 1 tn. sæd.
Mot åbodstaksasjonen hadde den innstevnte intet å erindre, sagde derhos han ikke kunne skjønne gården kan settes i lovfør stand med mindre bekostning. Summa 119 rd. 2 ort.»
Det er her berre husa og jorda på det eine bruket på Fuglestein som synfaringen gjaldt. Siste brukar må ha slurva både med hus og jord. Me kan her merka oss holveitene på Fuglestein, dei var sjeldne i den tid.
I designasjonen over Kongens gods i 1633 står det at Fuglestein var på 3 1. 2 pd. sm. Konge eig 2 1. 1 pd. sm. På garden var ennå god skog av eik og furu. Førstebygsla av garden vart sett til 12 rd. pr. laup smør.
I jordmatrikkelen av 1649 vart garden sett i 4 1. 2 pd. smør. Odelsgodset var 4 pd. Krongodset 10 pd. smør. Fuglestein er difor eingong mellom 1633 og 1649 pålagt 1 laup smør og denne laup er pålagt krongodset.
Etter matr. av 1668 var Fuglestein matr.nr. 13 på 4 1. 2 pd. smør. Av det 1 1. 1 pd. odelsgods. Dessutan brukte dei halvparten 12 m. sm. av Aslandsstølen som var benefisert Jelsapresten. Den andre halvpart av Aslandsstølen var brukt under Landsnes. På Fuglestein sådde dei 13 ½ tn. korn, fødde 47 naut og 4 hestar. Der var eike og furuskog, tak og brenneskog. Likeeins ei bekkekvern til husbehov. «Skogen som tilforn har vært herunder, besitterne til profit, er nesten utheggen, og jorden mislig til korn.», Garden vart sett i landskyld 4 ½ 1. smør, leidang 1 hud, 5 geitskinn og 4 kalvskinn, tiende 13 ½ spann, småreidsla 1 ½ ort.
Etter matr.utkastet av 1723: Fuglestein 41.2 pd. sm. Sjølegd (militært). 3 husmannsplassar Hala, Sørvik og Eskedalen. Har skog til husvøling. 2 bekkekverner og ei flaumsag. Tung å vinna. Lars Fuglestein brukar 2 1. 1 pd. smør. Sår 7 tn. og haustar 30 tn. korn. Før hest, 16 naut og 21 sauer. Ola Fuglestein likeeins. Tore Håla sår ½ kv. og haustar 7 kv. korn, før 1 naut og 3 sauer. Ola Eskedalen sår 3/8 tn. og haustar 1 ½ tn. korn, før 2 naut og 6 sauer. Håvard Sørvik sår 3/8 tn. og haustar 1 ½ tn. korn, før 2 naut og 6 sauer.
År 1734 20. aug. var futen og 6 lagrettesmenn på plassen Håla under Fuglestein for å sjå om plassen kunne skyldsetjast og skattleggjast.
«Hoorda oppsitterne som eiere
såvelsom husmannen på ermelte plass Tore Nilsen. Etter at vi hadde gransket
glassets aker og eng blev nokbenevnte husmann tilspurt hvormeget han kan føde
på plasset samt hvor meget han kan så og avle. Hvortil han svarte at han kan
føde 1 ko og 1 gjeldbest samt 6 får, så ½ tn. og avle 2 ½ tn. korn. Så
kan da dette plass ikke ansees til høyere skatts svarelse enn 2 mark smør.
Samme dag var vi og på plasset
Eskedalen u. Fuglesten for å skyldsette plasset til skatts svarelse.
Husmannen Ole Nilsen var selv tilstede såvel som oppsitterne på Fuglesten.
Da vi hadde beskuet dette plass blev husmannen tilspurt hvormeget han kan
føde samt så og avle. Hvortil han svarte at han kan føde 2 kjør og 3
gjeldbester, samt 12 får og 9 gjeter, så 5 kv. havre og avle 5-6 tønner. Da
som vi fornam etter våres gransknings skjønn at han uten tvil måtte både
føde og avle mer enn husmannen angitt har, derfor dette plass Eskedalen ikke
i ringere skyld kan legges enn 10 mark smør, hvorav bør
svares alle kongl. påbudte
kontribusjoner.»
Fuglestein som fram til 1650 var eit bruk, frå 1650 to bruk, vart ikr. 1830 40 delt opp i fleire bruk, som vanleg ved at ein far let to eller fleire barn få ein part av garden til å busetja seg på. I 1838 matrikkelen finn me 10 bruks- eller løpenr. på Fuglestein, men likevel ikkje meir enn 4 oppsitjarar. Oppdelinga av garden vil elles gå fram av brukarlista.
Matr. 1838: Fuglestein gl. matr.nr. 13, nytt matr.nr. 64.
Løpenr. 156 a, Bjørn Anderson, gl. skyld 4 pd. 191/2 m. smør. Ny skyld 4 dl. 4 ort 15 sk.
Løpenr. 157 a, Orm Kristenson, 2 pd. sm., Ny skyld 2 dl. 1 ort.
Løpenr. 157 b, Torbjørn Samuelson, 2 pd. sm. Ny skyld 2 dl. 1 ort.
Løpenr. 158 a, Orm Kristenson, 1 pd. 12 m. sm. Ny skyld 1 dl. 1 ort 23 sk. Løpenr. 158 b, Torbjørn Samuelson, 1 pd. 12 m. sm. Ny skyld 1 dl. 1 ort 23 sk.
Løpenr. 159 (Råla) gl. matr.nr. 100, nytt matr.nr. 65:
Bjørn Anderson, gl. skyld 1 m. sm. Ny skyld 7 sk.
Løpenr. 160 (Håla) Torbjørn Samuelson, gl. skyld 1 m. sm. Ny skyld 7 sk. Løpenr. 161 (Eskedalen) gl. matr.nr. 101, ny matr.nr. 66:
Bjørn Anderseon, gl. skyld 5 m. sm. Ny skyld 1 ort 1 sk.
Løpenr. 162 (Eskedalen) Orm Kristenson 5 m. smør. Ny skyld 1 ort 1 sk. Den samla skyld på Fuglestein var etter ny skyldeining 14 dl. 1 ort 18 skilling.
Matr. 1851: Fuglestein, nytt matr.nr. 43 (64), Hala matr.nr. 44 (65) og Eskedalen matr.nr. 45 (66).
Løpenr. 90 (156 a) Bjørn Bjørnson, 21 m. smør. Ny skyld 4 ort 11 sk. Løpenr. 91 (156 b) Ullestad, Lars Bjørnson, 101/2 m. Ny skyld 2 ort 6 sk. Løpenr. 92 (156 a), Hermann Bjørnson, 3 pd. 12 m. sm. Ny skyld 3 dl. 2 ort 22 sk.
Løpenr. 93 (156 b) Hermann Bjørnson, 2 pd. 41/z m. sm. Ny skyld 2 dl. 1 ort 5 sk.
Løpenr. 94 (157 a, 158 a) Kristen Ormson, 3 pd. 8 m. sm. Ny skyld 3 dl. 2 ort 3 sk.
Løpenr. 95 (157 b, 158 b) Torbjørn Samuelson, 3 pd. 8 m. sm. Ny skyld 3 dl. 2 ort 2 sk.
Løpenr. 96, Asland, Kristen Bjørnson, 8 m. smør. Ny skyld 1 ort 17 sk.
Løpenr. (159) Hala, Kristen Bjørnson, 1 m. sm. Ny skyld 7 sk.
Løpenr. 98 (160) Håla, Torbjørn Samuelson, 1 m. sm. Ny skyld 7 sk.
Løpenr. 99 (161) Eskedalen, Kristen Ormson, 5 m. sm. Ny skyld 1 ort 1 sk'
Løpenr. 100 (162) Eskedalen, Torbjørn Samuelson, 5 m. sm. Ny skyld 1 ort
1 sk.
I førebuinga til ny matr. som tok til i 1863 var Fuglestein vurdert Fuglestein matr.nr. 43:
Løpenr. 90, Foreneset, Bjørns enke, skyld 4 ort 11 sk. Sår 1/8
tn. bygg, haustar 1 tn. 1 tn. havre, haustar 4 tn. 1 ½ tn. poteter, haustar 6
tn. Før 2 kyr og 1 ungnaut. På husmannsplassane ¼ tn. havre og haustar 1
tn. 1 tn. poteter, haustar 6 tn. Før
½ naut 3 sauer. 4 mål åkerland, 9 mål engslått. Innmarka vurdert
til 100 spd. Fradrag for lite dyrkningsjord 5 spd. Husmannsplassane som var
på 3 ½ mål, vurdert til 18 spd. Tillegg for lett å koma til 22 spd.
Tillegg for lett å vinna 11 spd. Beite sett til 51 spd. Skogen til 66 spd.
Heile bruket vurdert til 265 spd. Framlegg til ny skyld 90
skilling.
Løpenr. 91, Ullestad, Peder Bertelson, skyld 2 ort 6 sk. Sår 2
tn. havre, haustar 9 tn. 2 tn. poteter og haustar 11 tn. Før 2 kyr, 1 ungnaut
og 10 sauer. Husmannsplassane under bruket sår 1 kv. havre og poteter og
haustar 1 tn. av kvar. 7 mål åkerland, 7 mål engslått. Innmarka vurdert
til 144 spd. Frådrag for lite dyrkningsjord 10 spd. Tillegg for lett å koma
til 31 spd. Beite 26 spd. Skogen
33 spd. Heile bruket vurdert til 235 spd. Framlegg til ny skyld 80
skilling.
Løpenr. 92 og 93, Hermann Bjørnson, skyld 6 dl. 11 sk. Sår 6 ¾
tn. havre og haustar 40 tn. 5 tn. poteter haustar 36 tn. Før hest, 10 kyr, 4
ungnaut og 30 sauer. På husmannsplassane sår dei ¼ tn. bygg, haustar 1 tn.
31/2 tn. havre, haustar 14 tn. 5 tn. poteter, haustar 26 tn. Før 6 kyr og 23
sauer. Bruket var på 45 mål åkerland, 57 mål engslått. Innmarka vurdert
til 711 spd. Frådrag for lite dyrkningsjord 20 spd. Husmannsplassane som var
på 31 ½ mål vart vurdert til 206 spd. Tillegg for lett å koma til 76 spd.
Tillegg for lett å vinna 78 spd. Beite sett til 484 spd. Skogen til 779 spd.
Vassfall 20 spd. Heile bruket vurdert til 1890 spd. Framlegg til ny matr. 5
dl. 45 sk.
Løpenr. 94, 98 b, 99 b, Kristen Ormson, skyld 3 dl. 2 ort 19 sk.
Sår 1/5 tn. bygg, haustar 2 tn. 3 ½ tn. havre, haustar 25 tn. 4 tn. poteter,
haustar 24 tn. Før hest, 4 kyr, 2 ungnaut og 20 sauer. På plassane sår dei
4 3/16 tn. havre, haustar 17 ¾ tn. 4 7/8 tn. poteter, haustar 27 3/8 tn. Før
4 kyr, 2 ungnaut og 13 sauer. Av innmarka er 15 mål åkerland, 20 mål
engslått. Innmarka vurdert til 406 spd. Plassane var på 31 ¾ mål og
verdsett til 168 spd. Tillegg for lett å koma til 45 spd. Tillegg for lett
åvinna 45 spd. Beite sett til 210 spd. Skogen til 452 spd. Vassfall 10 spd.
Heile bruket vurdert til 1130 spd. Framlegg til ny matr. skyld 3
dl. 25 sk.
Løpenr. 95, 98 a, 99 a, Torbjørn Samuelson, skyld 3 dl. 2 ort 18
sk. Sår ½ tn. bygg, haustar 4 tn. 5 tn. havre, haustar 30 tn. 5 tn. poteter,
haustar 35 tn. Før hest, 7 kyr, 3 ungnaut og 30 sauer. På plassane sår dei
1/16 tn. bygg, haustar 1 tn. 3 3/l0 tn. havre, haustar 15 ½ tn. 7 5/8 tn.
poteter, haustar 37 tn. Før 4 ½ kyr, 2 ungnaut og- 12 sauer. Av innmarka er
32 mål åkerland, 28 mål engslått. Innmarka vurdert til 574 spd. Frådrag
for lite dyrkningsjord 20 spd. Tillegg for lett å koma til 64 spd. Tillegg
for lett å vinna 64 spd. Beite sett til 210 spd. Skogen
374 spd. Vassfall 15 spd. Heile bruket vurdert til 1460 spd. Framle g
til ny matr.skyld 4 dl. 17 sk.
Løpenr. 96, Åsland, Kristen Bjørnson, skyld 1 ort 17 sk. Skogen
vurdert til 121 spd. Heile bruket til 122 spd. Framlegg til ny skyld 41 skilling.
Resultatet var matrikkelen av 1886. Då er det ved sal og utskiftning ein del forandringar frå 1863. 1 denne matr. vart matr.nr. utskift med gardsnr. og løpenr. med bruksnr. Skylda rekna i mark a 100 øre Fuglestein fekk då gardsnr. 46 med fylgjande bruksnr. Dei gamle løpenr. i parentes:
Br.nr. 1 (90 a), Forenes, Rasmus Bjørnson, 4 ort = 1 mark 7 øre.
Br.nr. 2 (90 b), Fuglestein, Lars Gudmundson, 11 sk. = 13 øre.
Br.nr. 3 (92 d, 93 d, 97 d, 100 d), Lars Gudmundson, 3 ort 9 sk. = 96 øre.
Br.nr. 4 (91), Ullestad, Paul Person, 2 ort 6 sk. =
1 mark 7 øre.
Br.nr. 5 (92 a, 93 a, 97
a, 100 a), Anders Faltinson, 4 dl. 7 sk. = 5 mark 75 øre.
Br.nr. 6 (92 b, 93 b, 97
b, 100 b), Husebø, Johan Vigestrand 2 ort 21 sk. 81 øre.
Br.nr. 7 (92 c, 93 c, 97 c, 100 c), Kjelsvik og Stuvik, Lars Gudmundson, 3 ort 22 sk. = 1 mark 12 øre.
Br.nr. 8 (94) Orm Kristenson, 3 dl. 2 ort 3 sk. = 4 mark 94 øre.
Br.nr. 9 (98, 99), Orm Kristenson, 16 sk. = 20 øre.
Br.nr. 10 (95), Orm Torbjørnson, 3 dl. 2 ort 3 sk. = 7 mark 21 øre. Br.nr. 11 (98, 99), Buflåta, Orm Torbjørnson 16 sk. = 20 øre.
Br.nr. 12 (96), Asland, Konsul jens Kielland, 1 ort 17 sk. = 54 øre.
I denne matr. går Håla og Eskedalen ut som eigne matr.nr. og vert oppført som br.nr. av Fuglestein.
Siste matr. frå 1906: Fuglestein, same gardsnr.:
Br.nr. 1, Foreneset, Ivar Ivarson 1 mark 7 øre.
Br.nr. 2, Buflåta, Gudmund Person 13 øre.
Br.nr. 3, Eskedalen, Gudmund Person 96 øre.
Br.nr. 4, Ullestad, Paul Person 1 mark 7 øre.
Br.nr. 5, Fuglestein, Anders Faltinson 5 mark 73 øre.
Br.nr. 6, Husebø, Johan Vigestrand 81 øre.
Br.nr. 7, Kjelsvik, Vilhelm Vilhelmson 1 mark 12 øre.
Br.nr. 8 og 9, Fuglestein, Orm Kristenson 5 mark 14 øre.
Br.nr. 10 og 11, Fuglestein, Orm Torbjørnson "7 mark 41 øre.
Br.nr. 12, Asland, Statens Skogvesen 54 øre.
Fuglestein hadde då ein samla skyld på 23 mark 98 øre.
Asland br.nr. 12 av Fuglestein var ein øydegard eller støl som låg i utmarka av Fuglestein og grensa til Økstra. Asland var skyldsett til 1 pd. sm. og har truleg vore eit småbruk i eldre tid. I 1617 eig Odd Landsnes halvparten 12 m. sm. og andre halvparten var benefisert jelsapresten. Presten hadde bygselretten. Fuglestein bygsla presteparten og Landsnes andre parten av Asland. Det som Landsnes åtte vart seld til Gudmund Olson Håland på Fuglestein og fylgde seinare det bruk han hadde hatt på Fuglestein. I 1842 fekk eigaren av same bruk, Bjørn Anderson og skjøte på presteparten som vart skyldsett til 1 ort 17 sk.
Seinare vart Asland skogteig, som han vart kalla seld til Jens Kielland i Stavanger som igjen selde til Statens skogvesen. Det er berre halvparten av den opphavelege Asland dette gjeld. Den andre halvpart gjekk opp i Fuglesteins utmark utan skyldsetning.
I 1842 var det minneleg utskiftning mellom Asland skogteig og Økstra. I 187273 utskiftning mellom Fuglestein og Bog. I 1875 utskiftning mellom oppsitjarane på Fuglestein. Overutskiftning året etter.
Ser me på folketalet på garden Fuglestein med husmannsplassar finn me i 1666 12 mannspersonar (kvinner ikkje medrekna før 1758), i 1701 12 mannspersonar, i 1706 12 personar, 1758 55 personar av båe kjønn, i 1801 72 personar, i 1875 140 personar og i 1900 100 personar.
Me deler inn brukarane i 3 bolkar. Første bolken 1521-1650 då det var såvidt me kan sjå ein brukar på Fuglestein. Andre bolken frå 1650 til ikr. 1835 då det er to brukarar på Fuglestein. Tredje bolken frå ikr. 1835 til 1900 då Fuglestein vart delt opp i fleire bruk.
er oppført i tiendeskatten 1521-22.
er leiglending og skattebetalar på Fuglestein i 1563. Betalte då 2 ½
lodd sølv.
bygsla 2 l. 1 pd. smør i Fuglestein i 1603. Det er mogleg han før har
brukt andre parten og av Fuglestein. Ein Angier er 1603 ført opp i
skattelista, kanskje det er same mannen, eller og ein som går ut det året.
Eskild er truleg avliden ikr. 1606. 1 grønlandskatten 1606 er ingen på
Fuglestein oppført. Men I 1607 er det komen ny mann på garden.
finn me første gong nemnd på Fuglestein i 1607, då som eigar av
Fuglestein sag. I manntalet 1666 er han 90 år gamal og såleis fødd ikr.
1576. Ola Knutson brukte heile garden Fuglestein. Han var frå Tau i Strand,
son av Knut Tau av Bjørheimsætta.
Ola Knutson var 1. g. m. Udbjørg Jonsdotter Foss, dotter av Jon Olavson Foss og Bergitte Tallaksdtr. Aukland. Etter Jakob Jåthun. Det er mogleg ho då har vore enke på Fuglestein, enke etter Eskild Andersson.
Ola Knutson var 2. g. m. Anna Bjørnsdotter Marvik (sjå Marvik nr. 3 d). Det må vera i 1624 eller 25, det året bøter han med 4 rd. for leiermål med sin Festemø før brudlaupet.
I 1618 måtte han feste Fuglestein påny: «l.bygsel
1618-19 Oluf på Fuglestein,
ettersom han av laugmannen er dømt
fra forn. Fuglesten formedelst ulydighet og fremleie han gjorde på samme
gård, da er den nu påny igjen stedt og fest, dog at han skal gi i
innfestning 30 dl.» Det var junkeren Gabriel Kruse han hadde nekta å
føra, dessutan hadde han teke inn ein husmann i Sørvika og ein annan i ei
annor vik, likeeins budde Jakob Skotte og på garden, alt utan lov og rett «han
selv til proffit med arbeid og annen herlighet og ei Ko :Ma: for deres bruk
det allerringeste, men skogskade og annet.»
Året etter måtte han bøta 16 rd. for husmennene han hadde teke inn på garden.
I 1630 var Ola Fuglestein saka for ulovlig hogst av eiketrær i Fuglesteinskogen. Det var forbod mot å hogga eik til anna enn til det kongen hadde bruk for til å byggja opp flåten. Då futen gjekk over skogen fann han 95 eikestuar, men av dei vart det sagt at kongen hadde fått 18. Dei 77 andre eiketrær var selde til andre. Ola Fuglestein bøtte med 30 rd.
Sakefall 1650: «Oluf Fuglestein for
han hadde tilbragt Ole Assersøn sig å påtage barnefar å være til hans
datters barn, og befantes Knut Bjørnsen, hennes egen slekt deruti skyldig.
Sonet fordi etter han yderste formue med 40 rd. »
Same åre (1650) let Ola Fuglestein verson sin Jon Larsson få feste halve
garden. Men sonen, unge Ola Fuglestein meinte han var nærmare å få bygsla
enn versonen. Den unge Ola Fuglestein anka saka inn for lagmannen i 1651 med
spørnad om son eller dotter er nærmast til åbygsla ein gard Kongen eig,
når faren har sagt opp garden. Faren, gamle Ola Fuglestein, sender inn ei
skriftleg utgreiing og byd seg heller til å bygsla garden påny enn å unna
son sin garden. Konklusjon: «Ettersom
gamle Oluf Fuglesten udi hans skriftlige innlegg beklager sin søn ham stor
ulydighet å skulle ha beteet, som dog ei tilforn på hjemmeting er vorden
klaget eller bevist, og til den ende begjærer at før hans søn skulle nyte
noget udi Fuglesten, da han heller ville selv feste den opplatte part påny og
den hele gård så i sin livstid som en leilending besitte, for des årsaks
skyld sin bygselsettel nu for retten til lensherren overleverte, ti er for
rett avsagt at jeg denne gamle Oluf Fuglestens frivillige erbydelse om en ny
stedsmål som er Kongen til fordel, ei kan ubillig erakte, men han sig
deretter åforholde. Og når heretter noget i samme gård Fuglesten vorder
bygselløs og ledig, da de vedkommende derom å søke Ko: Ma :s befalingsmann
som råder med Kongens gods.»
På den måten måtte Ola Knutson for 3. gong betala l.bygsel av
Fuglestein. Ola Knutson må ha vore ein rik mann. I gardssoga om Fuglestein er
nemnd at han kjøpte 4 pund smør i Fuglestein etter ei semja med Stein Jelsa.
Han sat med heile Fuglestein til han døydde over 90 år gamal. Barn:
Ola Knutson døydde truleg i 1666. Det var dei to versønene hans som skreiv under semja med Stein Jelsa i slutten på året 1666.
I denne tida var det 2 like store bruk på Fuglestein. Me skal fylgje
brukarane av desse bruka fram til 1835. Frå den tid tek utskiftninga i fleire
bruk til.
f. ikr. 1616 på Håland i Erfjord, son av Lars Olson Håland, vart ikr.
1650 g. m. Torborg Olsdotter Fuglestein
(4 f). Verfar hans Ola Knutson sa då opp halve Fuglestein 2 1. 1 pd. sm. til
bate for versonen. Jon Larsson får same år (1650) bygselbrev på halve
Fuglestein og betalte 1.bygselen med 40 rd. Men som me før har sett under
gardssoga måtte Ola Knutson bygsla garden oppatt for å hindra sonen å koma
inn på Fuglestein. Jon Larsson med kona levde likevel heile sitt liv etterpå
på denne halvpart av Fuglestein.
Jon Larsson var ein skrivefør mann, vel vyrd i bygdelaget, nemnd mange gonger i tingbøkene og nytta lagrettesmann i mange år. Barn:
Då Jon Larsson var avliden gifte enka Torborg Olsdotter seg med Ola Sveinson Skeie på Sand.
Skeie f. ikr. 1650, son av Svein Skeie på Sand, gifte seg med enka etter
Jon Larsson og busette seg på Fuglestein. Sønene og døtrene til Jon Larsson
gav avkall på retten til Fuglestein til bate for stefar deira Ola Sveinson. Torborg
Olsdotter døydde i 1699 67 år gamal.
Ola Sveinson gifte seg oppatt i 1700 med Kari Ormsdotter Fister, dotter til Orm Olson Fister.
Ola Sveinson kjøpte inn alt gods i Fuglestein. Odelsgodset av arvingane etter Ola Knutson og det gamle krongods. Ved sin død eig han 4 l. 1 pd. sm. i Fuglestein, 1 ½ 1. sm. i Erøy, 2 pd. 15 m. sm. i Nedre Vikedal, 1 ½ vett korn i Hebnes, ½ 1. sm. i Riveland i Årdal, 1 1. sm. i Roalkvam i Suldal, 8 m. sm. i Mosnes i Fister, 6 m. sm. i Ulladalen, pantebrev på 1 1. 18 m. sm. i Åsland i Hjelmeland, pantebrev på 3 ½ m. sm. i Vormestrand, pantebrev på 1 l. sm. i Østhus i Bygda, pantebrev på 1 ½ 1. sm. i Tednes. Tilsaman 12 laup 2 pd. 19 ½ m. smør, 1 ½ vett korn. Til deling i buet etter han i 1730 var der 1408 rd. Stor velstand. Han vart grl. 8. des. 1729. Barn:
Enka Kari Ormsdotter arva m. a. 2 1. 1 pd. sm. i Fuglestein, men makebytte seinare 11. sm. i Fuglestein mot 11. sm. i Roalkvam som dottera Torborg Olsdtr. hadde arva. Det er skifte etter Kari Ormsdotter i 1746.
f. 1701 vart i 1731 g. m. Sissel
Gudmundsdotter Håland i Erfjord f. 1707. Han overtok då faren sitt bruk
av Fuglestein 2 1. 1 pd. sm. Faren åtte heile Fuglestein, men hadde aldri
brukt meir enn denne halvpart av Fuglestein.
Svein Olson døydde ung. I 1741 var det skifte etter han. Han let då etter seg barna:
g. m. enka Sissel Gudmundsdotter, brukte
parten av Fuglestein 2 l. 1 pd. sm. etterpå. Dei hadde ein son:
Erik Johannesson døydde i 1754. Enka Sissel g. oppatt i 1755 m. Johannes Osmundson.
f. ikr. 1723, son av Osmund Thorson på garden Imsland i Imsland, vart i
1755 g. m. enka på Fuglestein Sissel
Gudmundsdotter. Dei brukte etterpå dette bruket. Ingen barn. Sissel
Gudmundssdotter døydde i 1761.
Johannes Osmundson g. 2. 1762 m. Eli Bjørnsdotter Vik i Nedstrand. Han makebytte då sitt bruk i Fuglestein med Gudmund Olson som åtte andre bruket av Fuglestein. Johannes Osmundson flytte ikr. 1767 til Nedstrand og brukte garden Nordtveit der. Det er skifte etter han i 1787. Ein son let han etter seg:
f. ikr. 1740 på Håland i Erfjord, son av Ola Gudmundson, vart i 1760 g.
m. Marta Sveinsdotter Fuglestein
(sjå nr. 7 b).
Gudmund Olson hadde i 1761 kjøpt det andre bruket av Fuglestein, bruket som Kornelius Ingebretson med kona Torborg Olsdotter (sjå 6 b) hådde brukt. Men året etter makebytte han bruk med Johannes Osmundson (9).
Gudmund og Marta budde på Fuglestein til 1775. Då overtok Gudmund odelsgården sin Håland i Erfjord og flytte dit. Gudmund Olson var lensmann i Jelsa frå 1767 til 1774.
Marta Sveinsdotter døydde på Håland i 1778, 38 år gamal. Barn:
Då Gudmund flytte frå Fuglestein sette han inn ein lotbrukar der. Det var Jone Jonson Vadla.
Vadla f. 1748 var g. m. Anna
Eivindsdotter Nedre Hauge i Hjelmeland f. 1760. Han bygsla Fuglestein av
Gudmund Olson ikr. 1775. Han var ungkar då han bygsla eller skulle lotbruka
Fuglestein. Barn:
Alle fødd på Fuglestein.
Ikr. 1790 flytte Jone Jonson frå Fuglestein og overtok farsgarden Vadla i Jøsenfjorden.
Økstra f. 1758 (sjå Økstra 9 e og 10) vart i 1786 g. m. Anna Gudmundsdotter Håland (sjå 10 b). Far til Anna åtte dette
bruket av Fuglestein. I skiftet etter mor til Anna arva Anna tredjeparten av
bruket, broren Ola Gudmundson arva 2 tredjeparter. Men då Anna trulova seg
med Rasmus Økstra selde Ola sin part til søstera og festarmannen hennar i
1785, Då Rasmus og Anna gifte seg året etter, 1786, kunne dei flytta inn på
sjølveigande gard. Halvparten av Åsland skogteig fylgde og med i handelen.
Rasmus Andersson hadde bruket til 1798. Då overtok han farsgarden sin og flytte til Økstra. Rasmus selde då bruket i Fuglestein til broren Bjørn Andersson. Om Rasmus og Anna sjå Økstra nr. 10.
f. 1773 (sjå Økstra 9 i),
fekk skjøte på dette bruket 9. okt. 1798. Året etter gifte han seg med Anna
Hermannsdotter, dotter til klokkaren i Jelsa Hermann Jonson.
Anna Hermannsdotter døydde brått. På ei byreis i 1813 segla dei vengebåten full av sjø. Då dei kom tillands fann dei Anna drukna i vengen. Ho var då 32 år gamal. Presten skreiv om henne i kyrkjeboka: «Hun blev torsdag 23. juli ved en ulykkelig kolsigling et uskyldig offer for medreisenders uforsiktighet og dumdristighet.»
Anna var då einaste dotter til klokkarenka Mari Eriksdtr. Versonen Bjørn Andersson skreiv ut folgebrev til vermor si etter dette hende.
Barn til Bjørn og Anna:
Bjørn Andersson g. 2. 1814 m. Malena Kristensdotter f. 1792, dotter til Kristen Ormson Fuglestein.
Barn med henne:
Malena Kristensdotter døydde i 1824. Ho var då berre 32 år gamal.
Bjørn Andersson g. 3. 1826 m. Marta Olsdotter Sandvik i Erfjord f. 1798. Barn:
I skiftet etter 1. kona til Bjørn Andersson i 1814 vart godset skift mellom faren Bjørn Andersson og barna. Bjørn fekk 1 1. 12 m. sm. Kvar av sønene 21 m. sm. og kvar av døtrene 10 ½ m. sm. Faren brukte alt til barna vart vaksne. Sonen Hermann kjøpte det som fall på broren Anders og søstera Kari Økstra og hadde saman med sin arvepart då 2 pd. 4 ½ m. sm. Sonen Bjørn held på sitt, 21 m. sm. som han sei nare fekk utskift frå hovedbruket. Det var Foreneset og det som låg rundt det. Bru ket fekk seinare br.nr. 1 av Fuglestein. Søstera Anne Marie held og på sin arvepar 10 ½ m. sm. som vart utskift frå hovedbruket og kalla Ullestad. Bruket fekk seinare br.nr. 4 av Fuglestein.. Sjølve utskiftningsforretningen gjekk for seg i 1838. Utskift ningen av andre hovedbruk i Fuglestcin tok til i 1834.
I 1842 fekk Bjørn Andersson kjøpa presteparten av Åsland 12 m. sm.
Parter vart skyldsett til 1 ort 17 sk., løpenr. 96 (seinare br.nr. 12). Heile Åsland skogteig høyrde då til Bjørn
Andersson sitt bruk. Same år (1842) var det minneleg utskift ning mellom
Åsland og Økstra.
Skifte etter Bjørn Andersson i 1845.
* * *
Me vil då gå over til andre hovedbruk av Fuglestein og fylgja det fram til 1835. Bruket vart ikr. 1666 overteke av Ingeborg Olsdotter Fuglestein, dotter til Ola Knutson.
* * *
Hausken var g. m. Ingeborg Olsdotter Fuglestein.
Dei får bygselbrev på andre bruket av Fuglestein, truleg etter at Ola
Knutson var avliden. Barn:
Det er skifte etter Lars Johannesson i 1685. Enka Ingeborg Olsdotter
oppattgift med Lars Danielson.
f. ikr. 1658 på Opsal i Vikedal, vart g. m. enka på Fuglestein Ingeborg
Olsdotter. Dei brukte garden etterpå. Ingeborg Olsdotter døydde i 1720.
Lars Danielson har bruket i 1731, men i 1734 er han flytt derfrå. Det var Ola
Sveinson på grannebruket som åtte og dette bruket og i 1734 har dotter til
Ola Sveinson og mannen hennar overteke bruket.
Lars Danielson flytte til Vikedal og der er han grl. i 1739.
Opsal, brorson til Lars Danielson, overtek bruket etter farbroren. Han var
g. 1725 m. Torborg Olsdotter Fuglestein
dotter til Ola Sveinson (6 b). Nils Hansson hadde før vore gift med enka på
Nessa, Nedstrand. Han budde på Nessa og fleire år etter han var gift med
Torborg Olsdotter Fuglestein.
Til Fuglestein kom dei truleg ikr. 1734. Det året makebytte Nils Hansson l 1, sm. i Roalkvam som kona hans åtte, mot 1 l. sm. i Fuglestein som vermor Kari Ormsdtr. åtte. Nils Hansson åtte såleis 1 l. sm. i Fuglestein, men brukte 21. 1 pd. sn,
Det er skifte etter Nils Hansson i 1742. Han let då etter seg ei dotter,
av 1. ekte med enka på Nessa og fire barn med Torborg Olsdotter:
Enka Torborg Olsdotter g. 1743 m. Kornelius Ingebretson Foldøy.
Foldøy f. 1722, son av Ingebret Mikkelson Foldøy, vart g. m. enka Torborg
Olsdotter Fuglestein.
Kornelius og Torborg brukte 2 l. 1 pd. sm. i Fuglestein til 1760. Då sel dei bruket til Gudmund Olson Håland som var gift med Marta Sveinsdtr., brordotter til Torborg (sjå nr. 6 og 7). Gudmund Olson gav for odelsretten 80 rd., for avstand 73 rd. og for den 1 l. sm. dei åtte i bruket 216 rd. (sjå gardssoga framanfor).
Kornelius og Torborg kjøpte då Heritsdal i Tysvær og flytte dit. Der døydde Kornelius i 1784 og Torborg i 1786. Barn:
kjøpte dette bruket med odel og bunestadrett i 1761. Han makebytte med
Johannes Osmundson på grannebruket. (Sjå Fuglestein 9 og 10).
(sjå Fuglestein 9) overtok dette bruket. Selde det i 1767 til Johannes
Ormson Bergeland og flytte til Nedstrand.
Bergeland f. 1744, kjøpte dette bruket av Fuglestein i 1767. Med i kjøpet
fylgde bruksrett til Åsland skogteig. Kjøpesum 650 rd. Dessutan skulle
kjøparen ha rett til å ta ut trevyrke i Fuglesteinskogen til hus og løa.
(Den tid var skogen sameiga for båe bruk på Fuglestein). Før salet hadde
Kornelius Ingebretson (17) fått tilbod om å løysa inn godset.
Johannes Ormson var odelsguten til Bergeland og fekk skjøte på Bergeland i 1781. Då selde han Fuglestein til bror sin Kristen Ormson. Om Johannes Ormson sjå Bergeland nr. 12.
Bergeland f. 1754 får skjøte på Fuglestein 2 1. 1 pd. sm. i 1781. Gift
1776 med Liva Larsdotter Barkeland
f. 1755 (Barkeland 7 g). Barn:
Det var skifte etter Kristen Ormson i 1818, etter Liva Larsdotter i 1833.
f. 1777 fekk skjøte av far sin i 1812 på 2 1. 1 pd. sm. i Fuglestein, 1
m. sm. i Håla og 5 m. sm. i Eskedalen. Same dag skreiv han ut folgebrev til
foreldra.
Orm Kristenson bygsla bort 1 1. sm. til bror sin Gudmund i 1812. Gudmund skulle ha rett til åsitja med bruket i 20 år. Han brukte det til 1831. Då overtok Orm heile bruket i Fuglestein.
Orm vart i 1813 g. m. Brita Gunnarsdotter Natland i Erfjord. Barn:
Orm Kristenson delte bruket sitt i Fuglestein i 1836 i to like parter. Versonen Torbjørn Samuelson fekk skjøte på sin part i 1836 for 600 spd. og folga.
I 1837 var det overskjønn og utskiftningsforretning på heile garden Fuglestein. Orm Kristenson og Torbjørn Samuelson på den eine sida, Bjørn Andersson og barna hans på andre sida.
Året etter var det overskjønn og utskiftning mellom Orm Kristenson sitt bruk og versonen Torbjørn Samuelson sitt bruk.
I 1841 skjøtte Orm Kristenson sitt bruk over til sonen Kristen Ormson. Hans bruk var då 3 dl. 2 ort 23 sk. med part i Håla og Eskedalen. Kjøpesum 500 spd. og folga
Orm Kristenson døydde i 1865 89 år gamal, Brita Gunnarsdotter i 1875 89 år gamal.
* * *
Etter Orm Kristenson og Bjørn Andersson si tid vart Fuglestein delt i fleire bruk og me vil for å letta oversynet ta føre oss kvart bruk etter det br.nr. det fekk i matr. 1886.
* * *
Bruket vart utskift frå hovedbruket løpenr. 156 i 1838. Det var sonen Bjørn Bjørnson (13 e) som i skiftet etter mor si i 1813 hadde fått utlagt 21 m. sm. som sin arv. Då var Bjørn berre 2 år gamal. Faren Bjørn Ansersson brukte alt til sønene og døtrene var vaksne og gifte. Då skifte han garden sin ettersom dei hadde arva eller seinare tilkjøpt seg gods i bruket. Foreneset som skulle vera 21 m. sm. etter gamal skyldnemning, fekk etter ny skyldnemning 4 ort 11 sk. i skyld. Ved ny matrikkel i 1851 fekk Foreneset løpenr. 90. Ved ny matrikkel 1886, bruksnr. 1 av Fuglestein. Halve Buflåta fylgde med i denne parten, men denne halvpart i Buflåta vart i 1873 seld til eigaren av andre halvpart og skyldsett til 11 sk. Frå då av hadde Foreneset 4 ort i skyld, som i 1886 vart til 1 mark 7 øre.
f. 1811 (13 e) overtok Foreneset som sitt bruk i 1839. Aret etter gifte han
seg med søskenbarnet sitt Sissel
Rasmusdotter Økstra.
Bjørn Bjørnson døydde i 1864 54 år gamal. Det var skifte etter han i 1866. Barn:
Enka Sissel Rasmusdotter gift oppatt I 1866 med Salmund Salmundson Kalveskjær ær.
f. 1823, son av Salmund Håvardson Foreneset u. Fuglestein, vart i 1866 g.
m. enka Sissel Rasmusdotter på
Foreneset. Det var Salmund som i 1873 selde den parten av Buflåta som høyrde
Foreneset til.
I 1875 fødde dei på Foreneset 2 kyr, 2 ungnaut og 2 griser, sådde 6/8 tn. havre og 2 tn. poteter.
I 1881 skjøtte Salmund bruket Foreneset over på stesonen Rasmus Bjørnson. Kjøpesum 1400 kr. og folga.
Sissel Rasmusdotter døydde i 1889. Salmund lever som folgemann og bøkker på Foreneset i 1900.
d. e. overtok så Foreneset. G. m. Berta
Ellefsdotter Langeland i Imsland f. 1847. Rasmus var jekteskipper. Han
hadde bruket berre 4 år, då selde han til Ivar Ivarson Sørvik. Kjøpesum
1800 kr. og den folga som før kvilde på bruket.
Barn fødd på Foreneset:
Sørvik f. 1851 vart i 1880 g. m. Asgjerd
Johannesdotter Kalvaskjær. Dei budde først på Kalveskjær, men flytte i
1885 inn på Foreneset som Ivar det år hadde kjøpt av Rasmus Bjørnson. Ivar
var jekteskipper. Dei bur på Foreneset i 1900 og har då barna:
Eigarane av Buflåta og Eskedalen budde aldri der. Dei sette inn husmenn på Buflåta og Eskedalen. Husmennene skal seinare omskrivast.
Den eine halvpart av Buflåta høyrde til Hermann Bjørnson sitt bruk, den andre halvpart til Bjørn Bjørnson Foreneset sitt bruk. Det som Bjørn åtte vart i 1873 seld til Bjørn Hermannson som då hadde overteke faren sitt bruk av Fuglestein. Då Bjørn Hermannson selde Fuglestein kom Buflåta til å høyra til Lars Gudmundson Landsnes. Lars Landsnes selde Buflåta br.nr. 2 av Fuglestein i 1893 til Gudmund Person Økstra som og kjøpte Eskedalen br.nr. 3. Buflåta og Eskedalen vart tilsaman betalt med 1800 kroner. Eskedalen høyrde og til Hermann Bjørnson sitt bruk. Skylda var 96 øre, Buflåta 13 øre.
Dotter til Bjørn Andersson (13 d) Anne Marie Bjørnsdotter hadde arva 10
1/2 m. sm. i Fuglestein i skiftet etter mor si Anna Hermannsdotter i 1813. I
1838 vart dette jordegodset utskift frå hovedbruket og Anne Marie som året
før var g. m. Johannes Sjurson tok det i bruk som bunestad. Bruket vart kalla
Ullestad og fekk i matr. 1851 løpenr. 91, ny skyld 2 ort 6 sk. I matr. 1886
br.nr. 4 av skyld 1 mark 7 øre.
i Vikedalsosen, son av Sjur Olson Kalhagen og første kona hans. (Sjur var
seinare g. m. Anna Torbjørnsdtr. Landsnes og var gjestgjevar i Vikedalsosen).
Johannes Surson vart i 1837 g. m. Anne
Marie Bjørnsdotter Fuglestein. Br.nr. 4, Ullestad overtok dei så i 1838.
Johannes Sjurson døydde i 1842 41 år gamal. Barn:
Enka Anne Marie Bjørnsdotter fekk i skiftet etter mannen utlagt Ullestad mot å svara 152 spd. til barna. I 1850 selde ho Ullestad til bror sin Lars Bjørnson. Anne Marie held att eit våningshus og retten til å bruka ein åker kalla Buaråkeren. I 1857 gifte go seg med enkem. Age Olson Føljesvoll som då var komen heim frå Amerika. Age og Anne Marie reiste same år til Amerika. Den eldste dotter hennar, Anne Serina, fylgde ikkje med til Amerika. Ho vart oppfostra hjå moster si i Økstra, seinare gift og busett på Foreneset (Kalveskjær).
f. 1816 (13 f) kjøpte Ullestad av søster si i 1850. Bruket hadde nokre
år då vore forpakta bort til Haldor Larsson Sandvik. Lars Bjørnson vart i
1853 g. m. Marta Karane Bjørnsdotter Barkeland.
Dei brukte Ullestad til 1855. Då selde dei bruket og flytte til Vibrandsøy i
Karmsund og budde der som strandsitjarar. Der døydde Lars Bjørnson i 1858 42
år gamal. Lars Bjørnson var jekteskipper.
f. 1823 i Smeavik u. Erøy, g. 1854 m. Siri
Paulsdotter Bog f. 1829, kjøpte Ullestad i 1855 av Lars Bjørnson.
Betalte 400 spd. for bruket.
I 1875 fødde dei på bruket 3 kyr, 20 sauer og gris. Sådde 1 %2 tn. havre og 2 ½ tn. poteter.
Peder og Siri bur der i 1900. Har då sonen Paul heime. Barn:
f. 1803 (sjå 13 a) hadde arva 21 m. sm. I Fuglestein i skifte etter mor si
i 1813. Han kjøpte dei 21 m. sm. som broren Anders Landsnes hadde arva i same
skifte og dei 10 ½ m. som søstera Kari Økstra hadde arva. Skjøte på alt
er dat. 23. mars og 6. april 1838. Han åtte då tilsaman 2 pd. 4 ½ m. sm.
Etter ny matr. 1838 vart skylda 2 dl. 1 ort 5 sk. Hermann fekk dette utskift
frå faren sitt bruk som var på 4 pd. 19 ½ m. sm., etter ny matr. 1838 4 dl.
4 ort 15 sk.
I skiftet etter faren i 1845 får Hermann og utlagt faren sitt bruk til
innløysing for 1 000 spd. Dette heimelsdok. er ting 21. april 1846. Bruket
vår etter at Ullestad vae fråskild på tilsaman 5 dl. 4 ort. 3 sk.
Hermann Bjørnson vart i 1829 g. m. søskenbarnet sitt Katrina Rasmusdotter Økstra. Ho var då 18 år gamal.
Hermann Bjørnson sat med bruket sitt til 1872. Då skjøtte han Fuglestein med Eskedalen, Håla og Åsland over på sonen for 750 spd. og folga. Barn:
Katrina Rasmusdotter døydde i 1863, Hermann Bjørnson i 1885.
f. 1846 vart 1867 g. m. Johanna
Thorsdotter Drarvik. Dei overtok Fuglestein i 1872. I 1873 kjøpte
han inn den halvpart i Håla som farbroren Bjørn Foreneset hadde fått i
utskiftninga. Skylda på denne halvpart vart sett til 11 sk. som i matr. 1886
fekk br.nr. 2 og 13 øre i skyld.
Men Bjørn Andreas sat heller tungt i det økonomisk og tok til å selja av bruket sitt.
I 1884 selde han eindel innmark med tilstøytande utmark til lærar Jonan Wigestrand. Bruket som vart kalla Husebø vart skyldsett til 2 ort 21 sk. I matr. 1886 får Husebø br.nr. 6 av skyld 81 øre.
I 1886 vart Kjelsvik og Stuvik seld til husmannen i Kjelsvik Vilhelm Vilhelmson. Bruket skyldsett til 3 ort 22 sk. som i matr. 1886 fekk br.nr. 7 av skyld 1 mark 12 øre.
Aret etter, 1887, var det tvangsauksjon over Fuglestein matr.nr. 43, 44 og 45, løpenr. 92 a, 93 a, 97 a og 100 a av skyld 7 mark 72 øre. Likeeins over Buflåta løpenr. 90 b av skyld 13 øre. Lars Gudmundson Landsnes som var største kreditoren baud 9 225 kr. som vart approbert på staden. Men kjøparen selde hovedbruket samstundes til Anders Faltinson Fevoll som han nå fekk auksjonsskjøte på for 7 600 kr. Skylda på hovedbruket var då 5 mark 67 øre. Håla, Eskedalen og Kjelsvik til ei samle skyld av 2 mark 5 øre tok Lars Landsnes sjølv auksjonsskjøte på for 1400 kr. Til bake sto då Buflåta som vart verdsett til 225 kr. Lars Landsnes ønskte førebels ikkje å få skjøte på denne plassen. Seinare fekk Gudmund Økstra skjøte på Buflåta og Eskedalen.
Bjørn Andreas Hermannson reiste med heile huslyden til Amerika. Barn:
f. 1847, g. m. Siri Ivarsdotter f.
1853 i Hjelmeland, overtok dette hovedbruket av Fuglestein i 1887. Bruket
var br.nr. 5 av Fuglestein.
År 1900 har dei desse barna:
Bruket er utskift av br.nr. 5 i 1884. Skyld 81 øre. Kjøpesum 2 000 kr.
f. 1853, son av Gjert Rasmusson og Kari Jonsdotter som i 1875 budde på
Vikestranda u. Vik i Erfjord.
Johan Wigestrand hadde gått lærarskulen i Kopervik og tilsett som lærar på Fuglestein og Ombo. Gift med Pauline Henriksdotter Bog. Barn:
Bruket utskift av br.nr. 5 i 1886 og seld til Vilhelm Vilhelmson.
f. 1844 var hustømmermann, son
av Vilhelm Vilhelmson som budde i Tyskevika u. Hamra. Slekta kom frå
Sjernarøy, sjå Magnus Våge: Erfjordboka. side 138.
Vilhelm var g. m. Johanna Olsdotter Eskedalen. Dei kom til Kjelsvik nokre år før dei kjøpte bruket. På bygselbrevet dei fekk på plassen står det at foster og arbeid skal gjerast om i pengar og leiga vart sett til 37,20 kr. året. Vilhelm kjøpte Kjelsvik og Stuvik i 1886. Barn:
Sonen Vilhelm hadde Kjelsvik seinare, g. 1. m. Pauline Paulsdtr. Bog, 2. m. Marie Fuglestein. Dei flytte seinare ut av Jelsa.
Br.nr. 8 var den halvpart av bruket som Orm Kristenson held att då han delte bruket sitt med versonen Torbjørn Samuelson (sjå nr. 22) .Sonen Kristen Ormson overtok bruket i 1841.
Br.nr. 9 var den part av Håla og Eskedalen som låg til br.nr. 8.
f. 1818, vart i 1851 g. m. Liva
Larsdotter, dotter av Lars Olson Foreneset. Kristen sat med bruket som
ungkar i 10 år før han gifte seg. Barn:
Liva Larsdotter døydde i 1874, Kristen Ormson i 1879 . Det var skifte etter båe i 1880.
f. 1852 får heimelsbrev på Fuglestein i skiftet etter foreldra i 1880.
Det var Fuglestein matr.nr. 43 løpenr. 94 av skyld 3 dl. 2 ort 3 sk.
Matr.nr. 44, Håla, av skyld 7 sk. Matr.nr. 45, Eskedalen, løpenr. 99 av
skyld 1 ort 1 sk. Takstsummen for alt var 4 800 kr. I matr. 1886 får dette
bruket br.nr. 8 av skyld 4 mark 94 øre. Orm Kristensons part i Håla og
Eskedalen fekk br.nr. 9 av skyld 20 øre. I matr. 1906 er alt slege saman med
br.nr. 8 av skyld 5 mark 14 øre.
Orm Kristenson bur på bruket sitt i 1900. Har då søster si Berta Malena som hushaldar. Søstera Brita bur der og, båe ugifte.
Br.nr. 10 er den halvpart av eine hovedbruk på Fuglestein som Orm Kristenson i 1836 overlet til versonen Torbjørn Samuelson. Sjå nr. 22. Br.nr. 11 er den part av Håla og Eskedalen som låg til br.nr. 10.
Bratland i Imsland f. 1797, son av Samuel Mikkelson, vart i 1835 g. m. Liva
Ormsdotter Fuglestein (22 b). Verfaren Orm Kristenson delte bruket sitt i
to like deler i 1836 og let verson sin få den eine part. Barn:
Torbjørn Samuelson døydde i 1884. Liva Ormsdotter lever som enke på Fuglestein i 1900, har då dottera Tobia heime.
f. 1836 fekk skjøte på Fuglestein våren 1875. Partane i Håla og
Eskedalen fylgde med. Kjøpesum 1 500 spd. og folga rekna i 5 år til 300 spd.
Orm vart i 1867 g. m. Marta Olsdotter Marvik f. 1845, dotter til Ola Johannesson. Barn:
Både Orm og Marta lever og har garden i 1900. Sonen Tomas hadde seinare bruket.
Sørvika er truleg den eldste husmannsplass på Fuglestein. På skipreidetinget 2. nov. 1618 stemnde futen Anders Hansen på velb. Gabriel Kruses vegne Ola Fuglestein inn for tinget fordi han mot lova hadde ]bygsla bort ein part av Kongens jord som han bur på og lete ein mann Laurits få byggja og bu i Sørvik og Endre i ei vik like ved. Det var berre til bate for Ola Fuglestein og ikkje anna enn til skade for Kongen. Futen meinte at Ola Fuglestein burde missa jordi si og betala attende til Kongen det han hadde teke mot av husmennene både i pengar og arbeid. Laurits Sørvik vart kalla inn som vitne og sa at for omlag 4 år sidan kom han som strandsitjar til å bu i Sørvik og det med samtykke av Ola Fuglestein. I Sørvik hadde han ku og nokre sauer. Elles livnæra han seg med å sverva skåler. For retten til åbu i Sørvik arbeide han ein dag i veka hjå Ola Fuglestein.
Det fall ikkje dom i saka. Ola Fuglestein sa at han personleg ville reisa inn til lensherren Gabriel Kruse for å ordna og sona saka. Året etter sona Ola Fuglestein med 16 rd. Truleg fekk Laurits skålesvervar bu i Sørvik mot å svara avgift av plassen til Kongen. I 1666 finn me ein husmann på Fuglestein og det i Sørvik.
budde i Sørvik i 1666, var då 40 år gamal. Han hadde då ein son Nils 6
år gamal.
Denne Per Sørvik gjorde seg kjent på ein ille måte. På tinget 1674 kom ei sak opp: «Ombudsmannen for oberst Gersdorf Peder Sørensen hadde tilstevnet Jon Fuglesten, enken og Laurits ibm. anlangende de samtlige å gjøre forklaring på en ved navn Peder Sørvik som finnes med hans kvinnes søster å være avløpen og med henne avlet barn. Formeldte person skal nylig ha vært hjemme, og derfor vil ombudsmannen ha forklaring når betrefne person hadde vært hjemme og med hvem han hadde omgang. Bjørn Marvik på enkens samt Jon og Laurits på egne vegne møtte og svarte at det var dem vel
vitterlig betr. fredløse kompan var hjemme i høst, såvelsom bekjente at betr. person var hjemme nylig førjul og var på Fuglestens grunn hos hans kvinne.»
Ombodsmannen meinte at Jon Fuglestein burde ha sagt frå at mannen var heime.
f. ikr. 1650, budde i Sørvik i 1706. Han var son av Hans jensson i Bandura
og soneson av jens Hansson som var lensmann i Jelsa i første halvpart av 1600
talet. Barn:
Jens Hansson Sørvik grl. i 1723.
vart i 1722 g. m. Kari Jensdtr. Sørvik
(40 b) og busette seg i Sørvika. Håvard var son av Nils Nilsson Haugsland
som levde og døydde som bonde på Mehus i Bygda. Håvard Nilsson hadde før
vore gift med Anna Olsdotter Hebnes
Storstov. Håvard og Anna brukte og Storstov ei tid mens bror til Anna var ute
i den store nordiske ufred. Håvard hadde sjølv som matros vore ute i
ufreden. Ein son til Anna og Håvard, Ola Håvardson, åtte og brukte seinare
Storstov.
I Sørvik budde Kari og Håvard til 1732. Då døydde Kari Jensdotter. Ho let då etter seg barna:
Dei to siste var døde barnlause før broren Jens.
Håvard Nilsson g. 3. m. Siri
Torgersdotter.
f. 1704, son av Lars Toreson Budalen u. Østerhus i Erfjord, vart i 1737 g.
m. Magla Henriksdotter Erfjord. Dei
busette seg i Sørvika etter Håvard Nilsson.
Det var skifte etter Tore Sørvik i 1753. Han let då etter seg enka men ingen barn. Mor hans Lisbet Persdtr. og ei gift søster, Anna Larsdtr., var arvingane hans.
Enka Magla Henriksdotter g. 2. 1754 m. Gunbjørg Gunbjørnson.
hadde før vore gift med Anna
Nilsdotter Fuglestein (sjå 16 a). Anna døydde i 1752. Let då etter seg
ei dotter Torborg Gunbjørgnsdtr. f.
175 1, d. 1767.
Gunbjørn g. 2. 1754 m. enka i Sørvik Magla Henriksdotter og busette seg i Sørvika. Ekteskapet var barnlaust.
Gunbjørn døydde i 1767 50 år gamal. Einaste arving søstera Kari Gunbjørnsdtr. g. på Kleppa i Hjelmeland.
Magla Henriksdotter levde seinare hjå slektningane sine på Erfjordgarden
der ho døydde i 1773 90 år gamal.
son av Jens Steffenson på Mehus i Bygda, vart i 1770 g. m. Marta
Olsdotter (eller Ormsdotter). Dei bygsla Sørvik etter Gunbjørn.
Torbjørn Jensson døydde i 1787 54 år gamal.
Hanakam f. ikr. 1750, vart i 1786 g. m. Liva
Taradsdotter Tysse. Dei budde ei stutt tid i Hellevik u. Marvik, men
flytte ikr. 1790 inn i Sørvika. Barn:
Anders Levardson og kona flytte på sine eldre dagar til Ormannsvik u. Landsnes. Der døvdde Anders i 1819.
g. m. Barbro Larsdotter Bjerga,
budde i Sørvika ikr. 180810. Kleng grl. i 1810 36 år gamal. Enka Barbro g.
oppatt i 1812 m. Lars Eileivson frå Hjelmelandsvågen.
levde i Sørvika til ikr. 1815. Då døydde Barbrn Larsdotter 48 år gamal.
Lars g. 2. m. Eli Jørgensdotter. Nådland
u. prestegarden, flytte då truleg bort frå Sørvika.
Grasbakkane u. Haug, g. 1815 m. Sissel
Eivindsdotter Hellevik u. Marvik. Dei får same år bygselbrev på
Sørvika.
Sissel Eivindsdotter døydde i 1818. Ho let då etter seg to barn
Hadle Olson budde visstnok seinare som enkemann i Sørvik der han døydde i 1839 51 år gamal.
f. 1811, son av Ivar Rasmusson Høyviktræ, vart i 1847 g. m. Inger
Osmundsdotter Kalvikneset f. 1823. Dei busette seg i Sørvik. I 1875
fødde dei i Sørvik 3 kyr, 2 ungnaut og 23 sauer, sådde ¼ tn. bygg, 2 tn.
havre og 4 tn. poteter. Barn:
f. 1855, son av Anders Salmundson Ornmansvik, vart i 1877 g. m. Lisbet
Knutsdotter Surnavik i Erfjord, dotter av Knut Rasmusson, bur i Sørvik
1900.
Plassen ligg nord av Sørvik og ligg til sjøen ved Økstrafjorden. Dei to hovedbruka åtte kvar halvparten i plassen. Det budde vel oftast ein husmann i Håla, men ofte og to. I 1734 vart plassen skyldsett og fekk eige matr.nr. og løpenr.
budde der i 1701, han var då 38 år og fødd i Jelsa. I 1702 vart han g.
m. Brita Jonsdotter. I 1711 budde
dei i Håla og hadde då eit barn.
Brita Jonsdotter døydde i 1733. Tore Nilsson er truleg død mellom 1738 og 1753, den tid me ikkje har kyrkjebok. Tore husmann møtte opp i 1734 då plassen skulle skyldsetjast.
f. ikr. 1716 budde seinare i Håla. Det er mogleg han er son av Tore
Nilsson, kanskje ikkje. Han var g. m. Siri
Gunnarsdotter f. ikr. 1713. I 1758 har dei barna:
Alle desse tri barna er grl. same dag 1. okt. 1761. I åra ikr. 1760 gjekk det ei hard barnefarsott i sokna. På sine gamle dagar flytta Per og Siri til Eskedalen der båe døydde i 1791 og vart gravlagde på same dag.
f. 1729 i Sjernarøy budde ei tid i Håla, men flytte til Barkelandsberget.
Sjå Barkeland 32.
f. 1735, g. m. Siri Larsdotter f.
1751, budde i Håla i 1801. Kan ikkje finna dei gift eller barna fødd i
Jelsa, så truleg er det innflytta folk. Barn:
Rasmus Olson Håla døydde i 1815 78 år gamal.
Fuglestein f. 1785, son av Kristen Ormson (sjå 21), vart i 1817 g. m. Kari
Knutsdotter f. 1790.
Dei busette seg i Håla, truleg på plassen som høyrde br.nr. 8 til og som far til Kristen åtte. Barn:
Kristen Kristenson døydde i 1843 56 år gamal. Omkom ved drukning.
Det ser ut som om Knut Mikkelson Kunes u. Røykjenes eller sønene hans har
butt i Håla ei tid. Mikkel Knutson døydde i Håla u. Fuglestein i 1840 og
Knut Knutson Håla u. Fuglestein drukna i Økstrafiorden på grunn av
ulukkeleg kjærleik i 1846 står det i kyrkjeboka. Om Knut Mikkelson sjå
husmenn u. Røykjenes.
f. 1818, son av Bjørn Anderson Fuglestein (sjå 13), vart i 1842 g. m. Brita
Mikkelsdotter Eskedalen f. 1818. Dei busette seg i Håla, truleg på den
part som låg under faren sitt bruk, br.nr. 5 av Fuglestein.
I skiftet etter faren Bjørn Anderson fekk Kristen Bjørnson auksjonsskjøte på Åsland skogteig av skyld 1 ort 17 sk. (br.nr. 12 av Fuglestein) for vurderingssum 127 spd. I 1873 selde han Åsland skogteig til konsul jens Zetlitz Kielland for 900 spd. Han tok seg rett til å ta brenne i skogen av avfallsved til husbehov. Likeeins skulle Bjørn Hermannson ha rett til å beita i skogteigen slik han før hadde gjort, og det så lenge Kristen budde i Håla.
Truleg brukte Kristen heile Håleplassen. I 1875 fødde han 2 kyr og 10 sauer, sådde '/, tn. bygg, '/, tn. havre og 2 tn. poteter. Barn:
Kristen Bjørnson døydde i 1888. Enka Brita Mikkelsdotter bur i Håla i 1900, lever av pengerenter står det i folketellinga det år. Ho har ein tenestegut Johan Mikkelson, truleg soneson.
Sonen Mikkel Kristenson budde ei tid på Buflåta men flytte seinare til Sjernarøy. Han var g. m. Jørgine Martine Torbjørnsdtr. frå Tysvær.
Foreneset f. 1831, g. 1859 m. Inger Johanne Nilsdotter f. 1832, ho var dotter av Nils Mikkelson Areflåt u. Hamra og Lisbet Kristensdtr. Sørnes, dei budde på Ara u. Åserød. Osmund og Inger Johanne busette seg i Håla.
Barn:
Buflåta ligg nord av Sørvik og Håla, midt mellom Sørvik og Kjelsvik. Då Buflåta som høyrde til br.nr. 5 vart seld i 1893 fekk plassen br.nr. 2 av Fuglestein og kjøpt av Gudmund Økstra. Det var eine parten av Buflåta, andre parten låg under br.nr. 8, seinare br.nr. 10.
f. 1775, son av Håvard Salmundson Foreneset, fekk bygsel på Buflåta i
1811. Han gifte seg i 1797 med Gunla
Torbjørnsdotter f. 1775, dotter av Torbjørn Sjurson Foreneset. Tarald og
Gundla budde først på Kalveskjær, men flytte til Buflåta ikr. 1808.
Festesettel fekk dei I 1811. Dei budde på Buflåta til ikr. 1815, då flytte
dei til Ekra u. Fuglestein. Barn:
Gundla Torbjørnsdotter døydde på Ekra i 1818 42 år gamal. Tarald g. 2.
1820 m. enka Anna Kjellsdotter f. 1755. Tarald døydde i 1830 65 år gamal.
Eskedalen f. 1788 vart i 1810 g. m. Gyri
Olsdotter Vatland, kom til å bygsla Buflåta i 1815. Dei hadde før butt
i Eskedalen. Dei budde på Buflåta til 1831, då får dei bygsla Eskedalen og
flytte dit. Barn:
Mikkel Olson døydde i Eskedalen i 1878, 93 år gamal.
Eskedalen f. 1793 flytte til Buflåta i 1831 då broren Mikkel flytte til
Eskedalen. Per var g. m. Gundla
Halvarsdotter Hanekam. Om disse sjå Eskedalen.
f. 1798, son av Johannes Olson Foreneset, vart t 1829 g. m. Liva
Karine Levardsdotter Krossvik f. 1813. Liva Karine døydde alt i 1830, 18
år gamal.
Torbjørn g. 2. 1833 m. Brita Knutsdotter Saglia u. Fuglestein f. 1816. Dei bygsla Buflåta etter Per Olson. Barn:
Mest alle barna hamna tilsist på Buøy nær Stavanger som vervstømmermenn eller sjømenn.
Torbjørn Johannesson og kona levde på Buflåta i 1875. Då fødde dei på Buflåta 2 kyr og 10 sauer, sådde 1/2 tn. havre og 2 tn. poteter.
Brita Knutsdotter døydde i 1885. Då lever Torbjørn, men det er mogleg
han då flytte til Buøy.
Håla f. 1845 (sjå 56 b) vart i 1875 g. m. Jørgine Martine Torbjørnsdotter f. 1852 i Tysvær, dotter av
Torbjørn Johannes Tysvær i Tysvær sokn, g. m. Guri Andersdtr. Mora Guri
Andersdtr. gifte seg som enke med Eivind Gauteson Hellevik u. Marvik, der voks
Jørgine Martine opp. Dei budde etterpå på Buflåta. Det er skifte etter
Jørgine Buflåta i 1893. Barn:
Mikkel Kristenson flytte til Sjernarøy. Sønene reiste til Amerika ,døtrene gift i Sjernarøy og Buøy.
f. 1871 budde på plassen i 1900. G. m. Berta
Bjørnsdotter Eskedalen f. 1859.
Dei hadde då ein son: Fritjof Sigvald f.
1900, som reiste til Amerika.
Kjelsvik ligg nord av Buflåta i ei vik av Økstrafjorden. Første gong
Kjelsvik er nemnd er i Sjelemanntalet 1758.
f. ikr. 1709, g. m. Malena
Gjertsdotter f. 1707, dotter av Gjert Tysseland, finn me i Kjelsvik i
1758. Dei flytte seinare til Stranda u. Vik i Erfjord der båe døydde i 1768,
gravlagde på same dag. Barn:
vart i 1761 g. m. Siri Johannesdotter
dotter av Johannes Torgilsson Hausland. Dei flytte inn i Kjelsvik etter
Jakob Gunnarson. Truleg budde dei ikkje så lenge i Kjelsvik. I skiftet etter
Johannes Torgilsson i 1772 budde Siri og Gunnar i Bokn. Kjenner til to barn
fødd i Kjelsvik: