Aust av Nådland og ned til sjøen ligg Bergeland, ein fullgard på 3 laup smør i skyld. Mot sør grenser han til Kaltveit og Vatland, mot aust til Bandeberg.
Mesteparten av Bergeland var odelsgods, men 18 m. sm. var krongods.
Eigetilhøva i 1617 var: Atle Bergeland 3 vetter korn, Ingebret Bjerga 1 vett
korn, Børild Røykjelstad ½ vett korn, Jon Tveita ½ vett korn, kronen 18 m.
sm.
I leidang betalte dei 1 hud, 3 kalvskinn og 7 skilling. Me ser her at kornskyld vart nytta om odelsgodset.
Etter jordvurderinga 1649 har Bergeland 3 1. sm. i skyld. Av det eig Kongen 18 m. sm. Jakob brukar 21. sm. Per brukar 1 1. sm.
Matrikkelen 1668: Bergeland 3 1. sm. Av det 18 m. sm. de Gjedders. Resten odelsgods. Kvar bygslar sitt. Sår 12 tn. korn Før 32 naut og 3 hestar. Det er nøgd av brenneskog. Eit «ringe makrelfiskeri» høyrer til garden. Garden vart sett i 3 1. sm. Leidangen var 1 hud og et bukkskinn, tiende 12 spann korn, småreidsla 1 ort.
Krongodset gjekk i 1661 over til admiral Ove Gjeddes arvinger. Seinare til oberst Gersdorf som var gift med dotter til Ove Gjedde, Dorthe Gjedde.
Etter matrikkelutkastet 1723: Bergeland matr.nr. 2, 2 1. 18 m. sm.
Sjølegd. Har snaut med brenneved. Måteleg å vinna. Kristen sår 8 tn. og
haustar 40 tn. korn. Før 1 hest, 16 naut og 18 sauer.
I naudåret 1812 gjev Johannes Bergeland haustinga opp til 50 tn. korn.
I matr. 1838 får Bergeland matr.nr. 73 med løpenr. 164 og 165. Ny skyld 4 dl. 15 sk. på kvart bruk, tils. 8 dl. 1 ort 6 sk. Begge bruk på Bergeland vart då bruka av Åge Johannessons enke.
I matr. av 1851 får Bergeland matr.nr. 55, løpenr. 119 og 120. Ola Olson har hovedbruket på 6 dl. 4 ort 9 sk. Osmund Olson Alveskjær 1 dl. 1 ort 6 sk. Tils. 8 dl. 1 ort 6 sk.
I førebuinga til matr. av 1886, som tok til i 1863, vart Bergeland vurdert såleis: Matr.nr. 55 løpenr. 119, eigar Ole Bergeland, 6 dl. 4 ort 9 sk. i skyld. Sår 7 ¾ tn. havre, haustar 50 tn., 5 ¾ tn. poteter, haustar 40 tn. Før 1 hest, 9 kyr, 3 ungnaut og 60 sauer. På husmannsplassane under løpenr. 119 sår dei 2 tn. havre og haustar 7 tn., 2 tn. poteter og haustar 12 tn. Før 2 kyr og 20 sauer. Innmarka vurdert til 770 spd. + tillegg for dyrkningsjord 15 spd. Husmannsplassareal, 20 mål, vurdert til 65 spd. Tillegg for lett adkomst 155 spd. Tillegg for lett å bruke 42 spd. Innmarka tils. 1047 spd. Beite 388 spd. Skog 762 spd. Heile bruket sett i 1810 spd. Framlegg til skyld 5 dl. 16 sk.
Matr.nr. 55 løpenr. 120, eigar Orm Alveskjær. Sår 21/2 tn. havre, haustar 15 tn., 4 tn. poteter, haustar 24 tn. Før 3 kyr, 2 ungnaut og 20 sauer. Innmarka vurdert til 250 spd. = 15 spd. for lite dyrkningsjord. Tillegg for lett adkomst 56 spd. Tillegg for lett å bruka 27 spd. Innmarka netto 318 spd. Beite 110 spd. Skog 132 spd. Heile bruket sett i 560 spd. Framlegg til ny skyld 1 dl. 71 sk.
Resultatet matrikkelen av 1886: Bergeland gardsnr. 10 br.nr. 1, 2 og 3. Hovedbruket er då delt i to like bruk, br.nr. 1 og 2, br.nr. 3 Alveskjær. Ny. skyldeining mark a 100 øre. Kvart av hovedbruka 4 m. 11 øre, Alveskjær 2 m. 55 øre. Tilsaman 10 mark 77 øre.
Skylda og bruka er det same i matr. av 1906.
Bergeland er to ganger eg kjenner til skadd av fjellras. Første gong i 1719:
«Anno 1719 15 sept. var vi
etterskrevne seks lagrettesmenn, nemlig Jon Bandeberg, Elling Røgenes, Ole
Røgenes, Ole Bjerga, Bjørn Kaltveit og Even Bjerga, edsvorne lagrettesmenn i
Jelse skibrede, etter Kristen Gudmundson begjæring forsamlet på gården
Bergeland på Ombo der skylder årlig 3 løp smør, for åbesiktige den skade
samme gårds eiendele av fjellskred og råser av sand og stene ved den
storfallende regnflom nestleden 7. august, overværende fogden Joakim
Tilligner.
Hvoretter vi forbøyede oss til
utmarken og befantes det da således
Først nord i fehagen er
fra det øverste av det fjell Blåbærlifjellet utfaldne 4 råser av sandjord
og sten, som alle er gåen tilsammen under fjellet og like nedover en li til
sjøen hvor den har medtatt både jord og skog, så nu ikke annet enn fjell,
sand og sten er igjen liggende der råsen utgikk, så at kreaturene ikke kan
komme derover. På den annen side hvor noe av fehagen finnes, lenger synden,
er utfallen en liten rås som er gåen ned over fehagen og ut i engen, hvor
der kan være bleven ungefær et sledelass høy borte. I fehagen like opp for
gården er utfallen 4 råser som er løgne ned i en stor ur og der tørnet.
Der utenfor i vester er atter utløpen en rås som har borttatt feveien til
græsmarken på heien, hvilken ikke uten stor bekostning kan gjøres så
farbar at fedriften derover kan falle. Straks utenfor er begynt i femarken
en meget stor rås som er nedgåen over
engmarken mot sjøen og der seg utbredet en 80 skritt og så delt seg i tvende
parter hvor den på den vestre side har borttatt en aker på ¼ tønne
sæd, og på den østre side en aker på ? tønne
sæd, og kan der være mistet ved den råses utfall en 20 lass høy. Noe
vestenfor er en ditto som tar sin begynnelse i femarken, løper
inn i engslåtten og der delt seg i tvende parter, hvorav den ene del løper
nest forn store rås, og den annen del i vester ned over engen hvor der kan
være mistet 4 lass høy.
Formedelst denne store skade på gårdens utmark og engslått og feveien
som så er forhindret til græsmarken, synes vi etter vores skjønnsomhet at
gården er forringet til 3 vetters skyld.»
Etter kgl. resolusjon av 5. des. 1720 vart skylda på Bergeland sett til 2 1. 18 m. sm.
År 1767 13. nov. var det igjen avtaksforretning på Bergeland. Det var
gått ei fjellrås over garden og bonden der, Orm Kristenson, kravde skylda
på garden nedsett. Tilstades var sorenskrivar Barth med 6 lagrettesmenn. På
amtmann Lockmanns vegne møtte kammerråd Garmann.
« hi tok den ommeldte skade i
øyensyn, befant uti fjellet på søre side av gården, Middagsnuten kallet,
og der innenfor lenger i østfra Fuglefjellet kallet like til Ravnelibakken
adskillige og mange fjellskred ved et usedvanlig vannfall som bekjent innfalt
sistleden 16. sept. hvorved en anseelig del av gårdens utmark og forbeite
tillike med den største del brennevedskog bjerk og ar older bortskyldtes og
ødelagt. Den alminnelige vei for gårdens kreatur til den øvrige utmark
derved bleven så besværlig at samme ikke uten med stor omkostning kan
ryddes. Et vannløp fra Fuglefjellet har tatt sitt utløp midt igjennom høy
og kornladen, hvorved endel innhøstet korn fantes bedervet. De utenfor
høyladen liggende akre, kallet Soklen, Leakeren, Kringlen, Persakeren og
Duken, var således beskadiget at det derpå stående korn er exponeret
forrådnelse, foruten at jorden på disse steder tildels er rent bortskyllet
og følgelig ikke blir å forbedres. l Nordakeren fantes holvettene oppbrutte.
Fra Middagsnuten har fjellråset borttatt endel engslåtter og andre parter av
forbemeldte aker, tillikemed et kvernhus eller malemølle stående i
Forrebekken. Såvel utmarken som engebøen fra Middagsnuten i fjellet til
sjøen er for den største del bortskyllet, så at de blotte bjerge alene er
tilbake. Her vestenfor, gamle Buefossen kallet, er nu hvor i forrige tider
/ : anno 1719 eller 1721 :/ har vært fjellskred, er nu påny utbrudt en stor
del.
Herforuten beså vi en og annen
fjellråsen adskillige steder på engen og i utmarken, deriblandt de under
Ravnestibakken.
Deretter tok vi gårdens nu i behold
værende aker og eng såvelsom alle andre tilliggender i øyensyn. Hvorpå
blev undersøkt og befunnen at gården Bergeland matrikulært nr. 2 under
Jelse tinglaug har fra første tid vært ansatt til skatt og landskyld 3
løper smør, bønders eiendom, likesom den fulle eiendom nu styres og bebos
av eieren Orm Kristenson, pro tempore skyldende 2 1. 18 m. sm. formedelst at i
året 1720 etter allernådigst approberet avtak er avfelt 2 pd. 6 m. sm.
Hvor mange tønner korn ved gårdens skyldsetning har vært anvendt til
utsæd, og hvor mange kreature underholdt, er ikke bekjent, men i gamle menns
minnetid har før forrige avtak vært underholdt 20 a 24 kreatur, 2 hester og
desuten får. Siden avtaket 1720 ikkun 16 små og store, 2 hester og får som
for det meste underholdes med løv, og desuten fødes fekreaturene med skav og
bark av eik og osp. Så er og siden den tid anvendt til utsæd 9 tn. korn.
Den engebø som aldeles bortskyllet og den del oversvømmet med så megen grus og sten at den ikke står til forbedring, ansees til tap av 4 voksne fekreaturers foster årlig, likesom den aker som in totum er bortskyllet, til en tønne korns utsæd. Foruten en anseelig del av utmarken og sommergræsbeite, samt gårdens brennevedskog.
Til gården er ingen particulær herlighet, uten alene en liten del tilbakeværende brennevedskog av older og bjerk. Et makrelfiskende som i fordum tid har vært fordelaktig, har nu i mange år, oss vel bekjent, ikke gitt noe av seg, derfor ikke kan ansees for herlighet men heller byrde og bekostning henseende den tidspille og annen bekostning dertil anvendees.
Foruten forbeskrevne aldeles ødelagde aker og eng, vil anvendes tid og bekostning til endel andre akres og engelands renselse og forbedring før samme kan bringes til forrige stand. Det tap av kreaturs underhold, hvorved gjødselen blir mindre, vil årsake at akerlandet til andre 2 tn. korns utsæd vil ødelegges og for ettertiden alene tjene til engeslåtte.
1 betraktning herav såvelsom den del av aker og eng med videre nu finnes i behold mot det samme borte og i ettertiden til aldeles ingen nytte, -ble for riktig eraktet : at siden den niendeparten av kornsæden befinnes tapt, foruten den øvrige del aker utlegges til engeslåtte, såvelsom den tiendepart av fekreaturets foster, bør gården Bergeland matriculært nr. 2 foruten det in anno 1720 approberte avtak, endnu nedsettes i skatt og landskyld 2 pd. sm., så at den for ettertiden ikkun skatter og landskylder for 1 løp 1 pund 18 mark smør. Hvilket innstilles til høylovlig kammerkollegii videre for godt befinnende.
Fogden herr kammerråd Garmann som nærværende og har iakttatt den på gården Bergeland skjedde fjellskreds skade, kunne ei annet enn bifalle den skjedde eraktning, i håp om at noe av det ruinerte med megen flid og endnu større omkostning i sin tid noenlunde kan forbedres. Altså anså avfeldningen for den siste skade passelig, så at gårdens skyld heretter blir 1 løp 1 pund 18 mark smør.
Rekvirenten Orm Kristensen Bergeland som i henseende gårdens tilføyede store skade hadde ventet et langt større avtak til forlindring i de årlige skatter, reserverede sådant, og imidlertid begjærte det passerede beskreven meddelt, som bevilges.»
Skylda på Bergeland vart i 1769 nedsett i samsvar med dette. Men i 1791 sett oppatt til 1 laup 2 pund smør.
Bergeland har frå gamalt av vore rekna til dei beste gardar i Jelsa. Det
er og ein god fruktgard. Dei 2-3 siste ættleder har drive med fruktavl. Men
både armodsfolk og velstandsfolk har freista livet der. Den eldste me veit
noko sers om, Atle Bergeland, var velstandsmann. Hans etterkomarar var det
snauare for, tildels slik at dei for armod ikkje kunne svara den skatt dei var
pålagt. Då auklandsfolket kom til gards ikr. 1670 vart det velstand påny
som me vel kan seia kulminerte med Johannes Ormson, eigar av Torvestad og
Skåre kyrkjer, og som prost Knudsen skreiv om i kyrkjeboka då han vart grl.
1820: «Var ved sin død sognets rigeste mand.»
svarer skatt av Bergeland i 1563. Leidangen i 1567 var 1 bukkskinn, 1
geitskinn, 1 kalvskinn og 8 alb. Alb. = Album= liten
mynt.
er nemnd i 1603 som jordeigande bonde. Godset hans var på 11/2 1. sm. 3
vett korn. Av dette var 1 1. sm. 1 vett korn i Bergeland. Atle Bergeland
møter som lagrettesmann 25. nov. 1616. Truleg døydde han straks etter. I
1617 er det enka Karen Bergeland som
skattar av garden. Barn:
overtok Berge vil etter faren. Ein part av garden måtte han likevel avstå
til Helge bror sin. Jakob vil helst ha heile garden og i 1634 møter lensmann
Jens Våge med 6 lagrettesmenn på Bergeland. Jakob Bergeland held fram at han
er eldste bror og burde ha rett til heile garden som far hans hadde brukt.
Helge hadde fått heile sin arv i Frøvik i Vats og burde prøva koma inn der.
Lagrettesmennene ga Jakob rett i dette. Helge burde søkja sitt bune på
Frøvik og Jakob med all flid hjelpa han til det.
Korleis det nå hadde seg, så kom Helge likevel til å bu all sin dag på Bergeland. Jakob Atleson var g. m. Barbro Asmundsdtr. Barn me kjenner:
f. ikr. 1610 (56 år i 1666) brukar i 1666 1 ½ 1. sm. i Bergeland. Det er
mogeleg at han har overteke bruket alt i 1645. I 1649 brukar Jakob Bergeland
21. sm. i Bergeland. Men då både far og son heiter Jakob og farsnamnet ikkje
nemnd, er det uvisst kva Jakob det er. Markus Knutson brukar ½ 1. sm. i 1666,
kanskje verson hans. Nokon son hadde visstnok ikkje Jakob Jakobson. Jakob
Bergeland vart i 1660 rekna til dei forarma leiglendingane som ikkje makta
betala skatten sin. Siste gongen Jakob Jakobson er nemnd er som lagrettesmann
i 1676.
(sjå nr. 3. b.) betalar i 1616 tredjetak av krongodset 18 m. sm. Men
truleg har han brukt 1 1. sm. av Bergeland. Same gods set sonen hans med i
1649. Han døydde truleg ikr. 1639. Det året er det enka som skattar av
bruket. Enka vart truleg gift oppatt med Tore Venja. Ein
son
skattar av Bergeland 1 1. syri. i 1642. Han bur og brukar 1 1. sm. i
Bergeland i 1649. Han døydde som forarma leiglending ikr. 1664. Kona var Magla
Knutsdtr., dotter av Knut Olson Føljesvoll frå Mjølhus. Knut budde på
gamle gamle dagar hjå dotter si på Bergeland. Barn me kjenner:
truleg gift med enka etter Helge Atle son ikr. 1645. At han var gift med ei
enka på Bergeland går fram av ei rensak om ½ 1. sm. i Bergeland som Tore
Venja og Per Helgeson hadde panta til Stein Jelsa for lån 36 rd. Det vart då
sagt at Tore ingenting hadde med godset ågjera, då det var «hans kones helmingsgods», d. v. s. ho hadde arva det etter
første mannen sin. Dei budde nok på Venja til 1654. Det året er Tore
Bergeland nemnd som lagrettesmann i Jelsa. Dei bruka ein part av Bergeland
nokre år, men overlet bruket til Asgaut Jørstad mot å få årleg 6 tn. korn
og fø for han 2 naut.
Jørstad f. ikr. 1636, son av Lars Asgautson, overtek bruket til Tore Venja
på Bergeland mot den før nemnde folga. Men Asgaut sat ikkje lenge på
Bergeland. Han gifte seg med Åsa
Trulsdtr. Skjeldsnes og flytte til Skjeldsnes. Han overlet då bruket sitt
på Bergeland til Jakob jakobson Bergeland med same plikter mot Tore og kona
som han sølv hadde hatt.
I 1670 står sokneprest Jens Simonsen Morsing som eigar av alt odelsgods i Bergeland, 2 ½ 1. 18 m. sm. Brordotter hans, etter alt å døma, Johanna Kristensdtr., vart gift med Gudmund Bjørnson Aukland. Med henne gjekk også Bergeland over til Auklandsfolk.
Aukland kom til Bergeland ikr. 1675. I 1688 kjøper han krongodset i
Bergeland 18 m. sm. av oberst Gersdorf som då åtte det. Gudmund åtte
tilslutt heile Bergeland, 3 1. sm. Om det er kona hans, Johanna
Kristensdotter, som har arva godset etter farbror sin, eller Gudmund har arva
det etter moster si, som var siste kona til Jens Morsing, er uvisst. Noko
papir på det har eg ikkje sett. Barn:
Gudmund Bjørnson overtok farsgarden Aukland og flytte dit. Skifte etter han i 1691.
I 1686 bygslar Gudmund Bjørnson Bergeland til Lars Larsson som truleg har brukt Bergeland ei tid utover. Kanskje er det unge Lars Larsson på Barkeland.
(nr. 9 b) f. ikr. 1687 bur på Bergeland saman med mor si Johanna
Kristensdtr. i 1701. Ho styrer garden mens Kristen er mindreårig. I 1706 er
Kristen oppført som eigar og brukar av Bergeland, er då 19 år gamal.
Kristen Gudmundson var gift med Malena Ormsdotter, Fister f. ikr. 1672, søster til Ola Ormson (Nådland nr. 11).
Kristen Gudmundson grl. 22. mars 1758, 70 år. Malena Ormsdtr. grl. 24. oktober 1759, 87 år gamal. Barn:
(nr. 10 d) f. 1718 fekk i skifte etter far sin jordegodset i Bergeland, i
Haug i Hjelmeland og i Meland i Ulledalen.
Orm Kristenson var g. m. Malena Sveinsdotter, Fister f. ikr. 1714, dotter av Svein Sveinson Fister og søster til Svein Sveinson Nådland (sjå Nådland nr. 14). Med kona fekk Orm jordegods i Hausken i Hjelmeland og i Ase og Tveit i Årdal. Malena Sveinsdtr. hadde før vore gift med Johannes Johannesson Hausken og hadde med han barna Svein og Inger. Barn på Bergeland
Orm og Malena skifte ut arven til barna i 1782. Den eiga som då vart skift var på 1630 rd. 2 ort.
Orm Kristenson døydde i 1788. Då var det 606 rd. å dela ut. Malena Sveinsdtr. døydde i 1795.
f. 1744 fekk skjøte på Bergeland av far sin i 1781. Han skulle betala 300
rd. og folga for garden. Johannes Ormson vart i 1767 g. m. Marta Agesdotter Norheim i Sjernarøy f. ikr. 1748. Johannes og
Marta budde på Fuglestein dei første åra til dei i 1781 overtok Bergeland.
Barn:
I 1807 skifte han garden i to like bruk med 2 pd. 12 m. smør på kvart.
Det var sønene Orm og Åge som skulle ha kvar sitt bruk.
Johannes Ormson og Marta Agesdtr. skifter ut mesteparten av godset sitt til barna i 1807. Mellom godset var Torvestad hovedkyrkje og Skåre annekskyrkje med tilhøyrande tiender, jordegods, ornamenter, inventarium m. m. til ein verdi som Johannes Ormson sette til 1400 rd. Kyrkjene var kjøpt etter skjøte utstedt av sorenskriver Barths enke i 1794. 1 100 rd. hadde dei i reide pengar som også vart delt barna imellom. Tils. 2 500 rd.
Johånnes Ormson døydde i 1821. Presten skreiv då i kyrkjeboka: «Grl. Johannes Ormsen Bereland, 77 år, på den tid den rikeste mann i Jelsa prestegjeld.»
Marta Agesdtr. Bergeland døydde i 1827, 79 år gamal.
f. 1768 får skjøte på halve Bergeland 2 pd. 12 m. sm. i 1807. Han skal
betala 600 rd. D. C. og folga til foreldra. Han skreiv ut folgebrev til
foreldra same året. Men faren brukte denne parten av Bergeland så lenge han
levde. Først i 1822 står det i futen si kassabok at Orm brukar sin part av
Bergeland. Grunnen var den at Orm Johannesson var gift med enka Kari
Villumsdotter på Barkeland. Då steson hennar Lars Gudmundson overtek
Barkeland i 1793, makebyter dei hennar odelsjord Skår i Hjelmeland med
Østhus i Bygda. Der bur dei til dei i 1822 flytter til Bergeland.
Kari Villumsdtr. døydde i 1832. Gardparten br.nr. 1 av Bergeland vart då vurdert til 560 spd. Orm løyste garden inn, men sel i 1837 bruket til broren Åge, som då bruka br.nr. 2, for 600 spd. og folga. Orm Johannesson døydde i 1838. Om Orm og Kari sjå Barkeland og Østhus i Bygda.
f. 1779 overtok br.nr. 2 av Bergeland i 1807. Han var gift med Marta
Thorsdotter Imsland og bruka ei stutt tid garden Imsland som var
benefisert soknepresten i Vikedal. Dei var barnlause, difor skreiv dei i 1815
testamente at den som lever lengst skal arva alt godset etter den andre. I
1837 kjøper dei også br.nr. 1 av Bergeland av broren Orm som også var
barnlaus. Åge Johannesson levde ikkje så lenge etter broren. I 1841 gifter
enka seg med Osmund Olson.
f. 1794 i Etne, kom frå Vikedal då han i 1841 vart g. m. Marta
Thorsdtr. enka på Bergeland.
I 1843 får dei utskift og skyldsett Alveskjær som eige bruk av skyld 1 dl. 1 ort 21 sk. Hovedbruket, 6 dl. 4 ort 9 sk., vil dei selja og setja seg til i Alveskjær Der lever Osmund og Marta resten av sitt liv. I 1862 er Marta Thorsdtr. på vitjing hjå brorson sin i Stavanger, gullsmed Imsland. Ho var då sjuk, leid av vattersott.
Der i Holmagata skreiv ho under på sitt testamente: «Jeg undertegnede Marta Torsdtr. Bergeland tilstår herved at jeg har
besluttet at samtlige mine eiendele av hvad navn nevnes kan, fast og løst
gods, etter min død skal tilfalle min brodersøn Edvard Kristian Imsland,
gullsmed i Stavanger, upåtalelig av mine øvrige arvingers side. Dog skal han
besørge meg en anstendig begravelse. Dat. Stavanger 3. mars 1862. Marta Thorsdtr.
Bergeland.»
Dagen etter døydde Marta Thorsdotter.
Tåkheim f. 1808, frå Kinsarvik, kjøper hovedbruket i Bergeland i 1844 av
Osmund Olson for 1900 spd. og folga. Ein del hus vart haldne attende i
handelen.
Tostein var g. m. Sønnøve Trondsdtr. f. 1808. Då dei flytte inn på Bergeland hadde dei barna:
På Bergeland får dei sonen
I 1846 sel Tostein garden attende til Osmund Olson for 2 300 spd. Skjøte dat. og tgl. 6. okt. 1846.
Osmund Olson sel så Bergeland i 1847 til Ola Olson Kvame i Hjelmeland for 1 800 spd. og folga. 2 båtar, 1 naust og 1 sjøbu fylgde ikkje med i handelen.
Kvame i Hjelmeland f. 1817, vart i 1842 g. m. Ase Eriksdtr. Markusvik Jelsa. Dei busette seg først i Førre, men
kjøpte Bergeland i 1847. Barn:
Ola Olson skifte garden Bergeland i to like partar i 1874. Den eine parten, som i 1886 fekk br.nr. 1, fekk eldste sonen Erik Olson. Den andre parten, br.nr. 2, fekk andre sonen Ola Olson.
Kvart bruk vart betalt med 800 spd. og folga. Sjølv tok han Sponevik til folgestykke.
Åsa Eriksdtr. døydde i 1883, 60 år gamal. Ola Olson g. 2. g. m. Torborg Olsdtr. Fuglestein f. 1836 i Åserøddalen. Dei bur i Sponevik u. Bergeland. Båe lever som folgefolk på Bergeland i 1900.
f. 1845 overtek br. nr. 1 av Bergeland i 1874. Han var gift med Inger
Margrete Foss f. i Stavanger 1849. Barn:
d. y. f. 1848 overtek br.nr. 2 av Bergeland i 1874. I 1873 vart han g. m. Mallin
Pedersdtr. Øye i Hjelmeland f. 1846. Barn:
Ola Olson og Mallin Pedersdtr. bur og brukar bruket sitt i år 1900.
Osmund Olson, sjå Bergeland nr. 15, fekk Alveskjær utskift som eige bruk
i 1843. Osmund og Marta sat i mange år i Alveskjær. Då Marta Thorsdtr.
døydde i 1862, fekk gullsmed Imsland, brorson hennar, alt gods som ho let
etter seg. Gullsmed Imsland selde Alveskjær i 1865 til Orm Bergeson Nådland
for 700 spd.
f. 1816 (sjå Nådland nr. 15) -var g. m. Malena Johannesdtr. Røykjenes f.
1818. Dei budde lenge på Røykjenes og hadde br.nr. 2 Ekra der. Dette bruket
selde dei i 1865 og kjøpte att Alveskjær.
I 1885 skjøter Orm Bergeson Alveskjær over på sonen. Berge Ormson, for 2 000 kr. og folga til foreldra.
Orm Bergeson døydde i 1890. Malena Johannesdtr. lever som folgeenke på Alveskjær i 1900. Barn:
f. 1844 overtok Alveskjer i 1885. Han var gift med Anne Marie Agesdtr. Bø, søskenbarnet sitt, sjå Nådland nr. 15 e.
Dei var barnlause og i 1886 skreiv dei testamente at den som levde lengst skal
arva den andre. Ho døydde i 1887. Berge gifter seg då med Serina Nilsdtr. frå Haug i Hjelmeland f. 1868.
I 1900 budde Berge og Serina på Alveskjær og hadde då barna:
Det var fire husmannsplassar under Bergeland: Bjustveit, Sponevik, Alveskjær og Pigstein. Då Alveskjær var skilt ut som sjølveigande bruk, kom det til ein husmannsplass under ,dette bruket og, Skiftesvik kalla.
Det kan .oftast vera vanskeleg å vita kva plass dei einskilde husmenn budde på, då det ofte berre vart sagt at dei var husmenn under den og den garden.
I 1666 er det nemnt to husmenn på Bergeland, Johannes 30 år, og Grim 24
år. Grim hadde ein son, Tormod Grimson. Denne Tormod får me heller gode
opplysningar om. Då han vart gravlagt i Nedstrand i 1740 skriv presten: «Gravlagt
Tormod Grimsen Nedre Helle 75 år, f. på
Bergeland på Ombo av foreldre Grim Olsen og Sigrid Tormodsdtr., hjemme i 18
år, tjente i 15 år, derav sal. herr Peder i Hjelmeland i 14 år, så gift
med Guri Jørgensdtr. Nedre Helle i 16 år, ingen barn. Så gift med Astrid
Torbjørnsdtr. i 26 år og hadde 5 barn med henne, 1 son og 4 døtre, av disse
er en datter død, de andre lever igjen med moren.»
Det er mogeleg Grim Olson har vore gift to gonger. I trolldomssaka i 1663 vitnar Kari Matiasdtr. Bergeland, truleg tente ho på Bergeland då. I skiftet på Eggebø i Årdal i 1674 etter Maritta Matiasdtr. vart det sagt at ho hadde ei søster g. m. Grim i Jelsa sokn.
I 1701 er det ingen husmann nemnt på Bergeland, heller ikkje i det
sjømilitære manntal 1706. I futens liste om ekstraskatten i 1711 er Adne
husmann med kone og to barn nemnt under Bergeland. Det må vera Adne
Annfinnson, sjå Låvik u. Nådland nr. 34 og Buer nr. 5.
I sjelemanntalet 1758 er nemnt plassen Sponevik. I manntalet 1801 er det to husmenn med huslyd nemnde, men ikkje namn på plassane.
I 1875 er nemnde plassane Pigstein, Sponevik, Bjustveit og Skiftesvik utanom Alveskjær som då var eige bruk. I 1900 er Bjustveit og Stykket nemnde som plassar.
30 år i 1758, bur då i Sponevik. Han var gift med Gro Oddsdtr. også 30 år i 1758. Ho var dotter av Odd Ellingson
Buer, sjå Buer nr. 8. Aslak hadde før butt i Hålandsosen og frå Sponevik
flytter han attende til Hålandsosen. Der døydde Aslak i 1786, Gro døydde i
1790. I 1758 har dei ei dotter,
son av Elling Kristenson Røykjenes, bur seinare i Sponevik. I 1758 bur han
på Bakken u. Landsnes og er 41 år gamal. G. m. Randi Oddsdtr. 36
år i 1758, søster til Gro Oddsdtr. (sjå nr. 23). Halvar og Randi fekk mange
barn, men berre ei dotter lever i skiftet etter foreldra i 1782. Barn elles
var:
Einaste barn som voks opp,
Det vart kasta jord på Halvar og Randi Sponevik same dagen, 17. mai 1782. Skiftet var same året i Sponevik. Dottera Anna arva 3 rd. 2 sk.
flytter inn i Sponevik etter Halvar og Randi. Han vart i 1781 g. m. Ragnhild
Olsdtr. Sandslandet. Ola Monsson er då kalla frå Hatløy. Barn:
Dei hadde ei tid butt på Røykjenes, på Holmane u. Ropeid og flytte ikr. 1793 til Sandslandet der dei bur i 1801. Ola Monsson døydde i 1808, 67 år gamal.
vart i 1768 g. i Hjelmeland m. Marta
Olsdtr. Budde først i Assjøen u. As i Erfjord. Dei kom til Sponevik ikr.
1786. Barn:
I 1801 bur Elling Ivarson som «inderst» på Tednes 70 år gamal. Dottera Liva tenar då hjå husbonden på Tednes.
f. 1756 i Økstraslåtta av foreldre Nils Rasmusson og Barbro Paulsdtr.
Rasmus Nilsson vart i 1785 g. m. Ingrid
Mikkelsdtr. Låvik f. 1761. Rasmus flytte seinare til Røykjenes. Barn
sjå Røykjenes.
far til Rasmus Nilsson, overtek Sponevik etter sonen flytte til Røykjenes.
Han bur i Sponevik i 1801, 77 år gl., då g. m. Mossi Kristiansdtr. Sjå Røykjenes nr. 34.
Førland i Suldal, f. ikr. 1753, g. m. Ingeborg
Torkildsdtr. f. 1758. Dei budde først i Lovraslåtta, men er i 1801 komne
til Bergeland som husmann utan jord. Dei har då barna:
Ingeborg Torkildsdtr. døydde i 1801. Albert Torbjørnson Bjørnevik,
enkemann, døydde i 1807, truleg den same.
Østebø i Sand, f. ikr. 1775, g. 1799 m. Ingeborg
Tosteinsdtr. f. ikr. 1771, bur i 1801 på Ytre Selland i Sand. I 1804 er
dei komne til Sponevik. Barn me kjenner til:
Då er foreldra flytt til Sandslandet.
but ei tid i Sponevik. Kjenner berre ei dotter, Anna, som i 1836 25 år gamal gifter seg med Eivind Knutson Kunes u.
Røykjenes.
Nordnes f. 1803, vart i 1823 g. m. Brita
Nilsdtr. Helgeland på Ombo. Dei budde i Sponevik. To barn hadde dei i
Sponevik:
Ola Salomonson døydde i Sponevik i 1863.
Bergeland og Åsa Eriksdtr. tek
Sponevik til folgestykke då dei sa frå seg garden i 1874. Dei fødde i 1875
ei ku på plassen.
fra Saude, f. ikr. 1775, bygslar Alveskjær i 1820.Kona var Lisbet
Nilsdtr. Barn me kjenner til:
Ola Gunnarson døydde i 1830.
Bergeland g. m. Marta Thorsdtr. fekk
utskift Alveskjær som sjølveigande bruk og budde der til han døydde. Sjå
br.nr. 3 av Bergeland.
f. 1827 på Nårstad der foreldra, Nils Bårdson og Johanna Torbjørnsdtr. då var husmannsfolk, vart i 1855 g. m. Marta Tormodsdtr. Vestersjø f. 1832. Dei budde først på Vatland, Ombo, men bygsla seinare Skiftesvik u. Alveskjær.
Barn:
I 1875 fødde dei 6 sauer på plassen. Sådde 1 tn. poteter.
f. 1826, son av Gaute Eivindson Jørstadvågen, seinare Bjergagjerdet, bygslar denne plassen i 1863. Han gifte seg med Siri Hansdtr. Tveita f. 1829, dotter av Hans Håvarson. Barn:
I 1875 fødde dei på Pigstein 1 ku og 9 sauer, sådde 1 ½ tn. havre og 2 ½ tn. poteter.
Bjørn Gauteson døydde i 1888.
I 1900 er denne plassen kalla Stykket. Siri Hansdtr. lever der då som enke og har sonen Bjørn heime. Han var åndssvak.
og kona Ingebvrg Jonsdtr. bur på
Bjustveit i 1807. Han har då sonen
til dåpen.
Mons Mikkelson vart i 1834 g. m. Eli Bergesdtr. Nådland. Då bur Mikkel Monsson i Bokn. Eli var dotter av Berge Haldorson Fister.
vart i 1811 gift i Hjelmeland med Kari
Reidarsdtr. Tuftene u. Aukland f. ikr. 1787. Dei busette seg på Bjustveit
etter Mikkel Monsson.
Abraham Olson Bjustveit døydde i 1831 48 år gamal.
Frøvikskogen f. 1801 vart i 1833 g. m. Magla
Nilsdtr. Stølen u. Marvik, dotter til Nils Knutson Stølen. Dei er komne
til Bjustveit i 1843. I 1875 bur Magla som enke i Kalvik med sonen
På Bjustveit fekk dei barna
Tveiterå f. 1812 vart i 1845 g. m. Ingeborg
Olsdtr. Kvalen u. Talgje f. ikr. 1819, dotter av Ola Alfson. Dei flytte
inn på Bjustveit. Jakob Jonson døydde i 1852. Han let då etter seg barna:
Enka gifter seg oppatt i 1854 med Tjerand Olson Håla på Nedstrand. Dei hadde då alt fått tvillingane Ola og Jakob. Ola døydde same året. Truleg flytter Tjerand og Ingeborg straks etter frå Bjustveit.
Hoftun f. i Tinn ikr. 1812, g. 1847 m. Kari
Gautesdtr. Jørstadkroa. Truleg flytte dei til Bjustveit ikr. 1855. Dei
bur der i 1875. Då før dei på Bjustveit 2 kyr, 2 ungnaut og 21 sauer. Sår
2 tn. havre og 3 tn. poteter. Barn:
bur som enke på Bjustveit i 1900. Mannen Nils Bjustveit er truleg då
nettopp død. Dei kom til Bjustveit frå Sjernarøy etter 1892. Ei dotter
Nils Nilsson Bjustveit kjøpte og brukte Bjustveit etterpå.