Berakvam er ein einbølt gard. Mot nordvest og vest ligg han til Sandsfjorden, mot nordaust til Ytre Høyvik, mot søraust og sør reiser Jelsaheia seg opp som skilje mellom Jelsa, Barkeland og Tveiterå. Høgaste nut på heia er Junkervarden på 514 m. o. h. Det er store utmarksvidder mot alle desse gardane. Sjøen har alltid vore samferdsvegen til og frå Berakvam. Ennå har dei ikkje vegsamband med grannegardane utan uføre stiar. Har nå 1967 fått vegsamband med Jelsa.
Garden var på 1 1. sm. Av dette var 2 pd. sm. odelsgods og 1 pd. prestegods. Prestegodset var benefisert soknepresten til Hinderå.
I 1617 var eigetilhøva slik: Osmund og Siri som budde på garden åtte 39 m. sm. Hr. Anders på Nedstrand 1 pd. sm. (prestegodset). Borild Regelstad 6 m. sm. og Knut Imsland 3 m. sm. Tilsaman 1 laup smør.
I jordeboka 1649 er Berakvam 1 1. sm. Av det eig det geistlege 1 pd. sm. Odelsgodset var på 2 pd. og bygselretten høyrde til det.
Etter matrikkelen 1668: Berakvam matr.nr. 65, 1 1. sm. Av det 1 pd. til Hinderå prestebol, resten odels. Kvar bygslar sitt gods. Dei sår 4 tn. korn og før 2 hestar og 16 naut. Bjelke- hustømmer og sagtømmerskog. 1 kvernstad. Brenne det dei treng. Til garden høyrer eit lite lakse og makrel fiskebruk. Ei øy kalla Skorpa og to husmannsplassar høyrer til garden. Dei meiner at garden er god for 4 pd. sm. i landskyld, leidang 1 bukkskinn og 3 kalvskinn, tiende 4 spann korn, småreidsla 11 skilling.
Sjømilitært manntall 1706: Berakvam 1 1. sm. Er sjølegd (militært).
Hinderå prestebol eig då 2 pd. sm. og har bygselretten. Bondegods 1 pd. sm.
utan bygselrett.
Etter matrikkelutkastet 1723: Berakvam 1 1. sm. Sjølegd. Har skog til husvøling og eit uvisst laksefiske. Ei flaumkvern. Er tung å vinna. Odd sår 4 ½ tn. og haustar 24 tn. korn. Før hest, 12 naut og 18 sauer.
I ny matrikkel 1838 får Berakvam matr.nr. 27, løpenr. 92. Dei 3 pd. sm. vert då utrekna til 5 dl. 3 ort 21 skilling.
I matrikkelen 1851 får Berakvam matr.nr. 6, løpenr. 7. Elles som før.
I førebuingsarbeidet til matrikkelen av 1886, som tok til i 1863, verdsette dei Berakvam såleis: Berakvam matr.nr. 6.
Løpenr. 7 a, Berakvam, eigar enke Marta Eriksdotter, gl. skyld 2
dl. 1 ort 15 sk. Sår ½ tn. bygg, 5 tn. havre og 3 ½ tn. poteter, haustar 4
tn., 23 tn. og 15 ½ tn. Før 1 hest, 6 kyr, 1 ungnaut og 30 sauer. 15 mål
åkerland, 26 mål engslått. Innmarka vurdert til 319 spd. På
husmannsplassen sår dei 5/8 tn. havre og 1 ½ tn. poteter, haustar 2 ¼ tn.
og 8 ¼ tn. Før 1 ku og 16 sauer. Husmannsplassen, som var på 6 mål, vart
verdsett til 34 spd. Tillegg for at garden var lett å koma til og frå 70
spd. Beite sett til 148 spd. Skogen til 220 spd. Vassfall til 5 spd. Heile
bruket til 800 spd. Framlegg til ny skyld 2 dl. 32 skilling.
Løpenr. 7 b, Berakvam, eigar Osmund Knutson, gl. skyld 2 dl. 1 ort
15 sk. Sår 2 ½ tn. havre og 3 tn. poteter, haustar 14 tn. og 14 tn. Før 1
hest, 4 kyr og 15 sauer. 6 mål åkerland, 21 mål engslått. Innmarka vurdert
til 289 spd. På husmannsplassen sår dei 5/8 tn. havre og 1 ½ tn. poteter,
haustar 2 ¼ tn. og 8 ¼ tn. Før 1 ku og 16 sauer. Plassen, som var på 6
mål jord, verdsett til 34 spd. Tillegg for lett å koma til og frå 64 spd. Beite 148 spd. Skogen 240 spd. Vassfall 5 spd. Heile bruket vurdert
til 780 spd. Framlegg til ny skyld 2 dl. 26 sk.
Løpenr. 7 c, Straumberg, eigar Osmund Larsson, gl. skyld 3 ort 6
sk. Sår 2 tn. havre og 1 ½ tn. poteter, haustar 7 tn. og 9 tn. Før 2 kyr, 1
ungnaut og 15 sauer. 4 mål åkerland, 7 mål engslått. Verdi av innmarka 140
spd. Tillegg for lett å koma til og frå 31 spd. Beite vurdert til 40 spd.
Frådrag for tung å vinna 15 spd. Heile bruket vurdert til 200 spd. Framlegg
til ny skyld 68 skilling.
Løpenr. 8, Naustmyra, eigar Gudmund, gl. skyld 2 ort 9 sk. Sår 2
tn. havre og 2 tn. poteter, haustar 6 tn. og 10 tn. Før 2 kyr, 1 ungnaut og
10 sauer. Innmarka vurdert til 127 spd. Frådrag for lite dyrkningsjord 14
spd. Tillegg for lett å koma til 14 spd. Tillegg for lett å vinna 14 spd.
Beite sett til 40 spd. Frådrag for lite brenne 9 spd. Heile bruket vurdert
til 170 spd. Framlegg til ny skyld 58 skilling.
Resultatet var matrikkelen av 1886. Då får Berakvam gardsnr. 37 med 5 bruksnr. Skyldeininga vert nå mark a 100 øre.
Br.nr. 1, Berakvam, Rasmus Tosteinson, gl. skyld 1 dl. 3 ort 11 sk. Ny
skyld 2 mark 65 øre.
Br.nr. 2, Berakvam, Osmund Knutson, gl. skyld 2 dl. 1 ort 15 sk, Ny
skyld 3 mark 55 øre.
Br.nr. 3, Straumberg, Osmund Larsson, gl. skyld 3 ort 6 sk. Ny
skyld 91 øre.
Br.nr. 4, Berakvam, Falck og Thorsen, gl. skyld 3 ort 4 sk. Ny
skyld 99 øre. Br.nr. 5, Naustmyra, Ivar Jonson, gl. skyld 2 ort 9 sk. Ny
skyld 78 øre.
I siste matrikkel, som er frå 1906, er det kome endå to br.nr. til, i alt 7 br.nr.
Br.nr. 1, Berakvam, Jakob
Martin Olson, 2 mark 47 øre.
Br.nr. 2, Berakvam, Osmund
Knutson, 3 mark 34 øre.
Br.nr. 3, Straumberg, Osmund Larssons enke, 91 øre.
Br.nr. 4. Gangstøteigen, Hans Hanssons enke, 52 øre.
Br.nr. 5. Naustmyra, Ivar Jonson,
78 øre.
Br.nr. 6, Kjelsvik, Lars
Johannesson, 39 øre.
Br.nr. 7, Berakvam, Jakob Martin Olson, 47 øre.
Berakvam var lenge eit bruk. Det er først frå midten av 1800 talet at nye
bruk vart skild ut frå hovedbruket. Dei første var husmannsplassar som vart
selde frå.
I 1840 vart Naustmyra utskift og skyldsett til 2 ort 9 sk. Fekk i matrikkelen 1886 br.nr. 5 av Berakvam med 78 øre i skyld.
Straumberg med husmannsplassen Spågrandsvik vart utskift og skyldsett i 1860 til 3 ort 6 sk. I matrikkelen 1886 vart det br.nr. 3 med 91 øre i skyld.
I 1861 vart så resten av hovedbruket delt i to like parter med ei skyld av
2 dl. 1 ort 15 sk. på kvar. Versonen Osmund Knutson fekk skjøte på eine
halvpart, som i matrikkelen 1886 fekk br.nr.
2 av Berakvam. Det var vel meininga at sonen Osmund Larsson skulle ha
andre halvpart, br.nr. 1.
I 1885 vart ein stor part av skogsmarka utskift frå br.nr. 1 (gl. løpenr. 7 a) og seld til konsul Th. S. Falck og lensmann O. Thorsen. Skylda på skogteigane vart sett til 3 ort 4 sk. I matrikkelen 1886 fekk skogteigane br.nr. 4 av Berakvam med 99 øre i skyld.
I 1893 vart Kjelsvik utskift og
skyldsett til 39 øre. Bruket fekk i matrikkelen 1906 br.nr. 6.
Same år (1893) vart skogteigane br.nr. 4 skift i to parter. Eine parten
skyldsett til 47 øre og seld til eigaren av br.nr. 1, Jakob Martin Sandane.
Andre parten skyldsett til 52 øre og seld til Hans Hansson Høyvik. Det siste
bruket hadde det gamle br.nr. 4 og kalla Gangstøteigen. Det første, som vart
tillagt br.nr. 1, får br.nr. 7.
I Berakvam åtte kyrkja 1 pd. sm. benefisert presten i Hinderå kall. Det var ofte strid om kven som hadde bygselretten til Berakvam, presten eller bonden i Berakvam. Det hadde økonomisk mykje å seia. Den som overtok ein gard skulle først betala førstebygsel som var 10-15 rd. for laupa. Seinare kvart 3 år tredjebygsel som vanleg var 1 rd. for 1. 1. sm. Den som ikkje hadde bygselretten hadde berre landskyld av det han åtte i garden. Det var han som åtte mest i garden som hadde bygselretten. Det var 2 pd. sm. eller to tredjeparter som var odelsgods i Berakvam, men dette godset var ofte delt mellom søsken eller panta bort. Då meinte nedstrandspresten at han hadde beste rett til å rå med bygsla av garden. Han hadde og i lenger tid denne retten.
På målstemne på Jelsa 14. okt. 1624 stemnde Osmund Berakvam inn nedstrandspresten
«Osmund Oddsen hadde udi rette latt stevne hr. Anders Kjellsen for en
gård navnlig Berekvam liggende udi Jelse sogn, som han sig tilholder å være
bygselmann udi og vil råde bygselen, uanseet han eier mere udi samme gård
enn han (presten). Av den årsak formener sig efter loven å råde bygselen.
Framlagde et gavebrev dat. Jelse tingstue 27. nov. anno 1623, med flere breve.
Imot hvilket hr. Anders møtte og
formente samme gave ei lovlig å være, som hans innlegg det videre kan
utvise, som han vitterlig her framlagde.
Så fremlagde også Jon Berekvam sitt
svar og innlegg i denne sak, i mening han hadde gitt Odd Landsnes fem
tredjetage og en stud, på det han måtte bo roligen, og det foruten den
bygsel han hr. Anders gitt hadde. Jon Berekvam bekjente at han hadde gitt hr.
Anders Kjellsen av presteparten i Berekvam årligen 1 pd. sm. med hver
tredjeårsbygsel av alljorden.
Saken er opptagen til betenkende
inntil 14 dage efter helligtrekonger førstkommende, da partene har å møte
her på tingstuen og hente dom, unntagen de annerledes herom forenes kan.»
Den 10. okt. 1626 var det målstemne på Berekvam:
«Osmund Oddsen hadde ved vores
kjære lensherres stevning i rette stevnet hr. Anders Kjellsen på Hinderå
anlangende bygselen i bemeldte Berekvam, hvem nest bør råde.
Herimot å svare møtte Torsteen
Jonsen på Landerøe og fremlagde hr. Anders' skriftlige innlegg, i sin mening
at saken tilforn har været innstevnet til Leranger skibredeting og da
opptagen tildømt av skriveren og 6 menn, til hvilken bestemte tid hr. Anders
og skriveren ei møtte formedelst 20. dags julelagtings skyld. Formente derfor
det saken der med rette bør stevnes og ageres, og eskede kost og tæring i
dette måle.
Er så forefunnen, det efterdi samme
sak befinnes tilforn. å være innstevnet til hr. Anders rette skibredeting og
skriveren med dannemenn da des leilighet har opptaget og ei henvist den til
åstaden, hvor samme sak vel kan ordeles, da bør forn. Osmund Oddsen saken
dit innstevne, så gåes partene imellem hva rett er. Belangende kost og
tæring, derom kjennes hva rett er når hovedsaken griper ende.»
Saka kom opp på Leranger skipreideting på Bustad 24. nov. 1626:
«Osmund Oddsen hadde ved lensherrens stevning innstevnet hr. Anders
Kjellsen på Hinderå anlangende han skal eie og tilkomme 2 pd. sm. i Berekvam
som ham masten ved arv lovligen skal være tilfallen, og det annet innløst av
sin moderfaderbroder, og hr. Anders ikkun åtilkomme i forn. jord 1 pd. sm.
på sitt embeds vegne, og forn hr. Anders sig dog understår åbygsle all
jorden, derom å møte nu til sitt skibredeting med hva han hadde sig med å
forsvare. Dat. Stavanger 18. okt. 1626.
Enn i rette lagde forn. Osmund et løsningsbrev på 20 m. sm. i bemeldte gård Berekvam, som hans fader av hans børns moderfaderbroder Jon Andersen har innløst, hans børn til beste når de kom til manns, for 20 rd. Hvilke penge forn. Osmund sin fader nu igjen fornøyet åbetale har, og hans fader derfor samme gods godvilligen avstået til forn. hans søn. Dat. Stavanger 2. okt. nestforleden.
Nok er i rette lagt et pantebrev under Orm Nilsens merke og tyende forseglede menns, anlangende 9 m. sm. i bemeldte gård Berekvam han har Pantsatt til forn Odd Osmundsen for 9 rd. Dat. Tjul 31. mars 1619.
Herimot å svare møtte hr. Anders Kjellsen og foregav det han formente at efterdi stevningen formelder om 2 pd. sm. Osmund Oddsen å eie i Berekvam, da burde han det bevise med lovlig adkomstbreve, som ennu ei er fremkommen. Tilmed eskede i rette et gavebrev dat. Jelse tingstue 27. nov. 1623, som tilforn. her på tingstuen har været i rette. Formente sig ei til saken burde svare førenn Osmund Oddsen med lovlig adkomst beviser sig de to pund smør alene å eie, ettersom i stevningen ommeldes.
Er så forefunnen det Osmund Oddsen bør først skaffe sig riktig besked under dansemenns seglfor alt hva han sier sig å eie i Berekvam, være sig til arv, odel eller i andre måter, og når dette skjedd er lovligen, da gåes partene imellem her på tingstuen hva rett er.»
Det tok si tid før Osmund Oddson på Berakvam kunne få alle papira sine på Berakvam under lovlig segl. Først 5. april 1630 er det målstemne og nå på Berakvam:
«Osmund Oddsen hadde ved vores gunstige lensherres stevning innstevnet Anne sl. hr. Anders Kjellsens etterleverske, såsom og hr. Jakob Nilsen Høg, sogneprest til Hinderå, anlangende bygselen i Berekvam som han formener sig med rette å tilkomme etter Norges lov etterdi han ved arv er bleven beste odelsmann derudi, som han med brev og segl akter åbevisliggjøre ; mente sig derudinnen urett å skje, med videre stevningens formeld. Acteret Stavanger Kongsgård den 22. februari nærværende år.
Hernest innlagde Osmund Oddsen adskillige breve hermed han beviste sig bestemann å være her i Berekvam, hvilke breve alle er leste og påtegnede, som i den beseglede dom skal vorde innført. Etter hvilke han var endelig dom begjærendes.
Herimot å svare i rette møtte for Anne sl. Anders' fullmektig Mickel
Lauritsen, samt hr. Jakob Nilsen Høg, hvilke i like måte fremlagde
adskillige gamle domme, breve og innlegge som formelder om presteparten som er
en tredjepart her i gården og likeså gårdens underliggende fiskende, hvilke
alle i like måte er leste og påskrevne og i den beseglede dom skal vorde
ommelt. Med mange ord og tale partene imellem forløp, gav partene sig under
endelig dom.
Ti er for rette avsagt: det etterdi det befinnes at de to parter her i Berekvam ei har vært mere enn to brødrebytte, og den tredje part som nu er 1 pd. sm. å ligge til Hinderå prestebol, hvilke to brødre har vært Osmund Oddsens moderfader og moderfaderbroder, og han ved arv, odelsmakeskifte og riktig ad komst befinnes etter hans brenes formeld å være eier til de to parter i Berekvam, da meden og all den stund samme hans oppleste breve står ved deres fulle makt, bør bemeldte Osmund Oddsen råde bygselen for all Berekvam, dog Hinderå prest til sin årligen rettighet både av jorden og fiskeriet heretter med landskyld og fiskeriets avgift som formennene hertil har hatt.»
Dermed laut presten vera nøgd med den årlege landskyld av 1 pd. sm. og avskriva både førstebygsel og tredjetake.
Men det var berre så lenge Osmund Oddson sat på Berakvam. Då han døydde
ikr. 1646 vart dei to pund han åtte i Berakvam delt mellom 4 barn og presten
til Hinderå meinte tida var inne til ein ny framstøyt. Ola Håland i
Erfjord, som var formyndar for barna, prøvde å leggja ein sle i vegen for
presten ved å la eldste sonen få pant i det som dei yngre åtte i Berakvam.
Han sette og opp eit brev om dette og sende det til skrivaren til godkjenning
og tinglesing. Skrivaren Mickel Nilsen sende pantebrevet til lagmannen i
Stavanger for å høyra om dette var lovlig. Men nedstrandspresten stemnde
skrivaren inn for lagmannen og saka kom opp på lagmannstinget i Stavanger 16.
juni 1648. Lagmannen førte då inn i protokollen:
«Da Nils Madsen, sogneprest til Nedstrand, hadde innstevnet Mickel
Nilsen for han hadde innfunnet et pantebrev for mig til å kjenne om det er
lovlig eller ikke. Hvilke pantebrev er dat. den 24. sept. 1647 og enest av
Oluf Råland forseglet, formeldende at Oluf Lauritsen er tilsatt åvære Odd
og Jens Osmundsønner deres formynder, og derfor han til samme børns beste
eraktet at det gods dem i Berekvam er tilfallen den ene umyndige broder
pantsette til den annen, så ere de per consequins når Oluf Hålands brev
står mere eiendes enn presten, ergo nyter de bygselen før presten.
Derimot presten mener de nu umyndige børns fader har da de samlet godset sammen i Berekvam vunnet bygselen fra hans formann. Nu mener han siden godset er fallen i små parter at retten og bygselen er hans og Oluf Rålands private brev ikke bør komme ham til skade.
Conclusio : Etterdi
hr. Nils på Nedstrand for mig beviser å følge udi Berekvam på
prestebolets vegne en tredjepart, og Oluf Hålands fullmektig Oluf Gundersen
ikke har åfremlegge, og den forrige skriver Jakob Tommesen beretter ei hos
ham å være taget beskrevet hvorledes avgangne Osmund Oddsens faste gods
etter hans død er vorden skift, som formynderen Oluf Håland billigen burde
ha taget, på det de som er under hans formynderskap egentlig kunne være
forvisset hva på hvers part er kommen. Etter slik leilighet er avsagt for
rette at det brev Oluf Håland har utstedt bør være som ugjort. Og når for
den idsige sorenskriver Mickel Nilsen med skiftebrevet bevises hva på hver
lods eier kommer, da han så om bygselen kjenne hva partene faller etter
Norges lov.»
Det vart nok til det at presten på Nedstrand kom til å rå med bygselen av Berakvam. Då det endelege skifte etter Osmund Oddson vart halde i 1653 seier Ola Håland at han som formyndar har måtte betala hr. Nils på Nedstrand 16 rd. i førstebygsel. Denne bygselretten hadde nedstrandspresten like til brukaren av Berakvam i 1839 fekk kgl. skjøte på presteparten i Berakvam.
er den første me kjenner til om brukarane på Berakvam. Så mykje kjenner
me ikkje til han, men ei dotter
hans var gift med Odd Osmundson Landsnes. Sonen deira, Osmund Oddson,
overtok seinare sin odelsgard Berakvam (3). I innleiinga om Berakvam er nemnd
at Henrik og Jon Anderssøner hadde arva odelsgods i Berakvam med 1 pd. sm.
på kvar. Henrik må vera den eldste meddi Jon seier i 1624 at han hadde
betalt tredjetak til Odd Landsnes, verson til Henrik, «på
det at han måtte bo roligen.» Henrik var utan tvil den som hadde
førsteretten. Men han døydde truleg før 1600, kanskje før 1590. Dotterson
hans, Osmund Oddson, er gift i 1617, Osmund og Siri
som er nemnde i Jordeboka 1617 er truleg bror og søster. Dei er dotterborn
etter Henrik Berakvam. det er difor truleg at morfaren Henrik kan vera
fødd ikr. 1550.
Frå Henrik Andersson ættar dei som bur på vestre bruket (Meland) av Berakvam den dag i dag.
Berakvam er mellom dei lagrettesmenn som valde utsendingar til
kongehyllinga i Oslo i 1591. Han må difor ha teke mot Berakvam før den tid.
Jon Andersson er oppført som brukar av Berakvam til ikr. 1630, men truleg har
han frå 1617 delt gard med Osmund Oddson.
Barn me kjenner:
son av Odd Osmundson Landsnes og dotter til Henrik Andersson (sjå nr. 1),
er komen til Berakvam i 1617. Det året er Osmund og Siri oppført som eigarar
av 39 m. sm. i Berakvam og bur der. Men truleg brukte dei berre halve garden
sålenge Jon Andersson levde.
Osmund hadde arva 15 m. sm. i Berakvam etter mor si, resten av odelsgodset
fekk han litt etter litt kjøpa av far sin og slektningar.
I tingboka 1623 står: «Odd
Osmundson på Landsnes bekjente å ha i hjemmefølge gitt sin søn Osmund 1
pd. sm. i Berakvam, foruten det han hadde arvet etter hans morfar Henrik
Anderssen, som er 15 m. sm. landskyld.»
Som me såg i innleiinga om Berakvam var det litt tvil om det var rett
forsegla brev. Osmund sørgde for å få dei lovfeste.
1626 7. des. tgl. han: «Odd
Osmundsen på Landsnes opplader til sin søn Osmund Oddsen 20 m. sm. i
Berakvam som er Osmunds egen odel, hvilket Odd har til sig innløst fra hans
børns morfarbror Jon Andersen for 20 rd. til de kom til manns. Dat. Stavanger
2. okt. anno 1626.»
1627 13. mars: «Halvar Gunbjørnsen
på Fatnes selger Osmund Oddsen 1 ½ m.
sm. i Berakvam for 2 rd., hans egen odel. Nok hans brorsøn Gunbjørn Knutsen
vitner at hans far Knut Gunbjørnsen har seld forn. Osmund 1 ½ m. sm. i
Berakvam for 2 rd. ungefær en fire år siden.»
Dette godset må vera dei 3 m. sm. som Knut Imsland eig i 1617. Det kan kanskje vera enka etter Henrik Andersson som har vore oppattgift og har dette i helming.
1627 22. des.: «Osmund Oddsen
opplades av sin far Odd Landsnes 4 ½ m. sm. i Berakvam som Osmund er rette
arving til, etterdi det ikkun er Odds helmingsgods, for 2 ½ rd. Item opplatt
ham 4 ½ m. sm. ibm. som Odd har
i pant av hans måg Orm Nilsen for 4 ½ sl. daler.»
Med desse papir kunne Osmund Oddson i 1630 verta tildømt retten til sjølv å rå med bygselen av Berakvam.
Kven Osmund Oddson var gift med kjenner me ikkje. Det er mogeleg ho er av hålandsfolket meddi Ola Håland i Erfjord var formyndar for barna deira. Det kan og vera at Osmund var gift to gonger og siste kona, mor til dei umyndige barn i 1653, var av hålandsfolket.
Osmund og kona lever i 1645, men døydde straks etter. I lensrekneskapen
året 1646 står: «Berakvam er øde og
folkene derpå boede av en smittsom sykdom ganske avdøde.»
Heilt «avdøde» var ikkje folket i Berakvam, fire barn lever etter dei.
Ola Larsson Håland var verje for dei. Arveskifte vart først halde i 1653. Skriftebrevet
var oppbevaret på Berakvam. Nå er det i Johs. Kjølvik si eiga. Sjå R.H.
1935 side 39. Siri Osmundsdotter skulle då gifta seg og skiftet vart
halde for at kvar kunne få sitt. Barn:
Det var eit heller rikt bu etter Osmund Berakvam og kona, både av krettur, klær, innbu og lausøyre elles.
«For det seneste angav Ole Håland
at da bemeldte børnenes foreldre ved døden avfalt, måtte han på ny leie
gården, fornevnte Berakvam, til bemeldte umyndige børn, og derfor gav sal.
hr. Nils på Nedstrand udi førstebygsel seksten riksdaler.
Så etterdi at samme gård ikkun av
en broder som oss synes kan besittes, har den samme broder fornevnte bygsel
alene å betale. Og skal legge fra sig til hver av hans andre brødre 4 rd. 4
slett mark, til søsteren halvt så meget, etterdi fornevnte førstebygsel av
fellesboet var uttagen. At vi således forskrevne gods inntegnede søskende
har imellem delt, så enhver, endog nogle av dem var små, lava eiendeler dem
tilfalt annammede. Dog Ole Håland lovede tilsyn til dem herudinnen å ville
have.»
36 år i 1666, overtek Berakvam etter foreldra, men nå som leiglending.
Godset var delt mellom arvingane og nedstrandspresten fekk påny retten til å
rå med bygsla av garden.
Odd Osmundson var gift med ei Jonsdotter. Ei Bodil Jonsdotter på Foldøy testamenterte i 1714 noko gods ho eig i Høyvik til søsterdotter si Torborg Oddsdotter og mannen hennar Lars Steinson. Bodil døydde i 1718 99 år gamal. Det er mogeleg dei er døtre av Jon Andersson Berakvam og at Bodil har butt hjå bror sin Anders Jonson på Foldøy.
Barn me kjenner:
Dei tri søstrene arva kvar 16 m. sm. i Berakvam. Odd Berakvam møtte siste
gong som lagrettesmann i 1674. Truleg døydde han ikr. 1675.
Barkeland, f. ikr. 1640, vart gift med Torborg
Oddsdotter Berakvam. Kanskje var Torborg enke då. I 1681 stemner Lars
Steinson Berakvam Gitlaug ved Jelsasjøen inn for tinget for eit smidjeste som
Lars sin formann hadde kjøpt av sersjant Næring. Saka vart utsett så Lars
til neste ting anten kunne få Gjert Næring eller hans kona si hand på at
steet var seld til Lars sin formann. Ein Laurits Berakvam møtte som
lagrettesmann i 1675, kanskje første mann til Torborg.
Lars og Torborg hadde barna:
I sjømilitært manntal 1706 står det at Hinderå prestebol eig 2 pd. sm. i Berakvam og Lars Steinson 1 pd. sm. Truleg er det ei misskriving og eigetilhøva, er det omvendte.
Lars Steinson døydde i 1723, Torborg Oddsdotter 1741.
f. 1683, overtok Berakvam då faren fall frå. Han vart i 1711 g. m. enka
på Vatland, Marta Jakobsdotter. Ho
var enke etter Nils Nilsson Vatland i Refsbygda. Odd Larsson fekk bygsla 1 ½
l. sm. i Vatland og budde der til ikr. 1721.
Det er skifte etter Odd Larsson 8. mars 1743. Kona og ei dotter Torborg Oddsdotter lever etter han. Torborg var då gift med Torbjørn Nilsson, neste brukar av Berakvam.
Etter Marta Jakobsdotter er det skifte 13. nov. 1747. To døtre let ho etter seg:
Gudbjørg lever hjå søster si på Berakvam. I manntalet 1758 vart det fortald at ho var blind.
f. 1702, son av Nils Syvertson Tysse, vart i 1733 g. m. Torborg Oddsdotter Berakvam, f. 1712. Torbjørn får skjøte av
verfar sin på odelsgodset i Berakvam. I 1734 tgl. han sin bygselsetel på 1
pd. sm. i Berakvam, bygsla av hr. Ole Thusen. Brevet dat. Hinderå prestegard
2. april 1734. Barn:
Torbjørn Nilsson døydde i 1760, Torborg Oddsdotter i 1762.
f. 1725 på gården Imsland i Imsland, son av Osmund Toreson, vart i 1762
g. m. Malena Torbjørnsdotter Berakvam.
Same året får han skjøte på odelsgodset 2 pd. sm. i Berakvam utan
bygselrett. Det er framleis nedstrandspresten som har bygselretten. Barn:
2. g. m. Svein Ormson.
Malena Torbjørnsdotter døydde i 1790. 1 skiftet etter henne 1791 er buet på 600 rd. netto. Lars Osmundson døydde 1794.
f. 1763, overtok Berakvam etter faren. Han hadde fått ei god opplæring,
m. a. to år på den Riibergske lærarskule på Jelsa. Ein gild frukthage
planta han til på Berakvam. Fekk visstnok offentleg påskjøning for dette.
Osmund Larsson g. ikr. 1795 m. Kirsti Rasmusdotter Tjul, dotter av Rasmus Jonson Tjul. Barn:
Osmund Larsson døydde i 1815, 52 år gamal. Enka får då lov til å sitja
i uskifta bu. I 1821 var det skifte etter Osmund. Buet var på 454 rd. i
lausøyra og 200 rd. for 2 pd. sm. i Berakvam. Kvar av barna arva 163 rd. Det
er første gong me ser i skifter at bror og søster arvar likt, elles var det
halvt så mykje på søster som på bror.
Grunnen til skiftet i 1821 var at enka Kirsti Rasmusdotter tenkte på å gifta seg oppatt. 23. jan. 1822 gifte ho seg med Svale Olson Bratland. Ho er då 48 år, han 28.
Kirsti og Svale brukte ikkje garden. I skiftet etter faren fekk sonen Lars skjøte på Berakvam og same året skreiv han ut folgebrev til mora. I 1823 vart det påteikna folgebrevet at folga òg skal gjelda for Svale Olson.
Kirsti Rasmusdotter er død før 1848. Det året gifte Svale Olson seg med enka Brita Bårdsdotter Kalvik. Ho hadde før vore gift med Knut Ellingson Mehus i Bygda. Brita døydde i 1875, skifte 1877. Ho let då etter seg enkemannen Svale Olson og to søner med første mannen:
Svale Olson døydde 1877.
f. 1796, vart utlagt 2 pd. sm. i Berakvam i skiftet etter faren i 1821 for
200 rd. Same år får han sitt bygselbrev på 1 l. sm. i Berakvam av pastor
Luth på Nedstrand.
I 1839 får han kgl. skjøte på Berakvam mot 600 spd. og årleg jordavgift til kyrkja. Skjøtet dat. 2. juli 1839 og tinglese 6. okt. 1841.
Same år Lars Osmundson hadde fått kgl. skjøte på Berakvam vart Naustmyra, ein husmannsplass, utskift, skyldsett og seld frå garden. Naustmyra vart skyldsett
til 2 ort 9 sk. og betalt med 181 spd. I matrikkelen 1886 får dette bruket br.nr. 5 av Berakvam.
I 1860 vart plassen Straumberget utskift og skyldsett til 3 ort 6 sk. Men det nye bruket vart ikkje seld då. Sonen i Berakvam, Osmund Larsson, kom seinare til å overta Straumberget som i 1886 fekk br.nr. 3.
Same dato som Straumberget vart ustkift delte Lars Osmundson hovedbruket i to like parter, kvar med ei skyld av 2 dl. 1 ort 15 sk.
Den fråskilde halvpart av garden skjøtte han over på verson sin, Osmund Knutson, for 600 spd. og folga. Osmund skal og overta halvparten av den folga Svale Olson har (sjå nr. 9).
Lars Osmundson var g. m. Marta Eriksdotter Venja, f. 1796, dotter av Erik Jonassen Venja i Sjernarøy. Barn:
Lars Osmundson døydde i 1865, Marta Eriksdotter i 1890.
f. 1822, overtok bruket og får heimselsbrev i skiftet etter faren i 1866.
Bruket var på 2 dl. 4 ort 21 sk. (Straumberget er her medrekna) og verdsett i
buet til 850 spd.
Osmund sat med bruket vel to år. I 1868 sel han heimebruket 2 dl. 1 ort 15
sk. til Rasmus Tosteinson for 1 100 spd. Straumberget, som var utskift og
skyldsett som eige bruk i 1860, fylgde ikkje med i handelen. Osmund flytte då
til Straumberget. (Sjå br.nr. 3,
Straumberg).
f. 1822 på Herabakke i Suldal, var det som kjøpte Berakvam br.nr. 1 av
Osmund Larsson i 1868. Då han kom til Jelsa kjøpte han Gryte og budde der
fleire år, flytte til Kalvik og kjøpte eit bruk der, tilsist til Berakvam.
Rasmus Tosteinson var g. m. Ane Andersdotter, f. 1828 på Førland i Suldal.
I 1877 var det deling og skyldsetningsforretning på Rasmus Tosteinson sitt bruk: Innmarka med ein avgrensa skogteig, husmannsplassar, beite i buhagen og heia vart til eit bruk og seld til Ola Olson.
Denne parten vart skyldsett til 1 dl. 2 ort 22 sk. Resten av bruket som var skogen vart seld til konsul Falch og lensmann Ole Thorsen. Dei kjøpte og skulle ha til odel og eigedom den skog som var og for framtida veks på bruket etter ei skifteline som tok til i ein kross i Gangstøene til ein kross i Øspebekkhelleren, herfrå til ein kross i ei fåra på austre ende av Rygg og derfrå til granneskifte med Jelsa. Alt på austre sida av denne lina høyrde til Falch og Thorsen, resten, det som låg på vestre sida, skulle fylgja med innmarka. Skogen vart skyldsett til 2 ort 23 sk. og fekk i matrikkelen 1886 br.nr. 4 av Berakvam med ei skyld av 99 øre. Denne parten, skogen, vart betalt med 2 200 kr.
Rasmus Tosteinson er avliden før 1900, men Ane Andersdotter lever i 1900 som folgekona på Berakvam. Dei hadde visstnok ikkje barn.
f. 1845, son av Ola Johannesson Damsgård frå Egersund, då busett på
Foldøy, var det som kjøpte br.nr. 1 av Berakvam av Rasmus Tosteinson i 1877.
Bruket var då 1 dl. 2 ort 22 sk. Han betalte 3 400 kr. og folga til seljaren.
Han skulle og betala folga til Marta Eriksdotter etter skylda på bruket. I
1886 får br.nr. 12 mark 48 øre i skyld.
Ola Olson vart i 1869 g. m. Marta Samuelsdotter Breivik, Lovra, f. 1843. Dei var først forpaktarfolk på prestegarden, så eit bruk på Mehus i Bygda. Kom til Berakvam 1877. Selde Berakvam i 1893 og overtok då faren sitt bruk på Foldøy.
Før han selde Berakvam i 1893 selde han frå garden plassen Kjelsvik i 1890. Kjelsvik fekk br.nr. 6 av Berakvam og skyldsett til 37 øre.
I 1893 selde han br.nr. 1 til Jakob Martin Olson Sandene.
Kjenner ein son til Ola og Marta, Ola Olson f. 1870.
f. 1841, son av Ola Jakobson Sandane, kjøpte Berakvam i 1893. Han hadde i
1879 kjøpt Hålemyra på Jelsa, men vart i 1883 ved odelsloven dreven derfrå
av Tomas Thorsen. Men taksten på Hålemyra var stor, 3 280 kr. For br.nr. 1
av Berakvam gav han 3 300 kr. Folgehusa på Berakvam fylgde ikkje med i
handelen.
Jakob Martin Sandene var lærar i Jelsa i mange år. Han var g. m. Marta Knutsdotter Høyvik, f. 1864, dotter til Knut Anbjørnson. Barn:
Då Jakob Martin Sandene døydde vart garden seld og enka med barn flytte derfrå. Dei budde ei tid på Lovra, pakta garden der etter søster si, kjøpte seinare eit bruk i Gandalen ved Sandnes der ho døydde.
f. 1826 i Hjelmeland, einaste son og arving etter Knut Jensson og Mallin
Olsdotter Meland i Vormedalen i Hjelmeland, vart i 1857 g. m. Kristine Larsdotter Berakvam (sjå Berakvam 10 f). I 1860 får han
overta halvparten av verfaren sitt bruk i Berakvam, det søre bruket, og
busette seg der. Meland i Hjelmeland, grds.nr. 41 br.nr. 6 av skyld 1 mark 72
øre, selde han i 1893. Bruket i Berakvam var på 2 dl. 1 ort 15 sk. som i ny
matrikkel 1886 fekk br.nr. 2 med skyld 3 mark 55 øre. Barn:
Osmund Knutson sat med bruket i 1906. Då var skylda 3 mark 34 øre. Kjelsvik, som Osmund åtte halvparten i, var då seld frå bruket.
Dette bruket vart seinare delt mellom Rasmus og Edvart. Det er son til Edvart som nå set med bruket. Desse kan rekna Henrik Andersson (nr. 1) på 1500 talet som sin ættefar.
f. 1822 (sjå Berakvam nr. 11), held att Straumberget og Spågrandsvik, som
alt i 1860 var utskift og skyldsett, då han selde br.nr. 1 av Berakvam i
1868.
Osmund Larsson vart i 1870 g. m. Johanna Jonsdotter Gryte, f. 1844, dotter av
husmann og bøkker Jon Jonson Gryte. Barn:
Truleg er det ein farang som har teke bort 4 av barna i 1884-85. Dei som bur heime i 1900 var Lars, Martin og Laurits og så dottera Elen Osmine. Alle gutane var jekteførarar med kvar si jekt, alle ugifte. Dei budde seinare saman på Straumberget. Attende nå (1962) er berre Elen Osmine som framleis bur på Straumberg.
Osmund Larsson er avliden før 1900, då bur enka Johanna der med dei for nemnde fire barna.
Elles om Straumberget sjå under husmannsplassar.
Rasmus Tosteinson (sjå nr. 12) selde mesteparten av skogen og skogsmarka i 1877 til konsul Falch og lensmann Thorsen. Dei gav 2200 kr. for alt. Det fekk eige br.nr. og skyldsett til 3 ort 4 sk. som i 1886 fekk br.nr. 4 av Berakvam med skyld 99 øre. Dei skoga nok ut mesteparten av den hoggbare skog i Berakvam. I 189-; selde dei så skogsmarka. Den indre og austre del som grensa til Tveitarå, Ytre Rovvik, Straumberg og Kjelsvik, gjekk attende til br.nr. 1. Jakob Martin Sandene fekk av Anna Falch, enka etter Th. S. Falch, og lensmann Thorsen skjøte på denne parten for 1250 kr. Denne parten vart skyldsett til 47 øre og fekk i 1906 br.nr. 7 av Berakvam.
Resten av skogsmarka, den søre eller Gangstøteigen kalla, som i nordaust grensa til Jelsa og Tveitarå, selde dei til Hans Hansson Høyvik. Denne parten vart sett i 52 øre i skyld i matrikkelen 1906 og hadde det gamle br.nr. 4. Enka etter Hans Høyvik sat som eigar av Gangstøteigen i 1906. Hans gav i 1893 850 kr. for skogteigen med skogsmark.
Naustmyra var ein gamal husmannsplass. Plassen vart i 1839 seld frå garden av Lars Osmundson. Sjå elles om Naustmyra under husmannsplassar.
Træ, f. 1805 (sjå Træ u. Høyvik nr. 52 d), var det som i 1839 kjøpte
Naustmyra. Naustmyra vart i skyldsetninga sett i 2 ort 9 sk. og betalt med 181
spd.
Gudmund Ivarson vart i 1830 g. m. Borghild Bjørnsdotter Bog. Dei bygsla plassen Bjørnevåg u. Østhus i Bygda då dei gifte seg. Budde der til dei i 1839 flyte inn på Naustmyra.
Borghild Bjørnsdotter døydde i 1861, 60 år gamal. Gudmund gifte seg oppatt i 1868 med Kara Rasmusdotter Lovra, f. 1806, dotter til Rasmus Johannesson Lovra.
Barn i 1. ekteskap
Alle barna utan Brita er avlidne barnlause før faren.
Kari Rasmusdotter døydde i 1882. I skiftet etter henne vart søsterson til Gudmund Ivarson, Ivar Jonson, sett inn ved testament som hennar einearving, men 200 kr. vart avsett til barna etter Brita Gudmundsdotter. Desse pengane skulle først betalast ut når morfaren Gudmund Ivarson var avliden.
Gudmund Ivarson døydde i 1885. Arvingane etter han var barna til Brita: Erik Ivarson, Siri og Ida, alle busett Hundvåg.
f. 1842, son til Jon Halvarson Lund u. Indre Høyvik og søsterson til
Gudmund Ivarson, får i 1874 skjøte av morbror sin på Naustmyra. Kjøpe sum
300 spd. og folga til Gudmund og Kari. Ivar må ha vore ein god folgeytar
meddi Kari skreiv testament til bate for han. Ivar var jekteskipper.
Han vart i 1872 g. m. Inger Johanna Ivarsdotter Sørvik u. Fuglestein, f. 1852,
dotter av Ivar Ivarson Sørvik. Barn:
Ivar Jonson har Naustmyra br.nr. 5 av Berakvam i matrikkelen av 1906.
Sandane Jelsa, f. 1850, son av Johannes Johannesson, kjøpte Kjelsvik i
1890. Kjelsvik var då plass u. br.nr. 1 og 2. I utskiftninga vart skylda sett
til 1 ort 5 sk. som etter ny skyldeining vart til 37 øre. Han gav 1 340 kr.
for bruket.
Lars vart i 1875 g. m. Anna Samuelsdotter Breivik av Lovra, f. 1846, dotter av Samuel Larsson.
I folketellinga 1900 var Lars Kjelsvik i Amerika, arbeidar på ei sagmølle der. Han kom aldri attende frå Amerika. Barn:
Både br.nr. 3, 5 og 6 var gamle husmannsplassar. Det har vore husmenn u.
Berakvam langt attende, men for dei eldste er det vanskeleg å vita kva plass
dei har brukt, då namnet på plassen ikkje er oppgjeve.
bur som husmann u. Berakvam i 1666, er då 59 år gamal, ein son, Elling,
er 9 år gamal.
bur der i 1701, er 36 år.
bur der óg, 90 år gamal i 1701.
er den 4. husmann u. Berakvam i 1701, er 70 år gamal.
bur på Straumberget i 1706, er då 50 år gamal og fødd i Suldal. Har då
ingen søner. Torger Straumberget vart grl. i 1727. Magnhild Straumberget grl. 1725. Barbro Straumberget grl. 1732.
Krossvik u. Romsbotn, f. 1696, vart 1724 g. m. Berta Larsdotter. Dei flytte inn på Straumberget ikr. 1730. Denne
Gudmund er farfar til Ivar Rasmusson Træ u. Indre Høyvik (sjå Indre Høyvik
nr. 52).
Brita Larsdotter døydde i 1760, 62 år gamal. Ho let då etter seg barna:
Gudmund Straumberget gifte seg oppatt i 1761 med Ingeborg Torbjørnsdotter frå Sandslandet.
Gudmund døydde i 1774, 82 år gamal. I andre ekteskapet hadde dei sonen
Enka gifte seg oppatt i 1775 med Bård Anfinnson på Sandslandet.
f. ikr. 1755, truleg son av Ola Eide på Sand, gift med Brita Torbjørnsdotter. Dei flytte inn på Straumberget etter
Gudmund Rasmusson. Barn:
Anders Olson døydde på Straumberget i jan. 1816, 64 år gamal.
f. 1776 på Straumberget, vart i
1801 g. m. Magla Olsdotter. Dei
budde først på Straumberget, seinare på Lund. Der døydde Magla Olsdotter i
1834, 60 år gamal. Barn:
Torbjørn Andersson døydde på Lund i 1830.
f. 1781 (sjå 26 b), budde lenge som ungkar på Straumberget. Men 62 år
gamal gifte han seg med Marta
Andersdotter, 67 år gamal, dotter til Anders Aslakson Høyviktræ. Dei
var ikkje ukjende for kvarandre. Presten føyer til i kyrkjeboka då dei gifte
seg: «Har levet lenge i utillatelig
samkvem og avlet et barn sammen for 40 år siden.»
f. 1799, bygsla Straumberget då han gifte seg i 1828 med Laurentsa
Levardsdotter Indre Jårvik.
Barn:
Laurentsa Levarsdotter døydde i 1854, 48 år gamal.
I 1868 overtok Osmund Larsson Berakvam Straumberget (sjå br.nr. 3 av
Berakvam).
med kona Laurentsa Larsdotter bygsla
ein liten plass ved Berakvamsjøen i 1826. Han var kardemakar av yrke.
Kjenner til barna:
Laurentsa Larsdotter døydde i 1853, 66 år gamal.
Bjustveit bygsla Brennevika i 1855 av Lars Berakvam. Han var gift 1841 med Marta
Jonasdotter Vatland på Ombo. Ho døydde i Brennevika i 1860, 69 år
gamal.
Kjølviksaga, f. 1825, son av Ola Askildson, bygsla Kjødnamyra i 1855.
Gift 1852 med Mette Kristine Olsdotter Kjelsvik,
f. 1825. Barn:
f. 1815 i Kinsarvik, bygsla Kvednavika i 1855. Johannes Olson var g. m. Brita
Olsdotter, f. 1825.
Barn:
Det var lite jord til Kvednavika. I 1875 sår dei ½ tn. poteter. Ikkje krettur.
frå Øie i Sauda, f. 1825, vart i 1846 g. m. Marta Lisbet Larsdotter Grønnevik, dotter til Lars Andersson
Tandranes. Dei budde på Kareberget i 1875. Det er mogeleg at kardemakar Sjur
Person har budd her før og plassen har fått namn etter hans yrke (sjå nr.
30). Barn:
Mor til Anders Olson, Liva Andersdotter, bur hjå dei. Anders var bøkker av yrke. Anders og Lisbet bur på plassen i 1900.
f. 1787, son av Ola Gunnarson Ersdal i Sand, bygsla Kjelsvik ikr. 1823. Han
var jekteskipper. Gift med Marta
Vilhelmsdotter Tyskevik u. Hamra.
Det er skifte etter Marta Vilhelmsdotter i 1866. Ho døydde i 1863, 70 år gamal. Ola Olson gifte seg oppatt i 1866 med Katrine Johannesdotter Nådland u. prestegarden. Ola var 79 år, Katrine 53 år då.
Det er skifte etter Ola Olson Kjelsvik i 1875. Han let då etter seg barna:
Katrine Johannesdotter lever etterpå som enke i Kjelsvik. I 1875 før ho 2 kyr og 10 sauer, sår 1 ½ tn. havre og 1 tn. poteter.
I 1890 vart Kjelsvik seld til Lars Johannesson Sandane. Sjå br.nr. 6 av Berakvam.